Klasseromsprat

Valentine's Day 2

2012-02-10T11:33:00.002+01:00

Be my Valentine..

På tirsdag er det atter igjen tid for Valentine's Day. For mange er det "nok en unødvendig kommersialisert og amerikansk feiring som ikke har rotfeste i norsk kultur og tradisjoner", mens for sånne som meg som simpelthen elsker å feire hva det måtte være; "en dag å fokusere på de nære og kjære en bryr seg om og er glad i."

I amerikanske klasserom vil det nok være laging av kort til bestevenner og eller kjærester som står på programmet den dagen. Hvorfor ikke? Å ta en dag av skoleåret og vie den til å fokusere på andre mennesker, å gjøre dem glade og å vise omtanke? Stopp opp litt og tenk over hvor mange man har som er glad i en og hvem en selv bryr seg om. Kanskje det er flere enn elevene tror på forhånd?

Her er det rom for å

tegne hjerter, familie man er glad i, kjæledyr man bryr seg om
klippe og lime kort og gi til hverandre? Dette kan fint kombineres med hemmelig venn. Pass på at alle får kort!!
sy - små hjerter i filt/stoff
regne; telle hjerter, hvor mange sannsynlige kjærestepar kan det bli av f.eks. 5 personer? (lag likning, tegn og regn ut), hjerter er også perfekte til symmetri!
synge kjærlighets- og vennskapssanger
etikk/samtale; hvor går grensa? ( kan man kysse hvem som helst når som helst?, hva er ok og ikke ok oppførsel overfor andre mennesker; kjente og ukjente? Drama -si nei!), hva er egentlig det å være venn med noen? kjæreste med noen? "Hold dine venner nært men dine uvenner nærmere" og "den største gleden du kan ha det er å gjøre andre glad"
skrive; la barna få skrive historier om kjærlighet eller vennskap. Ha konkurranse om hvem som har den beste kjærlighetshistorien? Skrive kjærlighetsdikt?
kartlegge vennemønster i klassen vha anonyme spørreskjema. Hvem er venn med hvem? Hvem ønsker flest å være venn med? Og hvem ønsker ingen å være venn med? (skriv alle navnene til elevene i klasen på et ark og be elevene sette ring rundt dem de leker med/liker og kryss på dem de ikke liker/ikke vil være med
lese om vennskap, kjærlighet (La jentene for en gangs skyld høre noen ordentlig klissete kjærlighetshistorier, selvsagt tilpasset alder. De kommer til å like det, guttene til å si at de ikke likte det -men alle vil huske det lenge;-) kjærlighetsdikt på norsk eller engelsk?
se film; Her er det bare til å velge og vrake.. Gi elevene en oppgave mens de ser film; skriv/legg merke til hvordan noen viser andre at de bryr seg om dem, fine ting som blir sagt osv. Ta en gjennomgang etterpå av det elevene så.
være kreativ; google bilder av valentine's day crafts og få inspirasjon til å lage blomster av silkepapir, hjertebokmerker og mange andre enkle prosjekter i kjærlighetens og vennskapets navn.

Finn mer informasjon og kreative tips her: abcteach, Primary Games, dltk, apples4teachers, Enchanted Learning, Activity Village og Danielle's Place

Og om du vil, for moro skyld lese noen b.arns uttalelser om kjærlighet; disse var ganske morsomme (engelsk)

Ha en flott valentinsdag!

Tidligere innlegg om valentinsdagen finner du her

Red.: Historien om St. Valentin ble kommentert som tips til spennende lesning :-)

Begavede barn - bøker og info

2012-02-09T22:10:00.000+01:00

Jeg fikk tips i en kommentar om en bok som har kommet ut; en bok for lærere om begavede barn.
Vil gjerne tipse videre om boka selv om jeg ikke har lest den selv, enda.
Boka heter Våre evnerike barn - En utfordring for skolen

Begavede barn har like stor rettighet til å få tilpasset opplæring som det andre barn i skolen har, men det har ikke vært mye informasjon om konkret metodikk tilgjengelig. Ihvertfall ikke på norsk.
Boka tar for seg skole-hjem samarbed, strategier og utfordringer samt mer info om hva som kjennetegner et begavet barn.
Må se om jeg kan få kjøpt meg et eksemplar :-)

Ellers kan man finne mer info om begavede barn på norsk på siden Lykkelige barn

Ellers finner man blant annet disse ressursene på engelsk:
Hoagies Gifted,
Brainy Child,
National Association for Gifted Children,
Davidson Institute for Talent Development,
Teacher Vision
og på Amazon.com finner man flere bøker til salgs om temaet.
(Kjøp brukt og få dem til under hundrelappen!)

Hvor ryddig har du det i klasserommet?

2012-02-03T23:23:00.002+01:00

Midt i skoleåret, om noen kom inn i klasserommet ditt

eller på arbeidsplassen din

og skulle vurdere hvor ryddig og organisert det så ut..

Hva ville de sagt da?

Fant nettopp denne bloggen som vier seg til organisering og å inspirere

andre lærere til å rydde og organisere klasserommene sine.

Bloggen virker noe inspirert av FlyLady sine ideer og organiseringstips,

men så lenge det funker.. ;-)

Kanskje på tide å ta en liten gjennomgang på arbeidsplassen sin?

Sånt som skjer: samvittighet, stormfulle hav og småbåter

2012-02-02T12:16:00.001+01:00

Noen ganger er man bare syk eller kan ikke komme på jobb av andre årsaker. Samme hvor dårlig samvittighet man får så er det sånt som bare skjer. Med lærere som med alle andre..
-men det er lett å glemme.

Jeg ble oppringt en gang av en forelder som kjeftet på meg fordi jeg var syk og borte fra skolen.
Forelderen var redd for hva konsekvensene ville bli for barnet sitt.
Det var ikke noe særlig kjekt å få en slik telefon når jeg lå hjemme med kraftig omgangssyke.. og hadde verdens dårligste samvittighet for at jeg ikke fikk vært på skolen med elevene. (For det passet jo så dårlig å bli syk akkurat når planene var så mange og forventningene så store..
-noe de som regel alltid er)

Lærere vet jo godt selv at de har en viktig jobb og at de for en del barn er den viktigste personen i livet deres. Lærere vet godt at det å ha gode rutiner, å være et fast holdepunkt, tilstedeværende, tydelige voksne og forutsigbare kan gjøre klasserommet til en trygg havn.

Samme hvor stormfullt det kan være på sjøen

eller hvor dårlig forfatning en båt kan være i,

klarer den seg best når den er ankret opp i en trygg havn.

Dersom en lærer er borte vil skolen selvsagt gjøre sitt beste for at elevene får kontinuitet i undervisningen og den opplæringen de skal ha. Men i virkeligheten kan det noen ganger være vanskelig å få kontinuitet dersom det ikke er mulig å sette inn en fast person som er der i alle timene til læreren er tilbake igjen.
Da er det særs viktig at læreren har en vikarplan og så faste rutiner at elevene vet hva som skal skje.

Heng en liste med skoledagens rutiner fremme i klasserommet. La den henge der. Hele tiden.
Følg listen selv også, til punkt og prikke. Den eller de dagene du som lærer er borte, er det klart for alle hva som skal hende og hvordan. Man kan spare mange "vikarutfordringer" på det. (Dvs det blir enklere for vikaren å ha klassen og læreren selv trenger ikke bruke så mye tid på å hanke inn igjen klassen etter fraværet.)

Noen småbåter virker som om de selv befinner seg i stormfullt vær nesten hele tiden. Og er man en småbåt som befinner seg langt til sjøs, i storm, kan det være vanskelig å navigere seg tilbake til havna. Hvordan man skal få dem tilbake til havna finnes det flere alternativer til.

Man kan

forsøke å roe ned sjøen
la småbåten seile sin egen sjø
sende ut en redningsbåt
lære småbåten selvberging på forhånd

Det er ikke noe kjekt å se småbåter som ikke kommer seg til havn

og faktum er at alle småbåter eller store båter vil komme ut for stormfull sjø i blant.

Det er bare sånt som skjer,

og noen er dessverre mer uheldige enn andre.

God ballast kan stabilisere en båt men da må ballasten være lagt i båten når den ligger i havn.
Selv er jeg veldig for denne metoden. Forberedelse på at uansett hvor mye det stormer rundt dem forventes det av dem at de gjør sitt beste, følger undervisningen, hører på læreren eller vikaren og ikke gir opp. Som lærer må man ha høye forventninger men være forståelsesfull og vise omtanke.

Det beste er om småbåten lærer å komme seg i havn av seg selv, utstyrt med god ballast og med forståelse av at når man kommer ut i stormfull sjø spiller det ingen rolle hvem man er eller hvilken bakgrunn man har. Skal du komme deg vel i havn må du vite hvordan! Det er ikke alltid redningsbåtene er i nærheten og kan hjelpe deg.

Kunnskap er makt!

Gjør du ditt beste

kan du ha god samvittighet for det du har gjort

og ingen kan forlange noe mer.

Og husk å smile på veien..

Fra skuespill til virkelighet

2011-09-20T21:56:00.003+02:00

Det er bare til å innse det; Noen temaer er mer spennende å undervise om enn andre, oftest avhengig av lærerens egne interesser, kunnskapsområder eller eventuelt dagsaktualitet. Jeg har nok nevnt det før men vil minne om det igjen (For min egen del også, jeg tar meg i å glemme det iblant etter hvert som skoleåret går sin gang ;-) ):
Alle tema og fag en underviser i bør en prøve å vise like mye entusiasme for dersom en vil sikre at ungene også skal finne det interessant og ikke adoptere lærerens holdninger og meninger om tema. Bruk bilder, link tema til elevenes hverdag (Hvordan påvirkes de av temaet i dag?), skap noe fysisk (om mulig), fun facts, prøv å stimulere alle sansene og mange intelligensene representert hos barna i undervisningen, og sist men ikke minst; SMIIIIL :-) og snakk med en stemme fra den lysere skalaen av stemmeleiet ditt -Den positive, interesserte stemmen!
Jeg husker et år jeg skulle være timelærer i mitt personlig "kjedeligste" fag; Det faget jeg kan minst om og interesserer meg lite for. (Jeg er sikker på at alle lærere har et slikt fag som de håper de slipper å undervise i).. Ihvertfall.. Jeg bestemte meg tidlig for å vær særs positiv og entusiastisk når jeg underviste i de timene og endte opp med å få elevene til å tro at jeg var særs interessert i det aktuelle faget (De kommenterte det). Jeg endte jo opp med å få meg selv til å like faget også, og ble da enda mer positiv og begeistret i timene og fikk elevene mer engasjerte -særlig muntlig. Det begynte nærmest som et skuespill men jammen ble det ikke til at hele jeg endret meg, og fikk smittet entusiasmen over på elevene også. Prøv, Det skader ikke ;-)

"Hvor langt må jeg skrive???"

2011-08-18T21:30:00.000+02:00

Hjemmelekse i 1. klasse. Her hjalp det å fortelle at hver setning kunne begynne med "Det er" da sønnen min skulle beskrive et bilde, og vips så kom setningene som perler på en snor. Artig å se :-)

Alle lærere har opplevd og kommer til å oppleve å ha elever som ikke liker eller får til friskrivningsoppgaver av typen "fortell om..", "skriv om.." eller liknende. Slike oppgaver kan virke vanskelige for enkelte fordi de trenger å ha noe litt mer konkret å forholde seg til.
Eksempeloppgaver kan med fordel gjøres sammen på tavla i klasserommet ved å skape tekster sammen, hele klassen. Jo oftere, jo bedre.

Personlig mener jeg at jeg forventer mye av elevene på de fleste områder, men på dette området er jeg usikker og tar jeg gjerne imot tips fra andre.
Til dem som jeg vet sliter med norsk skriving, konsentrasjon eller bare ikke orker å skrive så mye, tilbyr jeg et minstekrav for skrivingen. Men dette er de absolutte minstekravene de må skrive, og det blir bare tilbydt til dem som virkelig trenger det, (dem som gjerne sliter med andre ting i tillegg);

Absolutte minstekrav i norsk friskriving:
Etter påske på 1. trinn: 1 full setning
2. trinn (til de aller svakeste: etter jul på 2. trinn): 3 setninger
3. trinn: 5 setninger
4. trinn: 8 setninger
5. trinn: 10 setninger
6. trinn: 15 setninger
7. trinn: 20 setninger

Har dere andre noen tips/kommentarer om hvilken praksis dere bruker?
Målet mitt er ikke at de skal telle setninger, men få erfaring i å skrive en viss lengde. Elevene får selvsagt hjelp til å variere setningene og å tenke gjennom begynnelse, midtdel og slutt osv.
De elevene som blir tilbydt minstekrav i skriving får det samme tilbudet ved leksene. I så tilfelle blir foreldrene informert så de kan si det samme, eventuelt justerer vi på tallet -sammen.

"Hva har du i lekse i dag?"

2011-08-11T23:45:00.000+02:00

Tenk gjennom om du vil at elevene skal ha
..lekser til bestemte dager,
..fra en dag til neste dag
..eller lekser som går over en hel uke (i løpet av uka skal elevene være ferdige med side x-y i det ene faget og side v-w i det andre faget)
Mange foreldre vil nok foretrekke å vite om leksene for en hel uke slik at de kan planlegge å gjøre leksene på de dagene barna ikke har fritidsaktiviteter.

Tenk gjennom hvordan du vil at elevene skal få med seg hvilke lekser de har:
Her er noen valgmuligheter:

- Faste lekser hver dag, hver uke (Elevene har gjerne egne bøker som kun brukes til lekser.) Et eksempel kan være at elevene hver dag leser en side videre i leseboka og gjør en ny side i matteboka. Fordel: Da vet både foreldre og barn alltid hva leksen er. Krever lite planlegging fra lærerens side.
Ulempe: Gir lite rom for variasjon. Kan bli kjedelig og umotiverende for elevene.

- Skriv leksene ned i egen leksebok. Elevene får ei lita notisbok hvor de hver dag skriver ned leksene. Sett av fast tid til å skrive ned leksene. Tenk gjennom: Hva gjør elevene som "glemmer" lekseboka si og ikke har den med seg når leksene skal skrives ned?
Fordeler: Alle klassens lærere kan gi lekser etter hvert som de har timer med elevene. God skrivetrening for elevene, samt øvelse i å ta ansvar for egen læring.
Ulemper: Vær forbredt på at det tar tid å skrive ned leksene - og hva med dem som bruker lengre tid på å skrive dem ned enn resten av klassen? I tillegg bør det sjekkes at ingen har skrevet ned feil.

- Lekseplan/ukeplan (Læreren skriver leksene på en egen lekseplan eller ukeplan og deler ut til elevene).
Fordeler: Man slipper å være redd for at noen skriver leksene ned feil. Rom for variasjon. Elevene vet flere dager på forhånd hvilke lekser de har til hvilken dag og kan planlegge ut fra det.
Ulempe: Elevene blir "passive" ifht å ta ansvar for egen læring. Det krever god organisering mellom lærerne som har klassen. Kontaktlærere bør tidlig bli enig med faglærerne om når info om leksene fra deres fag må leveres kontaktlærer for at denne skal rekke å få det lagt inn på ukeplanen.

-Arbeidspakker. Læreren lager små pakker (bruk gjerne ziplockposer) med ulike lekser utfra hvilke mål elevene skal nå i løpet av året. Pakkene nummereres og elevene får hjem ulike pakker med oppgaver. Læreren må holde oversikten så ikke elevene får med seg samme oppgavepakke to ganger og at alle får med seg alle hjem.
Fordel: Variert for elevene. Leksene kan lages spennende og skreddersys utfra mål og evt tema. Spennende løsning for den kreative lærer!
Ulemper: Krever en del hjelp fra foreldre hjemme ifht å hjelpe med hver enkelt elevs lekse. Vanskelig å gjennomgå felles siden alle har ulike lekser.

- Muntlig gjennomgang på slutten av dagen. Lærer minner elevene om, muntlig, hva som er leksene til neste dag og elevene får tid til å hente leksebøkene. Selv opp i ungdomsskolen kan enkelte elever trenge denne daglige påminnelsen for å få med seg riktige bøker hjem. Sett av fem minutter til dette på slutten av hver skoledag.
Fordeler: Dersom foreldrene ikke er hjemme eller ikke er i stand til å hjelpe dem, vet elevene likevel hvilke lekser de har og kan forsøke å gjøre dem selv. Elevene har med seg riktige bøker hjem og vet hva de skal gjøre i dem, enten de har dem skrevet ned eller ikke

- Leksene på klassens nettside. Flere og flere klasser har sin egen private nettside, gjerne gjennom It's learning. Her bør leksene legges ut.
Fordel: Alle med internett tilgang kan få fatt i leksen selv om papirformatet er "glemt" eller "mistet".

Se også tidligere innlegg om temaet lekser (se innleggene her).

Nå er det like før startskuddet går.. What to wear?

2011-08-11T22:49:00.000+02:00

Nytt skoleår, nye muligheter :-)

Tiden rett før det nye skoleåret begynner kan for en del lærere fortone seg som adventstiden før jul for barn. -Tiden for tanker, ideer, planlegging, forventninger og kanskje sommerfugler i magen for hvordan "dette året kommer til å gå". Det er heller ikke alle yrkesprofesjonelle forunt å få en ny start hver høst.

For "lærerinner" som skal begynne med sin første klasse nå, kan det være en ide å tenke gjennom klesvalg første skoledag. Jeg er på ingen måte forkjemper for at kvinnlige lærere bør ha skjørt og en stram knute i nakken, men må innrømme at jeg ved flere anledninger har blitt, skal vi si "oppfordret", til å ha på skjørt første skoledag og særlig som førsteklasselærerinne. Nå ville jeg nok valgt skjørt uansett første dag siden jeg er opptatt av å feire den store milepælen skolestart er i barnas liv men de høylydte kommentarene om at "det var så kjekt å se våre kvinnlige kolleger i skjørt i dag" har jeg vel følt egentlig ikke hører hjemme i vår tid. Flaks at jeg ikke henger meg opp i slikt ;-)

Uansett hva man velger å ha på seg første skoledag og om man er mann eller kvinne, kan det være en idè å ha på seg samme klær de to første dagene. Særlig som ny lærer i de yngste klassene. Noen elever er ikke flink med ansikter men kan føle en trygghet ved å se og evt kjenne igjen klær de så på læreren første skoledag også den andre dagen. (Ikke alle de samme klærne selvsagt, men enkeltdeler)

Dersom du enda ikke er helt sikker på hvordan du vil at klasserommet skal se ut, hva med å ta en titt på disse klasserommene: Google pics - classroom decorations ideas

Eller hvordan klasseromsdøren kan dekoreres for å skape tilhørighet eller enkelt og greit gjenkjennelse for elevene, se på disse; Google pics - classroom door decoration ideas

Jeg har tidligere skrevet flere innlegg om skolestart så se gjerne gjennom dem for flere konkrete ideer og inspirasjon. Innleggene ser du på siden under overskriften "skolestart" eller mer spesifikke tema, som bl.a "organisering" og "klasseledelse"

Lykke til med starten!

Russisk matematikk

2011-06-16T23:15:00.002+02:00

Hurra for utdanning som i siste nummer har skrevet om russisk matematikk som prøves ut ved ulike skoler i Norge (Smeheia Skole nevnes i artikkelen)

Erfaringene så langt viser at barna er modne for matematikk på et langt høyere nivå og med raskere progresjon enn det vi la opp til tidligere.
(Sitat fra Utdanning, s.32)

Les mer om russisk matematikk:

På forumet lykkelige barn (forum om begavede barn) er det mange innlegg om temaet, bl.a. dette.
Vestlandsrevyen har laget et innslag for noen måneder tilbake. Se innslaget her.
Utdanningsnytt.no har også skrevet om russisk matematikk. Les mer her.
Mer på denne siden, etter tips fra Erik: Se bildeserien fra utdanning her

Nå gjenstår det bare å se hvor lang tid det tar før flere skoler tar etter og elevene får oppleve et høyere læringstrykk i den norske småskolen også.

De minste barna er som små svamper og suger til seg læring mye raskere enn de får muligheten til i dagens skole, bare noen tror på dem og legger det til rette for dem.
(MrsC)

Tidligere har jeg skrevet om Singapore Math som et godt alternativ, likt russisk matematikk, men uansett vil begge være en kjærkommen forbedring av matematikkpensumet i den norske skolen.

Geocaching og Letterboxing

2011-06-09T12:11:00.003+02:00

Jeg er nok ikke den raskeste
til å hoppe på nye ideer
koblet til den teknologiske verdenen vi lever i,
men innimellom glimter jeg til jeg og.

To tips (nytt for meg, men sikkert ikke nytt for andre)
for å motivere elevene ut på tur
sammen med familiene nå i sommer
(gi dem et tips i et ukebrev), eller i helgene,
eller kanskje klassetur før sommeren..

Geocaching

Utendørs skattejakt. :-)

Gå på nettsiden til geocaching.

Skriv inn en by eller et sted du skal/vil besøke

(eller hvorfor ikke bare skrive inn hjembyen/-stedet dit).

Vips popper det opp en liste over geocacher i nærheten.

Legg inn koordinatene på din Smartphone/GPS og dra og let.

Og hva er en geocache?

En liten eske/boks som noen har gravd ned/gjemt.

Inni cachen er det små skatter som finneren får ta med seg.

Når man har funnet en cache, signerer man og

legger man selv oppi nye ting som andre kan ha glede av å finne.

Deretter oppfordres det til å dele ved å ta bilde

eller skrive om når du fant skatten på geocachesiden.

Om du liker et litt mer historisk sus over tingene,

prøv Letterboxing

Her ser jeg for meg at lærerne,
evt sammen med sine klasser,

kan oppfordres til å legge ut en letterbox hver

og at skolens klasser i løpet av året/halvåret
blir oppfordret til å finne alle.

Letterboxing går ut på å finne gjemte skatter,
akkurat som geocaching.

Man tar med seg penn, sin egen letterboxnotatbok
og et selvvalgt stempel på turen.

Skattene består av stempler og
man stempler med stempelet man finner gjemt,
i sin egen bok for deretter å bruke sitt stempel
i loggboken man finner i letterboxen

og skrive datoen man fant den.
(Bedre egent for store grupper, som skoleklasser)

Her bruker man kart og kompass
for å finne frem istedenfor GPS.

Noen kreative sjeler kombinerer letterboxing
med skolefag, det kan være skoleoppgaver,
mysterier eller små historier med spørsmål til
som skal løses.

Dersom dere prøver ut noen av disse aktivitetene,

pass på å gjemme letterboksen eller cachen
på nøyaktig samme sted som dere fant den

og ikke fortell til andre hvor den er

(i tilfelle noen uærlige sjeler
finner ut at de vil gjøre noe med den)

Ta gjerne med en liten pose til å plukke søppel i

dersom du finner noe mens du leter etter skatten.

Se også her:
Atlasquest - Registrer gjerne letterboxer du lager her
http://www.geocaching.no/
5709 geocacher i Norge.. søk etter ditt nærområde

God tur!!

Forventninger og matematikk takk

2011-06-09T00:32:00.002+02:00

"We expect too little from our children,

and by lowering our expectations

we lower their incentive to achieve."

-John Hoven, PhD (Economist, Co-president of the Gifted and Talented

Association of Montgomery County, MD)

Personlig er jeg helt enig i sitatet. Mange lærere krever for lite av elevene sine. Det er mulig å få elevene til å trives på skolen, ha godt klassemiljø og samtidig sette krav og forventninger til dem. Ikke undervurder elevene!

Jeg kom over sitatet da jeg leste litt om "Singapore Math". (Sitat funnet på denne siden) som jeg synes virker interessant og ønsker å se nærmere på.
Kort om Singapore Math: Matematikk brukt i skoler i Singapore med fokus på problemløsning, modelltegninger, og dybdeforståelse av de grunnleggende ferdigheter. Metodene og konseptene er enkle å forstå og lett å lære for elevene (Fritt oversatt fra wikipedia). Singapore scorer, som kjent, øverst på flere internasjonale tester i matematikk og Singapore Math blir nå tatt i bruk ved flere skoler rundt om i verden, særlig i USA. "Singapore Math" blir brukt til alle typer elever og er også gunstig for begavede barn.

Her er litt inspirasjon og eksempler fra Singapore Math, hentet på youtube:

Singapore Math - "gøy" matte

Oppstilling ved addisjonsproblemløsning med Singapore Math

Oppstilling i multiplikasjon med Singapore Math

Og.. Nå får man fatt i bøkene i Norge og ;-) (Bl.a. hos capris.no)

Tema og detaljkunnskap

2011-05-30T22:53:00.000+02:00

Så langt en har mulighet og tid til det, er det en stor fordel å planlegge og å tenke gjennom, i detalj, så mange som mulig av skoleårets tema. Det å lage en halvtårs-, og årsoversikt er et minimum, men om man tar seg noen ekstra dager før skolestart til å tenke enda bedre gjennom årets tema, om ikke annet så ihvertfall de første temaene en skal begynne med, vil en få igjen for det senere.

Hvilke tema skal man ha?
- og hva skal elevene sitte igjen med som minstekunnskap fra temaet?

Tenk i forhold til konkret fakta eller annen kunnskap elevene skal kunne -ned på setningsnivå. Uansett hva slags type kunnskap elevene skal tilegene seg; historiekunnskap, vaskerekkefølge for oppvask, diktformer eller hva som helst:

Man må ha noe konkret kunnskap i bunn,

nøkkelhanker til å henge informasjonen på,

før man kan se sammenhenger og gjør seg opp sine egne meninger, tanker og ferdigheter.

Første temadag: Begynn temaet med å si den viktigste faktasetningen fra temaet. Få elevene til å gjenta den i kor. Gjør det samme på slutten av arbeidsøkten.
Andre temadag: Begynn temaet med å si den viktigste og så den nest viktigste faktasetningen fra temaet . Få elevene til å gjenta dem begge i kor. Gjør det samme på slutten av arbeidsøkten.
Tredje temadag: Legg den tredje viktigste setningen til "remsen"..

Repetisjon bør ikke undervurderes :-)

--Faktasetningene kan også brukes som grunnlag for prøve på slutten av temaet.
---Repetisjon er særlig gunstig for elever med lærevansker og andre elever med spesielle behov.

Noen småting på slutten av skoleåret

2011-05-11T23:24:00.001+02:00

--Har du husket å velge ut elevarbeid til elevenes mappe (dersom dere har mappevurdering?). Dersom ikke, er det enda litt tid igjen til å produsere kvalitetsarbeid.

--Dersom dere har fulgt et tre gjennom året; har dere tegnet og skrevet om treet og hvordan det ser ut nå på denne årstiden?

--Det er enda ikke for sent å plante frø med klassen, om det skulle være aktuelt..

--Planlegg skoleavslutning/hør med klassekontaktene om det er ønskelig at elevene bidrar med noe spesielt på sommeravslutningen (Sett av tid til øving)

--Planlegg gjerne en turdag eller noe annet kjekt som bare klassen kan gjøre sammen en av de siste dagene i skoleåret.

--Begynn kladden av et "takk for i år"-brev, gjerne en liten oppsummering av skoleåret og eventuelt hva som venter elevene neste skoleår; nye fag, klasserom, lærere eller annet. (Skriv/kladd det nå så det ikke blir et hastverksprosjekt og legg inn en påminnelse på mobilen eller pc'en om å fullføre og sende det ut en av de siste dagene)

--Elevprosjekt/tema: Dersom det har blitt tatt en del bilder gjennom skoleåret, bruk noen av dem, samt elevarbeider og lag en årskavalkade i skriftlig form. Et lite multimedieprosjekt på slutten av skoleåret. Lag en liten avis som kan deles ut eller en mulitmediepresentasjon som kan vises på sommeravslutningen. Bruk så mange digitale og nondigitale verktøy som ønskelig.

--Begynn gjerne med en evaluering av skoleåret: Hva har fungert? Hva har ikke fungert? Eventuelle forslag til neste år? Skriv ned ting du må huske på å gjøre før neste skoleår (Heng gjerne en liste på veggen ved arbeidsplassen din så du kan skrive ned ting du må huske på i forbindelse med neste skoleår etter hvert som du kommer på dem)

--Dersom du gav elevene en "begynnelsen av skoleåret"-test og vil gi en identisk "slutten av skoleåret"-test, for å se tilegnet kunnskap i løpet av skoleåret, husk å sette av tid på timeplanen til å få den gjennomført.

--Meld deg på årets blåtur med jobben. ;-)

Vinn på minuttet! - konkurranse i klasserommet

2011-05-09T12:22:00.004+02:00

Vinn på minuttet har blitt en slager hjemme hos oss. Morsom og spennende tv-underholdning på TV2 som hele familien kan se på lørdagskvelden klokka 20:00. Etter uendelig masing fra 7-åringen om ikke han kan få bli med på Vinn på minuttet han også, tenkte jeg å planlegge en liten sammenkomst mellom flere barnefamilier og ha en liten konkurranse her hjemme også. Og hvorfor ikke velge ut noen av oppgavene og ha en eller flere små konkurranser blant elevene nå før sommeren? Hva med siste skoledag, i kosetimen?

Vinn på minuttet er en konkurranse der deltakere får 1 minutt på seg til å utføre en bestemt oppgave. For å klare oppgavene trenger man helt ordinære objekter som finnes i de fleste hjem, og gjerne også på skolen.

I tv-versjonen kan deltakerne vinne store beløp, mer for hver oppgave, som selvsagt blir vanskeligere og vanskeligere for hvert nivå. I klasseromsverjonen kan elevene for eksempel deles inn i lag og så må hvert lag velge ut en ny deltaker til hver oppgave. Oppgavene trenger ikke gjøres på ett minutt, men man kan gjerne bruke "den som klarer det først, har vunnet"..

Her er en av oppgavene: stable 5 epler oppå hverandre
og la dem stå i tårn i minst 3 sekunder før de faller..

Oppgavene passer for alle aldre (gjerne med noen små moderasjoner
for de aller yngste elevene)og du finner dem her: Vinn på minuttet - oppgaver

Lykke til! Dette blir moro! :-)
Og om du kunne tenke deg å delta selv, søker TV2 nå etter nye deltakere til neste sesong ;-) klikk her

Sommerkonkurranse

2011-04-29T22:39:00.002+02:00

Bilde lånt fra freefoto.com

Hva med å gi hver elev f.eks. 3 solsikkefrø hver?
.Plant dem nå i litt jord i en tom melkekartong.
..Gi dem vann.
...Vent. Før logg over veksten.
....La elevene ta dem med hjem i sommerferien.
.....Konkurranse: Se hvem som klarer å få den høyeste solsikken i løpet av sommerferien. (Legg ved info til foreldrene)
......Dokumentér solsikkens høyde ved å ta bilde eller signert skriftlig dokumentasjon (foreldreunderskrift)
.......Premietid: Første skoledag høsten 2011

Ser du alle elevene?

2011-04-15T10:30:00.000+02:00

Dette temaet er tatt opp tidligere også men er så viktig at her kommer det igjen:
Dersom man er lærer for en klasse med 9 elever føler man kanskje at man har full oversikt over alle elevene og at man ser dem hver dag, men det kan være mer utfordrende om man har 26 elever i klassen. Hvordan skal man se til at alle elevene blir sett og hørt?

Her er noen tips/ alternativer til organisering på det området:

Hver morgen eller på slutten av hver dag, still deg ved døren og håndhils på elevene og si navnet deres.
Eventuelt kanskje det passer bedre i din klasse at elevene kommer frem en og en på slutten av dagen og tar læreren i hånden og sier "Takk for i dag", hvorpå læreren selvsagt sier "Takk for i dag, Lise".
Pass på å nevne hver elevs navn minst en gang hver dag.
Noen lærere har en klasseliste hengende ved kateteret (vanlig papirliste som kan lamineres. Kryss av på listen med whiteboard tusj etter hvert som du har nevnt en elevs navn. På slutten av dagen tørkes listen av og listen er klar for neste dag)
Pass på å ikke bare nevne navnet til elevene, men også vise at du ser dem, gjerne ved å stille spørsmål eller gi positiv feedback.
Noen lærere fokuserer også på at for noen elever kan lærer-elev forholdet være den eneste kontakten med voksne elevene får den dagen. Et lite klapp på skulderen kan være koselig for noen men pass på..Fysisk kontakt kan mistolkes. Ikke alle elever liker å bli tatt på og noen kan misforstå.. Vær varsom på det området. Å ta elevene i hånden eller gi en "high five" kan være de tryggeste alternativene.
Del elevene inn i grupper, noen elever tildeles hver dag. Disse elevene blir da ekstra fulgt opp og kartlagt på den utvalgte dagen. Alle skal selvsagt få hjelp, men i fht å se nærmere på utvikling, nivå ol kan det være lettere å fokusere på noen elever hver dag og å notere seg bl.a. hvordan undervisningen enda bedre kan tilpasses akkurat dem. Uansett hvordan du gjør det kan et godt organisert system gjøre det hele enklere. Og tenk også på foreldresamtalene. Da er det godt å ha underveisnotater å dobbeltsjekke evt vise til.
Ikke bare si navnet deres men prøv å smile til alle elevene hver dag. ;-)
Spør og snakk med elevene om ting som ikke angår skolen også; Vis at du bryr deg og er interessert i å lære mer om dem og å vite hvordan de har det på alle områder. "Hvordan gikk det på fotballturneringen i helgen, Helge?" "Så fin du er på håret i dag, Lise"
Er det et område en elev har særlige kunnskaper om? Kanskje de vil fortelle om / undervise resten av klassen. (Styrker selvtillit også, men for all del, ikke press..) Uansett om de vil dele kunnskapen eller ikke, vil eleven sette pris på å bli spurt og føle at han/hun har blitt sett ved å bli spurt.
Noen klasser har et "thumbs up" minutt. Dersom en elev har gjort noe fint eller vært særlig flink til noe, fortell klassen om det og gi eleven "tommelen opp" sammen med de andre elevene i klassen. (Ha gjerne en liste her også så du er sikker alle får oppmerksomheten.)

Stopp opp og tenk over hva du gjør.

2011-04-13T12:50:00.000+02:00

Med jevne mellomrom bør vi lærere stoppe opp og tenke over vårt eget arbeid og om vi er på rett vei når det gjelder å nå målene vi har satt for oss selv, undervisningen og elevene våre.
Disse tankepausene bør gjelde alle de viktige områdene, bl.a. undervisning, organisering, skole-hjem samarbeid, reell læring, lærer-elev forhold og lekser.

Har du nådd målene for skoleåret 2010-2011?

Ta en liten brainstorming og sjekk hvordan du ligger an. Det er enda litt igjen av skoelåret så om de opprinnelige planene har sklidd litt ut, hent deg inn igjen og kom tilbake på rett sti. Det er fullt mulig!
Lag en oversikt over hva du skulle gått gjennom og som du muligens nå tror du ikke rekker eller ting som har måttet endres underveis. Enkelte lærere velger å f.eks. utsette enkelte temaer til neste skoleår da de ser at de ikke rekker å få undervist i dem dette året.. Men.. vi vet vel egentlig alle hvordan det er med ting som blir utsatt.. Vi har ansvar for å få det gjort uansett og det vil hele tiden komme flere ting som skal gjennomgåes..
For å starte det nye året med blanke ark, ta heller en litt kjappere gjennomgang av temaene nå før sommeren. Bruk mer "pugging" og jobb litt intensivt for å passe på at elevene får med seg minstekravene av kunnskaper de bør sitte igjen med av de resterende temaene for dette skoleåret.
Og begynn arbeidet rett etter påske! Som erfarne lærere vet, vil det bli vanskeligere å holde elevenes fokus jo nærmere sommeren vi kommer så jo raskere man er gjennom pensum, jo bedre. ;-)
Og neste skoleår.. vel, da kommer det jo nytt pensum som skal gjennomgåes og det er også en liten sjanse for at man glemmer å gjennomgå forrige års glemsler.

På bloggen Ny skolehverdag er dette også tatt opp gjennom innlegget; Hvorfor gir vi elevene lekser?

Temaet meningsfulle lekser har jeg selv tatt opp tidligere også.
Det innlegget finner du her: "Meningsfulle lekser"

TIPS: Jeg vil også dele videre tipset som ble lagt igjen i kommentarfeltet på bloggen Ny skolehverdag; Et eventyrnettspill for å øve gangetabellen; timez attack.

I det filosofiske hjørnet

2011-04-12T13:44:00.001+02:00

Påsken er like om hjørnet og like selvsagt som at påskekyllinger og gult hører påsken til, dukker det for meg opp den kjente filosofiske problemstillingen om hva som kom først av høna og egget..?
.. som igjen minner meg på hvor kjekt det kan være med filosofi i klasserommet.

NB! Pass imidlertid på å være varsom med problemstillinger
som bl.a kan utfordre elevers religiøse overbevisning.

For elevene kan det også være morsomt å lage slutninger slik Erasmus Montanus i Jeppe på bjerget kom frem til:

En sten kan ikke fly. Mor Nille kan ikke fly. Ergo er mor Nille en sten.

Hva er fakta? Hvordan vet man om noe er sant eller ikke? (Presenter gjerne en faktasetning som eleven tar for gitt er sann.)
Hva kom først av høna og egget?
Hvordan har tingene fått navn og hvorfor kan de ikke bli kalt noe annet? (Katt heter katt. Hvorfor heter dyret ikke heller flaske?)
Hva rett og hva er galt?/ Hvem har rett og hvem har feil?
Hvem har bestemt at det er galt å lyve til noen? Kan det i noen tilfeller være rett å gjøre det?
Hva er det å være snill? (Kan man være snill om man gjør noe galt?)
Er frihet alltid positivt?
Hvilken farge er finest av rød og blå? Hvem bestemmer det? Kan det som er fint for noen være stygt for andre?
Hva er et liv?
Hvor lenge er man barn og hva er forskjellen på et barn og en voksen?
Det å være ungdom, hva innebærer det? MÅ ungdom gjøre opprør? (ungdomsopprør er nærmest fraværende i mer primitive kulturer.. )
Respekt. Hva er det? Hvem skal man respektere? Hvordan viser man respekt?

En liten fem-sju minutters diskusjon kan være en fin liten øvelse dersom man har noen minutter igjen av timen eller elevene trenger et lite avbrekk fra det de holder på med

For mer informasjon om filosofi, se bl.a. CappelenDamm , http://filosofi.no/

Ski-VM i Oslo nærmer seg

2011-02-17T14:15:00.001+01:00

Hvorfor ikke benytte anledningen til å

arrangere vinteridrettsdag med konkurranser?
ha en daglig liten gjettekonkurranse over sannsynlige vinnere av de ulike konkurransene?
ha en mini bootcamp med fysisk trening hver morgen før undervisningen begynner - trening skjerper sansene og er godt for kroppen.
be elevene velge en idrettsutøver eller idrett og presentere for hverandre
lese mer om store idrettsarrangement gjennom tidene; VM, OL, "lek" med løvene i Colosseum,
lære litt om kjente idrettspersoner gjennom tidene
la elevene studere intervjuer og reportasjer i aviser ol som omtaler VM og relevant info.
lære om Norge som ski-nasjon. Spørreundersøkelser; Er nordmenn født med ski på bena? Lage grafer og presentasjoner i fht hvor vanlig det er med slalom, langrenn, snowboard etc blant elevene på skolen.
søke på nettet, skrive om, føre statistikk og evt lage bilder på data
snakke om doping, fairplay, reklamens makt og motivasjon med de eldre elevene
dikte opp egne intervjuer, på engelsk, med noen av de kjente idrettsutøverne

Et lite VM fokus trenger ikke ta mer enn 10-15 minutter hver dag den korte perioden det varer men kan utrette mye ifht utvikling av klassemiljøet, skolemotivasjon for gutter eller som dagsaktuelt diskusjonstema/felles referansetema som alle elevene kan snakke om -med hverandre eller andre mennesker i deres hverdag (Supert for sjenerte elever som trenger hjelp med å bryte isen og snakke med andre).

Her finner du VM programmet: Oslo 2011

Heia Norge!

Barn med hørselshemming

2011-01-31T23:14:00.003+01:00

De fleste lærere vil nok oppleve å ha elever med hørseshemminger i klasserommet sitt.

Elever med hørselshemminger har god hjelp av å kunne
se ansiktet til den som snakker

og dermed få med seg mimikk, gester og liknende
som gjerne følger med talespråket

og er viktige for å forstå og få med seg innholdet av det som blir sagt.

Her er noen tips som kan være til hjelp:

Tegn til tale er et enkelt tegnspråk som skal hjelpe barnet med å forstå og oppfatte kommunikasjon og å selv kommunisere med andre før talespråket har kommet ordentlig på plass. Man kan gå på kurs for å lære seg "tegn til tale", eventuelt kan man finne noen generelle tegn på nettet. F.eks kan man ha et tegn (håndbevegelse/-formasjon) som man gjør hver gang elevene skal noe spesielt. Etter å ha gjort det noen ganger samtidig med at det sies, vil eleven kjenne igjen tegnet og vite hva h*n skal gjøre, selv om h*n ikke direkte hører hva som blir sagt og uten å se på de andre barna først. Positiv selvfølelse og selvstendighet for eleven vil gjøre klasserommet og undervisningen mer forutsigbar og gi en positiv holdning til skolen. Tegn vil også være fordelaktig for enkelte andre elever i klassen, så egentlig er det ingen grunn til å la være å bruke tegn og å ha et tydelig kroppsspråk og mimikk ;-)

I tillegg til fysiske tegn, bruk bilder/symboler/tegninger og konkreter som kan hjelpe eleven til å forstå hva som skal gjøres, hva som foregår, hva som er temaet osv..
Læreren: Ikke gå rundt i klasserommet. Skrittene dine, klær i bevegelse, elever som snur seg rundt på stolene sine for å se på læreren.. All slik småstøy kan gjøre det vanskeligere å høre hva som sies. Og om du går bakover i klasserommet kan ikke lenger eleven se ansiktet ditt.
Prøv å stå med ansiktet mot vinduet slik at det alltid kommer lys på munnen og ansiktet ditt. Da er det lettere å høre, lese på leppene og å se eventuell mimikk som benyttes. Om den hørselshemmede eleven ser læreren med ansiktet bort fra lyset får ansiktet skygger og blir mørkere og det kan være vanskeligere å tyde.
Snakk vanlig, men tydelig, men ikke overdramatiser ved å snakke alt for høyt og sakte. Det kan eventuelt få barna til å føle seg dumme. Barna er like oppvakte som andre barn selv om de muligens hører litt mindre av det som blir sagt.
Eleven: La eleven få en plass på vindusrekka -helst på midterste rad. (Sitter eleven foran, vil h*n høre deg godt, men det vil være vanskeligere å høre hva som blir sagt av elever lenger bak i klasserommet uten å snu seg helt rundt. Sitter eleven helt bak, ser h*n rett i ryggen på de andre elevene og får ikke med seg så godt hva de sier til deg og går glipp av andre innspil og samtaler.)
Dersom eleven bruker høreapparat, pass på å få en liten innføring i hvordan det fungerer (om du har yngre elever som bruker det) og vær obs på at dersom batteriene begynner å bli dårlige kan eleven bli veldig sliten av å anstrenge seg for å høre, samt at noen apparater kan begynne å suse, noe som vil være irriterende for eleven og kan gjøre ham/henne urolig. Ekstra batterier kan være lurt å ha liggende i sekken til eleven eller du kan passe på dem i klasserommet.
Dersom dere skal høre på musikk -høyt, eller være i nærheten av støy kan det være lurt å minne eleven på å skru ned lydstyrken på høreapparatet. Høreapparatet forsterker jo alle lyder -selv dem som er veldig høye fra før..
Noen elever bruker apparater som er tilsluttet en mikrofon som læreren henger rundt halsen. For all del husk å skru av mikrofonen i alle friminutt og etter endt skoledag.. Ellers vil eleven høre alle samtaler du har med kolleger og andre på lærerværelset.
Enkelte elever velger å skru av høreapparatet i løpet av skoledagen, av ulike årsaker. Vær obs på om eleven blir mer urolig, sliten eller oppfører seg annerledes og sjekk gjerne at apparatet er på.

For mer informasjon om hørselshemminger, se Hlf, Hørselshemmedes landsforbund

Onde barn og samboende foreldre..

2011-01-16T21:32:00.001+01:00

"De er slemme og tvers gjennom onde -og det er ingenting å gjøre med dem!" uttalte en sint kollega om de aktive guttene i klassen sin etter at de hadde oversvømt toalettet ved klasserommet -igjen. Som nyutdannet lærer himlet jeg med øynene og tenkte mitt om den kommentaren, men klarte å mumle noe om utfordringer og at noen barn trengte lenger tid på å lære forskjellen på rett og galt enn andre..

"Du har bare ikke vært i jobben lenge nok", svarte kollegaen da..
Og jeg begynte i mitt stille sinn å gruble på om det kunne være noe i det.. Kom jeg til å si det samme etter å ha undervist i 20+ år? Jeg trodde strengt tatt ikke det, og gjør heller ikke det nå - da har jeg ihvertfall ingenting i læreryrket å gjøre lenger. Med stor glede hørte jeg at den samme læreren valgte å førtidspensjonere seg året etter..

Da jeg var på observasjon i en småskoleklasse, holdt de på med temaet familie -og familieformer.
Læreren forklarte at når man var gift var det to voksne, en mann og en dame, som elsket hverandre og brydde seg om hverandre og barna og som ønsket å bo sammen hele livet.
Læreren foklarte videre om at noen familier kanskje hadde bare en voksen hjemme og det var når enten mammaen eller pappaen var borte eller at de ikke brydde seg om hverandre eller barna.
"I noen familier er foreldrene samboere. Da er de ikke gift men bor sammen likevel, men de bryr seg ikke om hverandre eller barna sine og etter noen år kommer barna bare til å bo med bare den ene av dem."
Jeg himlet med øynene i dette tilfellet også. Til tross for at jeg vet at læreren var veldig religiøs og kommentaren nok var lærerens prsonlige mening, synes jeg dette var å gå langt over streken. Jeg så ansiktsuttrykkene til noen av barna og hørte enkelte kommentarer dem imellom som handlet om at to av elevene i klassen hadde samboende foreldre.. Det var ikke noe kjekt å være tilstede. "Observasjonen" ble mer en brannslukning hvor jeg ble en aktiv deltaker..

Disse to opplevelsene har jeg ikke klart å glemme og ville dele dem med dere bl.a av følgende grunn:

Vær oppmerksom på hvordan ting sies; ordvalg, presentasjonsform og nonverbale signaler som man kan sende ut. Dersom du har sterke personlige meninger om et tema, skriv et manuskript over det du skal si eller hold deg til læreboka.

Mer om begavede barn

2011-01-15T22:18:00.000+01:00

Etter å ha lest mer om begavede barn igjen (med utgangspunkt i Lykkelige barn sin hjemmeside -som nå har fått en mengde lenker til informasjon fra inn- og utland på området) ble jeg nesten trist av å lese enkelte historier om hvordan disse barna og foreldrene ikke har et positivt forhold til skolen.
(Til informasjon ble min interesse for begavede barn vekket da jeg som 18 åring reiste til USA som au-pair. Det ene barnet i familien var særdeles begavet og gikk på egen skole "for the gifted and talented" der de tok utgangspunkt i å undervise barna på et nivå 1 1/2 år eller mer foran deres jevnaldrende.)

Blant annet fant jeg nettopp en video på youtube som tar for seg temaet på en omstendig måte. Filmen varer 1 time, men kan være vel verdt tiden, og særlig om en mistenker at en elev i klassen kan være begavet.
Her presenteres myter og sannheter, realiteter, kjennetegn, utfordringer oa av interesse.
(Dersom du søker på "gifted education på youtube, finner du mange filmer om temaet, noen ok, noen ikke fullt så gode ;-) )

Begavede barn er som oftest ikke begavede på alle områder - i alle fag- på skolen.

De er ofte spesielt talentfulle innen noen områder, fagfelt som gjerne kan relateres til læringsstiler.

Begavede barn har like mye å være stolt av som dem som er flink i fysiske aktiviteter

som fotball, dans, pianospilling eller annet som gjerne mer tradisjonelt sett har vært lov å "skryte" av..
Det å være "nerd" eller "bedreviter" bør ikke sees ned på i klasserommet men heller sees på som ressurs.

Begavede barn trenger ikke flere av de samme oppgavene som resten av klassen holder på med, ei heller å være lærerens hjelper i klasserommet,
men må få oppgaver som trener dem opp i det de trenger å lære seg (Se liste under).

Begavede barn er ofte forut for sine jevnaldrende når det gjelder kunnskap om et spesielt område

og de lærer raskere, noe som gjør at de ikke trenger like lang tid på repetisjoner av samme type oppgaver men raskere kan eskalere til neste nivå eller tema.

Begavede barn kan være ekstra sta, ekstra følsomme, uorganiserte,
og ha vanskeligheter med å ha sosiale relasjoner med jevnaldrende.
De er sjelden "supermennesker" på alle områder.

Noen begavede barn kan bli feildiagnostisert med diagnoser som ADHD eller Asperger,

da begavede barn som ikke får oppgaver og utfordringer tilpasset sitt nivå

kan få mange reaksjoner som også samsvarer med disse reaksjonene.

Mange begavede barn kommer i konflikt med lærerne sine

fordi de kan bli urolige om de ikke får tilpasset utfordringene i skolen til sitt nivå

eller fordi de virker som "bedrevitere", noe enkelte lærere føler seg truet av.

I enkelte tilfeller kan en lærer oppleve at det begavede barnet vet mer om et spesielt område

enn det læreren kan -og læreren kan føle seg truet av dette.

Begavede barn har rett til tilpasset opplæring på sitt nivå,
i likhet med barn i skolen som har andre utfordringer
(Ja det kan være en stor utfordring å ikke være på samme nivå som sine jevnaldrende)

Forslag til håndtering og undervisning av begavede barn

(punkter hentet fra "gifted and talented students: meeting their needs in New Zealand schools"):

1. Presenter vide tema som kan relateres til større problemer eller saker

2. Integrer og tilpass opplæringen til læringsstiler

3. Presenter relaterte og forsterkende opplevelser

4. La elevene fordype seg i selvvalgte tema

5. Lær barna uavhengig og egenmotivert læring og studieteknikker

6. Lær elevene å utvikle produktiv, kompleks og abstrakt tankevirksomhet

7. Fokuser på åpne oppgaver der det kan være mange svarmuligheter

8. Lær elevene å undersøke og metodikk for å finne ut av ting

9. Gjør det mulig for elevene å selv velge form for sluttproduktet, facebookside, faktatekst, kunstverk, el.l.

10. Vær positiv til nye spørsmål som utfordrer eksisterende tanker om et tema eller fagfelt

11. Bedøm resultater utfra spesifikke krav som elevene får vite om på forhånd

På siden merket "Ressurser" finner man bl.a link til svaret; "På forespørsel fra Lykkelige Barn har departementet utdypet hva sentrale myndigheter mener med tilpasset undervisning som nevnt i utdanningslovens §1-3."

Jeg vil anbefale å se nærmere på denne siden hvor du vil finne mye relevant informasjon: http://barn.ystenes.com/

Samt på denne siden: http://www.hoagiesgifted.org/

Her vil du bl.a finne info om hvordan undervise begavede barn.

Oppslagsfil - tidsbesparelse for elever og lærere

2011-01-06T15:12:00.001+01:00

Etter forrige innlegg ble skrevet, gikk jeg tilbake til HomeschoolCreations og så litt nærmere på oppslagsverkene/-listene/-filene (Kall det det du vil ;-) )
Se her..

Nok en god idè, etter min mening.

Ved å lage slike, kanskje 6-7 stk pr klasse, kan elevene selv finne ut av elementære ting de lurer på. De slipper å vente på at læreren kommer bort til dem for å svare på enkelte ting de kunne funnet ut av selv. (Vi vet jo at en del elevhenvendelser i klasserommet gjelder spørsmål om ting som tidligere er gjennomgått eller som de egentlig vet svaret på selv..

Filene blir på en måte et "jukseark" (vil nok noen tenke..), men vi vet jo alle at når man har sett på de samme tingene flere ganger så kan man det til slutt - pugging uten at man er klar over det ;-) Ha filene stående et sted i klasserommet hvor elevene kan finne dem ved behov. Vis, lær dem og la dem øve på hvordan de kan bruke dem for å finne svar på ting de lurer på.
Legg dem selvsagt bort før prøver, dersom svaret finnes på dem.

Jo flere elever som forstår og lærer å bruke slike, jo mindre tid trenger læreren på å hjelpe elever med de enkle tingene og kan heller fokusere på andre spørsmål og oppgaver i klasserommet.

Har du mulighet, laminer dem - så varer de mye lengre, kanskje flere år ;-)

Hjemmeskoleideer..?

2011-01-05T23:43:00.003+01:00

Rolige dager i romjulen gav mulighet til å google litt forskjellige temaer og et tema som fasinerer meg, nettopp fordi jeg vet lite om det, er hjemmeskole. Er det noe jeg liker, er det å utforske og lære om ting som er fjernt fra min hverdag eller å rett og slett lære noe nytt.

Det finnes mange spennende blogger og nettsteder med ideer til "homeschooling", dessverre ikke så mange på norsk ( fant bare denne bloggen) og mange av bloggene har kreative ideer som også fint kan brukes i den vanlige skolen - en lite kjent ressurs :-)

I bloggen Homeschool Creations kom jeg over en aktivitet som fint kan brukes i de yngste klassetrinnene; Modellerkittmatter som kan skiftes ut. Flott som del av arbeid med læringsstiler, bokstav- og tallinnlæring, ordøving eller hvorfor ikke symmetri med mønster som ikke farges med farger men modellerkitt?
Link: Utskiftbare modellerkittmatter

Eller hva med temabokser for kreativitet og sansemotorikk, som på bloggen 1+1+1=1. Disse kan brukes til sortering eller telling i matte, inspirasjon for historieskriving, lek, muntlig fortelling el. annet på norsk eller engelsk, eller konkreter i naturfag? Se her for inspirasjon for temaet høst, eller her for vintertema..

En dansk nettside ( hoslykkegaard) forteller om hvorfor de valgte hjemmeundervisning og hvordan den ble lagt opp da deres sønn med spesielle behov ikke fikk det tilbudet han trengte på skolen. Kanskje vi lærere kan ta til oss noe av dette? Barn med spesielle behov er jo en utfordrende men spennende elevmasse for oss lærere også.
Det som bl.a. var interessant på den siden var hvordan foreldrene så for seg at sønnen ikke fikk tilpasset opplæring/undervisning og ikke hadde noen positive sosiale relasjoner på skolen -så hvorfor skulle han da gå på skolen? De nevner kunnskap og sosiale ferdigheter som det viktigste å lære på skolen, og som mange tenker, inkludert meg, har det vært vanskelig å forstå hvordan elever som blir hjemmeskolert likevel får øvd opp sine sosiale ferdigheter. Da synes jeg det var spennende å lese om hvordan denne familien benyttet seg av PC-spillet "the Sims" for å trene opp sosiale ferdigheter hos barna. Kanskje det kunne vært noe å benytte i undervisningen også? (Til dem som har utfordringer på det området? Ikke så dumt det, etter min mening.. ;-) Gode ideer må man ta til seg.. )

I tillegg er det flere ressurssider for dem som driver hjemmeskole som du finner ved å google på "homeschool". Mye fint også for oss lærere :-)

Ugler i mosen i 2011?

2011-01-01T16:24:00.000+01:00

Nytt år, nye muligheter :-)

Godt nyttår alle sammen!

La 2011 bli et kunnskapens år for alle -barn og voksne.

I går kveld ble jeg sittende og tenke litt på nyttårsforsetter og kom frem til at i år 2011 er det noen ting jeg ønsker å forbedre.
Et av forsettene mine for i år er å rydde opp i gamle ting, som klær, og å gi bort/ selge det som ikke brukes, eventuelt å bruke det til noe nytt (redesign).

..Og etter et lite søk på nettet fant jeg et prosjekt som jeg vil prøve meg på, og som fint passer inn i kunst og håndverkstimene på skolen også; ugler!

Her finner du oppskriften: Hvordan sy en ugle
Gamle, slitte klær kan klippes opp og brukes til å sy ugler på skolen, enten for hånd eller på symaskin, i varierende størrelser. Kosebamser? Nøkkelhanker?
Kanskje kan elevene lage noen og selge til inntekt for et godt formål? Eller ha som premie i utlodning til inntekt for klasseturer el.l.?

Ugler som symbol på visdom og kunnskap (i Ole Brumm),
ugler som rovdyr (i "dyrene i hakkebakkeskogen"),
ugler som symbol på magi (i Harry Potter),
ugler i mosen (arbeid med uttrykk og med spenning i sakprosa),
ugler som inngangsport til faunalære i naturfagen (fugler, evt nattdyr eller enkel "hvem spiser hvem" lære selv for de yngste barna eller info om rødlistede dyr og dyrevernorganisasjoner)
ugler som innfallsvinkel for å kartlegge fugle- og dyrelivet i skolens nærområde (-statistikk og tabeller i matematikk)

Adventskalender -jul i klasserommet?

2010-11-11T15:06:00.000+01:00

Det begynner å nærme seg, julen altså :-)
Før man planlegger å gjøre for mye utav advents- og juleforberedelser er det lurt å snakke litt med rektor om hva som er tillatt og ikke på skolen man er tilsatt ved.
Noen skoler har strenge regler der det ikke tillates noen advents- eller juleforberedelser i det hele tatt pga elever med andre livssyn.
Noen skoler tillater det meste -men ikke stearinlys eller telys pga brannfaren.
Noen skoler er veldig strenge med at elevene/foreldrene ikke skal måtte betale noe for noe man gjør på skolen og vil derfor sette seg imot innsamlinger av ulike slag.

For min egen del synes jeg det er viktig å ha noen daglige rolige aktiviteter i desember måned. Både elever, foreldre og lærere stresser mye i julemåneden og da kan alle ha godt av å få roe seg litt og bare nyte vintermørket og ventetiden.. Få tid til å samle tankene litt og lade opp litt energi.

Her er noen ideer til hva man kan gjøre med elevene i klasserommet fremover mot den store norske høytiden og tradisjonen kalt jul:

Boka "Julemysteriet" av Jostein Gaarder passer fint som høytlesning fra 9-10 år.
Hei verden! har en "omvendt" julekalender (Les mer her ) man kan melde klassen sin på.
Internasjonalt: Har klassen eventuelt en skole/klasse i et annet land som de støtter? Send julekort og tegninger og skriv og fortell hvorfor og hvordan man feirer jul i Norge.
Ha en bakedag med klassen siste uka i november - Lag pepperkaker og heng dem opp i vinduet. (DU velger selv hvor mye du vil gjøre utav dem) Elevene trekker en pepperkake hver dag. Lukter godt i klasserommet samtidig som matlaging, lesing av oppskrift, måling og veiing kan bli en del av temaet om deigen lages fra bunnen av. Flett eller tvinn tråder til å henge pepperkakene opp med. Dette klarer elever fra 1. trinn utmerket med lite hjelp.
Noen lærere kjøper et plasttre som de setter i klasserommet. Elevene kan lage juletrepynt hjemme eller på skolen og så kan man 1. henge på en pynt for hver dag frem mot jul, eller 2. få med seg en julepynt hjem (trekke fra treet)
Selv husker jeg en lærer vi hadde da jeg gikk på skolen som kjøpte flere bokser med pepperkaker og delte ut en pepperkake til hver av oss elever om morgenen mens hun leste en liten julehistorie. Det var veldig koselig. Selvsagt satt hun i en god stol fremme i det mørklagte klasserommet med et stearinlys ved siden av seg mens hun leste.. hver morgen i hele desember. Slik begynte vi hver morgen i adventstiden det året vi hadde henne som lærer.
Elevene kan ta med seg en pakke hver -til en fastsatt verdi (Max 50 kroner) og så kan gavene leveres til Frelsesarmeen eller andre som distribuerer gaver ol til trengende.
Lær elevene å si god jul, evt en liten julesang på et nytt språk hver dag.
Å tenne adventslys i klasserommet kan være veldig koselig samtidig som man synger "Tenn lys" eller andre adventssanger.
Juleevangeliet kan leses høyt og glem ikke å snakke om hvorfor man feirer advent.
Det finnes mange flotte kalendere på markedet med små bøker i -f.eks. juleevangeliet, "A Christmas carol" eller andre julehistorier, fordelt på 24 små bøker. En til hver dag i adventstiden. Eventuelt finnes det flere bøker med samlinger av ulike julehistorierer fra kjente forfattere. Les litt hver dag.
Elevene skriver små juledikt eller historier selv. Tekstene kan rulles sammen og få et bånd rundt seg og læreren kan trekke en hver dag og lese høyt for klassen.
Med filt, evt rødrutete stoff kan man sy små hjerter til å henge opp i vinduet. Finest blir de om man fyller dem med bomull el.l (til nød kan man bruke avispapir) og så kan man trekke et hjerte hver dag.
Ikke glem Luciafeiringen! Hvorfor feires Lucia? Det finnes flere alternativer til forklaringer -tilpasset ulike aldersnivå, men selv de eldste elevene vil nok finne det spennende med den mest utfyllende forklaringen/historien om Lucia, med ingredienser som kjærlighet, svik og død?
Jeg hørte en gang om en lærer som hadde elever på mellomtrinnet. Hun lærte elevene kalligrafi (google ordet så finner du alfabeter og mye om ideer og utstyr), en bokstav eller to hver dag i adventstiden.
En ide er å finne fremmedordboken og lære elevene ett nytt fremmedord hver dag og oppfordre dem til å bruke det. (Pepperkakebelønning til dem som klarer å bruke ordet naturlig i løpet av skoledagen)
Aktivitetshefte. Lag et juleaktivitetshefte med oppgaver elevene kan gjøre når de er ferdig med de andre oppgavene de skal gjøre. Samle sammen noe for enhver smak og la dem kose seg på egnehånd.
I barnehager er det populært å ha besteforeldredag med juleverksted i løpet av adventstiden. Hvorfor ikke i skolen også? Da får man mange flere hjelpende hender til det man hadde tenkt å gjøre med elevene ;-) Brevet kan formuleres mer i retning av "voksne familiemedlemmer" slik at tanter, onkler el.l også kan ha mulighet til å komme. Ikke alle har besteforeldre i nærheten..
En amerikansk lærer jeg leste om, inviterte foreldre og andre voksne, inkludert rektor til å komme til lunsj -en ny person hver dag i adventstiden, hvor de fortalte om sine beste juleminner, eventuelt leste og viste bilder fra sin barndom el.l, tilknyttet jul (OBS: Eller feiring av annen høytid om deres livssyn ikke var det samme som det dominerende livssynet der skolen var lokalisert)
Bruk desember til en måned med fokus på omtanke, respekt og takknemlighet i form av vennlige ord og handlinger. Daglig forsterkning og samtaler om disse temaene kan gjøre elevene mer forståelsesfulle og tankefulle over sin egen personlighet og eventuelle forbedringer av denne.
Tidligere mener jeg jeg har skrevet om takknemlighetsbok - hvor elevene hver dag kan skrive (penskriftsbok) og eventuelt tegne til, noe de er takknemlige for. La elevene dele med hverandre eller gi bort boka til de voksne hjemme til jul.
Ligger skolen i nærheten av et eldresenter, sykehjem el.l kan det være flott å øve på julesanger, evt bake litt og ta med til de eldre og synge for dem. Vær imidlertid forberedt og snakk med elevene om hvordan enkelte eldre og syke mennesker kan oppfattes av barna. Mange barn i dag har liten kontakt med den eldre generasjonen og bør forberedes over at de kanskje ikke hører så godt, kanskje ikke har samme kroppslukt som de er vant til, kanskje ser annerledes ut etc
Julenøtter: Gi elevene en hodebryoppgave daglig og gi dem litt tid til å gjøre den, evt et kryssord, labyrint. Dersom du googler Christmas puzzles eller jul kan du få opp sider du bare kan printe rett ut fra; som her -activity village og se evt tidligere innlegg om jul. Fargeleggingsoppgaver kan være fine også, som disse som også kan printes rett ut. Særlig mandalaene der er flotte for de litt eldre elevene.
Og dersom foreldrekontaktene ønsker at klassen skal gjøre noe spesielt på juleavslutningen, ta kontakt med dem for å kunne begynne å forberede barna. Juleskuespill, sangkveld el.l krever litt øving i forkant og jo tidligere man begynner og jo mer forberedt man er, jo bedre og enklere går det ;-) Gi beskjed god tid i forveien, så snart dato er satt så foreldrene kan holde av den aktuelle kvelden.

Og ikke glem: Kos deg, du også! Smil :-)

Kommunikasjon med foreldre

2010-11-03T21:11:00.001+01:00

Som mor til skolebarn, opplever jeg selv iblant små situasjoner med mine barn som forelder, som får meg til å tenke litt ekstra over hvor viktig det er med god kommunikasjon mellom skole og hjem.

For eksempel kom det ene barnet mitt hjem i går med en kul ved tinningen og fortalte at et annet barn hadde kastet stein mot barnet mitt. Det var ingen melding i meldeboka og jeg fikk ingen beskjed fra læreren heller.. Som mor ble jeg da sittende å lure.. hva hadde hendt før den episoden? gjorde mitt barn noe liknende tilbake, eller først (noe som selvsagt ikke ville blitt fortalt til meg ;-) ) ?

Etter en stund kom det frem at barnet som hadde gjort dette mot mitt barn også er det samme barnet som har slått, sparket, tømt ut sekken til, tatt ballen fra ol barnet mitt flere ganger tidligere.. I følge barnet mitt ihvertfall (Navnet kjente jeg raskt igjen).
Som lærer tenkte jeg da automatisk at barnet sikkert har en del utfordringer og at lærerne nok har en plan for oppfølging og evt sosial trening, for det er visstnok ( i følge mitt barn) mange andre som må "gjennomgå" ulike tilnærminger fra det impulsive barnet.
Men som forelder tenkte jeg da.. Når mitt barn har opplevd mange ubehageligheter og ulike negative tilnærminger fra det andre barnet - og har sagt fra til læreren sin hver gang.. Burde ikke vi som foreldre da ha fått en eller annen form for melding fra læreren til mitt barn om at læreren har sett eller hørt om det som har hendt, at de eventuelt har tenkt å ta det opp med det andre barnet eller har en strategi for hvordan man skal unngå at barn må oppleve slikt på skolen?

En ting jeg begynte tidlig med er å gi beskjed med en gang dersom noe dumt har hendt med en elev i klassen min. Jeg sender en skriftlig melding i kontaktboka, sender mail eller ringer foreldre om hva som er sett/hørt/fortalt av barnet, at jeg har snakket med de involverte og hva jeg tenker å gjøre med situasjonen og evt plan for videre oppfølging om det er et vedvarende problem.

Det er viktig å ikke glemme at enkelte barn har det vanskelig på skolen og må gjennomgå en del ting som vi voksne aldri ville funnet oss i. Og at selv om det ikke nødvendigvis passer inni Olweus sin definisjon av mobbing, betyr ikke det at ikke en situasjon kan oppleves veldig negativt av barnet.

Elevens egen fremtid.. (for de litt eldre elevene)

2010-09-15T09:41:00.000+02:00

Dette er en øvelse for de litt eldre elevene og kan brukes i alle fag og kan passe særlig fint for elever som har mistet fokuset og interessen for skole og skolearbeid. Også bra som en til en fokustrening
(Man kan enkelt variere om man vil legge vekt på skriving, tegning, kosthold, estetikk, tall/kostader el.l.)

Be elevene se for seg at de står foran en dør. (Om du vil kan de tegne den)
Fortell dem at det er deres dør, en gang i fremtiden (Kom gjerne med et tidsperspektiv som om 10-15 år)
Si at de står foran døren fordi de er kommet hjem.
Hvor har de kommet hjem fra? jobb? skole? butikken? ferie?
Følg opp med videre spørsmål som; hvor jobber du?/hvilken skole går du på?/ hvilken butikk har du handlet i?
Fortsett med spørsmål som (f.eks. om elevene valgte at de kom hjem fra jobb):
-Hvor jobber du?
-Liker du jobben din?
-Hvor mye penger tjener du?
-Hva kunne du tenkt deg å tjene?
-Hvor lenge har du jobbet der?
-Er det drømmejobben din?
-Hvordan fikk du jobben?
-Har du hatt lyst på jobben lenge før du begynte der?
-Hva har du gjort for å legge forholdene til rette for at du skal få drømmejobben?
-Måtte du gå på en bestemt skole før du begynte i jobben?
-Hva er det med jobben du liker?
-Er du flink i jobben din?
-Er dette jobben du ønsker å få om 10-15 år?
-Hvordan har du planlagt at du skal kunne få jobben?
-Er det noe du kan gjøre på skolen nå som kan hjelpe deg til å få det slik du vil om 10-15 år?
-Skriv ned en liste over hva du må gjøre for å kunne få det livet du vil ha om 10-15 år.
-Hvilke mål har du fremover? ...

Poenget er å få elevene til å reflektere over hvilke drømmer de har for fremtiden

og det at de er ansvarlig for mye av det som gjelder deres egen fremtid.

Økonomi er også en sentral ingrediens i fremtidsscenarioet.

Spørsmålene kan også utvides med spørsmål om familien deres (hvem venter innenfor døren (navn, alder, dyr etc)? Har dere det godt sammen? Hva gjør dere i fritiden sammen? Hva koster det? Hvordan tjener dere penger nok til å kunne gjøre det?..

Om de kommer fra shopping når de står foran døren sin.. Hvor har de handlet? Hva kjøpte de? Hva kostet det? Hadde de ønsket seg det lenge? Hvordan betaler de for det?

Om de kommer fra ferie.. Hvor har de vært? Hvor lenge var de der? Hvem dro de med? Hva gjorde de der? Har de spart penger lenge for å få råd til ferien? Hvordan har de fått råd til ferien?

Tips: Dette kan fint vinkles inn på mange ulike områder, alt etter som hvilket tema det jobbes med.
Selv i en historietime som en "deg selv i fortiden"- reflektering/innleveringsoppgave. (Om dere jobber med stendersamfunnet; Hva heter du? Hvor bor du? Har du familie? Hva jobber du med? Er du overklasse, middelklasse eller en lav klasse? Hvordan vet du hvilken klasse du tilhører? Hvem bestemmer hva du skal gjøre på jobben? Trives du i jobben? Hvilket forhold har du til myndighetene? Kan du si høyt det du mener om forskjellig ting i samfunnet? Er det noe du skulle ønske var annerledes?.. tilpass spørsmålene til hva som er viktig at elevene har fått med seg fra den historiske tidsperioden.

Ordklasser og skrivetrening

2010-08-27T22:54:00.000+02:00

Noen ideer til undervisning av ulike områder i norskfaget:

På tur med klassen: Ta med skrivbok og blyant. (På forhånd har elevene fått forklart hva som er forskjellen på verb, substantiv og adjektiv) Del en side i skriveboka i tre deler. Hver ordklasse får sin kolonne. Elevene kan enkeltvis eller i grupper skrive ned og plassere rett så mange ord for ting de ser på turen som mulig. Sjekk hvem som har funnet flest når dere kommer tilbake til klasserommet. Gruppene kan evt. samles i klasserommet og føre ordene sine over på et større ark som så blir vist som grupperesultat. (konkurranse)
Ordklasser i gymtimene: Tre bøtter, en til hver ordklasse (subs., adj., og verb) og tre stk myke baller (skumgummi). Del klassen i grupper. Hver gruppe får en ball. Læreren sier et ord høyt og elevene skal så fort som mulig kaste ballen oppi den bøtten som representerer ordklassen de tror ordet tilhører. Eventuelt kan elevene stå på midten av en bane og basketstativene representerer to ulike ordklasser elevene kan velge mellom. Første elev med ballen i rett kurv får poeng til gruppen sin. Det å måtte gjøre noe fysisk for å vise forskjellen mellom ordklassene kan være en fin måte særlig for rastløse og urolige elever som da får mulighet til å bevege seg i innlæringen.
I lys av reportasjer fra utdanning ;-) : Fokus på skrivetrening. Gå systematisk gjennom oppbyggingen av en historie. Bruk gjerne flip over og skriv og tegn så klassen kan se tilbake på det senere. Del den i tre deler, begynnelse, midtdel og slutt. Les en historie, enten lærer leser høyt eller klassen får utlevert et eksemplar hver, eller to og to, og leser selv. Diskuter med elevene hva som var midtdelen og hva som var begynnelsen og slutten på den historien. Fin lekse også for elevene å lese en historie og å sette en strek mellom de ulike delene av historien.
Skrivetrening fortsettelse: Elevene må få trening i å skrive sine egne begynnelser og midtdeler og avslutninger. Bruk alle norsktimene i minst ei uke til å bare skrive begynnelser/innledninger. Bruk bilder, felles opplevelser, tidligere leste historier, konkreter ol som utgangspunkt. På slutten av uka kan elevene så velge den de er mest fornøyd med og .. Enten lese høyt og få tilbakemelding på den fra de andre elevene, eller levere inn til læreren (som uten å si hvem som skrev dem) leser dem opp høyt og ber klassen om å tenke seg hvordan en historie med den innledningen eventuelt kan fortsette videre. (Eldre elever kan nok kommentere innledningene til hverandre men dette krever trygge elever som har øvet mye på å gi tilbakemeldinger.) De nye ideene kan gi forfatteren nye tanker om en fortsettelse og positiv selvfølelse ang. egne skriveferdigheter. Elevene som kommenterer kan også få lov til å spørre om det er noe som er uklart i innledningen, noe de ikke helt forstår eller om noe de mener mangler, men avslutt med at de får bruke fantasien i forbindelse med en eventuell fortsettelse. På denne måten kan en jobbe seg gjennom alle de ulike delene av en historie.
Skrivetrening videre: Elevene kan få skrevet ned noen innledninger som andre elever i klassen har laget, eventuelt midtdeler eller avslutninger, og så må de selv fylle ut og skrive sin fulle versjon av historien.
Samle de beste historiene til hver elev i et lite hefte og la elevene få med seg et eksemplar hjem. Eventuelt legg dem ut på It's learning eller annen nettside som klassen disponerer.

Matpakker.. -for store og små

2010-08-15T12:56:00.002+02:00

Matpakkespisevise:

Det er ikke morsomt å spise sin mat

når den ligger i pakke og ikke på fat.

Den øverste skiven var med syltetøy,

det satt fast på papiret som med vinden fløy.

Så skulle jeg starte med nummer to,

men den var spist fra før fordi den var så god.

I to halve hadde jeg delt skive tre,

da den ene var spist, var den andre falt ned.

Den fjerde var med majones og tomat,

majonesen var klemt ut, tomaten var flat.

Den osten jeg hadde på skiven til sist

satt fast under den forrige som jeg hadde spist.

Nei, det er ikke morsomt å spise sin mat

når den ligger i pakke og ikke på fat.

Inspirerende matpakker kan være et fint tema å ta opp på en foreldrekveld, eller bare et lite tips til de voksne. Det MÅ ikke være brød med pålegg i matpakka. De sunne alternativene er mange og det trenger ikke nødvendigvis ta lenger tid for foreldrene å pakke en spennende, anerledes matpakke enn de vanlig brødskivene med ost og syltetøy. Dette er et tema som kan være interessant for foreldre og gi en positiv effekt for elever som kanskje ikke er så glad i å spise vanlig matpakkemat. Eller som et eget tema i mat og helse?

Matpakken kan lages klar kvelden i forveien og legges i kjøleskapet.

Eller lages i helgen, fryses ned og så kan en ta opp enkeltporsjoner til matpakkene.

Her er en link til en kommersiell nettside. Man må ikke bestille varene på siden, men de har mange tips og ideer, samt bilder av inspirerende matpakker: http://www.laptoplunches.com/

Og her er en blogg (også kommersiell) men dog med ideer og noen oppskrifter på sunne alternative matpakker for store og små: http://bentoboks.blogspot.com/

Eller rett og slett et google søk på Bento box med inspirerende bilder: Google bildesøk av Bento box

Nonverbal kommunikasjon mellom lærer og elev

2010-08-14T13:10:00.003+02:00

De fleste lærere begynner å ha klart for seg hvordan de vil at det nye skolåret skal være, men et lite punkt som kan være viktig å ha være helt sikker på er hvordan kommunikasjonen mellom lærer og elev skal foregå i klasserommet. Her er det snakk om hvordan de skal "rekke opp hånda" ;-)

Ulike alternativer til hvordan elever kan påkalle seg lærers oppmerksomhet og få hjelp og veiledning:

Elevene rekker en hånd opp og venter til læreren kommer bort og hjelper. Lærer må holde øye med hvem som rakk opp hånden først og sist og prøve å gå til elevene i samme rekkefølge så det ikke blir "urettferdig".
"Spør 2" metoden": Dersom en elev lurer på noe eller trenger hjelp til noe er regelen at eleven først skal spørre to andre i klasserommet, elever, om det de lurer på. Ofte kan elever hjelpe hverandre da de forklarer ting på en litt annen måte enn læreren gjør. Dette frigjør tid til læreren (som skal spørres som nr 3) som kan gi ekstra tid til elever som kanskje trenger litt ekstra støtte og oppmerksomhet. Imidlertid kan du risikere at de elevene som blir spurt har misforstått og at eleven ender opp med feil forståelse av det de skulle gjøre.
"Spør 2 på tavlen": En annen versjon av spør 2 metoden, men her har lærer litt mer kontroll over at de som blir spurt kan svare rett. Når elevene får en oppgave de skal gjøre, går lærer rundt i klasserommet og ser hvordan elevene jobber. De to første elevene læreren ser som får det til og tenker rett, får navnet sitt skrevet opp på tavlen. Dersom noen lurer på noe er det disse eleven som skal spørres først.
Fargekort: I de fleste klasser finnes det elever som er veldig sjenerte og kanskje ikke vil at alle de andre ser at de lurer på noe. Noen lærere bruker i så tilfelle fargekort. Enten i to eller tre farger. Hver elev får to eller tre kort på pulten sin (festes slik at de henger utenfor bordflaten). Elevene bruker så fargene til å vise om de får det til eller ønsker hjelp. Fargene er rødt og grønt (rødt betyr trenger hjelp) med to farger og eventuelt et ekstra kort i gult (litt lett, litt vanskelig) om man bruker tre kort.. Kortene kan brukes både som en metode for å påkalle seg lærers oppmerksomhet samt, om man har tre farger, en måte for elevene å vise og egenvurdere innsats, forståelse, om de trenger hjelp ol. Kortene henger slik at lærer ser dem uten at de andre nødvendigvis ser hva den enkelte svarer.
Noen lærere foretrekker å sitte ved kateteret og la elevene komme frem og stille seg i en kø og ta med det de lurer på/trenger hjelp til. Det foregår stille, men kan gi mye dødtid da det kan bli en del venting i kø. Alle som står i kø får gjerne med seg det de andre spør om og lurer på. Imidlertid må jeg innrømme at da jeg hadde bekkenløsning i et av svangerskapene var dette metoden som fikk meg til å holde ut lenger i arbeid enn jeg ellers kunne gjort. Det samme har jeg sett med kolleger med f.eks. ryggproblemer el.l Mindre fysisk belastning for lærer -samt øvelse i å stå i kø. God køkultur skal ikke undervurderes det heller ;-)
En variant av det samme er å la elevene skrive navnet sitt opp på tavlen (Så stryker de seg ut når de har fått hjelp og de som venter vet at de får hjelp i "rettferdig" rekkefølge. ) Da unngår man også en lang kø foran i klasserommet men læreren kan fremdeles sitte ved kateteret og la elevene komme frem en og en.

Det som imidlertid også kan være lurt å øve på med klassen er "Hva gjør elevene mens de venter på hjelp?" (Flere av alternativene innebærer jo en del venting..)
Noen lærere liker at elevene

forsøker seg på neste oppgave i boka for å se om de får den til mens de venter.
Ser tilbake til de sidene der kapittelet ble forklart for å se om de får noe hjelp der.
Se tilbake på tidligere oppgaver som er gjort for å se om de kan likne litt og noen av metodene der kan brukes nå også
ha alltid en skjønnlitterær bok liggende på pulten til slike ledige stunder. Elevene leser mens de venter.

I tilleg er det viktig å tenke gjennom hvordan elevene skal gå på toalettet..

Skal de rekke opp hånden og spørre? Det kan i verste fall ta tid før de får gå dersom mange foran lurer på oppgavene de skal gjøre og lærer ikke vet hvem som skal på toalettet og hvem som har mer faglige utfordringer..
Får de lov til å gå når de trenger det, uten å si fra til lærer? Da slipper de venting, men man kan risikere at lærer mister oversikten over hvor lenge elevene har vært bort fra plassen sin og om det er pga toalettbesøket eller at de er på oppdagerferd.. I så fall må lærer holde godt øye med klokka samtidig
Har elevene toalettsignal? F.eks en tommel opp (som haiking) så lærerne lett kan se forskjell på hvorfor elevene trenger hjelp.
Skriver elevene navnet sitt på en "toalettliste" på tavla så alle ser hvem som er på toalettet og hvem som er neste i køen?

Det er mye å tenke på, men alle slike småting som er avklart på forhånd og som elevene blir opplært til vil hindre tap av undervisningstid og uro i klassen. Lykke til!

Og så var det høst igjen :-)

2010-08-07T14:34:00.000+02:00

Denne tiden er, som de fleste erfarne lærere vet, særdeles viktig for hvordan skoleåret skal gå.
Planlegging til minste detalj av hvordan undervisningen skal foregå og hvilke rutiner og regler man vil ha i klasserommet sitt kan gjøre skoelåret veldig mye enklere og forutsigbart for læreren men særlig elevene.

Noen tips til de første dagene har jeg skrevet om i tidligere innlegg. Se bl.a.om hvordan man kan bruke tankekart for å sortere tema og organisere, samt forberede elevene på hva de skal lære det skoleåret.
Her er også noen ideer:

De større elevene kan skrive beskrivelser av hverandre og så la læreren lese det opp. Elevene kan så gjette hvem i klassen det er skrevet om.
Lag små gåter som handler om de ulike temaene de skal lære om i løpet av året og la elevene gjette hvilke tema de skal lære om.
Skriv opp alle fagene klassen har, samt alle temaene og se om elevene klarer å sortere dem innen rett fag. Dette vil bevisstgjøre elevene om hva de skal gjennom og gi dem mulighet til å gjøre seg opp noen tanker om det og å få en oversikt over alt de skal lære på det klassetrinnet. Se hvem i klassen (del gjerne elevene inn i grupper) som klarer å plassere flest tema til rett fag.
Noen lærere velger å gi elevene en prøve på begynnelsen av året som handler om litt av hvert fra de ulike fagene. Fortell elevene at det ikke er meningen at de skal klare å få så mange rette på prøven, men at de får nøyaktig samme prøve på slutten av året og da kan de helt sikkert svare på de fleste spørsmålene. Pass på at de virkelig får den samme prøven på slutten av året ;-)
Er man ny lærer i en klasse, del en "hemmelighet" med elevene første gang du treffer dem. Et eller annet "som du aldri har fortalt til noen før og som de ikke må si videre".. noe uskyldig men kanskje litt flaut eller spennende som vil gjøre at elevene føler de får et bånd til deg med en gang.
Husk for all del, første time med elevene å si hvor mye du har gledet deg til å treffe dem og å bli enda bedre kjent med dem. Jo mer de føler du er positiv mot dem, jo mer positivt innstilt vil de være til deg. Kanskje det er en selvfølge for mange, men det kan og være lett å glemme..
Dersom man velger å fortelle om temaene man skal gjennom det skoleåret, bruk entusisasme -uansett hvor kjedelig du personlig måtte mene et spesielt tema er. Dersom du kan noen "fun facts" -smårare og interessante fakta om noen av temaene dere skal gjennom, presenter dem så elevene gleder seg til å høre mer om det.
Ikke vær redd for å si fra til elevene om eventuelle tema det skoleåret som kan være vanskelige å lære. Det kan gjøre det lettere for elevene å akseptere at de kanskje ikke forstår alt med en gang. Presiser at dere skal klare det sammen og med litt øving er det ikke så vanskelig likevel..

Lykke til med det nye skoleåret! Kos deg! :-)

Sommeren er like om hjørnet :-)

2010-06-15T21:13:00.000+02:00

Jeg er nok ikke den eneste som gleder meg til sommerferien. Bare ei uke igjen.. ;-)

--SOMMER--

Dette fikk meg til å tenke litt på elevene også..
og da lurte jeg på om noen andre deler ut feriebøker til elevene før ferien?
Ei bok der de kan tegne, skrive og fortelle fra ferien, eller bare skrive og tegne noe kreativt etter eget ønske?
Boka må tilbake på skolen etter ferien og så kan den brukes de første dagene, eventuelt ta ei bok hver samlingsstund, og la elevene få vise og fortelle noe de har gjort i ferien.
Resten av året kan boka brukes til "tid til overs?"-bok, til tegning eller skriving i et ledig øyeblikk.

Jeg vet noen lærere liker å ha sommerlesekonkurranse også.. For hver bok en elev leser i ferien, får han/hun et lodd til en trekning av premie etter sommerferien. Foreldreunderskrifter på at antall bøker er korrekt, kan anbefales ;-)

En annen idè er å dele ut sommerkort med en personlig sommerhilsen til elevene og noe sånt som hvor mye en gleder seg til å se dem igjen på neste klassetrinn.

Eller hva med et koselig sommerbrev til familiene med tips og ideer for sommeren, gjerne nettsteder elevene kan se på om de ønsker å forbedre seg eller for elever som trenger litt ekstra hjelp i noen fag og som helst burde øvet gjennom ferien?

Miniherbarium? En lærer jeg har jobbet med tidligere, lidenskapelig opptatt av naturen, gav ungene i lekse å plukke og presse 10 ulike blomster/planter og å finne ut og lære seg navnene på dem i løpet av sommerferien. Elevene hennes fikk den samme leksen hver sommer, men antallet økte for hvert år. I de yngste klassene ble det et familieprosjekt da barna trengte litt hjelp fra voksne. Kvalitetstid! Hun sa selv at familiene i klassen hennes gav positive tilbakemeldinger på oppgaven. Det bør kanskje legges til at skolen og elevene ikke bodde midt i en storby ;-)

Tips om innlegg på en annen blogg.

2010-05-21T20:36:00.000+02:00

Likte veldig godt innlegget på bloggen til Ole!
Flotte videoer fra youtube om hvordan Rommen skole i praksis har sluttet seg til programmet "Early years".
Supert! Akkurat etter min smak. Ikke ofte man ser slikt fra norske skoler heller ;-)

"Early years" programmet ved Rommen skole

fotografering

2010-05-06T23:28:00.000+02:00

En flott aktivitet på denne årstiden er å lære elevene hvordan de skal ta bra bilder.

Skolene har vanligvis minst ett kamera man kan låne for å ta bilder i skolesammenheng.

Vis eksempelbilder fra nettet -bilder med "feil", riktig komponerte bilder, merkelige bilder, og bilder av dagligdagse ting. Lag gjerne en powerpoint med bildene og diskuter hva som gjør hvert bilde bra eller dårlig.

Lær dem om hvor nært man kan gå for å få et bra detaljbilde, en kjapp innføring i zoom og litt om fokusering når man tar avstandsbilder.

Lag klasseprosjekt med temaer som

"nærmiljøet vårt",

"levende vesener",

"klassen vår",

"skolen vår",

"våren",

"grønne ting",

"hverdagsglede",

"ansikter",

"dører" etc.

Del elevene opp i grupper på gjerne fire elever og la dem samarbeide.

Gruppene går ut og tar bilder (hver elev bør få tatt flere) med kameraet.

Elevene ser gjennom alle bildene gruppen har tatt og hver elev velger så ut ett av sine bilder (favorittbildet). Bruk bildene til tekstskaping.
Lag overskrifter (for eksempel fragmenterte setninger)
Skriv dikt
Skriv en begrunnelse for hvorfor de liker bildet
Lim bildet midt på et ark og lag en collage rundt bildet som passer til motivet
Dersom de tar bilder av ulike dører, skriv tekster om hva som finnes bak døren -på den andre siden
Forstørr bildene opp og ha en fotoutstilling for foreldre og andre klasser

Helord i tekstskaping m.m.

2010-04-29T21:46:00.001+02:00

Hvilke ord elever bør kunne skrive korrekt på de ulik alderstrinnene virker å være veldig varierende og helt avhengig av om læreren eller lærebokforfatteren i det hele tatt tror på å bruke tid på helordslesning.

Selv har jeg begynt å basere elevenes basisord/helord som jeg forventer de bør kunne lese og skrive i løpet av et klassetrinn på "de XX mest vanlige ordene på norsk".

På 1. trinn fokuserer jeg på de 25 mest brukte ordene på norsk. Målet mitt er at alle elevene skal kunne lese, skrive og raskt kjenne dem igjen som helord.

På 2. trinn fokuserer jeg på de 100 mest brukte ordene.

På 3. trinn de 200 mest brukte ordene osv.

Listene finner jeg på nettet og ettersom det er flere varianter avhengig av om det er mest brukte ord på norsk, i barnebøker, ol velger jeg den listen som passer alderstrinnet og elevgruppen best.

I engelsk bruker jeg også samme type lister men med litt færre ord. På engelsk er det ofte lettere å finne ferdige lister med læreverket også -men ikke alltid.

Helordene får elevene i ukelekser å pugge (Førsteklassingene begynner ikke med helord -noen få i uka, før etter jul.) og de har ukeordsprøve hver fredag. Dersom none elever ikke har kommet så langt motorisk som til å kunne skrive bokstavene godt enda, kan de bruke magnetbokstaver og stave ordene for meg ved hjelp av dem.

-Ordene skrives opp på tykt papir med tack-it bakpå.

-Helordene henges på tavla og leses flere ganger daglig -sammen. (repetisjon gjør mester ;-))

-På flip-overen lager i setninger med helordene.

Jeg har et eple, sa Frida.
Jeg har en båt, sa Tore.

Der ordet "har" skal stå, henger vi opp helordet istedenfor å skrive det på flipoveren.

Senere kan vi ta bort arket med helordet har så det blir hull i setningen.

Jeg et eple, sa Frida.
Jeg en båt, sa Tore.

Et hvitt ark som er laminert og klippet i biter sånn ca på størrelse med helordet, kan festes der helordet var og så får elevene mulighet til å komme opp og skrive på det med whiteboard tusj (barnetusjene fra ikea funker fint) så setningen blir hel igjen.

Dersom det er øvet på flere helord samtidig kan elevene få de ulike lappene med ord og feste rett ord på rett plass i setningene. Tack-it bakpå, selvsagt ;-)

Hvordan ellers øve på helord -å lese dem fort?

- Dersom man har øvet på flere ord, si "Dersom det står "har" på denne lappen, rekk hendene i været" og så trekk ett ord opp om gangen. Før hvert nye kort, si et nytt ord det kan være.

- Flashcards. Vis fram ett kort om gangen og la elevene lese dem. Kan fint kombineres med å si bokstavene "har -H-A-R- har"

- Ha ordene synlig for elevene hele tiden. Les gjennom dem en gang om morgenen og en gang senere på dagen -Igjen, repetisjon, repetisjon, repetisjon..

Prøver.. for eldre elever 2 -flervalgsprøver

2010-04-23T22:10:00.000+02:00

Ville bare melde tilbake om erfaringene med å bruke multiple choice prøve blant de eldre elevene.
Vi hadde en multiple choice prøve med fem svaralternativer til hvert spørsmål.
Elevene fikk ikke vite hvor mange av svarene som kunne være riktige.
Det varierte mellom ett, to, tre og fire rette svar per spørsmål.
Elevene svarte ved å krysse av på et svarark.
Spørsmålene ble mer detaljerte enn på åpne prøver siden svarene stod ved siden av.
Noen av de fiktive svarene ble lagt til som tullesvar mens andre fiktive svar var nærmest lik de rette, bare med ett ord eller to byttet ut -og som dermed gav svaret en annen betydning.

Vi laget en hullnøkkel som vi la oppå svararket og fikk da kjapt markert de riktige svarene på de ferdige prøvene.
Prøven tok noe lenger tid å lage enn en standard åpensvarsprøve. Hullnøkkelen tok litt tid å klippe til også.
Men prøvene var superkjappe å rette :-)

Vi støtte imidlertid på en utfordring. Hvordan skulle vi telle opp poengene for å få et rettferdig resultat?
En elev kunne jo krysse av på alle spørsmålene på arket og få alt rett?

Vi bestemte oss for å gi 1 poeng for hvert svar eleven hadde krysset rett og å trekke 1/2 poeng for hvert kryss de hadde satt feil. Dette informerte vi elevene om på forhånd også så de ikke skulle bli for overivrige i avkryssingen.

En elev som krysset a,b og e, og hvor rett svar var a og b ville da få 1 1/2 poeng.
2 poeng for de rette svarene men minus 1/2 for det de ikke kunne og som var feil.

Resultatene ble ikke helt slik vi forventet.
Elevene spredte seg ut på skalaen når det gjaldt poengsummer, slik de pleier, men
noen av de elevene som fikk flest rette var elever som ellers ikke får så gode resultater på prøver. Etter å ha snakket med dem, sa de at de på andre prøver var usikre på hvordan de skulle ordlegge seg, mens de nå så alternativene og visste hva som var rett med en gang. Veldig kjekt for midt på treet elevene å gå til topps :-)
Noen elever som ellers gjør det bra på prøver begynte å tvile på seg selv og krysset av på dem de var sikre på men unngikk dem de var usikre på -og tapte poeng på det.
En annen erfaring eller tanke vi gjorde oss etterpå var at selv om det ble veldig lettvint å rette prøvene etterpå, kan det å skulle lese spørsmål og svar på ett ark og så overføre kryssene sine til et annet ark ha vært problematisk for enkelte elever.

Tankene vi satt igjen med (prøven ble holdt i fire klasser på trinnet!) var at det var tidsbesparende å ha slike prøver. Vi vil nok prøve det igjen. Og om vi eventuelt fortsetter med det neste skoleår, bør vi kanskje vurdere å ha annenhver prøve åpensvarsprøve og flervalgsprøve.

"Spelling bee" - Stavekonkurranse

2010-04-18T21:31:00.002+02:00

Etter å ha ryddet litt og sett gjennom utvalget vi har av gamle filmer -VHS ;-) , kom jeg over filmen "The Girl Who Spelled Freedom". Filmen handler om da en av døtrene i en flyktningfamilie vinner den nasjonale stavekonkurransen. Det finnes flere filmer som omhandler det samme temaet -stavekonkurranser, oftest Spelling Bee.

Noen av fordelene med rettskrivingskonkurranser kan man lese om på de offisielle sidene til Scripps National Spelling Bee :

Our purpose is to help students improve their spelling, increase their vocabularies, learn concepts, and develop correct English usage that will help them all their lives.

Det burde absolutt være mulig å lage istand noe tilsvarende på norsk? På engelsk? Om ikke på nasjonalt nivå, så ihvertfall på klassetrinnsnivå? Skolenivå? Kommunenivå? Det går også an å ta klassetrinn mot klassetrinn ved å telle opp poeng i forhold til hvor mange runder elevene i en klasse klarte og å sammenlikne gjennomsnittet av det. Dette kan være en artig årlig begivenhet!

Regler:

En dommer sier ordet som skal staves.
Deltaker nr 1 sier ordet, staver det og gjentar ordet. (Respekt, R-E-S-P-E-K-T, Respekt)
Dersom deltakeren ønsker det kan dommeren på oppfordring fra deltakeren gjøre følgende:

Gjenta ordet
Definere ordet
Bruke ordet i en setning

Den som staver kan stoppe for å tenke seg om eller begynne å stave på nytt, men da må de samme bokstavene gjentas i rekkefølge denne gangen som den forrige. Deltakeren kan ikke rette opp sine egne feil.
Konkurransen deles inn i runder der hver deltaker får sjansen til å stave et ord. Om en staver feil, fullføres likevel runden, men på slutten av runden er de som stavet feil ute av konkurransen.
Når det er to igjen:

Fremdeles spilles det på runder.
Dersom første deltaker staver feil, får den andre deltakeren den første sitt ord og deretter et nytt. Klarer deltakeren å stave begge rett, har han/hun vunnet.
Dersom deltaker nr 2 ikke klarer å stave det første ordet rett heller, får deltaker nr en et nytt ord.
Dersom deltaker nr 2 klarer å stave rett den første deltakerens ord, men bommer på sitt andre ord, vil første deltaker få prøve seg på det feilstavete ordet og deretter et nytt. Klarer deltakeren dette er han/hun vinneren.

Vårlige fornemmelser :-) Plantetid!

2010-03-26T22:51:00.001+01:00

Våren er på full frammarsj og jeg er sikkert ikke den eneste som forbinder det med blomster..?
Planteprosjekt pleier å være nokså vanlige i klasserom rundt om i landet og jeg kan tenke meg det er mange elever som har kommet hjem med karse til påske :-)

Jeg er helt for "learning by doing", som Dewey sa, og da selvsagt også å la elevene plante blomster.
Imidlertid synes jeg det virker som om mange planter fordi elevene skal se utviklingen fra frø til blomst.
Elevene får en stor nok mengde frø til å være sikker på at hver og en av dem opplever å få en ferdig blomst til slutt. Plantene står i vinduskarmen og blir vannet noen ganger i uka.

Flott! ..men det går an å gjøre det om til en enda større læringsopplevelse enn det.

Hva om hver elev får nøyaktig samme antall frø og så ser man på forventet antall planter utifra spiringsprosenten? Har man 5 frø til hver og det er 80% spiringsgrad så kan dere se hvor mange som får nøyaktig fire blomster og hvor mange som får mer eller mindre enn det.
Klipp en A5 bok i to og la eleven få bruke det som "Plantejournal" og skrive en setning eller to hver dag om eventuelle endringer på frøene.
La elevene lage tegninger som beskriver hva de gjør og de ulike utviklingsnivåene plantene er på til enhver tid. Elevene kan lage en "bruksanvisning" der de limer bildene på et ark og skriver ca antall dager fra såing til første spire til første bladpar har spredt seg til eventuelt blomster kommer.
Gi elevene ulike typer frø og sammenlikn utviklingen. Venndiagram?
Gi hver elev ett frø hver og forklar at ikke alle planter vil klare seg selv om frøet blir sådd og får alt det trenger av stell og kjærlighet. Se hvor mange som får planter og hvor mange som ikke får. Lærer kan ha noen ekstra som elevene kan få med seg hjem om de skal det til slutt.
Kan elevene kanskje gi bort plantene sine til eldre på et sykehjem eller aldershjem? Kanskje overrekkelse i forbindelse med sanginnslag eller egne dikt om planter/blomster?
Lær om hvordan plantenes blader forteller hva slags klima de opprinnelig lever i.. Tykke blader/stengler der det er lite vann, spisse blader der det er for mye vann (så vannet skal renne av igjen) og liknende. Jungel, ørken, norske skoger..
Hva med å plante matplanter? Lær om spiselige planter i alle former.
Og om du virkelig er inspirert, hvorfor ikke høre med rektoer om du kan få etablere en skolehage? Se mer info her: skolehage.no
Medisinplanter, urter og krydder? -Et spennende alternativ evt. utfylling av temaet?
Se på viktigheten av plassering. Sett et likt antall frø fordelt på en vinduskarm, inne i et skap, i vann hele tiden, uten vann, i et kjøleskap ol. Se på hvordan plantene blir/ikke blir. Og utvid gjerne med å la planter som har vokst seg store og ser like sterke ut, bli fordelt på de samme stedene. Sammenlikn med hverandre og se også om det var likheter mellom frø og planter som var under samme forhold.
Hvem får den høyeste solsikken i løpet av ferien?

Plant gjerne i tomme melkekartonger som elevene kan dekorere på utsiden om de vil.
Husk på å ha litt sand/småstein i bunnen.

Lykke til!

"Kjæledyr" i klasserommet?

2010-03-19T22:15:00.000+01:00

En lokal barnehage har akkurat nå rugekasser på avdelingene og de forventer å få kyllinger i løpet av helgen eller begynnelsen av uka. Personlig synes jeg kyllinger er veldig søte, og skulle ønske min barnehage hadde det da jeg var liten. Dette fikk meg itl å tenke på det å ha "kjæledyr" i klasserommet.
Når jeg leser rundt på amerikanske og britiske lærerforum dukker temaet "class pet" opp og det å ha kjæledyr i klasserommet virker ikke helt uvanlig.

ansvar
empati
positiv fysisk nærkontakt
en venn å dele hemmelighetene sine med..
Styrker klassefølelsen, vi-følelsen
Og noen kan nok se på dem og drømme se bort til et rolig behagelig sted.. ;-)

Fordelene er mange, og særlig for de barna som ikke har mulighet til å ha kjæledyr hjemme.
Selvsagt bør man være sikker på at ingen i klassen er allergisk mot det aktuelle levende vesenet.
I tillegg bør man ha mulighet til å plassere dyret i helgene og feriene . (Noe som gjerne kan gå på rundgang hos de foreldrene og barna som ønsker det, evt kan lærer ha det hjemme).
Kaniner, marsvin og liknende kjæledyr tenker jeg personlig ville blitt stresset av for mye håndtering og flytting frem og tilbake? Jeg vet dessverre ikke så mye om kjæledyrhold på de områdene, men hva med disse?:

Pinnedyr? Oppbevares i akvarium m/veldig finmasket netting over stick insects
Maur? Oppbevares i akvarium med meget finmasket netting over eller kjøp en antfarm på nettet -enten med sand eller spesialgele. ant farm ant farm central
Fisker/akvarium? akvaforum Akvarium kan imidlertid være vanskelig å flytte på.

Personlig synes jeg maur i antfarms virker artige og de er veldig lærerike for barna, samt økonomiske ;-)
Mon tro om jeg må høre med rektor om det er mulig å ha en slik en i klasserommet til høsten? Dollaren og pundet er jo gunstige å handle med akkurat nå også..

Men for all del -husk å ikke innføre dyrene fra utlandet. Pinnedyr og fisker har de fleste dyrebutikker, og maur.. vel, de finnes jo hvor som helst..

Hva gjør man med det valgte klassedyret?

Studerer
Lærer fakta
Tegner
Tar ansvar og mater
Skriver historier
Lager kunstverk
Sammenlikner med andre insekter/dyr
Temaarbeid
Kunst og håndverk
...

Prøver.. for eldre elever

2010-03-14T20:51:00.000+01:00

Sitter her og vurderer en større prøve (for de eldre elevene) som går over flere kapitler. Den siste tiden har det blitt for det meste prøver med åpne spørsmål. Selvsagt får en et godt overblikk over hva elevene kan og ikke kan, men det tar så enormt lang tid å rette.. I tillegg er jeg litt usikker på om tolkningsevnen min endrer seg i løpet av en lang retteseanse slik at tilbakemeldingene kan bli ulike, basert på om prøven blir rettet først eller sist. Er det slik at forventningene endrer seg i fohold til om de første prøvene en retter er gode eller dårlige? Nå tenker jeg ikke på matematikkprøver men gjerne fag som samfunnsfag, naturfag, norsk, engelsk osv..

Jeg har vært fascinert av "multiple choice" prøver, prøver med flere svaralternativer, og vurderer å bruke en slik. Kom til å tenke på førerprøven slik den var da jeg tok den.

Ett spørsmål -fem svaralternativer.

Hvor mange av svarene som er rette får du ikke vite noe om.

Slik kunne jeg tenkt meg å legge opp prøven:
Ser for meg et ark med spørsmål og svaralternativer og et annet ark hvor man skal registrere svarene (svarark). (Om du lurer på hvorfor jeg vil ha ulike ark, les lenger nede.)
Prøven kan bli gjort vanskelig ved at svarene er ganske like slik at man må ha fått med seg detaljer for å svare rett. Kanskje bare enkelte småord skiller svarene i svaralternativene.
Spørsmålene blir nummerert og svaralternativene får bokstavene A-E.
Svararket blir et rutenett med 6 kolonner der det står "spørsmål" i første kolonne og deretter de fem bokstavene i de resterende kolonnene.

I tillegg til flervalgsspørsmålene ser jeg for meg helt til slutt å ha en åpen oppgave der elevene kan skrive om et valgfritt emne fra kapitlene. Slik ser jeg for meg å kunne skille elevene - i tilfelle noen kun har gjettet og krysset av i tilfeldige ruter.. De kan ha vært heldige og tjent noen poeng på det selv om de ikke kan stoffet.

Kanskje noen lurer på hvorfor jeg vil ha ulike ark til spørsmål og svarregistrering?
En teknikk noen amerikanske lærere bruker er lik den jeg beskriver. Fasitarket til læreren er helt identisk med svararket. På fasitarket klippes det hull/en klipper bort de rutene som tilsvarer riktig svar og så er det bare å legge det oppå elevenes svarark og se om de har kryss i rutene det er hull i. Lærerne bruker markeringstusj og tusjer lett i hver av hullrutene slik at når arket taes bort igjen, har de vist eleven hva som var det rette svaret samt at de får et overblikk over eventuelle andre feilkryss.

Noen andre som har erfaring med multiple choice prøver?

Organisering i klasserommet

2010-02-17T19:58:00.000+01:00

Det å ha vikartimer eller å fungere som assistent eller tolærer i andre klasserom kan være veldig spennende og lærerikt og denne uka har jeg fått muligheten til å bli bedre kjent med andre elever, klasserom og organiseringsmåter. Jeg har selvsagt værti andre klasserom tidligere, men nå har jeg hatt muligheten til å tilbringe lenger tid med klassene. Denne gangen har jeg lagt særlig merke til de ulike organiseringsmetodene som finnes i klasserommene.
Selvsagt spiller klasserommets størrelse en rolle i fht hvordan en organiserer det, men jammen er det mye ulik organisering man kan få ut av et lite klasserom også. Kanskje et slikt innlegg hadde passet best på begynnelsen av skoleåret? Tja, kanskje, men det går jo fint an å endre underveis også.

Her er noen observasjoner som jeg har gjort denne uka og i andre klasserom tidligere, i tilfelle andre er nysgjerrige på mulighetene. Eventuelle refleksjoner ble gjort utfra hva jeg så, men hvorvidt organiseringen fungerte bra eller ikke i den aktuelle klassen har selvsagt med flere variabler å gjøre, som elevers personligheter, lærers forventninger, undervisningsmetoder oa.:

I en klasse sitter elevene i grupper på 6 og 5. Elevene sitter sidelengs ifht tavlen, noe som kunne vært et problem og ført til småirritasjon "Jeg kan ikke se for de sitter i veien for meg". Det virket som om det fungerte greit for læreren som gav elevene oppgaver og organiserte undervisningen ut fra at det var lov til å snakke med lave stemmer sammen mens man jobbet. Mye arbeidsplan og mindre del tavleundervisning i det klasserommet. Det var tydelig at elevene var vant med situasjonen, for de "fløt" rolig rundt i klasserommet og hentet det de trengte for å utføre oppgavene, lånte av hverandre og klarte å unngå å stoppe opp for å snakke med hverandre. Dette må de ha trent på! Litt imponert over at det var mulig, men jeg klarer ikke helt å se for meg at det ville fungert like bra i alle klasserom.. For meg personlig var det litt for mye bevegelese -til tross for at det foregikk stille. Jeg ville nok trengt ro i den form at jeg ikke hele tiden i øyekroken kunne se andre som beveget seg bort fra plassene sine.
I en annen klasse var det litt bedre plass og organiseringen annerledes. Elevene var delt i fem rullerende grupper. Det var et stort gruppebord med 8 elever i midten av rommet. Også her satt elevene sidelengs mot tavlen. På den ene siden av gruppebordet var pultene satt sammen to og to bak hverandre. 8 elever satt der, fordelt på fire doble bord. På den andre siden av gruppebordet var det fire enkle pulter bak hverandre ved vinduet. Reglne var at på gruppebordet kunne man hviske med hverandre, De som satt ved et dobbeltbord kunne hviske sammen kun de to, mens de som satt på enkeltbord ikke fikk snakke med andre når de jobbet. Elevene rullerte på plasseringene -en uke alene, to uker på gruppebord, to uker med en sidemann og tilbake alene. Elevene visste forventningene som var til hver pultorganisering. Undervisningen foregikk hovedsaklig som tavleundervisning og medfølgende oppgaver etterpå. Elevene som satt alene hadde læreren som hjelp om de lurte på noe. De som ikke satt alene kunne hjelpe hverandre med å forklare -men ikke gi hverandre svarene på oppgavene. Læreren forklarte rulleringen med at alle trenger å lære seg å jobbe på ulike måter. Noen ganger er de alene om noe mens andre ganger kan de ta det opp med en eller flere andre og diskutere.
Et klasserom hadde elevene sittende en og en på rekke og rad med ansiktet mot tavlen. Det ble litt trangt å gå rundt i rommet, men bortsett fra det virket det som om elevene hadde mulighet til å virkelig konsentrere seg med oppgavene de skulle gjøre. Her var det tavleundervisning og oppgaver etterpå -alt fra samme stolplass. Her skulle ikke elevene hviske sammen men det skulle vært helt stille når de jobbet. Tidligere har jeg likt at elevene sitter en og en, men nå er det en stund siden mine har gjort det og i dette klasserommet kom jeg på hvorfor. Av de klasserommene jeg har besøkt hittil denne uka var det faktisk mest støy og urolighet i det klasserommet der elevene ikke fikk samhandle med andre. Elevene gikk og spisset blyanter og "skulle bare hente noe" og endte opp med å snakke med noen andre elever mye oftere enn jeg så i de andre klasserommene. Mine tanker gikk da til at dette kunne ha noe med at det ble litt ensomt å sitte alene og at fokuset ble rettet mot det å være med andre istedenfor oppgavene de skulle gjøre, for å få litt nærkontakt. Og det er det samme jeg opplevde sist med klassen min også..
I en mer aktiv klasse jeg har besøkt tidligere, satt elevene i hestesko. Det var generelt mye lyd i det klasserommet, mye pga sterke personligheter og bemerkelsesbehov hos elevene, men også pga at det passet best til undervisningsstilen hans. Læreren, som selv var en energisk mann, sa han etter å ha prøvd alt annet endte opp med hesteskoformasjon i den aktuelle klassen. Undervisningsmetodene fokuserte på presentasjoner og diskusjoner -mye muntlig, og da passet det best om det var plass til aktivitet og at alle kunne se hverandre når de snakket sammen. Det var mye bevegelser til det som ble sagt -og generelt mer fysisk undervisning og fokusering på "learning by doing" noe praktisk. Og da trengte de gulvplass.
I et klasserom satt elevene en og en med ansiktet mot veggen, skillevegger eller vinduene. Noen elever hadde opphengt alfabet og liknende huskelapper som den aktuelle eleven trengte. Dette gjorde at det ble mye plass til oppbevaringsreoler og utstyr lagret midt i rommet. Foran tavlen var det benker i en hestesko. All instruksjon og undervisning foregikk i hesteskoen. Elevene gikk deretter til plassene sine for å jobbe alene. Det fungerte bedre i dette klasserommet enn i det andre der elevene satt en og en. Mine egne tanker gikk mot at kanskje de fikk tilfredsstilt behovet for fellesskap og nærhet ved å sitte på benkene sammen først? i tillegg måtte de fysisk bevege seg for å komme seg til pultene sine etterpå -noe som ble en liten pause og variasjon før arbeidet tok til på egenhånd? Elevene var aktive i hesteskoen og satt musestille ved pultene sine. Ikke dumt. Må prøve ut den en gang jeg og ;-)

Valentine's Day -søndag 14. februar!!

2010-02-03T22:38:00.002+01:00

Neste uke er det morsdag og Valentine's Day på samme dag! En del skoler forkuserer på å ikke feire morsdag og farsdag fordi det blir trist for dem som ikke lenger har en mor eller far. Enda flere skoler velger å ikke fokusere på Valentine's Day som blir ansett å være diktet opp av kommersielle hensikter.

Uansett hva som ligger bak feiringen av en slik dag -så er det kanskje ikke så dumt å ha en dag eller uke der man fokuserer på dem man er glad i og det å være glad i noen? I skolesammenheng kan fokuset gjerne være på det å være glad i venner fremfor en "kjærestekjærlighet".

Om ikke selve Valentine's Day nevnes ved skolen din, kan man uansett ta en uke med fokus på temaet vennskap og kjærlighet.

Klipp, lim og lag et kort til en god venn i klassen (La gjerne elevene få utdelt navnet på en annen elev i klassen og la dem lage kort til den eleven)
Lær å si "Jeg elsker deg" på 20 ulike språk. Sammenlikn eller se på språklige ulikheter.
Snakk om forskjellen mellom å si "jeg elsker deg" på norsk og "I love you" på engelsk -den siste kan bli sagt til familie, venner og kjærester og betyr like mye "jeg liker deg veldig godt og bryr meg om deg" som at man er forelsket i noen.
Les kjærlighetshistorier eller fortellinger.
La elevene få tegne og skrive kjærlighetshistorier
Hva om elevene tar med musikk som handler om kjærlighet og så tegner historien som ligger bak?
Hva med å lage vafler? Vaffelhjerter ;-)
Hjerter i symmetrien?
Kjærlighetsdikt?
Se kjærlighetsfilmer.. Lady og landstrykeren, Titanic, Romeo og Juliet etc..
Se på kvinnesyn og kjønnsrollemønster før og nå.
Lag plakater med gode ord og vonde ord. Ord som er fine å si og høre og ord som ikke er det og bør unngås.
Hva med å fokusere på gode følelser man kan ha for hverandre? Hva som er ok å gjøre og ikke. At det er lov å si stopp når noen gjør noe mot en som en ikke liker eller vil.
Snakk om kjærlighet/vennskap og å støtte hverandre når noen trenger det
I kunst og håndverk er det mye fint man kan lage rundt temaet.
Skriv noe fint om hver elev i klassen og la eleven få alle kommentarene til slutt. Det å føle seg elsket og anerkjent er utorlig verdifullt for elevenes selvfølelse.
Studie av menneskets hjerte og dets funksjon for kroppen?

For litt bakgrunnsinformasjon om Valentine's Day kan du bl.a se hva Wikipedia har skrevet om temaet.

Clipart finnes bl.a på http://valentines-day-clipart.com/

Gruppearbeid kan igangsettes ved matte- eller bokstavinnlæring

2010-01-30T21:41:00.000+01:00

Par-/ gruppearbeid kan være kjekt og lærerikt for alle. Men det kan fortone seg som et fullstendig kaos også til tider ;-) Ikke vær redd for å gi alle gruppemedlemmene bestemte roller. Da kan gruppene bli bedre organiserte. Eksempel: En kan ta notater, en kan passe på at alle får si noe etter tur og ikke avbryter hverandre, en kan være ansvarlig for at alle har noe å gjøre hele tiden og en kan være ansvarlig for kommunikasjon med læreren.

For å dele inn i grupper kan man fint tenke bokstavinnlæring samtidig. Dersom læreren har bestemt hvem som skal være på grupper, istedenfor å si navnene på dem som skal være sammen, gå stille rundt i klasserommet og si (lavt) en bokstavlyd til hver elev. På et gitt klarsignal kan gruppene prøve å finne hverandre ved å si bokstavlyden de har fått. (De som skal være på gruppe har fått samme lyd tildelt)

Grupper kan også finne sammen ved at læreren istedenfor å si navnene på dem som er i gruppene for eksempel gir hver gruppemedlem et tall eller mattestykke som samsvarer. Dette kan fint brukes blant de eldre elevene også. (Dersom det er tre medlemmer på gruppe, kan en f.eks ha fått utdelt tallet 27, en har fått 9 x 3 og den siste har fått 87-60. Eventuelt trenger ingen av dem å ha fått ut kun et enkelt tall men ulike mattestykker..)

5 minutters matteaktivitet og muntlig aktivitet i matte

2010-01-27T21:49:00.000+01:00

Tidligere har jeg nevnt norskaktiviteten som handler om å skrive et ord på tavlen og så la elevene få analysere det. Noenlunde det samme er kjekt å gjøre med tall. Skriv et tall på tavlen. La elevene få fortelle alt de vet om tallet; Er det primtall? oddetall? Hvor mange sifre? Men også; La elevene få komme med alle mulige typer regnestykker som får det valgte tallet som svar. Skriv alt opp på tavlen. Prøv å få minst ett regnestykke per elev i klassen og så mange varierte som mulig.

Muntlig aktivitet er en viktig del av alle fag, men ikke sjelden glemmes det litt i mattefaget siden det er resultatene man skriver på papir som teller på eksamen. Imidlertid er samtaler og muntlig aktivitet også veldig viktige i det faget. Slik kan man lett få overblikk over forståelse -eller manglende sådan hos elevene.

--Når viktige regler blir nevnt, la elevene få gjenta dem muntlig til sidemannen.

--Be elevene diskutere sammen og se om de kan komme på når i den virkelige verden man har behov for den mattekunnskapen de jobber med akkurat da. Skriv ned resultatene.

--I de yngste klassene kan enkelte grunnleggende kunnskaper pugges ved å prate i kor. 1+1 er 2, 2+2 er 4 etc. Gå gjennom de viktigste enten det er pluss og minus eller gangetabellen. Rams sammen opp mattestykkene med svar, om morgenen, til lunsj og på ettermiddagen og snart kan elevene dem utenat.

--Lær tallene på tegnspråk!

--Ta muntlige regnefortellinger for å skjerpe tankegangen i matte.

--Ha et "ukas problem" -problemløsningsoppgave som klassen sammen kan løse -det å diskutere alternativer muntlig er en viktig arbeidsmetode.

--Gruppearbeid med vanskelige problemløsningsoppgaver? Konkurranse mellom gruppene om hvem som klarer å løse flest?

100th Day!

2010-01-20T23:34:00.000+01:00

Neste uke en gang vil de fleste passere den 100. skoledagen dette skoleåret :-)

I Norge er det ingen tradisjon for å gjøre noe utav det, men i land som USA benyttes det som en anledning til å feire! Særlig småksoletrinnet gjør mye utav dagen men de eldre klassene kan fint ha 100 som tema en hel dag de også. Bøker er skrevet og et stort antall undervisningsplaner er laget for den spesielle dagen. Søk og du skal finne ;-)

På den 100. skoledagen skal en fokusere på tallet 100.

--Det er kjekt om elevene kan ta med en samling av noe de har 100 av. Om de ikke har en samling av noe spesielt kan det være 100 cheerios, fargeblyanter, klistremerker eller annet. Samlingene kan vises frem og man kan gjette hvilken samling som er tyngst, lettest etc. Lag gjerne diagrammer for å vise resultatene.

--Lag medaljer eller hatter med tallet 100 på som elevene kan ha hele dagen. Medaljene kan eventuelt overrekkes på slutten av dagen i en "høytidelig" seremoni der de etter tur gratuleres for vel overstått 100 dager på skolen.

--Skriv 100 ord som begynner på en bestemt bokstav

--Nonstop. Tell 100 nonstop og se etterpå hvor mange det er av hver farge -sorteres. Lag statistikk

--Trill en terning 100 ganger. Se hvilket tall som kommer flest ganger. Dersom flere elever gjør det samme, se om resultatene blir like.

--Tell til 100 forlengs og baklengs. Se hvem som teller raskest.

--Tell til 100 på engelsk eller et annet språk.

--Gjør prikk til prikk oppgaver fra 0-100.

--Tegn eller skriv om hvordan verden ser ut om 100 år

--Gjett og finn ut hvor langt 100 legoklosser vil rekke om de settes ved siden av hverandre.

--Spill bingo med tallene 0-100 ...

--100 steder klassen kunne tenkt seg å reise til

Se mange flotte aktiviteter for den 100. skoledagen andre steder på nettet:

Celebrate the 100th Day in 100 ways -EducationWorld

100th Day - AtoZteacherstuff

100th Day -med bilder fra aktiviteter

100th Day activities - Teachers first

Dette er bare en brøkdel av alt som finnes om temaet.

Årets lærer

2010-01-19T22:57:00.001+01:00

Jeg leste på bloggen Ny skolehverdag og deretter på bt.no om Bergen kommunes forslag om å nominere "årets lærer". Elever skal kunne stemme på sin favorittlærer og vinneren vil få heder og et stipend.

Dette har visstnok møtt kraftig kritikk fra flere hold av personer både innen og utenfor skolevesenet.
Jeg forstår kritikken når det gjelder hvordan de har tenkt å komme frem til årets lærer -elevene nominerer.
Årets lærer blir utnevnt i andre land også, men der er det gjerne foreldrene som kan nominere og de nominerte lærerne blir deretter tatt nærmere i øyesyn av en egen komitè.

Her er eksempelvis noen kriterier fra Savannah-Chatham County i Georgia, USA ( For å se nærmere på dette eksempelet, se her) :

The candidate for Teacher of the Year should be:

An exceptionally dedicated, knowledgeable, and skilled teacher who is planning to continue in active teaching status

A teacher who inspires students of all backgrounds and abilities to learn

A teacher who has the respect and admiration of students, parents, and colleagues

A teacher who plays an active and useful role in the community as well as in the school

A teacher who is poised, articulate and possesses the energy to withstand a taxing schedule

A teacher who has a length of service of 3 or more years with current school as a teacher

Certification and credentials must be current and valid. Teachers with Provisional Certificates are not eligible.

Demonstrates high motivation, initiative, integrity, leadership skills, commitment, and exceptional judgment

Og her er kriteriene Bergen kommune har til årets lærer:

Kriteriene som foreslås er delt opp i tre kategorier:

* Faglige: Kompetanse, god pedagog, god på å motivere til læring, gir elevene den opplæringen de har krav på og viser til gode læringsresultater.

* Sosialt: Skaper et trygt læringsmiljø, omsorgsfull, ser og hører hver elev, en som elevene føler de blir tatt på alvor av.
* Ellers: Forbilde med hensyn til verdier og holdninger, inngir tillit og trygghet, en som samarbeider godt med foreldrene.

Janteloven har nok også en del med kritikken å gjøre. Man skal ikke tro man er noe -og særlig ikke innen yrker som læreryrket der utøverne ofte forventes å ha hatt et kall for det å undervise før de i det hele tatt begynte på lærerskolen.

Dersom dette gjennomføres og årets lærer blir valgt, hvorfor kan ikke da den mottakende lærer få lov til å ta imot prisen uten dårlig samvittighet? Dersom kriteriene, standarden og utvelgelsen skjer på en profesjonell måte, synes jeg dette høres ut som et spennnende initiativ :-)
Ville du sagt nei takk til prisen og stipendet om det ble tilelt DEG?

Nysgjerrigper 2010

2010-01-17T22:37:00.001+01:00

Ikke glem nysgjerrigperkonkurransen for 1. - 7. trinn! Sjekk ut nysgjerrigper.no for mer info! Frist for innsendelse av elevenes/klassens prosjekter er 1. mai 2010.

Til de av dere som ønsker å delta i årets nysgjerrigperkonkurranse (Les mer her), vil jeg minne om at fristen for å søke om støtte fra nysgjerrigperfondet er 15. februar. Pengene kan gå til aktiviteter som er nødvendige for å få gjennomført prosjektet.

Arrangement for/med foreldre styrker skole-hjem samarbeidet!

2010-01-16T18:37:00.001+01:00

Noen ganger i året forventes det at foreldre/søsken og evt besteforeldre skal få komme innom skolen.

Jeg husker det første året jeg jobbet som kontaktlærer. Jeg var ikke sikker på hva vi skulle invitere foreldrene til og foreldrekontaktene var også noe usikre og ønsket forslag. Da var det kjekt å ha gode kolleger som kom med noen av de aktivitetene de pleide å ha med foreldrene. Her er forslag til hva som kan være kjekt å gjøre (egne og gode tidligere kolleger sine forslag):

Spillkveld. Alle tar med et spill og så kan foreldre og barn spille sammen.
Sangkavalkade. Jeg tror det er ganske vanlig å ta en "sangkavalkade" for foreldrene. Sanger elevene har lært kan synges - inviter gjerne foreldrene til å bli med eller prøv å lære dem en av sangene. Særlig morsomt kan det være med bevegelsessanger. Kaffe/te og kaker etterpå.
Bakekurs/matlaging. Del foreldre og elever opp i grupper og la dem på rundtur få bake sammen -endes med å spise bakverket, selvsagt ;-) Dersom noen av elevene har en annen kulturell bakgrunn, la gjerne noen fra familien hans/hennes vise hvordan mat fra deres kultur lages. Vær i så fall oppmerksom på at minst en av rettene er noe som alle vil like -rundstykker, ris eller liknende så det blir en positiv opplevelse for familiene.
Quiz-kveld! Inspirert av "Are you smarter than a fifth grader?" kan det være kjekt å på slutten av skoleåret ta en konkurranse. Elever mot foreldre i elevenes pensum for det skoleåret. (Her er det helt åpent for hvem som vinner -ofte har foreldrene glemt mye av de mest elementære kunnskapene) Ha gjerne en premieutdelig på slutten! Ha det gjerne som en årlig tilstelning.
Gå tur. Avtal å møtes for å gå tur et bestemt sted. Som lærer viser man ekstra engasjement og får positive tilbakemeldinger om man tar med seg sin egen familie på turen. Det viser at man føler seg som en del av klassen, bryr seg og ønsker å fortsette som lærer i klassen.
I første/andre klasse kan det om høsten være kjekt å invitere foreldre og elever på elevlaget grønnsakssuppe og refleksgjemsel. Be alle ta med lommelykt og refleks (evt bruk det som en anledning til å dele ut reflekser/refleksvester til elevene og snakke om ferdsel i trafikken) og gå ut og lek gjemsel i mørket. Forelder og barn kan godt være nødt til å holde hender elle noe som gjør at de må være sammen) Trygt for de mørkredde. Småskummelt for de som liker at det kiler i magen.
Julespill eller skuespill som avslutning om sommeren. Det finnes flere jule-/skuespill manuskripter på nettet. Vær obs på at noen historier og bøker av enkelte forfattere må man søke om å få lov til å sette opp dramatisering av.
Ønsk foresatte til temakveld. Etter å ha jobbet med et tema over en periode kan det være kjekt å lage utstilling og å forberede en liten presentasjon fra temaet. "Velkommen til vikingtiden!"
Poesiaften! Etter å ha jobbet med dikt en periode, hvorfor ikke invitere foreldrene på poesi aften? Gjør klar en barstol og legg gjerne et stoff over den -hvor dikterne skal sitte og lese diktene sine. Kjøp inn stearinlys og bruk plast champagneglass fylt med mozell. Server gjerne druer til. Øv godt på å lese med innelevelse!
Lesevake. Fra 1. klasse kan elevene overnatte på skolen og ha "lesevake". Elevene tar med soveposer og bøker de liker å lese. Frivillige foreldre kan være med og passe på. Bruk gjerne anledningen til å ha innsamling til en fadderlandsby eller et valgt godt formål. Å ha mål om å lese et visst antall sider i løpet av natten kan være en god ide og. Kanskje kombinert med leselystaksjonen? Pass på å avklare ifht alarmer på skolen og gjør det klart for elevene hvor de kan gå og ikke..
Grillfest! Flott og enkel måte å stelle istand et uformelt møte med familiene. Enten i skolegården eller på et annet avtalt sted -gjerne i skogen. :-)
Frilek. Bruk fotballer, strikk, ringspill og andre uteleker og inivter til lekekveld ute.
Dersom klassesamholdet ikke er så bra, er vennegrupper/klasseklubb supre. Klassen deles på tvers av de vanlig konstellasjonene -4-5 på hver gruppe- og så skal hver familie etter tur invitere hjem elevene i sin klasseklubb. Foreldrene blir da bedre kjent med andre barn i klassen.

De fleste tilstelninger på kveldstid er det foreldrerepresentantene som er ansvarlig for, men det vil nok bli positivt mottatt om læreren kommer med froslag til noe klassen kan gjøre med/for foreldrene. Læreren må heller ikke møte opp på tilstelningene, men det vil bare være positivt om man gjør det. Jo bedre man kjenner foreldrene i en uformell setting, jo lettere vil det være å vite hvordan man skal forholde seg til dem og samtale og samarbeide videre med dem.

Bare ikke glem å ha system på hvem som tar med kaker og kaffe.

Er det jevn fordeling av kjønn, la guttene ta noe å spise og jentene kaffe/te -og husk å bytte neste gang!

Eller man kan lage liste hvor man deler klassen i to (gjerne i to alfabetisk) og bruk det som utgangspunkt.

Flashcards

2010-01-10T22:14:00.002+01:00

Akkurat nå sitter jeg og lager flashcards til elevene.

Jeg har laget en tabell som jeg bruker til å skrive en definisjon/forklaring i hver rute.

Tanken er at elevene (mellomtrinn) skal klippe ut rutene, bruke bøkene sine til å finne ut hva det er definisjon på og så skrive ordet på baksiden. Deretter kan de bruke dem til å spørre seg selv og sjekke om de kan det skal kunne. De skal få litt tid til å spørre hverandre to og to også. I tillegg tenkte jeg å gi dem en blank tabell også med ruter på samme størrelse, hvor de kan klippe ut og skrive sine egne definisjoner eller viktige ting fra boka og et stikkord til å hjelpe dem å huske det.

Ser for meg at studieteknikk kan være greit å få inn så tidlig som mulig ;-)

Flashcards er enkle å lage og kan selvsagt lamineres så de bevares lenge.

Tidligere har jeg også laget flashcards

i norsk med ord som "vokaler" og "konsonanter" på ene siden og bokstavene på den andre.
med ord som kommma, utropstegn, kolon etc. og forklaring på når de brukes på andre siden
i matte med oppgaver som 5+ _=8 eller vanlige pluss, minus og gangestykker og det manglende tallet på baksiden
i fremmedspråk med norsk ord på ene siden og annet språk på den andre
i samfunnsfag med viktige personer eller datoer på en side og hva som hendte på den andre

På "blanke ark" brukte de også flashcards. Jeg har som regel latt elevene holde dem i hånden for å kunne snu dem og se på baksiden, men i programmet puttet elevene kortene inn i et hull som var laget øverst i en melkekartong. Bunnen av kartongen har de nok laget skrå for der var det en åpning som kortene kom ut igjen fra, med andre siden opp. Jeg har ikke prøvd det selv, men kan ikke se for meg at det skal være så vanskelig å få ordnet det? Bare husk å vaske melkekartongen godt først ;-)

To om bokstavinnlæring

2010-01-06T21:27:00.000+01:00

1
Her kommer enda en metode til bruk i bokstavinnlæringen. Artig for ungene, men det kan bli litt søl og rot så kanskje man kan bruke den noen ganger men ikke ved hver bokstav? ;-)

DU trenger: saks, lim, aviser/blader/tegneserier (eller hvoror ikke gamle lærebøker som står lagret et sted og snart skal kastes likevel? Det er utrolig mange sånne rundt om på skolene -på loftet, i kjelleren.. Bare husk å spørre først om dere kan ta dem ;-) ) og så trengs det et A4 ark.

Print ut ukas bokstav på et A4 ark. Så stor som mulig, gjerne med WordArt.

Oppgaven går ut på å fylle ut bokstaven ved å klippe ut og lime inn og det kan gjøres på ulike måter:

1) Klipp ut bilder som begynner på den bokstaven og lim inn

2) Klipp ut like bokstaver, uansett farge og font og lim inn

3) Klipp ut ord som begynner på den bokstaven

4) Hvorfor ikke blande alle de tre ovenforstående forslagene?

2
Uansett hva elevene skal lære -og uansett hvilken alder de har så har jeg personlig stor tro på pugging eller drilling for å få inn basiskunnskapene. Sammenhenger og større bilder tenker jeg de først kan lære seg og forstå når de har et minimum av bakgrunnskunnskaper å bygge det på.
Så, som jeg sikkert har nevnt før: pugg! drill!

Selv barn langt under skolealder kan lære seg navnet på bokstavene om man hver dag peker på dem og sier hva de heter i alfabetisk rekkefølge. Det trenger ikke være ultra pedagogisk med forklaringer på ord som begynner på bokstavene. Kun a - b- c- osv Finn gjerne en fast rytme å lese i. En gang om morgenen og en gang på slutten av siste time -innen en måned kan elevene dem.

Gjør det samme med bokstavlydene, men vær selvsagt obs på å poengtere at nå leser dere lydene, ikke bokstavene.

Å få med seg bøker hjem

2010-01-05T21:19:00.000+01:00

Vet ikke hvordan det er med andre lærere, men selv er jeg ihvertfall nøye med å passe på at elevene får med seg det de skal hjem fra skolen -når det gjelder leksebøker.

Da jeg begynte som lærer passet jeg på å minne elevene på hvilke bøker de skulle ha med seg hjem hver dag (1. klassinger), men uerfaren som jeg var så glemte jeg å passe på at alle faktisk tok med seg bøkene.. For flere viste det seg at de gang på gang glemte bøkene sine. Det ville selvsagt ikke vært noe problem for de eldre elevene, men det holdt ikke for de minste.

Det som har fungert mye bedre er på slutten av dagen at jeg sier hvilke bøker de skal ha lekse i mens elevene rydder og pakker sekken og så før de lukker sekken sin, sier jeg hvilke bøker de skal ha med hjem og tar den "Løft opp matteboka med venstre hånd og norskboka med høyre hånd!" (Så ser jeg at alle faktisk har dem + at vi får øvd inn begreper -venstre, høyre eller oppå, bak, foran etc.. Ifht hvordan de skal holde boka, over hodet, på siden, åpen, vis baksiden, oppå pulten, hold bøkene sammen etc.. ) De som ikke har bøkene får anledning til å hente dem da.

I tillegg øver vi på selve rutinen med å gå og sjekke ukeplanen på slutten av dagen. Med daglige øvinger i en periode - på hvordan man går bort til ukeplanen, hvor man kan se hvilke bøker som trengs -uten å måtte lese alt som står der, hvordan man går i hylla for å hente bøkene (bøkene ser forskjellige ut bl.a i form og tykkelse) og så hvor det er best å plassere bøkene i sekken (De høyeste bøkene innerst ved ryggen etc) -alt slikt hjelper de yngste med å få gode rutiner og å huske hva de skal ha med seg. Det kan virke kjedelig og tidkrevende men er vel verd øvingen. Man sparer mye tid på det senere i skoleåret!

Ellers henger det alltid en ukeplan ved utgangsdøren så elevene kan sjekke hva som er lekse og plan for uka. ;-)

Nytt år! :-)

2010-01-03T21:13:00.004+01:00

Nytt år, nye sjanser!

De første dagene etter juleferien og nyttårsaften er perfekte til å fokusere på ordet ny!

Skriv nyttårsforsetter - hva skal elevene bli bedre til i løpet av år 2010? - Kan gjøres enten klassen samlet eller elevene individuelt. Skriv, pent, 2-3 forsetter og heng dem på veggen. La dem henge en stund og se senere om elevene husker på forsettene og har klart å gjennomføre dem. Et fint utgangspunkt til å snakke om å sette seg mål.
Nytt år- ny start. Flott utgangspunkt for samtaler om tilgivelse. Kan fint kombineres med en øvelse der alle skriver noe de angrer på på en lapp og så symbolsk brenne dem opp ute i skolegården. -En ny start.
Mål elevenes høyde og be dem skrive tre favoritt ting å gjøre, se på tv el.l (læreren bestemmer). Bevar frem til siste skoledag dette skoleåret og se på det igjen. -Har de endret mening på et halvt år? Har de vokst og blitt større på så kort tid selv om de kanskje ikke har merket det selv?
Lag flotte kunstverk av fyrverkeri og innled gjerne med forhistorien til fyrverkeriet -hvor det kommer fra og noen kule fakta kan være veldig spennende!
Tegn drømmefyrverkeriet. Hvordan ville favorittraketten din lyst på himmelen når den var sendt opp? Fargelegg, gjerne med fettstifter, hele arket fullt av farger og ta deretter og fargelegg hele arket svart på toppen. Skrap fyrverkeriets form og bunnfargene vil skinne gjennom.
Nytt år -er det som er nytt bedre enn det som er gammelt? Diskusjonstema i klassen
Fortsettelse fra forrige punkt - få temaet over på gjenbruk og resirkulering -miljøvern!
År -2010 - Tidsregning i ulike kulturer -nå og gjennom historien.
Skriv og fortell om ferien som har vært.
Lag oversikt over de mest populære julegavene. Skriv på tavlen, tellestreker for popularitet og så kan elevene selv velge hvordan de vil synliggjøre resultatene i sine egne mattebøker (diagram)
Fyrverkeri og brann. Gå gjennom hva som får noe til å brenne og hva som kan slukke brann. Ha en repetisjon på brannevakuering fra klasserommet.
Snakk om nyttårefeiring i Norge og sammenlikn med kinesisk nyttårsfeiring. Mye spennende info å finne på nettet. Lag venndiagram over likheter og forskjeller.

God jul!

2009-12-21T21:10:00.000+01:00

Ønsker alle sammen

en riktig

god jul

og et godt nytt år!

Julehilsen til elevene

2009-12-10T23:22:00.003+01:00

Som kontaktlærer har jeg alltid skrevet julekort eller en liten julehilsen til elevene. Jeg er en av dem som synes det er koselig å tenke ut hva jeg vil skrive og får julestemning av å lage kortene. Jeg vet at ikke alle gjør det, men her er noen av årsakene til at jeg velger å gjøre det :-)

Det trenger ikke være et stort og fantastisk hjemmelaget mesterverk, men det å få en liten julehilsen fra læreren kan få stor betydning for enkeltelever.

- Du kjenner nok den eleven som ikke får oppmerksomhet hjemme?

- Eller hva med eleven som er veldig utagerende og "aldri" virker som om h*n gjør det som var meningen at h*n skulle gjøre der og da..

- Eller eleven med lav selvtillit, som ikke sier noe i timene? Kanskje er h*n flink og svarer og gjør alt rett i timene. Eller kanskje er det en av de svakere elevene?

De er mange..

Kanskje ikke alle av dem, men noen av dem kan hende ikke får høre så mange andre hyggelige ord fra andre voksenpersoner enn akkurat dine velvalgte ord. Det fine med julekort er at de som har behov for det og setter pris på det kan ta vare på det og se og lese det om og om igjen -når behovet skulle melde seg.

Selv, liker jeg best å ta elevene litt til siden i løpet av kosetimen siste dagen og lese kortet høyt for dem før jeg gir dem det. Da vet jeg at det jeg har skrevet når inn på den måten jeg har ment det når jeg skrev kortet.

I tilfelle noen lurer, så jo, jeg vet og har selv sett mange elever som har kastet kortet før de har gått hjem, men siden jeg har sagt det til dem i tillegg, så vet jeg de har fått med seg budkapet likevel.

Hva kan det stå i et sånt kort?

Jeg skriver ikke så mange setningene. Kanskje bare:

Håper du får en flott juletid sammen med familien din.

Du er en snill gutt og jeg er veldig stolt av deg og alt du har lært i høst.

Jeg gleder meg til å få være sammen med deg i det nye året også.

De fleste, enten det gjelder voksne eller barn ønsker mest av alt å vite at de betyr noe -for noen andre. Derfor passer jeg på å få frem det budskapet -igjen- på en eller annen måte ved å skrive noen få setninger tilpasset hver av dem.

Kryssord

2009-12-08T22:28:00.001+01:00

I dag fikk jeg igjen brukt et flott hjelpemiddel; puzzlemaker.
Kan ikke huske om jeg har nevnt det før, men det er et gratis og enkelt verktøy for å lage kryssord, letekryss, kodekryss osv.

Jeg lagde kryssord om temaet vi jobber med nå og skrev inn en overskrift på kryssordet og deretter en liste med to ord. Første ord skulle være løsningen i kryssordet ordet etter var synonymet som skulle hjelpe med å finne løsningen. Skriv inn så mange ord du vil ha med og trykk på knappen. Vips, fiks ferdig laget! :-) Som den enkleste ting i verden!

Bra for rettskriving, ordforråd, gloseprøve, repetisjon osv

Plastilina/Modellerkitt/modellerleire/playdough..

2009-12-02T23:27:00.000+01:00

Kjært barn har mange navn ;-)
Særlig i småskolen er det vanlig å bruke det til forming av bokstaver i bokstavinnlæringen, eller til å øve opp finmotorikken ved å forme enkle figurer. Men selv elevene på mellomtrinnet kan fint bruke modellerkitt i undervisningen! Elevene som lærer best gjennom å bruke hendene vil profitere på tilgang på modellerkitt.

Hva med å lage enkle kjemiske forbindelser med kuler av modellerkitt og tannpirkere/fyrstikker som bindinger?
Hva med å forme det fysiske landskapet? Jordkloden - form kontinenter og vis høye fjell el.l rett på kartet?
Lag avtrykk med modellerkittet og bruk som form til å støpe av gips etterpå?
Forme figurer eller scener fra boka klassen leser?
Pyramider? Geometriske former?
Blomster? Trær? Blader? Insekter? Dyr?
Broer og bygninger? Bare fantasien setter begrensningene..

"Dyrt" å kjøpe! vil nok noen si, men neida ;-) Det kan fint lages selv. Kanskje elevene kan være med å lage?
Jeg har ikke kommet så langt som å prøve ut noen av oppskriftene selv, da jeg har vært så heldig å få jobbe på skoler hvor jeg alltid har fått alt av materialer jeg ønsket til klassene mine! Men jeg vet det ikke er slik over alt og her er noen oppskrifter, oversatt fra engelsk (og funnet på denne siden) :

"Akkurat som ordentlig modellerkitt (det sies ihvertfall det)":

1 kopp mel
1 kopp vann
1 spiseskje olje
1 spiseskje pulverisert alun
1/2 kopp salt
2 spiseskjeer vanilje
evt konditorfarge

Bland alt det tørre. Bland i olje og vann. Kok på medium varme til det tykner og minner om potetmos. Ta av varmen og tilsett konditorfarge i en liten del om gangen. Kna fargen godt inn i en liten del om gangen.

gummiaktig modellerkitt:

1 del kornstivelse
1 1/2 del vann
2 deler natron

Bland med gaffel til blandingen blir jevn. Kok på medium varme til blandingen har tyknet. Bruk en skje og flytt blandingen over på vokspapir.

havremelsmodellerkitt:

1 del mel
2 deler havremel
1 del vann

Bland det tørre og gradvis hell mer vann i. Blir litt klissete. Modelleres som leire.

Husk å oppbevare i en lukket boks, (eks. isboks eller andre bokser med lokk) ellers blir de harde.
Alun fås kjøpt på apoteket.
Holdbarheten vet jeg ikke så mye om, dessverre, men gi gjerne beskjed om dere finner ut av det, så kan jeg legge det til senere :-)

Tips: Konditorfarge eller grønnsaksjuice kan gi farge til modellerkittet.
Hva med glitter? Eller krydder for godlukt? Kanel for god julestemning?

Førjul i matte og naturfag

2009-11-23T21:53:00.001+01:00

Julen er en av mine favorittider på året.
Her er noen ting man kan gjøre i matematikk og natufag i adventstiden:

Matematikk/Symmetri:

Flett julekurver! Flott øving i finmotorikk, tradisjonelt håndarbeid, tålmodighet og matematikk. Dersom man for eksempel fletter en kurv og så klipper opp den ene siden, får man utbrettet et eksemplar speilsymmetri! Se også her: Speilsymmetri - julekurver
Juletrær. Lag eller tegn juletrær -symmetriske på alle sider.
Eller hva med snømenn?
Stjerner og snøfnugg. Lær elevene å tegne stjerner med fire, fem og seks kanter.
Fargeleggingsoppgaver, som f.eks. mandala, er koselige førjulsaktiviteter også.

Naturfag:

Fysikkekseperiment/julegave: Badebomber! Her finner du oppskrift og kan se eksperimentet
Et lite Newton videoklipp om levende småkryp i juletrær: Livet i juletreet. Det går jo fint an å kombinere dette med en egen undersøkelse. Du trenger juletregrener og mikroskop..
Juledekorasjon; krans, liten julefigur av kongler, granbar, kvister, røde bær el.l

Her finner du en dansk side for lærere med tips til julestemning i alle fag.

Lag en takknemlighetsbok

2009-11-18T22:13:00.000+01:00

En fin liten skriveaktivitet i perioden frem mot jul er å skrive takknemlighetsbok.
Enten kan klassen gå sammen om å skrive en og til slutt kopiere den opp til hver elev, eller hver elev kan skrive sin egen (anbefales).

I en takknemlighetsbok kan elevene for eksempel hver dag frem til jul skrive om en liten ting de er takknemlig for, eventuelt en ting som gjør dem glad. Skriv pent, dekorer eller tegn til. En ekstra utfordring kan være at resultatet blir best om man skriver om ting som betyr noe men som ikke er av det materielle slaget.

Noen fordeler med denne aktiviteten:

skrivetrening!
stolthet av å ha fått sitt arbeid i bokform
elevene vil innse at de har mye å være glad for i livene sine. (Noe som kan være lett å glemme)
kosearbeid (skriv pent og tegn til) i adventstiden. Sett gjerne stemningen innimellom med rolig musikk i bakgrunnen og gjerne en pepperkake i hånden til hver elev.
Lim et ark på fremsiden med tittel og forfatter -og gi som julegave til forledre/foresatte.

En annen som er opptatt av dette er Oprah Winfrey.

Hjelp til den små gangetabellen

2009-11-13T21:53:00.000+01:00

Små huskeregler er supre å ha ved innlæring av alt som bør kunnes utenat.
Her er noen små huskeregler for de yngste som skal lære noen av de små gangetabellene:

0
Å gange med null
er bare tull
for svaret det blir alltid null.

1
Å gange med en er lett som bare det
for svaret blir det du ganget en med.

2
Husk når du skal gange med to
at svaret blir det dobbelte jo!

5
For å gange med fem kan du gange med ti
og svaret vil så halvparten bli.

9
Vil du gange med ni
kan du gange med ti
og trekke fra det
du ganget ni med.

9
En fingerøving for nigangen har jeg tidligere skrevet om i dette innlegget.

10
Å gange med ti er også tull
-bare legg til en null.

Er det forresten noen som vet om flere regler som kan hjelpede minste med innlæringen av den små gangetabellen?
Et annet tidligere innlegg der ganging også har vært tema; sjekk dette innlegget.

Å lese fagtekster - studieteknikk

2009-11-06T21:57:00.003+01:00

Alle kan gjøre feil.. Lærere også.. og denne uka fikk jeg se resultater av noe jeg merkelig nok hadde glemt.

Etter å ha hatt en naturfagprøve i klassen, hvor jeg stilte få spørsmål, men om det mest essensielle de burde vite, var det tydelig at mange ikke visste hva som var mest viktig i fagteksten de burde kunne. Og selvfølgelig var det ikke før i det øyeblikket at jeg kom på at vanligvis pleier jeg å lære dem litt om studieteknikk og hvordan de skal lese fagtekster før jeg gir elever den første ordentlige prøven.. Vet ikke hvorfor jeg ikke kom på det med dette kullet.. men, men .. neste time blir det en gjennomgang av nettopp lesing av fagtekst og enkel studieteknikk. ;-)

Det elevene må vite om oppbygging av fagtekster er:
- at kapittelets overskrift sier hva det hele handler om (merkelig nok er det mange elever som ikke tenker over hva de egentlig holder på å lære om -selve temaet). Lag gjerne et tankekart med temaet som ener (sirkel i midten)
- deloverskrifter forteller hva som er det viktigste i emnet (skriv gjerne dette som toere i et tankekart). Første gang man skal lære et nytt tema eller om man skal lese til en prøve, kan det være lurt å kun lese deloverskriftene. Da får man en oversikt over hva det viktigste er. Bruk resten av tankekartet til å fylle ut detaljer som beskriver deloverskriftene.
- er man heldig, står det en liten boks med "etter dette kapittelet vil du kunne noe om...."og så en liste over de viktigste punktene fra kapitlet. Dette er det man trenger å kunne. Resten er for det meste eksempler eller utfyllende beskrivelser og detaljer.
- i enkelte bøker står det en oppsummering bakerst i kapittelet (la elevene bli kjent med sin bok). Oppsummeringen kan gi en pekepinn på om man har fått med seg det viktigste. Elevene kan bruke det til å se om de husker det mest essensielle etter de har lest gjennom alt.
- Tekst i rammer eller tekst som er uthevet ved f.eks farget bakgrunn inneholder ofte nøkkelkonsepter (puggekunnskap) og er særlig viktige.
- Tekst til bilder og illustrasjoner kan gjøre det letter å forstå poenger og fremmedord i teksten. Ikke glem dem selv om de muligens står skrevet med mindre skrift enn hovedteksten.

Når man skal undervise elevene om noe helt nytt, la dem først få lov til å:

lese overskriften (spør dem hva de tror kapittelet kommer til å handle om)
lese deloverskriftene (spør hva de tror de kommer til å lære om under de ulike deloverskriftene, samt hva de kan fra før om det)
Les tekst som er uthevet i tekstbokser, med farget bakgrunn eller i ramme. (Dette er de viktigste konseptene og bør pugges)
Les teksten til bildene eller illustrasjonene i kapittelet.
TIL SLUTT: Les teksten/undervis om temaet.

Siden jeg glemte det før prøven og resultatene ikke ble så gode, får de en ny sjanse på neste prøve (Denne får heller vektes mindre enn neste.) Det var jo ikke deres feil at de ikke visste hvordan de skulle lese til prøven..
Se gjerne mer om hvordan tankekart kan brukes itl studieteknikk eller som prøveform i et tidligere innlegg her :-)

Brannøvelse!

2009-11-01T21:32:00.000+01:00

Skoleåret er godt igang og julen nærmer seg med stormskritt.

Detter er et ypperlig tidspunkt å minne elevene på hva man skal gjøre om brannalarmen går, pugge nødnumre og å gi elevene i lekse ha en brannøving hjemme med familiene sine og.

"Bellwork" ideer

2009-10-25T00:15:00.001+02:00

Nye tips til hvordan man kan starte timene for å få elevene fokusert med en gang de kommer inn i klasserommet til en ny time:

Rettskriving: Skriv fem linjer med fire ord i hver på tavlen, hvorav kun ett ord er stavet riktig på hver linje. Elevene skal finne det ordet som er rett, samt endre på feilene i de andre ordene.
Matte: Skriv noen mattestykker på tavlen, inkl. utregning. Gjør feil i dem og la elevene finne ut hva som er feilen.
Tegnsetting: Skriv noen setninger opp på tavlen uten å bruke tegnsetting i det hele tatt. La elevene finne feilene. Ikke si hvor mange feil det er.
Grammatikk: Skriv flere ord på tavlen og la elevene finne ut hvilket (et) som er f.eks. et substantiv.
Definisjoner: Skriv noen definisjoner på tavlen og la elevene finne frem til hva det er definisjon på.
Synonymer: Skriv flere ord på tavlen og la elevene finne ut hvilke ord som er synonymer.
Geografi: Skriv hovedsteder og la elevene finne ut hvilket land de ligger i.
Naturfag: Skriv opp f.eks. vann, karbondioksid, oksygen etc og la elevene skrive kjemisk formel.
Naturfag: Skriv opp Kjemiske formler eller bare navn på stoffer i det periodiske system og la elevene skrive det mer utfyllende.
Engelsk: Skriv setninger på tavlen med kun små bokstaver. La elevene skrive inn de store bokstavene. Inkluder ord som ukedager el. andre som ikke har stor bokstav på norsk.
Språk: gloseord: skriv ord på tavlen og oversett til norsk.
Forkortelser: Skriv forkortelser på tavlen og la elevene fortelle hva det er forkortelse for, samt betydningen. (PC, mvh, bl.a, etc)
Ordtak: Skriv ordtak og la elevene komme med eksempler.
Eller hva med en gåte? ;-)
Matte: Skriv ord som addisjon, multiplikasjon, divisjon etc og la elevene vise eksempler og forklare hva det er.
Regnefortelling?

Lykke til! Mulighetene er uendelig mange -La elevene komme kjapt igang og lære så mye som mulig på den tiden de er på skolen. De små grå vokser seg større og skjerpes av utfordringer :-)

Skrift..

2009-10-20T23:00:00.001+02:00

Valg av skrift i begynneropplæringen er ofte gitt ifht hvilke læreverk skolen har kjøpt inn, men det går fint an å frigjøre seg fra læreverkene og lage egne opplegg. Da er det imidlertid viktig å ha tenkt gjennom valg av skrift..

Da jeg tok fordypning i lese og skriveopplæring, var skrift i begynneropplæringen selvsagt et tema.
STORE BOKSTAVER ER LETTEST Å SKRIVE FOR ELEVER SOM ENDA IKKE MESTRER DE FINMOTORISKE EVNENE SOM KREVES FOR Å KUNNE SKRIVE SMÅ BOKSTAVER. I TILLEGG ER DET JO SLIK AT MANGE BARN FØRST LÆRER Å KJENNE IGJEN SIN EGEN FORBOKSTAV - SOM IGJEN SKAL GI DEM LYSTEN OG INTERESSEN TIL Å SKRIVE OG LESE. MEN OM DE LÆRER KUN DE STORE BOKSTAVENE VIL DE HOVEDSAKLIG VÆRE I STAND TIL Å LESE EGNE OG HVERANDRES TEKSTER, SAMT ENKELTE LOGOER OG SLIKT SOM OGSÅ HAR STORE BOKSTAVER. Personlig synes jeg det er litt slitsomt å lese dem og at de kan gi elevene nederlagsfølelse når de kan lese de store bokstavene ( tolket som: De kan lese!) men likevel ikke kan lese i en vanlig bok, et blad el.l da små bokstaver blir brukt der...

I den virkelige verden blir barna møtt med flest små bokstaver. Dersom elevene lærer de små først, kan de raskere lese ord rundt dem. Øving tenker jeg må til uansett, så hvorfor ikke øve inn de halvrunde og runde formene til små bokstaver med en gang? I tillegg er det en fordel at det er høydeforskjell på dem som kan gjøre det lettere å skille dem fra hverandre (jfr bokstavhus). Men det er nok enklere i begynnelsen for mange barn å skrive store bokstaver først.

Jeg synes imidlertid det var interessant å høre da en erfaren lærer på kurset fortalte at hun lærte elevene løkkeskrift fra 1. trinn. Først ble jeg ærlig talt litt overrasket men deretter fasinert etter hvert som hun fortalte hvorfor og hvor mange kamper hun hadde måttet kjempe for å forklare seg for ledelsen for å få lov til å undervise i løkkeskrift. Elevene hennes skrev vanligvis det hun forklarte som "kråkeføtter" hele 1. trinn men i løpet av 2. trinn ble det betydelige fremskritt og lettleselig skrift. Hun viste elevarbeider fra klassen sin. Imponerende!

I midten av 2. trinn begynner gjerne enkelte elever å bli modne for og interessert i sammenhengende skrift og enkelte lærere lar dem få lov til å utforske den nye skriften allerede da. Andre lærere foretrekker at alle gjør det samme, samtidig, uten å tilpasse til hvor den enekelte elev er, men uansett så må man på nytt velge skrift etter at de små og store bokstavene er innlært: Løkkekrift, stavskrift eller en blanding av stavskrift og små bokstaver. Valg av den videre skriften er også viktig, men enda viktigere er hva man gjør utav det!

Poenget med sammenhengende skrift er at det er skrift som er raskere å skrive for elevene og ser (ihvertfall med trening) flottere ut enn små bokstaver. Men så er det det at mange lærere ikke ser poenget med å bruke tid på den sammenhengende skriften nå når PC er standard de fleste steder. Og DA er det elevene taper på det. Elevene lærer ikke noen funksjonell rask håndskrift om ikke de får øve på den og det forventes at de bruker den. Lærerene har slik en direkte påvirkning ifht om de utvikler den funksjonelle skriftspråket sitt eller ikke. Som lærer bør man forvente sammenhengende skrift dersom det er innlært. La det å ha brukt riktig skrift telle som en del av oppgaven. Følg opp og elevene vil gjennom repetisjon og øving lære det de skal.
Og ikke slutt..

TIPS: For elever som sliter med små bokstaver eller evt. stavskrift -gi dem kalligrafiopplæring! Kalligrafipenner og mulighet til å lære et alfabet med kalligrafiskrift kan være veldig inspirerende for selv de mest skrivetrette elevene. Pennene gjør de fleste kråkeføtter flotte å se på, noe som kan være inspirerende i seg selv. Flere elever blir interessert og mer motivert for å lære en penere skrift om de i tillegg får se eldre bøker med kalligrafiarbeider.

Asperger syndrom

2009-10-14T09:37:00.007+02:00

De fleste vil i løpet av sin karriere som lærere treffe opptil flere barn som har eller vil få diagnosen Asperger Syndrom. Slik forklarer autismeforeningen hva Asperger er:

Asperger syndrom er en diagnose i autismespekteret. Personer med Asperger syndrom har gjerne en ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer. Personer med Asperger syndrom er normalt begavet, men kan ha funksjonsvansker som

- begrenset evne til sosial omgang, særlig med jenvnaldrende;
- vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger;
- spesielle og begrensede interresser;
- uvilje mot endring i omgivelser og rutiner;
- kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker som for eksempel vansker med å lese og forstå mimikk og kroppsspråk

Autismeforeningen skriver om flere utfordringer Asperger barna kan ha, så les gjerne mer på siden deres.

På youtube kan man blant annet finne disse filmene der ungdom selv beskriver livet med asperger:
http://www.youtube.com/watch?v=rbgUjmeC-4o&feature=player_embedded#

http://www.youtube.com/watch?v=PAtC6jPW28U&feature=player_embedded#

http://www.youtube.com/watch?v=2sd5O5uM7Q0&NR=1

http://www.youtube.com/watch?v=WAfWfsop1e0&feature=related

Tilfeldigvis kom jeg over en blogg der en voksen dame skriver om sitt liv med Asperger -hvordan det var i barndommen, mobbing, og som voksen. Rørende lesning som gir enda bedre innblikk i noen av utfordringene en med Aspergerdiagnose møter.

Bloggen finner du her: Et liv med Asperger

Og her er en annen blogg skrevet av en med Asperger: Livet mitt med Asperger

Når kulda setter inn..

2009-10-13T21:42:00.002+02:00

Hvorfor ikke strikke skjerf?

Invitér elevenes besteforeldre eller annen familie på besøk i klasserommet og få hjelp med strikkeopplæringen.
Et intensivt strikkekurs vil fint kunne resultere i et skjerf -enten til voksne eller barn, avhengig av strikkeferdigheten (tilpasset opplæring ;-) )

Når skjerfet er ferdig kan man legge til detaljer som brodering eller lage frynser eller små pompomer i endene.

Skjerf
- julegavelaging i klasserommet
- ekstra kosearbeid for dem som er ferdige med det de skulle gjøre
- kan jobbes med under høytlesning
- design -del av kompetansemål etter 4. trinn:
lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer

Og for de av dere som ikke er så bevandret i strikkingens verden: Din hobbys strikkeskole

Et lite tips: Om elevene deles inn i grupper med hver sin voksne, la den samme voksne ha den samme gruppen elever hele tiden, ikke rotér! Det er mer enn en måte å strikke på, så da er det greit om de ikke blir forvirret ;-)

Høstløv

2009-10-08T09:46:00.000+02:00

Bare et lite tips..

Det vakre høstløvet ute nå er sikkert inspirasjon til mange kunstverk;
- blader limt på ark
- blader som grunnlag for skravering for å få frem årene
- Tørke og henge fra tråder i taket/binde på en tørr gren eller kvist som tidligere er tatt med utenfra.

Men min favoritt er å ta et favorittblad, tørke det og laminere det til et bokmerke. :-)
Flott liten gave til dem selv, eller som julegave.
Eventuelt finnes det mange bokmerker som er gratis og ferdige til å printes ut fra nettet (søk på pritable book mark)

Redesign!

2009-10-04T20:17:00.002+02:00

Redesign er spennende!
Du kan fint be elevene ta med f. eks. et par gamle slitte jeans, gensre, kjøkkenhåndklær, gardiner, duker, el.l
(Så lenge det er i stoff som er noenlunde slitesterkt fremdeles) .
Redesign (å bruke om igjen ting man har fra før) kan brukes til å lage mange fine ting og vil vise elevene en flott måte å være miljøbevisst på, enten man tar gamle klær og lager om til nye klær eller lager det om til noe helt annet. Dette er også flotte og enkle håndarbeidsprosjekter i Kunst og håndverk. Eventuelt til julegave/juleverksted?

Til redesign er det nok enklest å bruke symaskin, særlig om man skal sy i jeansstoff, men man kan fint sy for hånd i mindre prosjekter.

En fin ting å gjøre for miljøet er å kutte ned bruken av plastposer. Alternativt kan man da bruke handlenett.Her er en oppskrift som er enkel å bruke: superenkelt bærenett
Unepune har laget et kleenexetui. Man kan godt bruke gamle stoffer og klær til det også.
Eller hva med en veske? Det er lett å gjøre om på f.eks. handlenettet og bruke glidlås eller sy i en knapp eller legge lokk over.
Hva med hånddukker? Spille skuespill for yngre elever etterpå?
Ohelene har en enkel oppskrift på pennal.

Redesignstoffer kan brukes til akkurat det samme som nye stoffer, såfremt de fremdeles holder en noenlunde ok kvalitet, så her er det bare å sette igang!
Her er det samlet flere ideer med oppskrifter til K&H på mellomtrinnet: K&H, inkludert det tradisjonelle forkleet som brukes i mat og helse.. ;-)

Og for ungdomsskoletrinnet -Hva med redesign som basis for elevbedrift eller å selge redesignete ting for å tjene penger til skoleturen?

Lykke til!

Skriv 50 ord -Tell og lær om språk og ordklasser

2009-09-27T23:26:00.001+02:00

Hva er ordklassenes betydning i språket?

Hvilken ordklasse brukes mest i det skriftlige språket?

Hvordan kombinere skriveøvelser med statistikk?

La klassen gjennomføre et lite eksperiment. Resultatene kan vises statistisk og med eksempler etterpå ;-)

Gi elevene en skriftlig oppgave.
F.eks: Fortell om deg selv. Skriv 50 ord.
Om du vil lage en mer utfordrende oppgave, be elevene skrive en stil eller liknende -på minst 1 side.
Be dem deretter om å skrive den samme stilen med kun 50 ord.

Hvorfor fortelle om seg selv?
- Da har alle noe å skrive ihvertfall ;-) Men du kan fint velge noe annet som tema, selvsagt..
Og hvorfor et bestemt antall, som f.eks 50 ord?
1. Det er overkommelig og alle tekstene blir like lange.
2. Man må virkelig tenke gjennom ordvalget for å få frem budskapet.
3. Noen elever blir veldig motivert av å skulle skrive et nøyaktig antall ord.
Og nei, 49 ord er ikke ok dersom man skulle skrive 50! Vær nøye og få elevene til å sjekke for hverandre at det er nøyaktig 50 ord.

En digresjon.. Dette fikk meg til å tenke på i vår da jeg hørte på radioen
at det ble lest opp og folk kunne sende inn
historier" på kun 10 ord.

Ordvalget var igjen veldig viktig
for å få frem budskapet, handlingen.. Fasinerende å høre på!

Det er ikke nødvendigvis lengden det kommer an på.. lengden på historien altså ;-)

Sett at alle har skrevet en tekst på 50 ord.
- La dem som vil få lese høyt.
- Hele klassen kan så f.eks. ta å sette en sirkel rundt alle substantiv. Om du vil, kan de dele teksten sin med sidemannen/kvinnen for å få sjekket at de har fått med seg alle.
- Skriv opp hvor mange substantiv det var.
- Et morsomt innslag er om du får en frivillig fra klassen til å lese historien sin uten substantivene..
- Gjør det samme med andre ordklasser; bruk farger, understreking, sirkel el.l.
- Les opp tekstene uten adjektiv, uten substantiv.. og så videre.

-Før opp statistikk for hvor mange ord fra de ulike ordklassene elevene har brukt.
Elevene vil innse hvilken rolle ordklassene har i språket, og hvordan det ville vært uten.
--Videre arbeid: Synonymer! Se på ordene elevene har skrevet (De kan gjerne lage egne lister i bøkene -hvilke ord bruker de mye? Hvilke synonymer kan brukes for å erstatte dem og få bedre tekster?)

Dette fungerer omtrent som når elever tar bort konsonanter fra noen setninger de har skrevet og leser høyt -eller tar bort vokalene. Morsomt det også -og de forstår viktigheten av de to.
Ellers kan man også arbeide med 50 ords-historier ved å lese høyt og la halve klassen telle ordene mens de blir lest (Fin øving til ordkjedetesting og!) mens andre halvdel konsentrerer seg om innhold. Husk for all del å bytte gruppenes funksjon etterpå.

To be a tree..

2009-09-24T22:49:00.001+02:00

En artig måte for barna å lære hvordan og hva trær behøver for å overleve er ved å la dem være trær selv.
Dette fungerer fint som en fortsettelse av forrige innlegg "Sammenlikning -menneske og tre". (Jeg har slev gjennomført dette opplegget i flere klassetrinn)

Du trenger:
X antall gule papirlapper
X antall røde papirlapper
X antall blå papirlapper
En hvit liten papirbit m/tape pr elev som representerer trestamme/voksested. Eventuelt bruk stammen fra forrige innlegg.

- Fortell først elevene om hva et tre trenger for å overleve: vann, lys og næring.
- Fortell om hvordan tilgang eller mangel på ulike typer næring avgjør hva slags trær som vokser hvor og hvor godt de vokser -eller ikke.
- Fortelle elevene at nå skal de være trær.
- Del ut en hvit papirlapp m/ en liten tapebit på til hver elev.
- Be elevene deretter finne seg et sted de vil vokse (i klasserommet).
- La elevene gå hvor de vil -med innestemmer selvsagt ( Under en pult, sammen med bestevennen, oppå pulten.. Alene, midt på gulvet..Hvor som helst uten å ødelegge noe selvsagt).
- Der de vil vokse må de klistrepapirlappen sin og så plassere seg selv oppå.
- Snakk litt om at ute i naturen finner man trær mange steder, høyt opp (som de som står på pulter), lavt nede, i klynger.. Referer til hvordan elevene har plassert seg i klasserommet.
- (Nå kommer den morsomste delen. Forklar nøye og pass på at alle forstår hva de skal gjøre før de begynner!) Finn de fargede lappene. Bland dem litt og begynn å kaste dempå gulvet rundt i klasserommet. Du trenger ikke legge alle fargene ut innen rekkevidde av alle elevene.
- Det er viktig at elevene bare står i ro og ser på.
Fortell elevene at trær kan strekke seg etter solen, røttene kan strekke seg etter næring, og repeter at et tre trenger sol, vann og næring for å vokse bra.
- Tell høyt til tre (Du må på forhånd ha forklart dem at når du har talt til tre, skal de strekke seg og ta så mange papirlapper som mulig -uten å ta fra andre. Gule lapper er sollys, blåe representerer vann, røde lapper er annen næring. De må hele tiden ha minst en kroppsdel borti den vhite papirlappen -siden trær ikke kan flytte på hele seg)
- Det kan bli bråkete et øyeblikk, men som regel er de ferdige innen 5 sekunder ;-)
----
La elevene stå i ro og be dem som fikk alle tre fargene rekke opp hånda.
Be dem som fikk bare to farger rekke opp hånda og spør videre om noen fikk bare en eller ingen.
Begynn med dem som fikk lavest antall. Få elevene til å resonnere seg frem til at de ikke ville overlevd om de var trær. Kanskje det var elevene som stod høyt oppe (på en pult) som fikk færrest papirlapper? Det er ofte tøffere leveforhold på fjelltopper, i klynger med andre trær ol. La dem gå og sette seg etter hvert som du har sagt en liten ting om hver av dem.

Da jeg gjennomførte opplegget hadde jeg kopiert opp et ark hvor elevene kunne fargelegge søyler for hvor mange av hver farge de fikk, samt skrive litt om de stod på fjellet eller nedi dalen el.l. Samt tegne seg selv som tre.
Opplegget er tatt fra Project Learning Tree -et amerikansk miljøundervisningsopplegg som jeg har vært heldig å ha vært på kurs i :-)
---
Dette opplegget kan fint fordypes.
- La elevene føre statistikk over hva de fikk.
- La elevene skrive eller tegne om de ville klart seg i naturen eller ikke.
- La dem forklare hvorfor de tror trær i grupper gjerne er litt tynnere enn andre trær, hvor vanskelig det kan være for et tre å få nok næring på et fjell, hvordan trær kan overleve i ørkenen osv
- Prosjekt - Hvilket tre kunne de vært? Finn ut om hvilke trær som f.eks trenger mye vann og lite sol (Om de eks. fikk fem blå, en gul og to røde lapper) Hvor i verden kunne de vokst?
Snakk med noen om gangen, ta for deg fra ingen og oppover til dem som har fått alle fargene.
- Fortsett med å fortelle om hvordan trær tilpasser seg forholdene de lever i. Planter i regnskogen har gjerne blader med spisss så vannet skal renne av fortere og trærne er høye fordi det er så mange og kampen om sollyset er stor så bare de høyeste overlever..

En fin bok om trær er The Giving Tree -av Shel Silverstein
Den er på engelsk men med enkel oversetting kan selv 1. klassinger forstå den. Rørende bok!

Sammenlikning: et tre og et menneske ;-)

2009-09-22T13:00:00.000+02:00

Trær kan være utganspunkt for mye læring i klasserommet.
En øvelse som passer fint inn i den sammenheng er ved å studere årringene i et tre.
Vis et bilde eller en tegning av en avsaget trestamme hvor årringene er tydelige.
Elevene kan selv prøve å finne ut, ikke bare hvor gammelt treet er, men hvor gode vekstvilkår treet har hatt også.
Er det kort avstand mellom årringene har treet hatt et dårlig år med lite itlgang på næring el.l..
Er det god avstand mellom noen av årringene har treet hatt et godt år med gode vekstvilkår.
Er det hakk/ujevneheter kan treet ha opplevd sykdom, insektangrep eller andre ting som har vært betydningsfulle i livet.

- Hver elev skriver i sin skrivebok.
- Tell bakover og lag en tidslinje over treets liv.
- Skriv på om det var gode år, dårlige år el.l.
- Lag en parallell tidslinje for elevene (eventuelt lag en tidslinje midt på arket og skriv om treet på oversiden av den og skriv om eleven på undersiden.)
- La elevene markere av tre store begivneheter i sitt liv på tidslinjen.
- La elevene tegne sitt liv som en trestamme. Klipp ut en sirkel og tegn ringer.
- La elevene også få tegne tette ringer eller ringer med større avstand for de årene i livet sitt som de har hatt det spesielt godt og opplevd mye fint. marker, gjerne med tusj, når tre viktige begivenheter fant sted ilivet deres.
- Flotte å henge opp på veggen. Heng den opprinnelige tresammen/bildet opp og skriv om hva den har opplevd i et historisk perspektiv (av viktige historiske hendelser) og heng deretter elevenes trestammer rundt, med info om hva de har opplevd i løpet av sitt liv hittil..

Fint for å få perspektiv på tid og sin egen plass i naturen og historien :-)

Tekst- og tankebok

2009-09-20T21:07:00.000+02:00

Tidligere har jeg i norskundervisningen brukt en bok som ble kalt "tekst og tankeboka".
T&T boka var en liten rød skrivebok som elevene fikk dekorere forsiden på.
På småtrinnet var venstre side blank og høyre siden hadde linjer.
Poenget var å velge ut et favorittord, linje, setning eller del av en tekst (gjerne dikt) og å skrive det fint ned på venstresiden. Etter å ha tegnet til/dekorert, brukte man høyresiden til å skrive litt om den utvalgte teksten.
Elevene kunne skrive f.eks tre setninger om hva utdraget fikk dem til å tenke på, hva de likte, hvorfor de likte det, hva de trodde det egentlig betydde osv.
Det ble en fin bok til slutt. Fine sitater, pynt og flotte tanker.

Ideen kan gjerne brukes i de eldre klassene også, i en vanlig skrivebok, med tanke på tekstforståelse, underliggende tanker og personliggjørelse av tekster som ellers kan virke fjern for elevene.

NRK - skole

2009-09-18T22:47:00.000+02:00

Jeg antar de fleste har fått med seg at NRK har åpnet sin skoleportal hvor man kan se ulike klipp fra NRKs tv og radio arkiv? Delt inn i kategorier som "emner", "læreplaner", "personer" og "programmer" kan man lett finne noe relevant til sin klasse. Ikke dumt, NRK! Slettes ikke dumt!

Her finner du nettsiden: NRK - skole

Tid for lek (og læring!) 3

2009-09-17T22:00:00.002+02:00

Små leker er fine å ha som belønning for god oppførsel i klasserommet men og som en del av læringen, så her kommer noen flere:

Fisk
Utstyr: Klipp en fisk av papir.
Del klassen inn i grupper på tre elever.
Du trenger en papirfisk pr gruppe.
En elev stiller spørsmål. De to andre konkurrerer.
En elev får spørsmål om gangen.
Dersom h*n svarer rett, får h*n blåse en gang på fisken.
Dersom ikke, går muligheten til den andre eleven.
Mål for leken: Å være den som blåser fisken bort i veggen på andre siden av klasserommet (og å få repetert læring ;-) ).
Denne leken kan fint brukes til repetisjonsspørsmål i et fag, leseforståelsesspørsmål el.l. ;-)

Musikk-gruppering
Spill musikk.
La elevene vandre rundt i klasserommet.
Stopp musikken og si et nummer. (Eks. 8)
Elevene skal da så fort som mulig danne grupper på 8.
De som ikke finner seg en gruppe, er ute av leken.
Denne leken kan hjelpe for fellesskapsfølelsen.

Fantasi-reklame
Lærer må vise elevene hvordan de skal gjøre det først, deretter kan elevene selv få mulighet, enten en og en foran klassen, gruppepresentasjoner i klassen eller en og en for hverandre i små grupper.
Velg dagligdagse ting, gjerne fra klasserommet. Eks. En blyant.
Man skal deretter lage en reklame for den.
Hold blyanten opp og si "Dette ser kanskje ut som en blyant, men det er det ikke. Dette er..." (Og så dikter man i vei -jo morsommere og villere jo bedre -det skal aldri være noe det ser ut som!) Eks: Dette er ikke en blyant, men en sammenleggbar hemmelig flygende sopelime. Dersom man trykker inn spissen av blyanten, spretter det ut en propell som helt lydløst vil få nok kraft til å løfte en elefant opp i luften i 4 timer uten å måtte lade batteriene. Finnes i fire farger og koster 399kroner.
Fint for de kreative sjelene men og for å få de andre til å komme mer ut av skallet sitt (små grupper er best for de sjenerte elevene) og for å øve opp fokuseringsevne, konsentrasjon og fremføring. Teambuilding!

Navnelek
Alle elevene står i en ring.
Lærer sier navnet sitt og gjør en bevegelse, f.eks. legger hånda på hodet sitt når h*n sier navnet.
Neste elev skal si lærerens navn og gjøre bevegelsen samtidig og deretter si sitt navn og vise en bevegelse til.
Slik fortsetter det. Alle må si de forutgående navnene.
Fin i begynnelsen av skoleåret for å lære navn, men kan og brukes midt i skoleåret.

Faktahuskelek (som navnelek)
En god ide kan være å for eksempel starte med en brainstorming over nøkkelord eller faktasetninger som elevene må kunne.
La hver elev få ansvar for å lage en bevegelse som passer til en av dem, evt to til hver om det blir mange.

...Alle elevene står i ring.
Læreren begynner med å si et nøkkelord fra pensum og gjør så en bevegelse som kan passe til (sånn noenlunde ;-) ).
Deretter skal neste elev gjøre lærerens nøkkelord m/bevegelse og ta et nytt nøkkelord og vise en bevegelse til.
Etter hvert blir det mye å huske så det er lov å hjelpe hverandre.
Her har elevene det morsomt samtidig som alt fokus går på å huske viktig kunnskap og å dele den med hverandre. Fint for elevene som trenger repetisjon, å bevege seg, være alene eller være sammen med andre for å lære!

Identisifser tidstyven!

2009-09-11T21:33:00.000+02:00

Elevene er på skolen for å lære og læreren er der for å undervise. Men enkelt er det ikke.. Med så korte dager for elevene og så mange tidstyver..
Tidstyven er den/de elementene som stjeler oppmerksomhet og tid i klasserommet -bort fra læringsfokuset.
Den beste måten å få gjort noe med tidstyven på er å identifisere den.

Klassiske tidstyver:
- Elever
- Overgangssituasjoner
- Uklare beskjeder

Se gjennom din egen undervisningssituasjon.
Noter deg hva som stjeler oppmerkosmhet.
Legg en slagplan for å få bukt med det.

-Elever:
Hvem stjeler oppmerksomhet?
Hvorfor?
Hva kan gjøres?
Begynn selvsagt med en samtale med eleven.
Kanskje eleven selv har en løsning på problemet?
Eventuelle løsninger: Gi tilbakemelding. De yngste: positiv forsterkning? Ellers: Samtaler. Melding med hjem. Eleven må selv se at h*n ødelegger for andre og for seg selv før endring vil finne sted.

-Overgangsstuasjoner
Komme inn fra friminutt
Morgen
Toalettbesøk
Lunsj
Gå til skuffer/hyller
Hente bøker el.l.
Vaske hender
Stille opp
Rydde
Løsning: Lage rutiner for hvordan dette skal gjøres. Og så øve, øve, øve.. kun på de tingene. Vis hvordan det skal gjøres. Eventuelt kan positive forsterkninger hjelpe til i innkjøringsfasen.

- Uklare beskjeder:
Når elevene får beskejder, be dem eventuelt om å gjenta dem i kor. Vær sikker på at alle elevene har oppmerksomheten rettet mot deg før viktige beskjeder blir gitt. Særlig de yngste elevene trenger å høre nøyaktige ord som beskriver hvordan de skal gjøre ting, lydnivå som skal brukes, tidsbruk ol. Eks: Nå skal den første rekken med elever (pek eler vis hvem du mener) gå musestille bort til hylla si, finne boka det står "Multi" på og ta den med tilbake på plassen sin.

Etherpad -Verktøy for lærere og de eldste elevene

2009-09-09T22:22:00.000+02:00

Tar du videreutdanning?
Fjernstudier?
Kollokvie?
Skal dere ta notater fra et kurs eller møte?
Skal elevene dine jobbe med gruppearbeid?
Skrive en oppgave sammen?

Etherpad virker super for å kunne jobbe sammen. (Jeg har ikke prøvd den selv -enda)
Flere personer skriver på samme dokument -samtidig!
Hver persons tilskudd til dokumentet får en bestemt fargekode så man kan se hvem som skriver hva.
Ved siden av hoveddokumentet er det en "chat" hvor man diskuterer teksten med medskribentene.
Høres det forvirrende ut?

Her finner du informasjon: Slik fungerer Etherpad

Her finner du Etherpad: Etherpad

"Meningsfulle" lekser?

2009-09-08T22:36:00.002+02:00

Det er ingen tvil om at diskusjonen for og imot lekser kommer til å fortsette i lang tid fremover. Her er noen av alternativene som diskuteres:

- Ingen lekser. Barna må få fri og leke etter skolen, når de kommer hjem.
- Ingen lekser men utvidet skoledag. (Det er ikke noe problem for elevene å være på skolen i 6 timer om dagen. Stikkordet er variert undervisning.)
- Mer lekser. Jo mer elevene gjør hjemme i tillegg til skolen, jo bedre lærer de.
- Like mye lekser som på dagens nivå.
- Like mye lekser som før og i tillegg utvidet skoledag.
- "Meningsfulle lekser" Lekser som elevene lærer noe av og ser nytteverdien av. Men så er spørsmålet..
Hva er meningsfullt?

"Meningsfulle lekser.."
-Meningsfulle for hvem da?
For eleven er det meningsfullt om h*n selv ser nytteverdien av leksene. I så tilfelle må ofte lærer eller eventuelt en foresatt fortelle hva nytteverdien er. Dessverre er det slik at elevene ofte ikke selv ser nytteverdien. Leksene blir noe læreren sa de måtte gjøre.. Og ikke noe positivt ladet ord -som gir en dårlig start på hjemmearbeidet.
For læreren er det meningsfullt å gi noen sidetall å gjøre i bøkene. Leksene kan forsterke læringen som har foregått på skolen. Det gir mer øving og i tillegg..
Da er man ihvertfall sikker på at man kommer gjennom pensum.

Er det meningsfylt om elevene gjør en side eller to i matteboka -dersom de allerede har gått gjennom det samme på skolen? Dersom elevene forstod det de skulle lære og har jobbet gjennom oppgaver på skolen -er det meningsfylt for elevene å gjøre det samme igjen? Og om eleven ikke forstod det når h*n jobbet på skolen.. trenger h*n å bli møtt med de samme oppgavene hjemme bare for å få forsterket følelsen av at dette er noe h*n virkelig ikke kan?
Hva om eleven istedenfor to sider fikk i lekse å regne tre oppgaver. Det ville vist læreren om eleven kan det eller ikke. Om eleven ikke kan det så er det lærerens oppgave å hjelpe eleven med å forstå.. Ikke foreldrenes oppgave. Og om eleven kan det så er det unødvendig å gjøre det samme om og om igjen. Det dreper bare motivasjonen for faget.. Tre oppgaver er egentlig nok. -Tre meningsfulle oppgaver fra hvert fag.

Jeg var så heldig å få se en lekseplan laget av en amerikansk lærer. Lekseplanen, et ark, bestod av mange ulike lekser men få oppgaver innen hvert felt. Blant annet (du gjettet riktig ;-) ) tre matteoppgaver som tok for seg samme teknikk. I tillegg var det noen sprøsmål om synonymer ("Hvilket av disse ordene er synonym for glad?" og så skulle man krysse av foran det ordet som var et synonym) og definisjon på fremmedord de hadde brukt mye i undervisningen den uka. Elevene kunne hver dag velge mellom to ulike skriveoppgaver og to ulike måter å øve på ukeord. Elevene kunne velge selv. Et nivå var lett, et annet vanskelig. Samfunnsfag, naturfag og andre fag var representert ved å svare på enkle spørsmål, definere sentrale ord el.l
Elevene måtte også fylle ut et smilefjes hver ukedag for å vise at de leste 15 minutt hjemme.
Baksiden av arket var til en langsvarsoppgave. Øverst var det et åpent område og så var det linjer på ca 3/4 av arket og ned -til en historie med bilde til, til å beskrive og illustrere et naturfenomen eller hva som helst annet.
En hel ukes lekser fikk plass på et ark (Hun underviste i 4.) Elevene trengte ikke gjøre noe skriftlig i andre bøker, leksene var meningsfylte i det at elevene fikk vist om de hadde forstått og læreren fikk sett hva de kunne. Elevene fikk øvet litt, reflektert over hva de gikk gjennom på skolen og en ekstra bonus: læreren fikk kun ett ark å rette for hver elev i klassen ;-)
-------
Generelt kan motivasjonen for lekser økes om
- man på skolen forklarer elevene hvordan de skal gjøre leksene når de kommer hjem
- man også forklarer dem hva de lærer ved å gjøre leksene -før de får dem.*

*Dette er noe som ofte går igjen i skolen. Lærerne vil "overraske" elevene med det som skal skje i timene og hva de skal gjennom. Men er det egentlig noe problem om elevene vet hva de skal gjennom i temaet de skal begynne på? Er det ikke egentlig bare en fordel om de får vite om det på forhånd? En liten digresjon.

Hva når elevene blir ferdig før tiden?

2009-09-06T20:15:00.002+02:00

Alle elever jobber i sitt eget tempo. Noen har tempo og andre -ikke ;-)
Det vil alltid være noen elever som er tidligere ferdig med arbeidet sitt enn andre. Da er det greit om elevene vet hva de kan/skal gjøre så de ikke trenger å forstyrre læreren. Dette kan gjerne øves på med de yngste elevene.
Her er noen forslag til hva de kan gjøre imens de andre blir ferdige:

Hjelpe andre
Som lærer ender man opp med en bunke assorterte oppgaveark etter hvert. Legg dem i en folder eller eske og la elevene få velge hvilken de vil jobbe med.
Sudoku, kakuro
Kryssord
Lese i bok
Tegne, fargelegge
Skrive en historie
Lage tegneserie
Skrive dikt
Hjernetrim
Rebuser
Gjøre ferdig noe fra et annet fag
Eller bare la dem jobbe videre i boka. Er det egentlig noe problem om elevene er på ulike steder i boka og holder på med forskjellige ting?

Ikke gi flere like oppgaver (særlig innen matte). Det kan gjøre til at elevene blir lei faget og i verste fall skolen i sin helhet. Det samme gjelder å la dem hjelpe de andre elevene. Det er ikke sikkert de egentlig vil det.
OBS: Pass på at en gang iblant vil alle komme til å blir fort ferdig og få mulighet til å velge å gjøre en av ekstraoppgavene.

Timeglass

2009-09-05T22:15:00.000+02:00

Et fint og visuelt hjelpemiddel for særlig konsentrasjon i klassen er timeglass.

Timeglass vil hjelpe elevene til å se hvor lenge de skal arbeide med en bestemt oppgave,
hvor lenge det er til de skal gjøre noe annet og
passer fint for de elevene som trenger å ha en forutsigbar skoletime/skoledag.
Kan hjelpe dem å forbedre utholdenhet i konsentrasjonen
God trening til tester! Som nasjonale prøver f.eks. der noe av det som gir dårlige resultat kan være at elevene ikke er vant med å gjøre ting på tid.
Dersom elevene ender opp med å sitte og se på timeglasset, er det ikke noe problem å fortelle dem at dersom de gjør det blir timeglasset snudd og de må begynne på nytt.
Kan fint brukes som et hjelpemiddel for å få det stille. "Ingen snakking før tiden er ute.."
La elevene få jobbe på tid istedenfor etter sidetall i boka. -Pass på at elevene vet hva de skal gjøre om de blir ferdig med oppgaven før tiden er ute så de ikke forstyrrer de andre.

Ha gjerne 3 stk; 1 minutt, 5 minutter og 20 minutters timeglass.

Husk på å la dem få strekke litt på seg, bevege seg litt etter å ha jobbet konsentrert så lenge. ;-)

Hvordan roe ned en urolig klasse -The element of surprise!

2009-09-04T20:55:00.003+02:00

Etter inspirasjon fra et forum jeg er på, kommer det her noen tips for hvordan man kan roe ned en urolig klasse. Alle klasser vil reagere forskjellig på ulike metoder, men om en prøver seg frem finner man noe som fungerer fint. Legg gjerne igjen en kommentar med flere forslag:

For de yngste: Telle med høy stemme fra 10 og nedover (med lavere stemme for hvert tall du sier. 0 er hviskestemme)
"Gi meg 5". Elevene skal holde hånda opp i været og vise så mange fingre som tallet du sier.
Begynn å synge på en sang. Dersom elevene kan den allerede, blir de med å synge. Dersom du synger en helt ukjent sang, gjerne en folkesang som "hanen stend på stabburshella" el.l vil unger som holder på med noe de ikke skulle, stoppe for å se hva læreren holder på med.
"Alle som hører meg.. ta venstre hånd på hodet".. Varier helt til alle følger med. Si det gjerne med hviskestemme.
Som den over, men si "Kongen befaler.." Du trenger ikke engang si at dere skal leke kongen befaler. Fra du har fullført setningen er leken begynt. Gjør en tydelig bevegelse som alle vil legge merke til. Om noen ikke følger med, ikke bry deg, lek vanlig og de som ikke gjør det kongen befalte, si navnet deres og at de er ute. Da vil de nok reagere kjapt og si de ikke visste at dere lekte, men vil være fullt konsentrert
Dersom flere i klassen begynner å bli urolige, prøv noe nytt, ta en sanglek eller en kjapp konkurranse (se tidligere innlegg om bl.a 5 minutters aktiviteter)
Ta en sanglek for å bryte litt opp. Ola i Gudbrandsdalen, hode skulder kne og tå, andre sangleker?
Prøv å stirre på dem. Dersom noen forstyrrer undervisningen, stopp det du holder på med og stirr på dem. Dette fungerer fint på mellomtrinnet og barnetrinnet.
Følger klassen noe slags belønningssystem for god oppførsel? I så tilfelle er det ikke noe problem å sanksjonere.
Fra Power teaching kan man bruke teknikker for å få en deltakende klasse.
Du kan klappe en bestemt rytme og la elevene klappe den samme tilbake.
Om du liker det synlig, kan man ha et system der et visst antall stjerner på tavla vil gi goder til klassen. Stjernene kan taes bort eller legges til.
En del lærere bruker mye klassisk musikk som bakgrunnsmusikk, til hjelp i overgangssituasjoner ol. Rolige toner gir rolige barn..
Sånn litt utenom.. ;-) En tidligere kollega sverger til at når det blåser, er ungene mer urolige enn ellers. Da planlegger hun aldri mye stillesittende aktiviteter, men tilpasser det etter ungenes forventede urolighet..

Det viktigste er å få dem til å skifte fokus
ved at du gjør noe som de har lyst til å bli med på.

Er undervisningen spennende og engasjerende, vil de følge med.

Men om du skulle være nødt til å gå gjennom noe vanskelig eller kjedelig for dem og du ikke kommer på en morsom måte for å få dem engasjert, si de skal få leke en lek (se de to forrige innleggene) om X antall minutter dersom de jobber bra frem til det. De minste bør ikke holde på lenger enn 20 minutt før man deler opp undervisningen litt med noe annet. Deretter kan de gjerne jobbe lenger igjen.

Tid for lek 2 :-)

2009-09-01T20:45:00.001+02:00

Noen flere leker til klasserommet :

Sheriff
Elevene står i ring (cowboyer).
En elev står i midten (morderen).
Den som står i midten folder hendene sammen som en pistol og "skyter" en av dem i sirkelen ved å peke med pistolen sin og rette den mot en annen. Legg gjerne til en lyd.
Den som ble skutt (offeret), setter seg lynraskt ned på huk.
De som står på hver sin side av offeret skal så forme en pistol med hendene og "skyte" mot hverandre og si "bang!". Deretter reiser offeret sge opp igjen og er med videre.
Den som "drar våpenet sist" blir "skutt" av den andre og må sette seg ned for resten av leken .
Dersom offeret setter seg ned for sakte, blir h*n skutt og må sitte resten av leken. Begge de to på sidene er da med videre.
Morderen "skyter" flere -helt til det bare er to igjen.
Tid for duell!
De to står med ryggen inntil hverandre og går fem skritt fra hverandre mens klassen teller høyt i jevnt tempo for hvert skritt de tar (evt læreren). På 5 skal de to snu seg kjapt mot hverandre og "skyte" hverandre.
Den første til å "skyte" er vinneren.
Her gjelder det å være rask på avtrekkeren! Morsom lek bl.a på mellomtrinnet!

Penskrift
Den klassiske leken der en elev blir sendt på gangen.
Imens skal alle de andre elevene skrive en bokstav (læreren bestemmer bokstav og liten, stor, løkkeskrift el.l) hver på tavlen.
Elevene setter seg og eleven på gangen kommer inn.
Eleven fra gangen kommer inn og skal sette en ring rundt de tre fineste bostavene (subjektivt selvsagt) og går deretter ut på gangen igjen.
De tre elevene som fikk sin bokstav utvalgt går frem på tavlen og skriver en bokstav til.
De tre setter seg igjen og etterpå slippes eleven på gangen inn igjen.
Den som var på gangen skal nå velge den fineste bokstaven og sette ring rundt den.
Etterpå får h*n tre forsøk på å klare å gjette hvem i klassen som skrev den.
Den som skrev den fineste bokstaven får gå ut på gangen neste gang.
For å være sikker på at alle får gå ut, etter hvert som noen blir valgt flere ganger, får de ikke gå ut, men bestemme hvem av dem som ikke har vært på gangen enda som skal få lov å gå ut dit..

Staving
Samme lek som over, men læreren sier et ord.
Når alle har skrevet ordet på tavlen blir ordene som er skrevet feil visket bort og er ikke med i konkurransen.

Stein saks papir
De fleste kan leken stein saks papir.
(De som er med teller til tre og på tre viser de hånda si formet som en stein (knyttneve), saks (pekefinger og langfinger ut) eller papir (flat hånd). Saks klipper (vinner over) papir, papir pakker inn (vinner over) steinen og steinen knuser saksen.) Den beste av tre forsøk vinner.
Det hele kan settes opp som turnering med innledende runder, semifinaler og liknende.
Fordelen med en slik turnering er at det ikke er gitt på forhånd hvem som vinner.

Tid for lek :-)

2009-08-31T00:12:00.000+02:00

Her er noen leker som kan brukes som belønning for god oppførsel el.l i klasseormmet:

Stavelek
Elevene står i en sirkel.
Læreren begynner med å si et ord.
Eleven ved sidne av skal si første bokstav i ordet,
neste elev sier neste bokstav osv.
De elevene som sier feil bokstav i stavingen, må sette seg ned.
Når et ord er ferdig stavet kan enten læreren si et nytt ord, eller den eleven som skulle si neste bokstav etter der ordet sluttet, kan få velge et nytt ord.
Leken fortsetter til kun en elev står.

"Jaktlek"
Du trenger to bamser el.l som representerer dyr. F.eks katt og hund.
Elevene sender katten rundt seg imellom -fra person til person.
Deretter settes hunden inn i leken.
Begge sendes rundt og det er om å gjøre at hunden fanger katten.

"Fire hjørner"
Klasserommets hjørner får et tall hver (fra 1-4).
En elev skal være den som har den og setter seg midt i klasserommet.
Den som har den lukker øynene og teller sakte til 10.
Imens går elevene stille og stiller seg i et av hjørnene i rommet.
Når den som har den har talt til ti, sier h*n et tall fra 1-4.
Dersom h*n sier tallet 4, må de elevene som valgte å stå i det hjørnet som er nr 4 gå og sette seg igjen.
De er da ute av spillet.
Den i midten, som har den, lukker øynene og teller igjen mens elevene som fremdeles er med, fordeler seg nok en gang på de fire hjørnene.
Spillet pågår til det bare er en igjen som står. Denne skal ha den neste runde.

Morderen
Elevene står i ring.
En elev går på gangen -politi.
Læreren går rundt (bak) elevene og "slår" dem forsiktig på ryggen.
En betyr ingenting, men dne som får to slag er morderen.(Ingen andre får vite hvem det er)
Nå kommer eleven fra gangen inn igjen og stiller seg midt i ringen.
Alle elevnee ser rundt sge for å prøve å finne ut hvem som er morderen og å unngå denne.
Den eleven som er morderen skal se på de andre og blunke med et øye til utvalgte elever som ser på ham/henne.
De som blir blunket til er drept og må sette seg ned (De kan gjerne gjøre en dramatisert versjon av det).
Den som er politi skal prøve å finne ut hvem som er morderen før morderen dreper alle i ringen.
Politiet får bare 3 gjett til å finne det ut.

Observasjon av andre lærere

2009-08-28T23:17:00.005+02:00

Etterutdanning er viktig.

Kvalifiserte lærere er viktig.

Gode fagkunnskaper er viktig.

Men det som er minst like viktig og kanskje enda mer avgjørende for lærere
er å lære av kolleger, observere hverandre
og å få utvidet sitt repertoar av praktisk metodiske ideer.

Jeg ble derfor veldig glad da jeg kom over denne :-) :

http://papers.nber.org/papers/w15202

Hvordan kan dette gjøres?
-La lærere hospitere hos hverandre, være assistenter hos hverandre for å kunne resonnere og sammenlikne, betrakte og videreutvikle sine egne undervisningsmetoder. Fortrinnsvis kan det settes av tid til dette innad på trinnene.
-Sett opp kamera i klasserommene og vis små snutter av eksempler på godt lærerarbeid på fellesmøter eller i teamtid. Fin måte å få opp selvtilliten til lærerne også :-)
-Sett av tid, gjerne i teamene, til å diskutere undervisningsmetoder. Hva fungerer?
(Det som fungerer for en lærer trenger ikke fungere like godt for en annen lærer, men kanskje det kan tilpasses?.)

Begavede barn

2009-08-27T22:28:00.001+02:00

I et hvert klasserom finnes de barna som kan mer enn de andre. Noen av dem er flittige elever som jobber bra og får resultater av det, mens andre er begavede. Disse elevene trenger rett stimulering for å ikke bli skoleleie.
Det som imidlertid er vanskelig er å vite nøyaktig hva man skal gjøre for disse barna. Det er ikke akkurat noe stort tema i lærerutdanningen heller -til tross for at tilpasset opplæring gjelder alle elever, ikke bare de svake.

Informasjon om hva som kjennetegner begavede barn vs skoleflinke barn kan du finne på denne siden: Lykkelige barn -Nettverket for foreldre med høyt begavede barn

På forumet Lykkelige barn, er det utallige skildringer av foreldre som føler barna deres ikke får undervisning tilpasset evnene deres. Det er også en tråd der som diskuterer hva skolen faktisk kan gjøre.
Her er noen av forslagene:

Undervisning i kjernefag legges på samme tid/dag for alle klassetrinn slik at de flinke og/eller begavede elevene kan følge undervisningen til høyere klassetrinn i de fagene de er sterke i. Dette vil fungere fint for de skoleflinke elevene, men vær obs på at begavede barn ikke barn vet mye men og lærer og tar til seg ny kunnskap raskere enn andre, så om ikke lenge kan de måtte flyttes enda høyere opp.
Faglærere som lærere i de ulike fagene. Faglærere med spisskompetanse kan lettere gi mer avanserte tilnærminger eller innhold til dem som finner den vanlige undervisningen for enkel.
Elevene kan arbeide utfra arbeidstid, ikke sidetall i bøkene, f.eks. matte. De som jobber raskt og blir ferdige med en bok kan jobbe videre i boka for neste klassetrinn. Skolen kan passe på elevenes bøker. Lærerne underviser grupper av elever som er på samme sted til samme tid, ellers forutsetter et slikt opplegg at læreren er aktiv i klasserommet og gir en til en undervisning til dem som er på andre nivåer.
Fordypning!! La disse elevene få anledning til å fordype seg i emnene klassen jobber med. De kan eventuelt presentere funnene for klassen eller læreren.
Høyere læringstrykk i klasserommet. Mye dødtid på de fleste områder. Alle elevene vil dra fordel av et høyere læringstrykk, ikke bare de sterke.
Individuell fordypning. Begavede barn kan få individuelle oppgaver/prosjekter. Drøftinger "for og imot", "gjør rede for", beskrive og eksemplifisere ordtak og fremmedord, "Lær 20 nye ting om ___"

Still spørsmål til klassen - og individuelle whiteboards

2009-08-26T08:18:00.000+02:00

Se for deg at du for eksempel spør klassen om hva hovedstaden i Frankrike heter?

Sjansen er stor for at du vil få mange hender opp i været. Flere vil svare og du vet at de kan svaret..

Du kan

a) Velge en av dem og, la denne svare. La de andre elevene forbli tause om sine kunnskaper..

b) Velge en av dem, la denne svare og be alle de andre elevene som ville svart det samme klappe seg på skulderen så du ser at de visste det også..

c) Lag individuelle whiteboards, la elevene skrive svaret der og vise dem til deg samtidig ved å holde dem opp i været.

Lag individuelle whiteboards:

- Du trenger: ark, gjerne hvite, og lamineringmapper.

Lag dem gjerne i størrelse A5.

---Klipp et A4 ark i to og laminer hver del.

Bruk enten whiteboard tusjer, eller et billigere alternativ vil være å kjøpe tusjer på ikea (Måla tusjpenner -6stk for 8kr kan fint vaskes av igjen etter bruk.)

Kjøp også en stor svamp og del i småbiter, en til hver.

Individuelle whiteboards er fin til innøving av bokstaver (rett bokstavformasjon) og mye annet.

Lærere på tv - 2 nye serier i høst

2009-08-25T18:34:00.007+02:00

I høst kommer det flere interessante serier for lærere:

Blanke ark -TVN sin omdiskutalte dokumentarserie om elever som får hjelp med sine utfordringer.

TVNorge - Søndager klokka 21:30. Seriestart 6. september
----------
Lærerne - Serie på NRK om lærere og utfordringer i barneskolen. 5 episoder.

NRK - Onsdager klokka 21:40. Seriestart onsdag 26. august.
----------

Og her er en dokumentar om en nyutdannet lærer i en ungdomsskoleklasse. Dokumentarfilmen heter "Vikaren" og kan sees på NRK sine nettsider: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/530907

En klasse full av forskere.. -tidlig stimulering er en morsom og inkluderende aktivitet for klassen

2009-08-23T20:27:00.011+02:00

Gjentakelse fører til læring.. Dette vet alle lærere.
Hvorfor ikke introdusere kakediagrammer, søylediagrammer og liknende representert ved undersøkelser i klassen allerede fra 1. trinn?

En fin måte å få elevene til å lære på er ved å ta utgangspunkt i dem selv.
Hvorfor ikke ukentlig eller månedlig ha små "undersøkelser" i klassen;
-Hvordan kommer elevene seg til skolen (buss, gå, bli kjørt..)
-Hvor mange tenner har elevene mistet?
-Hvor mange søsken?
-Favorittfag?
-Kjæledyr?
-Farger på skolesekkene?
-Favorittårstid?
-Lag en hypotese utifra boka klassen leser/temaet klassen jobber med?
-Eller la klassen etter hvert selv bestemme noe dere skal finne ut av..

Slik kan det gjøres:
Finn et tema som du vil bruke i klassen.
Fortell klassen at idag skal dere finne ut f.eks. hvordan de fleste elevene kommer seg til skolen.
La klassen være med og gjette hvilket fremkomstmiddel de tror er mest representert. Skriv "Elevene i X trinn trur at flesteparten kommer til skolen ved (eks) buss".
Ha en avstemning og la hver elev få stemme. Hvor mange blir kjørt? Hvor mange går?..
Bruk tall, tellestreker som symboler, tegn bil eller buss for hver som sier de bruker det..
(Bruk ulike måter å skrive ned kunnskapen på. Slik blir elevene kjent med ulike formuleringer og måter å registrere data på og vil lære at de er likeverdige, om enn noen mer funksjonelle)
Her kan du fint stoppe. Skriv en konklusjon "Vi fant ut at det var flest elever i klassen som kom til skolen ved å gå"

Fordypning:
Lag diagrammer på tavlen etter hvert. F.eks. kakediagram.
Tegn en sirkel på tavla (Og ha gjerne en sirkel med like mange kakestykker som det er elever i klassen kopiert opp til elevene slik at de selv kan være med og skrive ned).
Fortell at sirkelen ("kaken") er klassen. (Eks 18 elever) Det er 18 kakestykker, et til hver elev.
Be elevene hjelpe med å lese informasjonen som er skrevet ned på tavla allerede. Er det 13 biler så sier du at "13 av de 18 elevene i klassen blir kjørt i bil for å komme til skolen. Fargelegg 13 av kakestykkene" Fortsett med de andre fremkomstmidlene.
Skriv gjerne svaret som brøk og til slutt. 13/18 (evt ved siden av bildet av en bil).

Når alle er ferdige, "les" informasjonen som er skrevet ned. Bruk gjerne formuleringer som "Først fant vi ut hvor mange som kjørte bil til skolen.. så.." Les all informasjonen, inkludert hva klassen trodde på forhånd.

Etterpå er det flott om læreren skriver av informasjonen akkurat slik den stod på tavlen, enten på et A4 ark eller annet og heng det opp i klasserommet. Da kan elevene lese det selv om og om igjen om de ønsker det.

Elevene vil
-bli inspirert til å lese og tolke informasjon siden det handler om dem selv
-kunne lese/forstå informasjonen -uansett nivå på leseferdighetene
-minnes spenningen de følte da de holdt på med avstmmingen (=fellesskapsfølelse!!)
-lære og få oversikt over flere måter å skrive ned data på
-bli inspirert til å finne ut av ting på egenhånd også
-gutter blir gjerne mer inspirert til lesing av denne typen tekster og fremstillinger
-og det ser flott ut på veggen -et bevis på at klassen jobber og lærer!
(-foreldrene vil bli imponerte ;-) )

En slik aktivitet vil stimulere ordforrådet, gi stor grad av elevdeltakelse, inspirere til lesing og kan fint linkes til tema ved å stille spørsmål som gjør at temaet relateres til elevene -noe som vil gi dem bedre forståelse av hvordan temaet har med dem å gjøre)

Lykke til! Dette er moro! Og en flott forberedelse til å delta i Nysgjerrigper http://nysgjerrigper.no/

Modellerkitt/modellerleire

2009-08-20T22:50:00.013+02:00

Inspirert av Montessori klipp fra youtube; et tips for geografiundervisningen.

Istedenfor å fargelegge og eventuelt kopiere verdensdeler eller land, la elevene, på et plastbrett,
bruke modellerleire til å forme landskapet. Elevene må da vise at de forstår at det blå er havet, det brune er høye fjell (som må formes), og kartet blir studert på en annen måte, kunnskapen må overføres fra flatt kart til modellform. Dette kan fint gjøres som felles gruppearbeid, evt i par.

Modellerkitt som materiale kan fint brukes i

kunst og håndverk (modellere hovedkonseptene/kopi av malerier eller skulpturer),

matte (lage egne enere, tiere og hundrere av modellerleire til å representere konkreter, forme konkrete sifre)

NSM (trykke mønstre fra grener og blad, forme dyr og annet fra naturen, hus, bygninger, solsystemet -henger sammen vha tannpirkere, frukt),

norsk (forme bokstaver og ord, lage lang pølse og forme løkkeskrift)

For de yngste: rulle, dra, forme, knipe, strekke,

Tidligere skrevet om Montessori på: http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=6248551994034922679&postID=6764431369352376168

Montessori -Hva går det egentlig ut på?

2009-08-20T21:43:00.011+02:00

Montessori pedagogikken har mange fine ting ved seg. Elevene får jobbe i eget tempo med det de vil når de vil.. For en vanlig lærer høres det ut som det komplette kaos!

Hvordan får elevene lært det de skal? Og hva gjør lærerne?

For egen del ville jeg finne ut litt mer om Montessori da jeg ikke hadde så mye kunnskap om hvordan disse skolene skiller seg fra den vanlige offentlige skole i Norge.

Her er to videoer fra youtube om emnet. Kanskje noen får noen ideer til bruk i sitt eget klasserom? Maria Montessori begynte med å lage konkreter av ting hun hadde hjemme, så om noen føler kallet så kan man fint gjøre det selv. Hands on læringen er særlig flott for dem som arbeider utfra læringsstiler.

http://www.youtube.com/watch?v=OM1Gu9KXVkk&NR=1

http://www.youtube.com/watch?v=RTpAILazPnM

Ganging og deling - triks for å rekne kjapt

2009-08-19T21:53:00.009+02:00

Gangetabell: Slik kan man lære 6, 7, 8 og 9 gangen!
Flott for elevene som trenger å bevege seg og føle for å lære!
http://www.youtube.com/watch?v=YL3PtlxYkZ4&feature=related

Hvordan gange tosifrede tall på få sekunder:
http://www.metacafe.com/watch/yt-9qQAYEYLCoU/trick_1_fast_math_to_multiply_numbers_2_digit_numbers/

Superrask måte å dele flersifret tall:
http://www.youtube.com/watch?v=IIwlBjNLpjI&feature=related

Jeg må vel ærlig innrømme at en ny verden åpnet seg da jeg oppdaget disse videoene..
Og om jeg underviste de eldre elevene ville jeg nok lært dem disse metodene.

Mental math -tren de små grå!

2009-08-19T21:31:00.010+02:00

På engelsk kalles det gjerne mental math og det burde vært mer av det i norsk skole. Hoderegning -på godt norsk, er for mange "kunnskap fra en svunnen tid". Idag har elevene hjelpemidler til det meste. Kanskje det er på tide å fokusere på å trene de små grå i klasserommet også? La blyant og papir ligge og fokuser på å ha det gøy med matte!

--Du kan gi enkle mattestykker til hver elev.

--Du kan lage et langt reknestykke tilpasset elevenes nivå; 17+5 (spør nr 1), -12 (nr 2 svarer med nr1 sitt svar som utgangspunkt; 22-12=10), + det dobbelte (nr 3; 10 +20=30), osv...

--Gi dem hjernegymnastikk a la : Truls hadde tre sønner. Per var den eldste, Pål var den mellomste. Hva het den yngste datteren? (Svar: Truls hadde ingen døtre)

--kjeder med tall. Hver elev sier neste tall i rekken; 3 -6 - 9 - ? eller nedover; 72 - 69 - 66 - ? eller gi dem tallene 1 - 1 - 2 - 3 og så fortsette på dem..

-- Eller hva med de typiske buss-historiene.. En tom buss kjører fra busstasjonen. På første stopp kommer 5 personer på. På neste stopp kommer to menn og en dame på bussen, på neste stopp går ei jente og en gutt av bussen osv.. Hvor mange er det på bussen etter hvert? (Det blir vanskeligere om du varierer ordene mellom personer, gutter, jenter, menn, damer, ungdommer ol. og du kan også avansere med å spørre til slutt ikke bare hvor mange som var igjen på bussen men hvor mange ungdommer som totalt hadde gått av bussen den dagen..)

--Zipp-lek: Bestem et tall klassen ikke får si, eks. 7. Det betyr at alle tall med sifferet 7 samt alle tall som blir svar i 7 gangen ikke kan sies. Da sier man "zipp" isteden. Hver elev sier et tall i rekkefølge etter tur: 1-2-3-4-5-6-zipp-8-9-10-11-12-13-zipp-15-16-zipp etc

Her er en inspirerende artikkel om en lærer som bruker 10 minutter mental math i begynnelsen av hver mattetime, og ungene elsker det: http://news.minnesota.publicradio.org/features/200210/16_horwichj_math-m/

Skolestart og tips om nettsted

2009-08-18T20:46:00.004+02:00

Skolestart!
Endelig er skoleåret igang. Forventningene er store, planene mange, inspirasjonen på topp..
Lykke til! La dette bli det beste skoleåret noensinne! :-)

Et tips om en link som er grei å ha i tilfelle man skulle oppleve noe mindre hyggelig i løpet av skoleåret; Senter for krisepsykologi - Informasjon om barn i krise og katastrofer, barn i sorg og hvem man kan ta kontakt med.

http://www.krisepsyk.no/

Morgenopprop

2009-08-17T07:45:00.003+02:00

Om morgenen er det mange som liker å ha opprop av elevene for å lettere få sjekket hvem som er der og hvem som er borte, men morgenoppropet kan fint brukes som en del av ndervisningen og. Når læreren roper opp ett og ett barns navn, trenger de ikke å si "ja" eller "her".
Alternativer kan være

Syng hvert navn på ulike noter, toneleie eller melodi og eleven må svare med tilsvarende
Si til elevene at du vil de skal svare med f.eks. adjektiv, så når du sier"Per?" så svarer Per med et adjektiv (fint for repetisjon og styrking av grunnleggende kunnskap), f.eks "blå".
Elevene kan svare med å si sitt favoritt -et-eller-annet -f.eks. dyr, drømmedestinasjon el.l
Si "Per! 5 x 5?" og få gått gjennom gangetabellen med det samme.
Elevene kan svare med tall i stigende eller synkende rekkefølge, et tall om gangen. Eventuelt kan det samme gjøres med alfabetet.
Du kan si " Per, 8. bokstav i alfabetet" hvorpå han må si hvilken det er.
Lærer kan si "good morning, Per" og han må svare med "good morning, teacher!"
Eller så kan man jo selvsagt la vær å ha noe opprop og bare skrive det ned i boka for seg selv

Grunner til å ha et morgenopprop er å få elevene klare med en gang. De blir aktivt deltakende i egen læring og du er sikker på at hver elev får høre sitt navn minst en gang den dagen i en positiv setting. (elevene bør føle mestring ved å få spørsmål hve enkelt kan klare. En positiv start på dagen og videe læring.

Bokomtale -formet som tankekart?

2009-08-13T11:33:00.011+02:00

Tankekart kan fint brukes som en bokomtale også.

Bokomtale formet som tankekart vil fungere best for de yngste -i et enkelt format, eller blant de eldste -som har lært seg å skrive smått ;-)

Generelt, fra 3./4. trinn, er det en god ide å bruke mer utfyllende bokomtaler enn de "vanlige" som spør etter tittel, forfatter, sidetall, kort hva boka handler om og om man anbefaler boka til andre. Slike bokomtaler får ikke elevene til å tenke på hva som ligger bak eller om forventninger. Man får mer igjen for å utvide spørsmålsområdet.

Liten repetisjon: Den midterste sirkelen i tankekart kalles ener.

De som går derfra kalles toere og de som går fra toerne kalles treere osv.

Her er en omfattende variant av bokomtale som de eldste elevene fint kan gjøre, enten det blir i tankekartformat (som her blir beskrevet) eller ikke:

Tittelen på boka er i midten. La gjerne eneren være formet som ei bok.

Toerne kan med fordel få navnene "før", "underveis" og "etter".

Treerne fra "før" handler om hvem, hva og hvor man trodde boka kom til å handle om utifra forside, tittel og å ha lest bakpå boka. Fylles ut før man åpner boka.

Treerne fra "underveis" kan fortelle om hva boka handler om så langt og hvordan man tror den slutter. Fylles ut etter ett eller to kapitler -etter innledningen i boka.

Treerne fra "etter" kan fortelle om bokas forside passet til innholdet, om hvorfor man tror forfatteren valgte akkurat den tittelen, og så de vanlige likte du boka, hvilket adjektiv beskriver boka best, hvem vil du anbefale boka til, og evt. terningkast. En tegning fra favoritthendelsen i boka vil være et dekorativt element.

En slik omfattende bokomtale har jeg selv brukt, men ikke i tankekartformat, fra 4. trinn og oppover. A4 arket hadde ruter på for- og baksiden hvor alle spørsmålene skulle besvares i.

Elevene jobbet i grupper hvor medlemmene i hver gruppe leste sammen i en bok og besvarte spørsmålene med hjelp av hverandre. De jobbet bra -og følelsen man får inni seg når man ser og hører elever som sitter og leser for hverandre og snakker engasjert sammen om innholdet i bøkene, den er ganske ubeskrivelig!

Tankekart -et must i undervisningen!

2009-08-12T12:17:00.013+02:00

Tankekart for alle

Eksempler: http://www.mind-mapping.co.uk/mind-maps-examples.htm

I tankekart kan man bruke sirkler eller alle andre typer for former (bobler, trekanter, hus, blomster.. el.l) som man kan skrive inni.
Ikke glem å bruke symboler, tegninger, tall, nøkkelord el.l i tillegg til vanlige ord.

De yngste bruker nok flest tegninger og bilder i tankekartene mens de eldste vil bruke flere teknikker som bevisst utforming av boblene, nøkkelord, definisjoner ol. Dette er tilpasset opplæring!
__________________________________________________________

Det å organisere undervisningen og å gjøre det synlig for elevene hva de skal lære i løpet av et år vil gjøre timene mer forutsigbare samt gjøre det lettere for elevene å vite hva de egentlig holder på med. (Ja det er nok av de elevene som er tilstede fysisk i timene men kanskje ikke vet helt hva som foregår... sukk..)

Tankekart er ypperlige.
Lag tankekart med bokas tittel i midten (som ener).
Toerene (som stikker ut fra midten) er kapitlene
Eventuelle treere (som stikker ut fra toerne) kan være undertitler innad i kapitlene.

Hver elev får et tankekart over pensum.
Etter hvert som dere er ferdige med et kapittel, fargelegger elevene den "boblen".
Da vet de hva de har lært og hva de skal lære senere.
_______________________________________________________

Tankekart kan med fordel brukes i begynnelsen av hvert tema.
Skriv det nye temaet som ener.
La elevene på egenhånd fylle ut, som toere og treere alt de tror de vet om emnet.
Lag gjerne en felles gjennomgang på tavlen. Da vet du hva du skal jobbe utifra og får kartlagt kunnskap og eventuelle misforståelser med en gang.
Etter hvert som du jobber gjennom temaet kan du referere til det opprinnelige tankekartet deres -om hva de trodde.

På slutten av temaet lager dere et nytt tankekart felles på tavlen.
Etterpå går elevene tilbake til det opprinnelige tankekartet sitt og bruker en annen farge på penn og setter et enkelt kryss over det som var galt og legger til nye ting de har lært. Da ser man tydelig utviklingen de har hatt og eventuelle misforståelser oppklares.

Tips! Eventuelt kan elevens opprinnelige tankekart skrives på ark og samles inn av lærer.
På slutten av temaet leveres de samme tankekartene ut igjen, og etter enkel instruksjon om hvordan de skal lage ett enkelt kryss over det som de mener var feil og så fylle ut nye ting de har lært ved hjelp av en annen farge på pennen, får man et nytt tankekart som viser hva elevene har lært i forhold til utgangspunktet. (Du kan bl.a sjekke at de har fått med seg hovedlinjene i det de burde kunne og se hvem som trenger hjelp med forståelsen)
Dette blir et alternativ til en prøve og kan eventuelt også være fint å ha og vise på foreldresamtaler for hvor mye de lærer/eller ikke. Eventuelt legg det i mappa deres etterpå om det er mappevurdering. _______________________________________________________

Når elevene skal skrive en historie og planlegge den godt på forhånd kan man også fint bruke et tankekart. Gi elevene 5-10 minutter til å fylle ut: Hvem (som skal være med i historien), hva (som skal hende), hvor (det foregår -inne, ute, land el.l), når (på året, dagen el.l -for å kunne bruke ord på å beskrive det for leserne, utfordringer? (på veien mot høydepunkt?), slutten (hvordan slutter det og gjerne hvorfor). Eventuell overskrift (kan gjerne legges til på slutten for å være sikker på at overskriften passer til historien)

Det å planlegge undervisningen.. -Noen gode råd

2009-08-11T21:53:00.018+02:00

Nå er det sikkert mange som sitter hodestups i årets pensum og prøver å legge en slagplan for hvordan man skal få kommet seg gjennom stoffet før sommeren kommer.

Noen råd jeg fikk da jeg startet som lærer og noen som jeg vil gi videre etter egen erfaring:

-Planlegg å bli ferdig med pensum til påske

(Etter det begynner ungene å bli for aktive og fridagene mange i tillegg til "årets ditt og årets datt - enten det er fotballturneringer, sportsdager, overnattingsturer, avslutningsshow for foreldre, turdager, ekskursjoner eller "Det var så fint vær at vi tok med oss boka ut og leste under et tre-dager") Det skjer alltid noe som gjør at planene må endres eller forskyves litt.. og da er det godt å ha noe å gå på ;-)

- Få en oversikt over alle "store ting" som skjer på skolen i løpet av året, eventuelt faste happenings

(kanskje FN feires med festival, leselystaksjonen er alle med på, ingen feirer Halloween men det er julespill før jul som vises tidlig i desember og de siste to ukene før det går med til kun øving.. Har flere klassetrinn kor sammen på en bestemt ukedag?) Alle slike ting må på plass først -i tankene og planene.

- OBS: Ikke planlegg å gjøre noe som elevene ikke lærer noe av. Planlegg i denne rekkefølgen:

Først finner du ut hva de skal lære. (Få en oversikt over pensum - sjekk overskrifter i pensumbøkene. Se eventuelt om noen av temaene i ulike fag kan slåes sammen til tverrfaglige tema. )

Hvordan skal du få dem til å lære det? (Dette er tidspunktet å tenke på hvordan de ulike elevene lærer best. Prøv å tenke på varierte metoder som er tilpasset de ulike læringsstilene. Målet er at samtlige elever skal lære. Nå ser du også om noen av de "artige tingene du har såååå lyst å gjøre med elevene" faktisk lærer dem noe relevant -dersom ikke -la vær! )

Hvordan skal du sjekke at de har lært det? (Prøve? Eller skal du lage en liste over alle målene for året og skrive datoen du ser beviset på at hver enkelt elev har nådd hvert mål?)

- Ha en vikarplan klar i klasserommet.

Å lage en vikarplan får deg til å tenke gjennom alle de små detaljene som gir kontinuitet og trygghet for elevene i klasserommet. Den skal alltid ligge på arbeidsplassen din eller pulten i klasserommet så du er sikker på at en eventuell vikar finner den. I vikarplanen bør det stå en klasseliste, oversikt over regler og rutiner i klasserommet og på eventuelle turer, evakueringsplan, timeplan, inspeksjonsoversikt ol.l. I tillegg kan det være lurt å alltid ha et eksemplar av ukeplanen liggende, samt kopieringsmal på denne. I de yngste klassene bør man ha tenkt gjennom og gjerne skrevet ned hvordan elevene skal flytte seg fra sted til sted, hvordan de skal komme inn og ut av klasserommet, lunsjrutiner, morgenrutiner, avslutningsrutiner, rutiner for å gå på toalettet, spisse blyanter, you name it..

Lykke til!

Klasseledelse, matematikk for begavede barn og engelsk

2009-08-09T23:18:00.011+02:00

Lærerressurs! Scholastic har en flott side med ideer for undervisning, linker til websider og alt man bør tenke på frem til og etter skolestart:

http://www2.scholastic.com/browse/home.jsp

-------------------------
En annen skjult skatt er bbc. De har mange flotte sider med oppgaver og tips for websider, samt mange egne program man kan bruke. Disse sidene er for lærere i Storbritannia, men man kan fint finne relevante ting til temaene i engelsktimene:

For lærere for 4-11åringer: http://www.bbc.co.uk/schools/websites/4_11/

For lærere for 11-16 åringer: http://www.bbc.co.uk/schools/websites/11_16/

Og her er generell lærerside fra bbc: http://www.bbc.co.uk/schools/teachers/

----------------------------
Her er det matteopgaver/ puslerier og hjernegymnastikk for de matematisk begavede barna i klasserommet. Hva med en "månedens utfordring" eller "ukas hjernegym" i klasserommet?:

http://nrich.maths.org/public/index.php

Klasseledelse - del 2 - Klasseromsøkonomi

2009-08-09T22:32:00.010+02:00

En del lærere i amerikanske skoler benytter seg av klasseromsøkonomi som lærer elevene om det å være i et pengestyrt samfunn samt er en måte å drive klasseledelse.

Lærerne lager et system av klassejobber, som ansvarlig for at gangen ser fin ut, ryddeansvarlig, lærerens assistent (til å dele ut ting ol), hjelper for bortreiste elever (hjelper de som er borte en time eller dag med å få med seg hva som ble sagt og gjort da de var borte), ansvarlig for bøker og hyller, planter etc.. Elevene kan selvvære med og finn på hvilke typer jobber man kan ha som er nødvendige i et klasserom.

Lærdommer: Hver "jobb" som blir utført bra resulterer i en lønningsslipp- gjerne delt ut på slutten av uka.
Noen jobber gir god lønn -andre ikke.
Man får ikke alltid den jobben man vil ha..
Noen viktige jobber: bankfunksjoner og butikkansvarlig.

Elevene kan velge å sette pengene i banken (renter får de selvsagt)-det må banksjefen bestemme - eller å kjøpe noe i butikken -en eventuell klassekasse kan brukes til å kjøpe inn småting som kan selges i butikken.

Gjennom et helt år vil elevene lære om hvordan økonomien fungerer og ha erfart hva ulik terminologi innebærer; lønn, inflasjon, renter, salg, reduksjon, pris, tilbud, etterspørsel, jobb, ansvar, kunde, marked, markedskrefter, spare, forbruke, kundeundersøkelser, sammenlikne, vurdere, konkurs?

Man kan og gi økt lønning for generelt god oppførsel, flotte lekser el.l. og tilpasse det enkelt til klasseledelse.

Tips: Om man ikke vil bruke tid eller penger på å få fatt i konkrete gjenstander til butikken, kan man "kjøpe" ting som rett til å spille spill, få lese ei bok, ta med noe hjemmefra og vise på skolen el.l

Veldig spennende! Passer nok best fra 3. klasse og oppover.
Det krever litt, men elevene får nok mye igjen for det!

Les mer fra Scholastic sine sider, skrevet av Beth Newingham: (Her finner du detaljert info om hvordan du kan gå frem, samt kopioriginaler som gjør det enda lettere å visualisere det): http://www2.scholastic.com/browse/unitplan.jsp?id=139

Klasseledelse -Hvordan holde klassen i sjakk?

2009-08-09T19:30:00.010+02:00

Klasseledelse kan foregå på ulike vis. Noen liker å forsterke positive ting, andre trekker tilbake goder dersom elevene ikke gjør det de skal. Hvorvidt det ene er mer riktig enn det andre er opp til hver enkelt lærer å vurdere men det finnes ihvertfall utallige måter å "holde klassen i sjakk" på. Man kan jo gjøre så mye eller lite ut av det som man vil, men en eller annen form for klasseledelse bør man ha bestemt seg for og ha klar før manbegynner første skoledag.

Her er noen metoder:

- Klinkekuler: Sett et stort glass på kateteret eller annet sted. Legg til en klinkekule om gangen når klassen oppfører seg bra. Når det har kommet et på forhånd angitt antall klinkekuler, la hele klassen få et gode, enten det er popkornparty, spille spill eller annet.

Jeg har også sett en klasse hvor hver elev hadde et klinkekuleglass. Når de nådde et visst antall klinkekuler kunne de velge et gode, som å få lese eller spille spill, tegne eller noe annet rolig de kunne holde på med mens resten av klassen fortsatte å jobbe med noe annet. (Jeg må vel innrømme at klassen reagerte forskjellig. Noen elever løp rundt for å spørre lærere på skolen om de kunne hjelpe dem med ting for så å få en klinkekule for det, noen ville kun hjelpe om de fikk en klinkekule eller to for det mens noen ikke brydde seg noe særlig. Men de fleste virket å la seg motivere til generelt bedre oppførsel.)

- Høye forventninger: Noen velger å ikke gi noen form for oppmerksomhet men forventer at alle elevene skal oppføre seg bra hele tiden og tar heller noen små overraskelser innimellom som belønning for generell god oppførsel. Fungerer nok best for en disiplinert og konsekvent lærer som husker på å belønne dem iblant ;-)

- Skryt fra andre: Jeg leste en gang om en lærer som belønnet elevene for hver gang andre lærere på skolen sa noe fint om klassen. Eneste regel var at elevene selv ikke kunne be noen om å skryte av dem -da fikk de ingen belønning. (Må innrømme at jeg likte den metoden men har ikke fått prøvd den ut enda :-) )

- Røde, grønne og gule kort: Særlig i de yngste klassen kan det fungere greit med trafikklys eller rødt, grønt og gult kort som viser god, middels eller dårlig oppførsel. Henges foran på tavlen så alle kan se det.

En lærer hadde kort hengende synlig for hver elev og byttet kontinuerlig. Dersom en elev fikk gult eller rødt i løpet av dagen, ble dette gitt beskjed om til foreldene.(Det var en sirkel bak hver ukedag på ukeplanen. Denne farget læreren rød, gul eller grønn etter hver dag så foreldrene fikk vite hvordan eleven hadde gjort det på skolen.) I tillegg var det ulike tiltak som samtale med eleven, ringe til foreldre ol om det var mange røde kort på en kort periode.

Dette er bare noen få metoder :-)

Skal skrive mer om andre eksempler senere.

Ideer til skolestart 2

2009-08-06T21:36:00.011+02:00

- Tidskapsel
Du trenger: målebånd, ark, blyanter, en boks/eske + evt små glassbeholdere, fra babymat, pastasaus el.l til ting til eksperiment om forandring over tid

Elevene tegner, skriver og forteller om seg selv, favorittmat, bestevenn, favorittlek, hva de tror de kommer til å lære dette skoleåret, hvordan de tror det blir på skolen i år, hva de vil bli når de blir stor, hva de vil bli flinkere til etc (Elevene kan gjerne være med og bestemme hva som skal skrives om). Det kan være en god ide å måle høyden deres også og skrive den ned.

Om det passer med tema, kan et lite antall glassbeholdere fylles med ulike objekter før lokket settes på plass. For eksempel kan man representere plast, glass, metall, et eple, jord, litt saft el.l

Glassbeholderne gjør det mulig å se innholdet fra utsiden da innholdet ved åpning kan ha forandret konsistens og lukt ;-) Skru lokkene godt igjen etterpå!
Tips: Skriv på en tapebit og lim den utenpå glasset, så er det lettere å se hva som var der.

Legg hver elevs egenbeskrivelse i boksen ( sammen med eksperimentbeholdere om dere velger å gjøre det) og lukk den igjen. Om du vil, kan den graves ned ute et sted (men du kan risikere at noen graver den opp igjen) eller så kan du ta vare på den selv. Åpnes i løpet av siste skoleuke og elevene får se og lese om endringene i seg selv (og hvordan ting endres over tid), samt se hvor mye de har vokst. (Du kan risikere at noen elever ikke føler de har forandret seg noe særlig. Da er det greit å ha høyden målt -mål den igjen siste skoleuke når boksene åpnes. De fleste vil se at de ihvertfall har vokst i høyden om ikke noe annet ;-)
OBS! Husk å skrive navn og dato på arket!

- Hei på deg!
Du trenger: et pledd

Del elevene i to lag.

Få hjelp av en annen lærer eller en av elevene til å holde pleddet rett opp så man ikke kan se den andre siden.

Plasser et lag på hver side.

Elevene på f.eks lag A skal musestille velge en av dem som skal sette seg helt inntil teppet og se rett frem. Elevene på lag B gjør det samme med en av sine (Pass på at etter hvert har alle elevene sittet foran teppet).

Tell til 3 og dropp teppet.

Idet teppet slippes ned, skal de to utvalgte elevene raskest mulig si "Hei, (navnet på eleven fra det andre laget)".

Den som sier det kjappest får den andre eleven på sitt lag.

Enten kan man holde på til det ene laget har fått alle elevene over på sitt lag, eller bare holde på lenge nok til at ihvertfall alle elevene får sittet foran teppet en gang.