mandag 31. august 2009

Tid for lek :-)

Her er noen leker som kan brukes som belønning for god oppførsel el.l i klasseormmet:

Stavelek
Elevene står i en sirkel.
Læreren begynner med å si et ord.
Eleven ved sidne av skal si første bokstav i ordet,
neste elev sier neste bokstav osv.
De elevene som sier feil bokstav i stavingen, må sette seg ned.
Når et ord er ferdig stavet kan enten læreren si et nytt ord, eller den eleven som skulle si neste bokstav etter der ordet sluttet, kan få velge et nytt ord.
Leken fortsetter til kun en elev står.

"Jaktlek"
Du trenger to bamser el.l som representerer dyr. F.eks katt og hund.
Elevene sender katten rundt seg imellom -fra person til person.
Deretter settes hunden inn i leken.
Begge sendes rundt og det er om å gjøre at hunden fanger katten.

"Fire hjørner"
Klasserommets hjørner får et tall hver (fra 1-4).
En elev skal være den som har den og setter seg midt i klasserommet.
Den som har den lukker øynene og teller sakte til 10.
Imens går elevene stille og stiller seg i et av hjørnene i rommet.
Når den som har den har talt til ti, sier h*n et tall fra 1-4.
Dersom h*n sier tallet 4, må de elevene som valgte å stå i det hjørnet som er nr 4 gå og sette seg igjen.
De er da ute av spillet.
Den i midten, som har den, lukker øynene og teller igjen mens elevene som fremdeles er med, fordeler seg nok en gang på de fire hjørnene.
Spillet pågår til det bare er en igjen som står. Denne skal ha den neste runde.

Morderen
Elevene står i ring.
En elev går på gangen -politi.
Læreren går rundt (bak) elevene og "slår" dem forsiktig på ryggen.
En betyr ingenting, men dne som får to slag er morderen.(Ingen andre får vite hvem det er)
Nå kommer eleven fra gangen inn igjen og stiller seg midt i ringen.
Alle elevnee ser rundt sge for å prøve å finne ut hvem som er morderen og å unngå denne.
Den eleven som er morderen skal se på de andre og blunke med et øye til utvalgte elever som ser på ham/henne.
De som blir blunket til er drept og må sette seg ned (De kan gjerne gjøre en dramatisert versjon av det).
Den som er politi skal prøve å finne ut hvem som er morderen før morderen dreper alle i ringen.
Politiet får bare 3 gjett til å finne det ut.

fredag 28. august 2009

Observasjon av andre lærere

Etterutdanning er viktig.
Kvalifiserte lærere er viktig.
Gode fagkunnskaper er viktig.
Men det som er minst like viktig og kanskje enda mer avgjørende for lærere
er å lære av kolleger, observere hverandre
og å få utvidet sitt repertoar av praktisk metodiske ideer.

Jeg ble derfor veldig glad da jeg kom over denne :-)  :

http://papers.nber.org/papers/w15202

Hvordan kan dette gjøres?
-La lærere hospitere hos hverandre, være assistenter hos hverandre for å kunne resonnere og sammenlikne, betrakte og videreutvikle sine egne undervisningsmetoder. Fortrinnsvis kan det settes av tid til dette innad på trinnene.
-Sett opp kamera i klasserommene og vis små snutter av eksempler på godt lærerarbeid på fellesmøter eller i teamtid. Fin måte å få opp selvtilliten til lærerne også :-)
-Sett av tid, gjerne i teamene, til å diskutere undervisningsmetoder. Hva fungerer?
(Det som fungerer for en lærer trenger ikke fungere like godt for en annen lærer, men kanskje det kan tilpasses?.)

torsdag 27. august 2009

Begavede barn

I et hvert klasserom finnes de barna som kan mer enn de andre. Noen av dem er flittige elever som jobber bra og får resultater av det, mens andre er begavede. Disse elevene trenger rett stimulering for å ikke bli skoleleie.
Det som imidlertid er vanskelig er å vite nøyaktig hva man skal gjøre for disse barna. Det er ikke akkurat noe stort tema i lærerutdanningen heller -til tross for at tilpasset opplæring gjelder alle elever, ikke bare de svake.

Informasjon om hva som kjennetegner begavede barn vs skoleflinke barn kan du finne på denne siden: Lykkelige barn -Nettverket for foreldre med høyt begavede barn

På forumet Lykkelige barn, er det utallige skildringer av foreldre som føler barna deres ikke får undervisning tilpasset evnene deres. Det er også en tråd der som diskuterer hva skolen faktisk kan gjøre.
Her er noen av forslagene:
  • Undervisning i kjernefag legges på samme tid/dag for alle klassetrinn slik at de flinke og/eller begavede elevene kan følge undervisningen til høyere klassetrinn i de fagene de er sterke i. Dette vil fungere fint for de skoleflinke elevene, men vær obs på at begavede barn ikke barn vet mye men og lærer og tar til seg ny kunnskap raskere enn andre, så om ikke lenge kan de måtte flyttes enda høyere opp.
  • Faglærere som lærere i de ulike fagene. Faglærere med spisskompetanse kan lettere gi mer avanserte tilnærminger eller innhold til dem som finner den vanlige undervisningen for enkel.
  • Elevene kan arbeide utfra arbeidstid, ikke sidetall i bøkene, f.eks. matte. De som jobber raskt og blir ferdige med en bok kan jobbe videre i boka for neste klassetrinn. Skolen kan passe på elevenes bøker. Lærerne underviser grupper av elever som er på samme sted til samme tid, ellers forutsetter et slikt opplegg at læreren er aktiv i klasserommet og gir en til en undervisning til dem som er på andre nivåer.
  • Fordypning!! La disse elevene få anledning til å fordype seg i emnene klassen jobber med. De kan eventuelt presentere funnene for klassen eller læreren.
  • Høyere læringstrykk i klasserommet. Mye dødtid på de fleste områder. Alle elevene vil dra fordel av et høyere læringstrykk, ikke bare de sterke.
  • Individuell fordypning. Begavede barn kan få individuelle oppgaver/prosjekter. Drøftinger "for og imot", "gjør rede for", beskrive og eksemplifisere ordtak og fremmedord, "Lær 20 nye ting om ___"

onsdag 26. august 2009

Still spørsmål til klassen - og individuelle whiteboards

Se for deg at du for eksempel spør klassen om hva hovedstaden i Frankrike heter?
Sjansen er stor for at du vil få mange hender opp i været. Flere vil svare og du vet at de kan svaret..

Du kan

a) Velge en av dem og, la denne svare. La de andre elevene forbli tause om sine kunnskaper..

b) Velge en av dem, la denne svare og be alle de andre elevene som ville svart det samme klappe seg på skulderen så du ser at de visste det også..

c) Lag individuelle whiteboards, la elevene skrive svaret der og vise dem til deg samtidig ved å holde dem opp i været.

Lag individuelle whiteboards:
- Du trenger: ark, gjerne hvite, og lamineringmapper.
Lag dem gjerne i størrelse A5.
---Klipp et A4 ark i to og laminer hver del.

Bruk enten whiteboard tusjer, eller et billigere alternativ vil være å kjøpe tusjer på ikea (Måla tusjpenner -6stk for 8kr kan fint vaskes av igjen etter bruk.)
Kjøp også en stor svamp og del i småbiter, en til hver.

Individuelle whiteboards er fin til innøving av bokstaver (rett bokstavformasjon) og mye annet.

tirsdag 25. august 2009

Lærere på tv - 2 nye serier i høst

I høst kommer det flere interessante serier for lærere:

Blanke ark -TVN sin omdiskutalte dokumentarserie om elever som får hjelp med sine utfordringer.

TVNorge - Søndager klokka 21:30. Seriestart 6. september
----------
Lærerne - Serie på NRK om lærere og utfordringer i barneskolen. 5 episoder.

NRK - Onsdager klokka 21:40. Seriestart onsdag 26. august.
----------

Og her er en dokumentar om en nyutdannet lærer i en ungdomsskoleklasse. Dokumentarfilmen heter "Vikaren" og kan sees på NRK sine nettsider: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/530907

søndag 23. august 2009

En klasse full av forskere.. -tidlig stimulering er en morsom og inkluderende aktivitet for klassen

Gjentakelse fører til læring.. Dette vet alle lærere.
Hvorfor ikke introdusere kakediagrammer, søylediagrammer og liknende representert ved undersøkelser i klassen allerede fra 1. trinn?

En fin måte å få elevene til å lære på er ved å ta utgangspunkt i dem selv.
Hvorfor ikke ukentlig eller månedlig ha små "undersøkelser" i klassen;
-Hvordan kommer elevene seg til skolen (buss, gå, bli kjørt..)
-Hvor mange tenner har elevene mistet?
-Hvor mange søsken?
-Favorittfag?
-Kjæledyr?
-Farger på skolesekkene?
-Favorittårstid?
-Lag en hypotese utifra boka klassen leser/temaet klassen jobber med?
-Eller la klassen etter hvert selv bestemme noe dere skal finne ut av..

Slik kan det gjøres:
Finn et tema som du vil bruke i klassen.
Fortell klassen at idag skal dere finne ut f.eks. hvordan de fleste elevene kommer seg til skolen.
La klassen være med og gjette hvilket fremkomstmiddel de tror er mest representert. Skriv "Elevene i X trinn trur at flesteparten kommer til skolen ved (eks) buss".
Ha en avstemning og la hver elev få stemme. Hvor mange blir kjørt? Hvor mange går?..
Bruk tall, tellestreker som symboler, tegn bil eller buss for hver som sier de bruker det..
(Bruk ulike måter å skrive ned kunnskapen på. Slik blir elevene kjent med ulike formuleringer og måter å registrere data på og vil lære at de er likeverdige, om enn noen mer funksjonelle)
Her kan du fint stoppe. Skriv en konklusjon "Vi fant ut at det var flest elever i klassen som kom til skolen ved å gå"

Fordypning:
Lag diagrammer på tavlen etter hvert. F.eks. kakediagram.
Tegn en sirkel på tavla (Og ha gjerne en sirkel med like mange kakestykker som det er elever i klassen kopiert opp til elevene slik at de selv kan være med og skrive ned).
Fortell at sirkelen ("kaken") er klassen. (Eks 18 elever) Det er 18 kakestykker, et til hver elev.
Be elevene hjelpe med å lese informasjonen som er skrevet ned på tavla allerede. Er det 13 biler så sier du at "13 av de 18 elevene i klassen blir kjørt i bil for å komme til skolen. Fargelegg 13 av kakestykkene" Fortsett med de andre fremkomstmidlene.
Skriv gjerne svaret som brøk og til slutt. 13/18 (evt ved siden av bildet av en bil).

Når alle er ferdige, "les" informasjonen som er skrevet ned. Bruk gjerne formuleringer som "Først fant vi ut hvor mange som kjørte bil til skolen.. .." Les all informasjonen, inkludert hva klassen trodde på forhånd.

Etterpå er det flott om læreren skriver av informasjonen akkurat slik den stod på tavlen, enten på et A4 ark eller annet og heng det opp i klasserommet. Da kan elevene lese det selv om og om igjen om de ønsker det.

Elevene vil
-bli inspirert til å lese og tolke informasjon siden det handler om dem selv
-kunne lese/forstå informasjonen -uansett nivå på leseferdighetene
-minnes spenningen de følte da de holdt på med avstmmingen (=fellesskapsfølelse!!)
-lære og få oversikt over flere måter å skrive ned data på
-bli inspirert til å finne ut av ting på egenhånd også
-gutter blir gjerne mer inspirert til lesing av denne typen tekster og fremstillinger
-og det ser flott ut på veggen -et bevis på at klassen jobber og lærer!
(-foreldrene vil bli imponerte ;-) )

En slik aktivitet vil stimulere ordforrådet, gi stor grad av elevdeltakelse, inspirere til lesing og kan fint linkes til tema ved å stille spørsmål som gjør at temaet relateres til elevene -noe som vil gi dem bedre forståelse av hvordan temaet har med dem å gjøre)

Lykke til! Dette er moro! Og en flott forberedelse til å delta i Nysgjerrigper http://nysgjerrigper.no/

torsdag 20. august 2009

Modellerkitt/modellerleire

Inspirert av Montessori klipp fra youtube; et tips for geografiundervisningen.

Istedenfor å fargelegge og eventuelt kopiere verdensdeler eller land, la elevene, på et plastbrett,
bruke modellerleire til å forme landskapet. Elevene må da vise at de forstår at det blå er havet, det brune er høye fjell (som må formes), og kartet blir studert på en annen måte, kunnskapen må overføres fra flatt kart til modellform. Dette kan fint gjøres som felles gruppearbeid, evt i par.

Modellerkitt som materiale kan fint brukes i

kunst og håndverk (modellere hovedkonseptene/kopi av malerier eller skulpturer),

matte (lage egne enere, tiere og hundrere av modellerleire til å representere konkreter, forme konkrete sifre)

NSM (trykke mønstre fra grener og blad, forme dyr og annet fra naturen, hus, bygninger, solsystemet -henger sammen vha tannpirkere, frukt),

norsk (forme bokstaver og ord, lage lang pølse og forme løkkeskrift)

For de yngste: rulle, dra, forme, knipe, strekke,

Tidligere skrevet om Montessori på: http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=6248551994034922679&postID=6764431369352376168

Montessori -Hva går det egentlig ut på?

Montessori pedagogikken har mange fine ting ved seg. Elevene får jobbe i eget tempo med det de vil når de vil.. For en vanlig lærer høres det ut som det komplette kaos!

Hvordan får elevene lært det de skal? Og hva gjør lærerne?

For egen del ville jeg finne ut litt mer om Montessori da jeg ikke hadde så mye kunnskap om hvordan disse skolene skiller seg fra den vanlige offentlige skole i Norge.

Her er to videoer fra youtube om emnet. Kanskje noen får noen ideer til bruk i sitt eget klasserom? Maria Montessori begynte med å lage konkreter av ting hun hadde hjemme, så om noen føler kallet så kan man fint gjøre det selv. Hands on læringen er særlig flott for dem som arbeider utfra læringsstiler.

http://www.youtube.com/watch?v=OM1Gu9KXVkk&NR=1

http://www.youtube.com/watch?v=RTpAILazPnM

onsdag 19. august 2009

Ganging og deling - triks for å rekne kjapt

Gangetabell: Slik kan man lære 6, 7, 8 og 9 gangen!
Flott for elevene som trenger å bevege seg og føle for å lære!
http://www.youtube.com/watch?v=YL3PtlxYkZ4&feature=related

Hvordan gange tosifrede tall på få sekunder:
http://www.metacafe.com/watch/yt-9qQAYEYLCoU/trick_1_fast_math_to_multiply_numbers_2_digit_numbers/

Superrask måte å dele flersifret tall:
http://www.youtube.com/watch?v=IIwlBjNLpjI&feature=related

Jeg må vel ærlig innrømme at en ny verden åpnet seg da jeg oppdaget disse videoene..
Og om jeg underviste de eldre elevene ville jeg nok lært dem disse metodene.

Mental math -tren de små grå!

På engelsk kalles det gjerne mental math og det burde vært mer av det i norsk skole. Hoderegning -på godt norsk, er for mange "kunnskap fra en svunnen tid". Idag har elevene hjelpemidler til det meste. Kanskje det er på tide å fokusere på å trene de små grå i klasserommet også? La blyant og papir ligge og fokuser på å ha det gøy med matte!

--Du kan gi enkle mattestykker til hver elev.

--Du kan lage et langt reknestykke tilpasset elevenes nivå; 17+5 (spør nr 1), -12 (nr 2 svarer med nr1 sitt svar som utgangspunkt; 22-12=10), + det dobbelte (nr 3; 10 +20=30), osv...

--Gi dem hjernegymnastikk a la : Truls hadde tre sønner. Per var den eldste, Pål var den mellomste. Hva het den yngste datteren? (Svar: Truls hadde ingen døtre)

--kjeder med tall. Hver elev sier neste tall i rekken; 3 -6 - 9 - ? eller nedover; 72 - 69 - 66 - ? eller gi dem tallene 1 - 1 - 2 - 3 og så fortsette på dem..

-- Eller hva med de typiske buss-historiene.. En tom buss kjører fra busstasjonen. På første stopp kommer 5 personer på. På neste stopp kommer to menn og en dame på bussen, på neste stopp går ei jente og en gutt av bussen osv.. Hvor mange er det på bussen etter hvert? (Det blir vanskeligere om du varierer ordene mellom personer, gutter, jenter, menn, damer, ungdommer ol. og du kan også avansere med å spørre til slutt ikke bare hvor mange som var igjen på bussen men hvor mange ungdommer som totalt hadde gått av bussen den dagen..)

--Zipp-lek: Bestem et tall klassen ikke får si, eks. 7. Det betyr at alle tall med sifferet 7 samt alle tall som blir svar i 7 gangen ikke kan sies. Da sier man "zipp" isteden. Hver elev sier et tall i rekkefølge etter tur: 1-2-3-4-5-6-zipp-8-9-10-11-12-13-zipp-15-16-zipp etc

Her er en inspirerende artikkel om en lærer som bruker 10 minutter mental math i begynnelsen av hver mattetime, og ungene elsker det: http://news.minnesota.publicradio.org/features/200210/16_horwichj_math-m/

tirsdag 18. august 2009

Skolestart og tips om nettsted

Skolestart!
Endelig er skoleåret igang. Forventningene er store, planene mange, inspirasjonen på topp..
Lykke til! La dette bli det beste skoleåret noensinne! :-)

Et tips om en link som er grei å ha i tilfelle man skulle oppleve noe mindre hyggelig i løpet av skoleåret; Senter for krisepsykologi - Informasjon om barn i krise og katastrofer, barn i sorg og hvem man kan ta kontakt med.

http://www.krisepsyk.no/

mandag 17. august 2009

Morgenopprop

Om morgenen er det mange som liker å ha opprop av elevene for å lettere få sjekket hvem som er der og hvem som er borte, men morgenoppropet kan fint brukes som en del av ndervisningen og. Når læreren roper opp ett og ett barns navn, trenger de ikke å si "ja" eller "her".
Alternativer kan være
  • Syng hvert navn på ulike noter, toneleie eller melodi og eleven må svare med tilsvarende
  • Si til elevene at du vil de skal svare med f.eks. adjektiv, så når du sier"Per?" så svarer Per med et adjektiv (fint for repetisjon og styrking av grunnleggende kunnskap), f.eks "blå".
  • Elevene kan svare med å si sitt favoritt -et-eller-annet -f.eks. dyr, drømmedestinasjon el.l
  • Si "Per! 5 x 5?" og få gått gjennom gangetabellen med det samme.
  • Elevene kan svare med tall i stigende eller synkende rekkefølge, et tall om gangen. Eventuelt kan det samme gjøres med alfabetet.
  • Du kan si " Per, 8. bokstav i alfabetet" hvorpå han må si hvilken det er.
  • Lærer kan si "good morning, Per" og han må svare med "good morning, teacher!"
  • Eller så kan man jo selvsagt la vær å ha noe opprop og bare skrive det ned i boka for seg selv

Grunner til å ha et morgenopprop er å få elevene klare med en gang. De blir aktivt deltakende i egen læring og du er sikker på at hver elev får høre sitt navn minst en gang den dagen i en positiv setting. (elevene bør føle mestring ved å få spørsmål hve enkelt kan klare. En positiv start på dagen og videe læring.

torsdag 13. august 2009

Bokomtale -formet som tankekart?

Tankekart kan fint brukes som en bokomtale også.
Bokomtale formet som tankekart vil fungere best for de yngste -i et enkelt format, eller blant de eldste -som har lært seg å skrive smått ;-)

Generelt, fra 3./4. trinn, er det en god ide å bruke mer utfyllende bokomtaler enn de "vanlige" som spør etter tittel, forfatter, sidetall, kort hva boka handler om og om man anbefaler boka til andre. Slike bokomtaler får ikke elevene til å tenke på hva som ligger bak eller om forventninger. Man får mer igjen for å utvide spørsmålsområdet.

Liten repetisjon: Den midterste sirkelen i tankekart kalles ener.

De som går derfra kalles toere og de som går fra toerne kalles treere osv.

Her er en omfattende variant av bokomtale som de eldste elevene fint kan gjøre, enten det blir i tankekartformat (som her blir beskrevet) eller ikke:

Tittelen på boka er i midten. La gjerne eneren være formet som ei bok.

Toerne kan med fordel få navnene "før", "underveis" og "etter".

Treerne fra "før" handler om hvem, hva og hvor man trodde boka kom til å handle om utifra forside, tittel og å ha lest bakpå boka. Fylles ut før man åpner boka.

Treerne fra "underveis" kan fortelle om hva boka handler om så langt og hvordan man tror den slutter. Fylles ut etter ett eller to kapitler -etter innledningen i boka.

Treerne fra "etter" kan fortelle om bokas forside passet til innholdet, om hvorfor man tror forfatteren valgte akkurat den tittelen, og så de vanlige likte du boka, hvilket adjektiv beskriver boka best, hvem vil du anbefale boka til, og evt. terningkast. En tegning fra favoritthendelsen i boka vil være et dekorativt element.

En slik omfattende bokomtale har jeg selv brukt, men ikke i tankekartformat, fra 4. trinn og oppover. A4 arket hadde ruter på for- og baksiden hvor alle spørsmålene skulle besvares i.

Elevene jobbet i grupper hvor medlemmene i hver gruppe leste sammen i en bok og besvarte spørsmålene med hjelp av hverandre. De jobbet bra -og følelsen man får inni seg når man ser og hører elever som sitter og leser for hverandre og snakker engasjert sammen om innholdet i bøkene, den er ganske ubeskrivelig!

onsdag 12. august 2009

Tankekart -et must i undervisningen!

Tankekart for alle

Eksempler: http://www.mind-mapping.co.uk/mind-maps-examples.htm

I tankekart kan man bruke sirkler eller alle andre typer for former (bobler, trekanter, hus, blomster.. el.l) som man kan skrive inni.
Ikke glem å bruke symboler, tegninger, tall, nøkkelord el.l i tillegg til vanlige ord.

De yngste bruker nok flest tegninger og bilder i tankekartene mens de eldste vil bruke flere teknikker som bevisst utforming av boblene, nøkkelord, definisjoner ol. Dette er tilpasset opplæring!
__________________________________________________________


Det å organisere undervisningen og å gjøre det synlig for elevene hva de skal lære i løpet av et år vil gjøre timene mer forutsigbare samt gjøre det lettere for elevene å vite hva de egentlig holder på med. (Ja det er nok av de elevene som er tilstede fysisk i timene men kanskje ikke vet helt hva som foregår... sukk..)

Tankekart er ypperlige.
Lag tankekart med bokas tittel i midten (som ener).
Toerene (som stikker ut fra midten) er kapitlene
Eventuelle treere (som stikker ut fra toerne) kan være undertitler innad i kapitlene.

Hver elev får et tankekart over pensum.
Etter hvert som dere er ferdige med et kapittel, fargelegger elevene den "boblen".
Da vet de hva de har lært og hva de skal lære senere.
_______________________________________________________


Tankekart kan med fordel brukes i begynnelsen av hvert tema.
Skriv det nye temaet som ener.
La elevene på egenhånd fylle ut, som toere og treere alt de tror de vet om emnet.
Lag gjerne en felles gjennomgang på tavlen. Da vet du hva du skal jobbe utifra og får kartlagt kunnskap og eventuelle misforståelser med en gang.
Etter hvert som du jobber gjennom temaet kan du referere til det opprinnelige tankekartet deres -om hva de trodde.

På slutten av temaet lager dere et nytt tankekart felles på tavlen.
Etterpå går elevene tilbake til det opprinnelige tankekartet sitt og bruker en annen farge på penn og setter et enkelt kryss over det som var galt og legger til nye ting de har lært. Da ser man tydelig utviklingen de har hatt og eventuelle misforståelser oppklares.

Tips! Eventuelt kan elevens opprinnelige tankekart skrives på ark og samles inn av lærer.
På slutten av temaet leveres de samme tankekartene ut igjen, og etter enkel instruksjon om hvordan de skal lage ett enkelt kryss over det som de mener var feil og så fylle ut nye ting de har lært ved hjelp av en annen farge på pennen, får man et nytt tankekart som viser hva elevene har lært i forhold til utgangspunktet. (Du kan bl.a sjekke at de har fått med seg hovedlinjene i det de burde kunne og se hvem som trenger hjelp med forståelsen)
Dette blir et alternativ til en prøve og kan eventuelt også være fint å ha og vise på foreldresamtaler for hvor mye de lærer/eller ikke. Eventuelt legg det i mappa deres etterpå om det er mappevurdering. _______________________________________________________

Når elevene skal skrive en historie og planlegge den godt på forhånd kan man også fint bruke et tankekart. Gi elevene 5-10 minutter til å fylle ut: Hvem (som skal være med i historien), hva (som skal hende), hvor (det foregår -inne, ute, land el.l), når (på året, dagen el.l -for å kunne bruke ord på å beskrive det for leserne, utfordringer? (på veien mot høydepunkt?), slutten (hvordan slutter det og gjerne hvorfor). Eventuell overskrift (kan gjerne legges til på slutten for å være sikker på at overskriften passer til historien)

tirsdag 11. august 2009

Det å planlegge undervisningen.. -Noen gode råd

Nå er det sikkert mange som sitter hodestups i årets pensum og prøver å legge en slagplan for hvordan man skal få kommet seg gjennom stoffet før sommeren kommer.

Noen råd jeg fikk da jeg startet som lærer og noen som jeg vil gi videre etter egen erfaring:

-Planlegg å bli ferdig med pensum til påske

(Etter det begynner ungene å bli for aktive og fridagene mange i tillegg til "årets ditt og årets datt - enten det er fotballturneringer, sportsdager, overnattingsturer, avslutningsshow for foreldre, turdager, ekskursjoner eller "Det var så fint vær at vi tok med oss boka ut og leste under et tre-dager") Det skjer alltid noe som gjør at planene må endres eller forskyves litt.. og da er det godt å ha noe å gå på ;-)

- Få en oversikt over alle "store ting" som skjer på skolen i løpet av året, eventuelt faste happenings

(kanskje FN feires med festival, leselystaksjonen er alle med på, ingen feirer Halloween men det er julespill før jul som vises tidlig i desember og de siste to ukene før det går med til kun øving.. Har flere klassetrinn kor sammen på en bestemt ukedag?) Alle slike ting må på plass først -i tankene og planene.

- OBS: Ikke planlegg å gjøre noe som elevene ikke lærer noe av. Planlegg i denne rekkefølgen:


  1. Først finner du ut hva de skal lære. (Få en oversikt over pensum - sjekk overskrifter i pensumbøkene. Se eventuelt om noen av temaene i ulike fag kan slåes sammen til tverrfaglige tema. )

  2. Hvordan skal du få dem til å lære det? (Dette er tidspunktet å tenke på hvordan de ulike elevene lærer best. Prøv å tenke på varierte metoder som er tilpasset de ulike læringsstilene. Målet er at samtlige elever skal lære. Nå ser du også om noen av de "artige tingene du har såååå lyst å gjøre med elevene" faktisk lærer dem noe relevant -dersom ikke -la vær! )

  3. Hvordan skal du sjekke at de har lært det? (Prøve? Eller skal du lage en liste over alle målene for året og skrive datoen du ser beviset på at hver enkelt elev har nådd hvert mål?)

- Ha en vikarplan klar i klasserommet.

Å lage en vikarplan får deg til å tenke gjennom alle de små detaljene som gir kontinuitet og trygghet for elevene i klasserommet. Den skal alltid ligge på arbeidsplassen din eller pulten i klasserommet så du er sikker på at en eventuell vikar finner den. I vikarplanen bør det stå en klasseliste, oversikt over regler og rutiner i klasserommet og på eventuelle turer, evakueringsplan, timeplan, inspeksjonsoversikt ol.l. I tillegg kan det være lurt å alltid ha et eksemplar av ukeplanen liggende, samt kopieringsmal på denne. I de yngste klassene bør man ha tenkt gjennom og gjerne skrevet ned hvordan elevene skal flytte seg fra sted til sted, hvordan de skal komme inn og ut av klasserommet, lunsjrutiner, morgenrutiner, avslutningsrutiner, rutiner for å gå på toalettet, spisse blyanter, you name it..

Lykke til!

søndag 9. august 2009

Klasseledelse, matematikk for begavede barn og engelsk

Lærerressurs! Scholastic har en flott side med ideer for undervisning, linker til websider og alt man bør tenke på frem til og etter skolestart:

http://www2.scholastic.com/browse/home.jsp

-------------------------
En annen skjult skatt er bbc. De har mange flotte sider med oppgaver og tips for websider, samt mange egne program man kan bruke. Disse sidene er for lærere i Storbritannia, men man kan fint finne relevante ting til temaene i engelsktimene:

For lærere for 4-11åringer: http://www.bbc.co.uk/schools/websites/4_11/

For lærere for 11-16 åringer: http://www.bbc.co.uk/schools/websites/11_16/

Og her er generell lærerside fra bbc: http://www.bbc.co.uk/schools/teachers/

----------------------------
Her er det matteopgaver/ puslerier og hjernegymnastikk for de matematisk begavede barna i klasserommet. Hva med en "månedens utfordring" eller "ukas hjernegym" i klasserommet?:

http://nrich.maths.org/public/index.php

Klasseledelse - del 2 - Klasseromsøkonomi

En del lærere i amerikanske skoler benytter seg av klasseromsøkonomi som lærer elevene om det å være i et pengestyrt samfunn samt er en måte å drive klasseledelse.

Lærerne lager et system av klassejobber, som ansvarlig for at gangen ser fin ut, ryddeansvarlig, lærerens assistent (til å dele ut ting ol), hjelper for bortreiste elever (hjelper de som er borte en time eller dag med å få med seg hva som ble sagt og gjort da de var borte), ansvarlig for bøker og hyller, planter etc.. Elevene kan selvvære med og finn på hvilke typer jobber man kan ha som er nødvendige i et klasserom.

Lærdommer: Hver "jobb" som blir utført bra resulterer i en lønningsslipp- gjerne delt ut på slutten av uka.
Noen jobber gir god lønn -andre ikke.
Man får ikke alltid den jobben man vil ha..
Noen viktige jobber: bankfunksjoner og butikkansvarlig.

Elevene kan velge å sette pengene i banken (renter får de selvsagt)-det må banksjefen bestemme - eller å kjøpe noe i butikken -en eventuell klassekasse kan brukes til å kjøpe inn småting som kan selges i butikken.

Gjennom et helt år vil elevene lære om hvordan økonomien fungerer og ha erfart hva ulik terminologi innebærer; lønn, inflasjon, renter, salg, reduksjon, pris, tilbud, etterspørsel, jobb, ansvar, kunde, marked, markedskrefter, spare, forbruke, kundeundersøkelser, sammenlikne, vurdere, konkurs?

Man kan og gi økt lønning for generelt god oppførsel, flotte lekser el.l. og tilpasse det enkelt til klasseledelse.

Tips: Om man ikke vil bruke tid eller penger på å få fatt i konkrete gjenstander til butikken, kan man "kjøpe" ting som rett til å spille spill, få lese ei bok, ta med noe hjemmefra og vise på skolen el.l

Veldig spennende! Passer nok best fra 3. klasse og oppover.
Det krever litt, men elevene får nok mye igjen for det!

Les mer fra Scholastic sine sider, skrevet av Beth Newingham: (Her finner du detaljert info om hvordan du kan gå frem, samt kopioriginaler som gjør det enda lettere å visualisere det): http://www2.scholastic.com/browse/unitplan.jsp?id=139

Klasseledelse -Hvordan holde klassen i sjakk?

Klasseledelse kan foregå på ulike vis. Noen liker å forsterke positive ting, andre trekker tilbake goder dersom elevene ikke gjør det de skal. Hvorvidt det ene er mer riktig enn det andre er opp til hver enkelt lærer å vurdere men det finnes ihvertfall utallige måter å "holde klassen i sjakk" på. Man kan jo gjøre så mye eller lite ut av det som man vil, men en eller annen form for klasseledelse bør man ha bestemt seg for og ha klar før manbegynner første skoledag.

Her er noen metoder:

- Klinkekuler: Sett et stort glass på kateteret eller annet sted. Legg til en klinkekule om gangen når klassen oppfører seg bra. Når det har kommet et på forhånd angitt antall klinkekuler, la hele klassen få et gode, enten det er popkornparty, spille spill eller annet.

Jeg har også sett en klasse hvor hver elev hadde et klinkekuleglass. Når de nådde et visst antall klinkekuler kunne de velge et gode, som å få lese eller spille spill, tegne eller noe annet rolig de kunne holde på med mens resten av klassen fortsatte å jobbe med noe annet. (Jeg må vel innrømme at klassen reagerte forskjellig. Noen elever løp rundt for å spørre lærere på skolen om de kunne hjelpe dem med ting for så å få en klinkekule for det, noen ville kun hjelpe om de fikk en klinkekule eller to for det mens noen ikke brydde seg noe særlig. Men de fleste virket å la seg motivere til generelt bedre oppførsel.)

- Høye forventninger: Noen velger å ikke gi noen form for oppmerksomhet men forventer at alle elevene skal oppføre seg bra hele tiden og tar heller noen små overraskelser innimellom som belønning for generell god oppførsel. Fungerer nok best for en disiplinert og konsekvent lærer som husker på å belønne dem iblant ;-)

- Skryt fra andre: Jeg leste en gang om en lærer som belønnet elevene for hver gang andre lærere på skolen sa noe fint om klassen. Eneste regel var at elevene selv ikke kunne be noen om å skryte av dem -da fikk de ingen belønning. (Må innrømme at jeg likte den metoden men har ikke fått prøvd den ut enda :-) )

- Røde, grønne og gule kort: Særlig i de yngste klassen kan det fungere greit med trafikklys eller rødt, grønt og gult kort som viser god, middels eller dårlig oppførsel. Henges foran på tavlen så alle kan se det.

En lærer hadde kort hengende synlig for hver elev og byttet kontinuerlig. Dersom en elev fikk gult eller rødt i løpet av dagen, ble dette gitt beskjed om til foreldene.(Det var en sirkel bak hver ukedag på ukeplanen. Denne farget læreren rød, gul eller grønn etter hver dag så foreldrene fikk vite hvordan eleven hadde gjort det på skolen.) I tillegg var det ulike tiltak som samtale med eleven, ringe til foreldre ol om det var mange røde kort på en kort periode.

Dette er bare noen få metoder :-)

Skal skrive mer om andre eksempler senere.

torsdag 6. august 2009

Ideer til skolestart 2

- Tidskapsel
Du trenger: målebånd, ark, blyanter, en boks/eske + evt små glassbeholdere, fra babymat, pastasaus el.l til ting til eksperiment om forandring over tid

Elevene tegner, skriver og forteller om seg selv, favorittmat, bestevenn, favorittlek, hva de tror de kommer til å lære dette skoleåret, hvordan de tror det blir på skolen i år, hva de vil bli når de blir stor, hva de vil bli flinkere til etc (Elevene kan gjerne være med og bestemme hva som skal skrives om). Det kan være en god ide å måle høyden deres også og skrive den ned.

Om det passer med tema, kan et lite antall glassbeholdere fylles med ulike objekter før lokket settes på plass. For eksempel kan man representere plast, glass, metall, et eple, jord, litt saft el.l

Glassbeholderne gjør det mulig å se innholdet fra utsiden da innholdet ved åpning kan ha forandret konsistens og lukt ;-) Skru lokkene godt igjen etterpå!
Tips: Skriv på en tapebit og lim den utenpå glasset, så er det lettere å se hva som var der.

Legg hver elevs egenbeskrivelse i boksen ( sammen med eksperimentbeholdere om dere velger å gjøre det) og lukk den igjen. Om du vil, kan den graves ned ute et sted (men du kan risikere at noen graver den opp igjen) eller så kan du ta vare på den selv. Åpnes i løpet av siste skoleuke og elevene får se og lese om endringene i seg selv (og hvordan ting endres over tid), samt se hvor mye de har vokst. (Du kan risikere at noen elever ikke føler de har forandret seg noe særlig. Da er det greit å ha høyden målt -mål den igjen siste skoleuke når boksene åpnes. De fleste vil se at de ihvertfall har vokst i høyden om ikke noe annet ;-)
OBS! Husk å skrive navn og dato på arket!

- Hei på deg!
Du trenger: et pledd

Del elevene i to lag.

Få hjelp av en annen lærer eller en av elevene til å holde pleddet rett opp så man ikke kan se den andre siden.

Plasser et lag på hver side.

Elevene på f.eks lag A skal musestille velge en av dem som skal sette seg helt inntil teppet og se rett frem. Elevene på lag B gjør det samme med en av sine (Pass på at etter hvert har alle elevene sittet foran teppet).

Tell til 3 og dropp teppet.

Idet teppet slippes ned, skal de to utvalgte elevene raskest mulig si "Hei, (navnet på eleven fra det andre laget)".

Den som sier det kjappest får den andre eleven på sitt lag.

Enten kan man holde på til det ene laget har fått alle elevene over på sitt lag, eller bare holde på lenge nok til at ihvertfall alle elevene får sittet foran teppet en gang.

Korker fra juicekartonger ol

Skrukorker av plast er et vanlig syn på juicekartongene.
Ikke kast dem sammen med kartongene. De er flotte å bruke i undervisningen!
(Du kan be foreldre og elever om å samle sammen korker hjemme og :-)


Korkene kan brukes til
  • hjul på kjøretøy som bygges i klasserommet
  • sortering (matte)
  • telleklosser (Enere, og lim sammen og lag tierstaver også)
  • bygging av bygninger eller annet, f.eks runde tårn på en borg fra middelalderen
  • å helle maling i om hver elev skal ha hver sin eller til å blande maling i f.eks ved fargelære
  • kunstverk
  • 3D effekter /utstående deler på f.eks postere el.l (Gir perspektiv og dybde i fremstillingen om man limer en kork bakpå enkeltdeler man vil fremheve og limer den foran bakgrunnen)
  • penger i lekekrok

Andre ideer?