Sånt som skjer: samvittighet, stormfulle hav og småbåter

Noen ganger er man bare syk eller kan ikke komme på jobb av andre årsaker. Samme hvor dårlig samvittighet man får så er det sånt som bare skjer. Med lærere som med alle andre..
-men det er lett å glemme.

Jeg ble oppringt en gang av en forelder som kjeftet på meg fordi jeg var syk og borte fra skolen.
Forelderen var redd for hva konsekvensene ville bli for barnet sitt.
Det var ikke noe særlig kjekt å få en slik telefon når jeg lå hjemme med kraftig omgangssyke.. og hadde verdens dårligste samvittighet for at jeg ikke fikk vært på skolen med elevene. (For det passet jo så dårlig å bli syk akkurat når planene var så mange og forventningene så store..
-noe de som regel alltid er)

Lærere vet jo godt selv at de har en viktig jobb og at de for en del barn er den viktigste personen i livet deres. Lærere vet godt at det å ha gode rutiner, å være et fast holdepunkt, tilstedeværende, tydelige voksne og forutsigbare kan gjøre klasserommet til en trygg havn.

Samme hvor stormfullt det kan være på sjøen

eller hvor dårlig forfatning en båt kan være i,

klarer den seg best når den er ankret opp i en trygg havn.

Dersom en lærer er borte vil skolen selvsagt gjøre sitt beste for at elevene får kontinuitet i undervisningen og den opplæringen de skal ha. Men i virkeligheten kan det noen ganger være vanskelig å få kontinuitet dersom det ikke er mulig å sette inn en fast person som er der i alle timene til læreren er tilbake igjen.
Da er det særs viktig at læreren har en vikarplan og så faste rutiner at elevene vet hva som skal skje.

Heng en liste med skoledagens rutiner fremme i klasserommet. La den henge der.  Hele tiden.
Følg listen selv også, til punkt og prikke. Den eller de dagene du som lærer er borte, er det klart for alle hva som skal hende og hvordan. Man kan spare mange "vikarutfordringer" på det. (Dvs det blir enklere for vikaren å ha klassen og læreren selv trenger ikke bruke så mye tid på å hanke inn igjen klassen etter fraværet.)

Noen småbåter virker som om de selv befinner seg i stormfullt vær nesten hele tiden. Og er man en småbåt som befinner seg langt til sjøs, i storm, kan det være vanskelig å navigere seg tilbake til havna. Hvordan man skal få dem tilbake til havna finnes det flere alternativer til.

Man kan

• forsøke å roe ned sjøen
• la småbåten seile sin egen sjø
• sende ut en redningsbåt
• lære småbåten selvberging på forhånd

Det er ikke noe kjekt å se småbåter som ikke kommer seg til havn

og faktum er at alle småbåter eller store båter vil komme ut for stormfull sjø i blant.

Det er bare sånt som skjer,

og noen er dessverre mer uheldige enn andre.

God ballast kan stabilisere en båt men da må ballasten være lagt i båten når den ligger i havn.
Selv er jeg veldig for denne metoden. Forberedelse på at uansett hvor mye det stormer rundt dem forventes det av dem at de gjør sitt beste, følger undervisningen, hører på læreren eller vikaren og ikke gir opp. Som lærer må man ha høye forventninger men være forståelsesfull og vise omtanke.

Det beste er om småbåten lærer å komme seg i havn av seg selv, utstyrt med god ballast og med forståelse av at når man kommer ut i stormfull sjø spiller det ingen rolle hvem man er eller hvilken bakgrunn man har. Skal du komme deg vel i havn må du vite hvordan! Det er ikke alltid redningsbåtene er i nærheten og kan hjelpe deg.

Kunnskap er makt!

Gjør du ditt beste

kan du ha god samvittighet for det du har gjort

og ingen kan forlange noe mer.

Og husk å smile på veien..