Sjekkliste til skolestart

Når skolestart nærmer seg, uansett hvilket klassetrinn man skal begynne i, kan det være kjekt å gi ut en sjekkliste til foreldrene. (Det vet jeg mange av foreldrene til mine elever har satt pris på tidligere -særlig på de minste trinnene) Til førsteklasseelevene mine sendte jeg ut listen før skolestart, men ellers har jeg gjerne gitt den ut første skoledag. Noen skoler velger å legge den ut på skolens hjemmeside



Dette trenger barnet til skolestart:

• Skolesekk (Følg anbefalingene i forhold til beregnet aldersgruppe på sekkene. Vær obs på at elever som skal begynne på 3./4. trinn kan ha vokst ut av sekken de fikk som seksåringer og kan trenge ny sekk tilpasset ryggen.)
• Pennal/skrivesaker (For foreldre på første trinn: Blyanter som er trekantformet/blyanter med eget trekantgrep anbefales for å lære inn optimal blyantstilling. La gjerne barna øve seg på å bruke blyantspisseren hjemme før de begynner på skolen, samt å ta blyanter inn og ut av pennalet. I pennalet bør det minimum være to blyanter, blyantspisser, viskelær og fargeblyanter. Tusjer brukes sjelden og det meste annet kan lånes på skolen. For eldre elever: Virker blyantspisseren? Linjal? Sjekke at alle de tidligere nevnte tingene er klare for bruk hvert skoleår)
• Drikkeflaske til å ha i sekken (Det bør alltid være en drikkeflaske i sekken - utenom en eventuelt bestilt skolemelk)
• Matboks (Barn som går på SFO anbefales to matbokser, en til skolen og en til SFO for å unngå at all maten spises opp for tidlig på dagen. Husk sunn mat! Grovt brød, frukt, grønnsaker, pålegg med lite sukker. Dersom du bildesøker på google "school lunch", "lunch box" eller "matboks" får du mye inspirasjon til matboksen ;)Noen skoler har nøtteforbud. Vær vennlig å respektere dette.)
• Skolemelk/skolefrukt? (Dette er et frivillig tilbud der foreldre kan bestille frukt eller melk som barnet får på skolen. Tilbudet varierer og kan bestilles for et halvt eller et helt år om gangen. Noen skoler lar foreldre bestille frukt og melk til barna allerede før skolen starter. Dette kan gjøres på skolemelk.no eller skolefrukt.no. Der kan du se en liste over om din skole har tilbudet.)
• Innesko (De fleste skoler bruker innesko. Kjøp gjerne noen som har hard såle som holder barnet tørt om det skulle være vått der de går. For eldre elever: Passer skoene fra i fjor?)
• Gymsko/gymsokker (Foreldre på første trinn kan vente med å kjøpe inn gymsko eller gymsokker før læreren kommer med sin anbefaling. Noen lærere ønsker at alle bruker gymsokker i gymtimene og da er det surt om det nettopp er kjøpt inn gymsko. For eldre elever: Passer skoene fra i fjor?)
• Gymbag? (Brukes ikke på første trinn, eventuelt kun til å ha gymskoene/gymsokkene i. Mest brukt av de eldre elevene, selv om mange av dem velger å bruke plastposer.)
• Byttetøy (Uansett skoletrinn skal barna ha byttetøy liggende på skolen. La det gjerne ligge et par tomme plastposer med byttetøyet så barna har noe å legge de våte/skitne klærne i.       Regel: Kommer det en våt genser hjem, skal en ny byttegenser være med på skolen neste dag)
• Regntøy og støvler (Skolebarn er ute i flere friminutt hver dag - uansett vær!)
• Sesongklær (Votter, luer, skjerf, ekstra fleece/ullklær, passende skotøy, foret bukse/dress, tykke sokker)
• Bokbind/Etiketter (På første trinn er det ikke mange bøker som trenger bokbind da de fleste bøkene er engangshefter så det holder som regel med en rull. Alle flergangsbøker skal ha bokbind og etikett der elevens navn, klasse og fag skrives på. For noen elever kan det være en ide å fargekode bøkene. Dersom alle bøkene har likt bokbind kan de være vanskelige å kjenne igjen hvilken som er hvilken. Bruk ulik farge når du skriver på etikettene - matte kan være grønn, norskbøkene får etiketter med blå bokstaver el.l. Gjennomsiktige bokbind kan gjøre det lettere å kjenne igjen boka. Elastiske bokbind kan vare lenger enn papirbokbind. Gråpapir fungerer også fint som bokbind. For eldre elever: Skriv navn på fag - og tittel på boka. )

Husk at alt skal merkes med elevens navn enten det er elevens fulle navn eller bare etternavnet, da blir det lettere å kjenne igjen hvem sine klær det er. Permanent tusj eller klistrelapper bestilt på nettet er ypperlige. Navnelapper er også for de store elevene! - Mye dyrt og gjenglemt tøy tilhører de eldste elevene da de yngste gjerne blir tettere fulgt opp av foreldrene når det gjelder klær. Gjenglemt tøy blir kastet eller ofte gitt til Fretex ved slutten av skoleåret så husk å sjekke ved jevne mellomrom.

Vennskapslenker

På skolen hvor jeg jobber er det fokusert på at alle konsekvenser skal være klare for elevene på forhånd. Det synes jeg har vært flott. Alle i klassen min kunne ramse opp hvilke konsekvenser de fikk dersom de ikke fulgte reglene, fra så enkelt som å få en advarsel til å måtte ringe hjem til foreldrene eller gå til rektor.

Elevene kan også få belønning for god oppførsel men jeg har ikke helt klart å komme i gang med omfattende systemer. Jeg har oppdaget mer og mer at jeg liker å holde det enkelt.

Det siste jeg leste om nå og som jeg likte var å lage vennskapslenker.
Når elevene gjør eller sier ting som viser at de viser omtanke for, er vennskapelig mot og hjelpsomme overfor andre, får de et nytt ledd i en klasselenke (Tenk papirlenker på juletreet :-) )
Lenken begynner, dvs første ledd henges fra taket og når lenken har nådd gulvet kan klassen få velge en belønning; spill, ekstra utetid, el.l
Etter hvert utvides lenkens lengde for å oppnå belønningen eller så kan man gi større premier for lengre lenker så klassen kan demokratisk stemme underveis over om de vil innkassere rask belønning eller spare til større belønning som f.eks. popkorn og film el.l.

De utfordrende elevene og klasseledelsessystemer

Alle klasser har utfordrende elever. Alle lærere må ha en god plan for hvordan de vil lede klassen og hvordan de skal kommunisere med foreldrene. Jeg har brukt ulike systemer for å gi tilbakemelding til elever og foreldre. Noe fungerte men forbedringer kan alltid gjøres selv ifht de fungerende systemene. Det finnes selvsagt mange måter å gjøre det på, men her er det jeg prøvde i min klasse i år:

Hvordan gi tilbakemelding til foreldre og elever ang. oppførsel?

 

Vi jobbet med og øvet på rutiner og regler de første ukene på skolen - og kontinuerlig gjennom året.

          Først
prøvde jeg et system på tavlen der jeg laget et enkelt T-kart med :-) på ene siden og :-( på andre siden. Elevene fikk, felles for klassen, smilefjes eller "lei seg" fjes avhengig av om de klarte å følge reglene eller ikke. Målet deres var å ende med tre flere smilefjes enn "lei seg" fjes, uansett antallet før siste time. Da fikk de leke/spille spill i siste time. (I første klasse kunne vi begynne så enkelt men etter hvert gikk det litt lenger før de fikk belønningen) Det fungerte fint en liten stund men så måtte vi prøve noe nytt da elever etter hvert gjorde det til sport å få "lei seg fjes".

          Det som fungerte bedre for min klasse
og som vi endte opp med resten av året var å fokusere på dem som hadde mest utfordringer med å følge reglene og som dro med seg resten av klassen. De aktuelle elevene fikk hver uke individuelle timeplaner "smilefjesskjema" som var blanke. Etter hver time, kom de frem med skjemaene sine og jeg spurte dem hvordan de syntes timen hadde gått. De fikk :-) dersom det hadde gått fint, smilefjes med rett strekmunn (som betyr "dette klarte jeg litt") eller :-( som betydde "Dette må jeg nok øve mer på." Vi brukte ikke ord som dårlig oppførsel eller negative ord men fokuserte på hvordan det kunne forbedres. Elevene var for det meste selv helt enige i og foreslo selv det ansiktet jeg hadde tenkt å tegne på den timen allerede. Dersom jeg tegnet :-( ansikt, skrev jeg en kommentar på hva som gikk galt.
Det ble litt tidkrevende å gjøre hver time så etter noen måneder gikk vi gjennom timene før skolefri og før vi avsluttet skoledagen. To ganger for dagen gikk fint og de klarte å huske tilbake.
Foreldrene har vært veldig fornøyde med å få så konkrete tilbakemeldinger og lett fulgt opp hjemme også. Noen foreldre har valgt å gi belønninger hjemme etter hvor mange smilefjes elevene fikk på skolen.

          Jeg har sett litt på trafikklysmodellen for neste år..

Et stort grønt felt øverst

Et mindre gult felt i midten

Et lite rødt felt nederst

 

 

 

Alle elevene får en klesklype med navnet sitt eller tallet sitt på (Sjekk tidligere innlegg om tidsbesparende tips) som klypes på grønt. Dersom en elev ikke følger regler, flyttes han/hun til gult. Dersom han/hun igjen ikke følger regler, flyttes han/hun til rødt og får konsekvenser av dette.
Det negative er jo at alle ser hvem som gjør rett og galt og det føles på en måte som om man henger ut enkelte elever man bare vet kommer til å gå igjen.
Men på den annen side -alle elevene vet jo allerede hvem som gjør det de skal og hvem som ikke gjør det.. I tillegg får elevene som klarer å følge reglene bli sett også - på det grønne området, som blir en anerkjennelse av god oppførsel.
Det jeg er usikker på og ikke har kommet fram til er hvorvidt man kan flyttes frem og tilbake igjen..
Har man først havnet på gult.. kan man komme på grønt igjen? Eller når man er på rødt -kan man da jobbe seg opp igjen? Jeg har lest litt om at denne modellen gjerne bare brukes i begynnelsen av skoleåret mens man lærer reglene og rutinene.

          Det jeg mest sannsynlig kommer til å gå for er en videreføring av smilefjesskjemaet siden foreldrene var så fornøyde med det. Alle elevene får en ukeplan hver uke. På ukeplanen er det lekser, litt om uka som gikk, litt om uka som er, viktige ting å være obs på fremover, ukeord, badelister, mål i ulike fag og en enkel timeplan. Jeg tenkte å benytte meg av timeplanen som allerede kommer til å være på ukeplanen, istedenfor å lage et eget skjema til kun elevene med de største utfordringene. Slik vil vi kunne spare miljøet for en del papir og kunne utvide skjemaet til å gjelde alle elevene. I forbindelse med dette vil jeg understreke at jeg ikke gir ut noen utfyllende timeplan på ukeplanen der innholdet for hver time er listet opp hver uke. På min ukeplan står det kun faget, evt, rikskonsert, tur el. annet som unnviker fra timeplanen.

Planen er å ha en liten liste med alle de grunnleggende reglene nummererte; f.eks. #1 Rekk opp hånden før du snakker, #2 Sitt i ro på stolen, osv på ukeplanen og i klasserommet forøvrig. Elevene skal ha ukeplanmappen på pulten hele tiden. Dersom en elev bryter en regel, bruker jeg en farget tusjpenn til å skrive f.eks. #2 og så tellestreker bak (i tilfelle noen bryter samme regel flere ganger). Da slipper jeg å skrive kommentarer hver gang og i tillegg utvides det også til at ikke bare de mest utfordrende elevene men andre elever også kan få tilbakemeldinger på skoledagene sine.
Jeg håper et slikt system vil forenkle det enda mer for meg og samtidig gi foreldrene de konkrete tilbakemeldingene de ønsker.

Hvordan lese med barn?

Jeg har laget en liten "Hvordan lese med barn"-infolapp til elevenes foreldre.
Den blir delt ut på begynnelsen av skoleåret og komprimeres til "bokmerke-størrelse":

Hvordan lese med barn? Når du tror du er ferdig har du egentlig bare begynt! Diskuter bøkene sammen før, etter og underveis i lesingen. Her er noen tips til å få mer ut av lesingen:   Se på forsiden før boka åpnes opp; Hva tror du boka kommer til å handle om? Hvorfor? Fikk denne boka deg til å tenke på noe annet du har lest tidligere? Fikk denne boka deg til å tenke på noe spesielt? Var det noe i boka som overrasket deg? Hvilken del av boka likte du best? Likner hovedpersonen på noen du kjenner? Har du noe felles med hovedpersonen? Dersom du kunne møte hovedpersonen, hva ville du sagt eller spurt om? Sluttet boka slik du tenkte? Dersom ikke, hvilken slutt kunne du tenkt deg? Dersom du skal anbefale boka til noen andre; Hvem vil du anbefale den til? Hvilken bok eller hva kan du tenke deg å lese om nå når boka er ferdig? Husk lesekvarten: Les minimum 15 minutter hver dag!                                                                       God bok!

Tidsbesparende tips - nummerere elevene

Sommerferien er godt i gang og jeg håper alle slapper godt av og nyter det.
Min favoritthobby om sommeren, når ungene er lagt, er å planlegge neste skoleår ;-)

Etter å ha lest på flere blogger av amerikanske lærere har jeg sett noe jeg tenker å prøve dette året: Når jeg lager elevlister skal jeg skrive listen i alfabetisk rekkefølge og hver elev får også et tall tildelt etter deres plass i den alfabetiske rekkefølgen.

Eks:
Anne 1,
Beate 2,
Cato 3,
Didrik 4,
Emil 5 osv.

Dersom alle elevene helt fra skolestart vennes til å skrive navnet sitt etterfulgt av tallet sitt, vil man da lettere kunne sjekke om alle har gjort det de skal bl.a. ifht lekser, innleveringer og prøver.

• Når elevene leverer inn arbeid, legger de dem selv på sin plass i haugen så alle legges i haugen i stigende rekkefølge. Da er det fort gjort å bla gjennom og se hvem som ikke har levert ifht hvilke tall som mangler.

• I tillegg kan man bruke tallene istedenfor navn dersom man henger elevlister i klasserommet. Da vil ingen utenforstående forstå hvem det gjelder, som f.eks dersom andre låner klasserommet etter undervisningstiden er over eller foreldre kommer inn og vil ha en prat.

• Når viktige ark skal deles ut til elevene kan man også bruke nummerne istedenfor å skrive hele elevens navn i hjørnet på arkene. Da finner man lett ut hvem som har fått og ikke fått, hvem som har mistet sitt ark på gulvet ;-) el.l

• Når man har brannøvelse kan elevene stille opp i stigende rekkefølge og si tallet sitt høyt. Da vet man kjapt om alle er der eller ikke.

• Del elevene inn i grupper eller lag, bruk partall og oddetall som grupper, be elever som er svar i tregangen om å komme frem og stille seg opp i stigende rekkefølge? Få elev nr 5 + elev nr 2 til å stille seg opp foran og få eleven med verdien av summen (nr7) til å stille seg opp ved siden av.

                        Tidsbesparende og mattetrening samtidig!

Fortsatt god sommer!

Kandinsky

 

Denne synes jeg ble ganske flott på veggen!

Vi studerte bilder og lagde vårt eget store.

Hver elev fikk et kvadratisk ark delt i 2 x 2 ruter.

Elevene fikk male i de fargene de ville,

etter å ha studert detaljene til originalbildet av Wassily Kandinsky.

Til slutt ble de satt sammen til et stort bilde!

Epleprosjekt/-tema

Skoleåret nærmer seg slutten og i den anledning vil jeg dele et av de prosjektene vi prøvde ut i klasserommet mitt dette året.

Passer fint for alle klasser på småtrinnet.

Første skoledag la vi et gult eple på et syltetøyglass og skrudde lokket igjen.
Gjennom skoleåret har vi hatt studieark der vi har tegnet hvordan eplet så ut, snakket om hva vi trodde kom til å hende med eplet og skrevet om hva vi så. Noen enkle diagrammer har det også blitt med epleprosjektet som utgangspunkt.

I midten av desember tok jeg et annet eple og la det i kottet i klasserommet.
Vi har studert, kommet med antakelser, skildret og tegnet det eplet også gjennom skoleåret.

Tre uker før skoleåret er ferdig ser eplene slik ut:

 

 

 "Eplet kommer til å bli grønt og ekkelt og lukte ekkelt og sånt.."

 

Eplet i glasset har forandret seg lite pga mangel på ny luft som er nødvendig for en optimal nedbrytningsprosess. (Det er litt brunt på kantene pga at skallet ble litt ødelagt da vi la eplet i glasset første skoledag. Eplet var litt større enn åpningen på glasset ;-))

Elevene har vært veldig fascinerte.

 

Eplet til høyre er eplet som har ligget tørt i friluft i det mørke kottet på klasserommet. Det er helt tørket, likner på en stor rosin og lukter som noe som best kan beskrives som eplekrydder.

 

Det har vært spennende for elevene å følge eplene og de har vært interesserte i å høre forklaringen på hvorfor ikke eplet er råttent enda.

 

Et enkelt og rimelig prosjekt å prøve ut neste skoleår for din klasse også?

Filmer som utgangspunkt for diskusjon og sosialtrening

Et nytt virkemiddel jeg har begynt å bruke i undervisningen er videoer fra youtube.
Ikke nytt det egentlig, men typen filmer er nytt for meg..

Filmer som utgangspunkt for diskusjon.
Vi ser litt av filmen, stopper opp og spør spørsmål som;

"Hva har hendt hittil?"
"Hva tror dere kommer til å hende?"
"Hvorfor tror dere det?"
"Hvilken stemning er det?"
"Har dere følt dere slik noen gang?" osv..

På småtrinnet har det vært greit å bruke Pixar sine småfilmer. Korte og morsomme på samme tid.

Et eksempel er denne; (Som vi brukte som utgangspunkt for å snakke om å erte andre og å prøve å forstå andre sine tanker og nonverbalt språk. Denne filmen er også fin for å snakke om det å være annerledes, å være ny og gjengmentalitet.)

 

For the birds

 

 Partly Cloudy
 

En ganske aktiv gjeng elever har også hatt behov for å få litt energi ut av kroppen og en belønning for god oppførsel har vært å få danse til "I like to move it, move it" (Fra Madagascarfilmen). Da reiser elevene seg opp og synger og danser i takt med musikken. "I'm a gummy bear" - sangen er også populær til dette. For andre er dette sikkert gammelt nytt men for meg er disse måtene å bruke youtube på en ny oppdagelse ;-)

Jo mere vi er venner, jo gledere vi blir!

Hvordan går det med klassen din? Har alle blitt venner enda, eller trenger de litt hjelp for å få fellesskapsfølelse og bli bedre kjent?
 
Jeg har skrevet litt om det tidligere, men her kommer noen flere eksempler på såkalte "icebreakers":

·         Be elevene ta med tre ting hjemmefra som representerer dem selv.

Vis frem til de andre i klassen.

 

·         Spør elevene om en ting som er sant og en ting som ikke er sant om dem selv.

Presenter 4-5 hver dag og la de andre gjette hva som er rett og galt.

 

·         Humor – Le sammen og lær å tenke:

 «Nå skal jeg fortelle fire gåter som hender samtidig»:

1.       Hvordan får du en elefant inn i et kjøleskap? (Du dytter den inn der)

2.       Hvordan får du en sjiraff inn i et kjøleskap? (Du tar ut elefanten og dytter inn sjiraffen)

3.       Løvenes konge innkaller alle dyrene på jorda til et møte. Hvilket dyr møter ikke opp? (sjiraffen for den er inni kjøleskapet)

4.      Du skal komme deg over en elv der du vet det pleier å være mange sultne krokodiller. Hva gjør du? (Svømmer – Du vet at alle dyrene er på møtet med løvenes konge)

 

·         Klassetema

Dersom du jobber med et tema, la elevene gjøre noe i grupper med det temaet. Dersom dere lærer om dyr: La elevene i gruppe lage en bondegård, dyrebutikk eller nasjonalpark med de dyrene de ønsker skal være der. Presenter og heng opp på veggen.

 

·         Parpresentasjon

Del klassen inn i par og la elevene få 5 minutter til å spørre hverandre ut for å lære mest mulig om den andre. Etterpå byttes det og til slutt presenterer elevene partneren sin muntlig foran klassen eller ved skriftlig veggavis.

 

·         Medbestemmelse i egen læring

Ved begynnelsen av et nytt tema, introduser temaet og spør elevene hva de ønsker å lære i løpet av det nye temaet. Skriv ned vem som lurte på hva og pass på at alle elevene få svar på spørsmålene sine.

 

·         Ikke lov å si ja eller nei

Den klassiske stille hverandre spørsmål – leken der det ikke er lov å si ja eller nei på spørsmålene man blir stilt. La elevee spørre hverandre to og to.

 

·         Klassenavn

Dersom elevene er veldig forskjellige eller kommer fra ulike steder og mangler fellesskapsfølelse, gi elevene (klassen) et klassenavn – et fellesskapsbånd – som kan gi dem identitet og tilhørighet som en ny gruppe (1. klasses lesehester, tredje trinns tigrene el.l.) La elevene bli med på å lage et klasseflagg, lær dem en klassesang og om de har god fantasi, la dem få tegne kart over sitt territorie (klasserommet/skolegården el.l)

 

·         Hemmelig venner

Hva med gode gamle «hemmelig venner» der hver elev trekker navnet på en annen elev som de skal være ekstra snill og omtenksom mot i en hel uke (Trekk navn på mandag og avslør på fredag). Under avsløringen spør man først om hvem som tror de vet navnet på sin hemmelige venn. Snakk om hva de gjorde for å være snill med hverandre.

 

·         Lek og spill spill sammen

Å organisere the Daily 5

Som jeg har skrevet i et tidligere innlegg, kommer jeg til å fortsette med å bruke "the Daily 5" i norskopplæringen. Målet er at elevene ganske raskt blir selvdrevne og kan arbeide på egenhånd mens lærer underviser små grupper elever i det de trenger mer øvelse i.
Du kan lese mer om det i tidligere innlegg; her og her .

De fem delene av norskundervinsingen vil bestå av er:

Lese alene/til seg selv

Lese til andre

Lytte til lesing

Ordtrening/jobbe med vokabular

Skrivetrening

Tidligere når jeg har brukt Daily 5 har jeg bare klart å gjennomføre 3 om dagen og variert litt på hvilke jeg har brukt hver dag. I år skal jeg klare alle og har derfor bestemt meg for å organisere det slik:

Lese alene/til seg selv
Slik begynner hver skoledag. Elevene leser til seg selv (summeleser - da kan jeg også høre på dem når de leser - litt Lese til andre) ca 15 minutter mens jeg går gjennom meldemapper og lytter til dem.

Lese til andre
Jeg har planlagt å ta små grupper med elever til lesetrening mens elevene jobber med ordtrening

Lytte til lesing
Dette vil foreløpig, i høst, være elevene som lytter til meg når jeg leser mens de spiser lunsj.

Ordtrening/jobbe med vokabular
Dette er den som har vært litt vanskelig å få oversikt over. Jeg har laget mange ulike oppgaver som elevene skal gjennom - og utfordringen var å få oversikten og passe på at alle får gjort alle oppgavene. Vel, takket være ideer fra Pinterest har jeg kommet frem til - og laget klart -klippekort!
Jeg så ideen med klippekort bli brukt til ulike formål og tenkte at det måtte være en fin måte å holde oversikten. (Her fant jeg et klippekort som inspirerte meg. Det er egentlig ment som klippekort for god oppførsel, men jeg fant ut at jeg vil bruke det til Daily 5 isteden ;-)  )

Jeg har kommet frem til (hittil) 30 ulike oppgaver -fra alfabetttrening til å skrive høyfrekvente ord- som elevene kan variere mellom. Oppgavene er plassert i ziplock poser o.a. så elevene kan ta en pose med oppgavenr og finne alt de trenger der. Klippekortene har fra 10 - 14 klipp, avhengig av hvilken måned det er og hvor mye undervisning det er den måneden. Hver måned har "klipperuter" rundt kantene og måneden i midten, samt plass til elevene til å skrive navnet sitt. Hver klipperute har et symbol som passer til måneden.

De 30 oppgavene vil bli nummerert fra 1 - 30. Hver måned vil jeg velge ut hvilke oppgaver jeg synes passer best ifht elevenes fremskritt og temaet vi arbeider med og så skriver jeg de numrene på klipperutene. Jeg har kjøpt meg en slik hullemaskin som klipper smilefjes :-)
Når vi skal jobbe med ordtrening, får elevene velge hvilken oppgave de vil gjøre, men de første 10 - 14 dagene må de velge en ny oppgave hver dag slik at jeg er sikker på at de gjør alle de ulike oppgavene. På slutten av måneden (ca 5-6 dager til slutt) får elevene velge hvilke oppgaver de vil resten av tiden. Da er klippekortet ferdig klippet. Oppgavene kan fint gjøres flere samtidig.

Når elevene er ferdig med oppgaven sin, skal den ligge på pulten, ferdig, og så skal de finne boka si som de kan lese i, mens de venter på at jeg får sjekket at de har gjort det riktig. Da får de klippet et smilefjes på korresponderende rute på klippekortet. Mens elevene jobber på egenhånd, smataler jeg med grupper for ekstra lesetrening eller tar en liten miniøkt til hjelp med gruppas skrivetrening.

Skrivetrening
Hver dag vil elevene skrive logg eller jobbe med hele tekster på annen måte. Noen dager blir det å skrive naturfagsforsøk (En dag hver uke) eller å lete etter bestemte ord i tekster, å jobbe med klippede tekster eller å kopiere skriftlig tekst. Det varierer mye.

Igjen.. Dersom noen kunne forklart meg hvoran jeg får lagt ut ark på bloggen så kunne jeg lagt ut alle klippekortene og delt - jeg har laget dem ferdig for hele skoleåret ;-)

Kommunikasjon mellom skole og hjem

Når jeg ser gjennom innlegg under kategorien «education»
på Pinterest er det ikke til å unngå å bli inspirert.
Men innimellom kommer jeg også over noe som gjør
at jeg plutselig tenker at «Det skulle jeg gjort for lenge siden!
Hvorfor har jeg ikke tenkt på det?»

Jeg har alltid skrevet ned hvem jeg har hatt kontakt med av foreldre ol,

men må inrømme at det iblant har vært notater på de berømte post-it lappene..

som ender opp med å bli mange til slutt. Det blir også lett å mist oversikten.

Og her kommer tipset; en enkel måte å strukturere skole-hjem kommunikasjonen på:
Gratis nedlasting fra Teachers Pay Teachers

Jeg har laget en norsk versjon som jeg har tenkt å bruke i kommunikasjon
med foreldre gjennom skoleåret.
(Dersom noen kan forklare meg hvordan jeg legger ut dokumenter på blogspot, så kan jeg gjerne dele ;-)
Men hittil har jeg ikke funnet helt ut av det.. Send meg gjerne en mail! )

Noen viktige punkter mht kommunikasjon skole - hjem:

• Ikke bare ta kontakt ved negative ting som hender på skolen. Ring eller send en sms til foresatte ved hyggelige ting også. Da blir det lettere å ta kontakt ved motsatte tilfeller også.
• Husk at alt som skrives kan misforstås. Dette gjelder brev, mail og sms. Dersom skriftlig informasjon skal sendes ut til foreldre er det lurt å få en kollega til å lese gjennom for å være sikker på at det ikke er noe som kan misforstås.
• Ved SMS kontakt: Tenk gjennom og unngå bruk av utropstegn el. annet som kan misforstås som utbrudd eller sinne fra din side.
• All kommunikasjon med foreldre bør arkiveres/oppbevares i tilfelle det skulle bli nødvendig å gjennomgå hva som ble sagt/skrevet tidligere. Print evt. ut mail eller lagre meldinger du får på mobilen.
• Særlig nye og unge lærere kan finne det vanskelig å ta kontakt med foreldre og å være tydelige nok. Er det et problem så må det tas tak i. Det hjelper ikke å si at "Det går seg nok til". Prøv heller med å si noe som (eksempel) "Jeg har observert at A gjentatte ganger har hatt sinneutbrudd som han/hun ikke har klart å stopp på en akseptabel måte. Er dette noe dere opplever hjemme også? Og hvordan/hva gjør dere i slike tilfeller?"
• Vær konkret, særlig ved første kontakt. Si det du har observert eller hørt selv bli sagt.
• Snakk på en måte som viser at dere bryr dere om at eleven skal få det bedre selv, ikke stemple eleven som "ond" eller noe annet negativt.
• Vær respektfull overfor foreldrene. Det er viktig at skole og hjem spiller på lag for elevenes beste og da gjelder vanlige høflighetsregler. Selv om du er læreren og undervisningseksperten, hør på foreldrene som er ekspertene på sitt barn.
• Når skole og hjem har vært i kontakt med hverandre, ta en kjapp oppsummering og kom frem til noe konkret som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når dere skal kommunisere igjen for å vurdere hvordan det går.
• Dersom noen elever går gjennom vanskelige perioder kan det være en ide med jevnlig, kanskje ukentlig eller daglig kontakt med de foresatte til det blir en løsning på problemet.
• Det er viktig å være lojal mot arbeidsplassen og kolleger. La aldri evt irritasjon over kolleger el.l komme frem overfor foreldre/andre utenfor skolen. Dersom du mener noen andre burde gjort bedre eller valgt annerledes, ta det opp med dem direkte.
• Det gamle ordtaket (som kan virke noe sterkt) kan være en idè å ha i bakhodet: "Vær en god venn med dine venner, men en enda bedre venn med dine fiender!" Det er ikke alle foreldre du vil komme overens med eller kommunisere så bra med, men forsøk likevel å være forståelsesfull. Og pass ekstra godt på hvordan du formulerer deg med dem.
• Som lærer kan du fortelle hva du konkret observerer på skolen, men detaljene som utspiller seg hjemme kjenner du ikke like godt til. Husk på at alle oppfører seg forskjellig etter hvor de er og hvem de er med og at den ytre konteksten også styrer mye. Lærer og foreldre kan derfor ha helt ulike oppfatninger av et barn. Derfor er det viktig å formidle dette ved kontakt med hjemmet.
• Dersom det er noe du er bekymret for ifht en elev og hjemmesituasjon, ta først kontakt med sosiallærer for å høre hvordan du bør gå fram. Eller be eventuelt denne om å først komme på en observasjon i klasserommet og vis det som har gjort deg bekymret, for å se hvilke tanker han/hun får omkring den aktuelle eleven.
• Dersom foreldre tar kontakt med deg ang bekymringer for barnet sitt, ta dem på alvor. Se nærmere på saken og kom tilbake til dem så fort som mulig.
• Og fordi det er så viktig å huske, gjentar jeg: Skriv logg over kommunikasjonen!
• Det er helt ok å skrive i et informasjonsbrev til foreldrene eller si på første foreldremøte at du håper på åpen toveis kommunikasjon og at de gjerne kan kontakte deg på mobil mellom klokka 07:30 og 17:00 på ukedager. (Noen foreldre kan glemme at læreren har et privatliv også og kontakter læreren når som helst de finner det for godt så da er det lurt å gi beskjed med en gang. Da er du imøtekommende men viser samtidig at du ønsker at de respekterer privatlivet ditt).

Å dele gode ideer med kolleger... Æres den som æres bør!

Alle lærere har gode triks, tips, ideer og systemer som fungerer i deres klasserom og inne på A to Z teacherstuff sitt forum har det gått en interessant diskusjon om det å dele sine ideer med kolleger. Her er tråden

Diskusjonen går for det meste ut på hvor irriterende det kan være når andre kolleger presenterer dine ideer som sine egne og får ros for det. Av den grunn er det mange som ikke vil dele noe med andre kolleger i det hele tatt.

Mitt syn i saken er vel egentlig åpenbart; Jeg har denne bloggen for å prøve å dele gode tips og ideer som jeg bruker, ser eller hører om. Mitt mål er at alle elever skal få den beste undervisningen de kan få for å kunne vokse opp til å bli ressurser for samfunnet. Jeg har ingen ønsker om at alle skal bli leger eller advokater – samfunnet trenger personer i alle yrkeslag – men at de uansett skal få den undervisningen de trenger så de kan utvikle seg til å bli sitt personlige beste.

Jeg prøver å dele nettsidene jeg har funnet ideer fra når jeg presenterer en ide, for uansett hvor mye man vil at alle skal kunne dra nytte av gode ideer så er det likevel viktig å gi æren til den man hørte/så det hos først.

Gode undervisningsopplegg og ideer oppstår ikke over natten. Det er ikke uvanlig at enkelte (som meg selv) kan bruke flere dager på å tenke, google, lese forum ol for å finne gode ideer eller undervisningsopplegg som kan passe i klassen, og da rekner jeg det som normal høflighet å gi ære/henvise til nettstedet man fant det på så andre også kan sjekke det ut.

..Tillit, ærlighet, åpenhet og respekt.

Generelt er dette med deling noe jeg tror flere skoler kan bli flinkere til. Skolen med sitt personale er et team som sammen skal sørge for at elevene lærer det de skal kunne og det de kan lære. Å ha en "ikke-dele noe" - holdning kan føre til misnøye blant lærerne, noe ingen er tjent med.

• Hva om rektor tok opp på planleggingsdagene før skolestart at han/hun håper alle vil dele gode ideer med hverandre og gir æren der æren hører hjemme -Del mer til elevenes beste!
• Hva om man brukte noen få minutter hvert personalmøte på å la lærere (la det gå på rundgang, noen lærere hver gang) vise frem og fortelle hva de jobber med og hvordan?
• Hva om litt av møtetiden/planleggingsdagene før skolen begynner igjen kunne innholdt gode ideer til undervisningen istedenfor bare info om planer og datoer og "papirarbeid"? Inspirerte lærere vil være en fordel for elevene og love godt for det kommende skoleåret.
• Hva om lærerne fikk besøke hverandres klasserom for å kunne lære av hverandre? Så kan de besøkende lærerne etterpå dele med de andre "Da jeg besøkte X sitt klasserom så jeg at han/hun hadde en flott måte å få ro i klassen på.." Ros fra kolleger skal ikke undervurderes!
• Hva om det var standard at alle lærere på trinnet delte med hverandre (dem som uansett skal undervise det samme?), sendt mail med alle arbeidsark, ressurser ol som de har funnet om temaet? Temaene kan f.eks fordeles mellom lærerne så lærerne trenger mindre total planlegging men at hvert tema kanskje blir enda bedre forberedt?
• Hva om en lærer hvert personalmøte fikk i oppdrag å presentere (5-10 min.) gode ideer han/hun har funnet på internet eller annet sted? Få personalet mer delaktig i personalmøtene?

Dersom du finner noe interessant på denne bloggen

hadde det vært fint om du kunne nevnt at du så det her ;-)

Er DU flink til å dele?

Riktig rektor? og generell åpenhet

Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang

Skrevet av J.M. Melhus og P. Dysthe

En interessant bok å lese, for alle som har noe med skole å gjøre, enten som forelder, lærer, rektor eller annet. Suksesshistoriene som ble hentet fram i boka var ulike av karakter og innhold noe som gjør det lett å se at det finnes mange veier til Rom.

Etter å ha lest boka ble jeg plutselig veldig usikker på hvor ærlig jeg egentlig kan være i anmeldelsene av boka. Man skal jo være lojal mot sin/sine arbeidsgiver/-e..

Som mangeårig lærer og forelder har jeg erfaring med skoler som passer inn i begge kategoriene med skoler. Jeg må nok innrømme at jeg kanskje ikke har tenkt så mye over det, men etter å ha lest boka blir jeg klart overbevist om at rektors rolle er meget viktig, viktigere enn jeg har tenkt tidligere.

Jeg har også begynt å lure litt på hvor mange som selv er rektor som har lest boka?

Er det rektorer rundt om som er åpne nok til å utfordre seg selv og spørre personalet om å få tilbakemeldinger på egen innsats og resultater?

Hvor åpne er skoler egentlig om egne resultater og innsats?

Videreført:

Dersom en skole f.eks får nedslående resultater på en mobbeundersøkelse, blir dette offentliggjort?

"Innrømmelse er første steg mot overvinnelse av en utfordring"

Jeg har søkt litt på ulike skoler sine hjemmesider og har (heldigvis) funnet noen som er åpne - om alt. Skoler som offentliggjør nedslående resultater når det gjelder flere områder, både faglig og sosialt, men som er åpne og ikke skjuler noe. De samme skolene offentliggjorde også hvilke tiltak de hadde prøvd ut, en vurdring av suksessen til de enkelte tiltak og en videre fremdriftsplan.

Og så finnes det selvsagt veldig mange glansbildeskoler

med sine glansbildehjemmesider

og glansbilderektorer

som viser kun glansbildet.

Dersom man feier alt under teppet og fremstår som glansbilde i offentlighet,

når resultater tilsier det motsatte - hvem lurer man egentlig da?

Som lærer ble jeg fascinert av åpenheten til dem som offentliggjorde alt og tenker at de skolene er på vei mot en forbedring! Og etter å ha lest boka "Riktig rektor?" tenker jeg at der har de riktig rektor, selv om resultatene har uteblitt - enda!

Finlands skolesystem

Fikk tips om en flott dokumentar om Finlands skoler og skolesystem.

Den er delt opp i fire deler og tar ca en time å se til sammen:

Enjoy!

Del 1

Del 2

Del 3

Del 4

Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang

Mannen min kom hjem i går med boka
"Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang"
av Jon Morten Melhus og Pernille Dysthe.
Han ville gjerne at jeg skulle lese den og si hva jeg tenkte.

Her er et utdrag av det som står bakpå boka:

Sjansen er stor for at barnet ditt går på en dårlig skole og ikke får den undervisningen norsk lov gir rett til. Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at den norske skole er bant Europas dårligste, til tross for store ressurser. Resultatet er manglende lærelyst, kunnskap og resultater.

I denne boken kan du lese hvordan du avslører en dårlig skole, hvem som har ansvaret og hva du som forelder kan gjøre.

Men denne boken viser også at det finnes skoler som lykkes, som har fornøyde elever, foreldre og lærere. De gode skolene har ikke problemer med for lite penger, for dårlige lærere, manglende disiplin eller frafall. Fellestrekket er at de har en dyktig leder: En rektor som har tatt de nødvendige grep og skapt en inspirerende arbeidsplass, motiverende undervisning og gode resultater for hver enkelt elev.

... GODE SKOLER SKYLDES

GODE REKTORER

Allerede på de første sidene i boka blir leseren presentert for et diagram som sier
(TALIS 2008):

60% av ansatte i den norske skole sier at dårlig arbeid blir tolerert ved deres skole.

Med dette og baksideteksten forstår man veldig tydelig hvor dette bærer hen.
De første 30 sidene er også dedikert titler som "En dårlig skoleeier er ditt barns verste fiende" og hva man kan gjøre med saken.
Men deretter blir det heldigvis litt mer positivt da rektorer ved 11 skoler i Norge forteller sine suksesshistorier.

Dette tror jeg blir spennende lesning. Jeg kommer tilbake med kommentarer når jeg har fått lest boka.

Er det noen andre som har lest boka?

Kom gjerne med tilbakemeldinger!

Lag egne hjelpemidler til læring

Her er to fine sider som hjelper deg med å enkelt lage egne oppgaveark til f.eks norsk eller engelsktimene:

Tools for Educators
Dette kan du gjøre på siden og printe ut:

• Lage labyrinter (med oppgaver integrert!)
• Lage terninger (med tekst du selv bestemmer)
• Lage bingobrett
• Lage dominobrikker
• Lage spillbrett
• Lage letekryssord
• Lage vanlige kryssord
• Lage ord/ bilder som elevene kan bruke til å lage egne ordlister f.eks.
• Lage sertifikater/diplom
• Lage håndskrivingsark med linjer og bokstaver som kan skrives oppå
• Lage oppgaveark med bilde og tre rettskrivingsalternativer til (elevene velger hvilken de tror er rett måte å skrive på. Supert for de elevene som ikke er så flinke til å skrive selv enda men kanskje likevel klarer å gjenkjenne ordbildene)

School Express
Dette kan du gjøre på siden:

• Lage ark hvor man fyller ord inn i rett form, avhengig av høyden på bokstavene
• Lageord til ordvegg/ordene du skriver printes ut store så de kan henges opp på veggen
• Lage prøver
• Lage diplomer
• Lage letekryss
• Lage oppgaver med alfabetisk rekkefølge
• Lage oppgaver med forsvunnede bokstaver
• OBS: ord med æ, ø og å. Ikke alle oppgavene er tilpasset de norske bokstavene

Daily 5 og Whole Brain Teaching til høsten

Sommerferien har akkurat startet men jeg er likevel godt på vei med å planlegge neste år.

Til høsten starter jeg med en ny klasse og har tenkt å bruke "Daily 5" som utgangspunkt for norskundervisningen. Det har jeg brukt tidligere også og er en flott måte å gjøre elevene selvstendige på og få jobbet med en variert bruk av språket. Jeg har skrevet om det tidligere, men kjapt oppsummert handler det om at elevene hver dag skal jobbe med språket på 5 ulike måter;

• Lese på egenhånd, (Read to self)
• lese til noen andre, (Read to someone)
• lytte til lesing, (Listen to reading)
• jobbe med grammatikk/staving (Word work) og å
• jobbe med å utvikle skriveferdighetene (Work on writing)

Elevene lærer å jobbe selvstendig slik at læreren kan jobbe med individuell/gruppeveiledning samtidig. Se også tidligere innlegg her: The Daily 5. Dersom du er interessert i å prøve det ut vil jeg veldig sterkt anbefale å kjøpe boka, som fåes rimelig på bl.a. amazon.com (Se tidligere innlegg om the Daily 5)


I tillegg har jeg lyst til å prøve ut Whole Brain Teaching i samlingskroken. Det kan virke skremmende og bråkete første gang man som lærer ser det, men jeg har tro på at det vil være positivt for elevene å ikke være passive men deltakende med hele seg under læringsprosessen.

I Whole Brain Teaching er elevene veldig delaktig i læringsprosessen. Læreren har full oppmerksomhet og kommuniserer til elevene på ulike måter. Elevene gjentar en del av det læreren sier og underviser hverandre også for å vise forståelse for det de lærer. Alt læreren sier blir akkompagnert med ulike håndbevegelser, som elevene så gjentar (Her snakker vi virkelig undervisning for multiple intelligences! (De mange intelligenser))
Jeg skal komme tilbake til hvordan det går etter hvert.

Her er videoen som inspirerte meg og fikk meg til å få lyst til å prøve det ut. Jeg har også tidligere skrevet om det i dette innlegget:Whole Brain Teaching (Alias Power Teaching)

Hvordan Whole Brain Teaching brukes tror jeg er avgjørende for hvordan utfallet blir.
Jeg har sett en annen video av en lærer som også bruker dette systemet, men som etter min mening bruker det for mye og litt intenst? Fikk en følelse av militærleir for barn..
Jeg hadde nok blitt sliten av å skulle følge med på denne læreren ifht læreren som er i første film. (Mitt mål er å få til å bruke det som i første video) Her er den andre filmen, bare til sammenlikning.:

Jeg lurer litt på om noen vet om andre i Norge bruker Whole Brain Teaching? I så fall hadde det vært hyggelig med noen små tips ;-)

Ha en riktig flott sommer!

Love, love, love!! Pinterest

Det har vært vanskeligere og vanskeligere å komme med innlegg her da jeg har blitt helt hekta på:

http://pinterest.com/

Her kan du finne inspirasjon innen alt mulig. Det er en slags lagringsplass for alle de inspirerende nettsidene og bildene man finner på internett. Man lager et brukernavn og laster ned "Pin it" knappen.

Deretter er det bare til å trykke på knappen (kommer opp i favoritter feltet ditt) når du kommer over en spennende side, eller søk på et spesielt tema og få opp inspirasjonsbilder som andre anbefaler.

Eksempler fra da jeg søkte på "school"(søk på engelsk) :

 

  

Når du er på Pinterst, trykk på bildet om du liker det og lagre det til dine favoritter, eller også trykk enda en gang og kom til nettsiden det er hentet fra for å få mer info!



Til hjelp med barn som trenger klare rutiner & sosial trening

Her er en nettside hvor du kan se eksempler på sosiale historier innen mange tema:
The Watson Institute
Flott side å bla gjennom for å se hvordan man kan spesifisere ulike tema og jobbe med dem.
Les eksempler på det temaet du trenger å jobbe med med "ditt" barn.


En del barn trenger også litt ekstra detaljerte dagsplaner, gjerne med bilder.
Hvorfor finne opp kruttet på nytt?
Her finner du mange ferdige piktogrammer/bilder som symboliserer
mange av dagens små og store aktiviteter:
Do 2 learn 

Tegneseriesamtale -hvem, hvordan og hvorfor

I alle klasserom finnes elever som har vanskelig for å se sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser. Blant annet gjelder dette i forhold til sosial interaksjon med andre:

-barnet som blir sint og slår andre,
-barnet som baktaler andre,
-barnet som er trist og lei seg og ikke får skrevet noe ned på papiret i timene,
-barnet som ikke får bli med de andre og leke,
-barnet som.. (fyll inn selv)

For en del av barna vil muntlig veiledning kunne hjelpe, men noen trenger mer visuell instruksjon og da kan en tegneseriesamtale være til stor hjelp.

En tegneseriesamtale er en enkel tegneserie som vha strekmennesker og snakkebobler lages sammen med eleven for å forklare en bestemt situasjon, følelse, handling el.l.

Tegneseriesamtalen tar utgangspunkt i hva som skjer akkurat der og da

og så snakker en om hva som ledet opp til den aktuelle handlingen.

Mål: at barnet skal bli bedre kjent med egne og andres reaksjoner og følelser, lære empati, og lære å se ting fra andres perspektiv. Og på bakgrunn av dette lære å gjøre gode valg ifht seg selv og andre.

Du trenger: blyant og papir

Sammen med eleven tegner læreren en enkel tegneserie over

hva som har hendt/er problemet/er vanskelig akkurat da.

Trinn for trinn:

1. Tegn en tegneserierute langt nede på arket. (Tegneseriesamtaler begynner gjerne med slutten av historien og så nøstes forløpet opp etter hvert.)
2. Be eleven fortelle hva som har hendt tegn dette som fyrstikkmennnesker eller kun smileyhoder (dersom det gjelder verbale misforståelser). Skriv hva som ble sagt vha snakkebobler.
3. Be eleven fortelle hva som hendte rett før det (tegn dette som en tegneserierute rett foran)
4. Be eleven fortelle hva som hendte før der igjen.. og før der igjen..  og tegn forløpet tilbake til da alt var ok.
5. Gå gjennom historien fra begynnelsen og pass på å få med alt som ble sagt og av hvem.
6. Gå gjennom historien en gang til og spør denne gang hva eleven tenkte da hun/han gjorde/sa de ulike tingene. Fortell/samtal med eleven om hva den/de andre kan ha tenkt da det skjedde.  Legg tankebobler til figurene for å illustrere dette.
7. Helt til sist bør det legges til en rute som viser hva eleven kan gjøre med situasjonen for å rette den opp igjen.

Tips:

• La eleven selv få bestemme et kjennetegn på seg selv som tegneseriefigur. Ansiktet trenger bare være et enkelt smileyfjes, men om barnet pleier å gå med rød caps, tegn det enkelt ved en strek vannrett øverst på hodet og legg rødfarge til for å personliggjøre det litt.
• Andre barn kan f.eks. få forbokstaven skrevet rett over hodet så det blir lettere å skille dem fra hverandre (Vær forsiktig med å lage «kjennetegn» som kan bli tolket negativt og la derfor eleven selv få bestemme hvordan han/hun selv skal se ut.)
• Det kan være en ide å samle de ulike tegneseriesamtalene i en egen mappe som barnet kan ha/evt læreren passe på slik at om noe liknende hender igjen kan man vise tilbake på den tidligere tegneserien som ble laget.