Å dele gode ideer med kolleger... Æres den som æres bør!

Alle lærere har gode triks, tips, ideer og systemer som fungerer i deres klasserom og inne på A to Z teacherstuff sitt forum har det gått en interessant diskusjon om det å dele sine ideer med kolleger. Her er tråden

Diskusjonen går for det meste ut på hvor irriterende det kan være når andre kolleger presenterer dine ideer som sine egne og får ros for det. Av den grunn er det mange som ikke vil dele noe med andre kolleger i det hele tatt.

Mitt syn i saken er vel egentlig åpenbart; Jeg har denne bloggen for å prøve å dele gode tips og ideer som jeg bruker, ser eller hører om. Mitt mål er at alle elever skal få den beste undervisningen de kan få for å kunne vokse opp til å bli ressurser for samfunnet. Jeg har ingen ønsker om at alle skal bli leger eller advokater – samfunnet trenger personer i alle yrkeslag – men at de uansett skal få den undervisningen de trenger så de kan utvikle seg til å bli sitt personlige beste.

Jeg prøver å dele nettsidene jeg har funnet ideer fra når jeg presenterer en ide, for uansett hvor mye man vil at alle skal kunne dra nytte av gode ideer så er det likevel viktig å gi æren til den man hørte/så det hos først.

Gode undervisningsopplegg og ideer oppstår ikke over natten. Det er ikke uvanlig at enkelte (som meg selv) kan bruke flere dager på å tenke, google, lese forum ol for å finne gode ideer eller undervisningsopplegg som kan passe i klassen, og da rekner jeg det som normal høflighet å gi ære/henvise til nettstedet man fant det på så andre også kan sjekke det ut.

..Tillit, ærlighet, åpenhet og respekt.

Generelt er dette med deling noe jeg tror flere skoler kan bli flinkere til. Skolen med sitt personale er et team som sammen skal sørge for at elevene lærer det de skal kunne og det de kan lære. Å ha en "ikke-dele noe" - holdning kan føre til misnøye blant lærerne, noe ingen er tjent med.

• Hva om rektor tok opp på planleggingsdagene før skolestart at han/hun håper alle vil dele gode ideer med hverandre og gir æren der æren hører hjemme -Del mer til elevenes beste!
• Hva om man brukte noen få minutter hvert personalmøte på å la lærere (la det gå på rundgang, noen lærere hver gang) vise frem og fortelle hva de jobber med og hvordan?
• Hva om litt av møtetiden/planleggingsdagene før skolen begynner igjen kunne innholdt gode ideer til undervisningen istedenfor bare info om planer og datoer og "papirarbeid"? Inspirerte lærere vil være en fordel for elevene og love godt for det kommende skoleåret.
• Hva om lærerne fikk besøke hverandres klasserom for å kunne lære av hverandre? Så kan de besøkende lærerne etterpå dele med de andre "Da jeg besøkte X sitt klasserom så jeg at han/hun hadde en flott måte å få ro i klassen på.." Ros fra kolleger skal ikke undervurderes!
• Hva om det var standard at alle lærere på trinnet delte med hverandre (dem som uansett skal undervise det samme?), sendt mail med alle arbeidsark, ressurser ol som de har funnet om temaet? Temaene kan f.eks fordeles mellom lærerne så lærerne trenger mindre total planlegging men at hvert tema kanskje blir enda bedre forberedt?
• Hva om en lærer hvert personalmøte fikk i oppdrag å presentere (5-10 min.) gode ideer han/hun har funnet på internet eller annet sted? Få personalet mer delaktig i personalmøtene?

Dersom du finner noe interessant på denne bloggen

hadde det vært fint om du kunne nevnt at du så det her ;-)

Er DU flink til å dele?

Lag egne hjelpemidler til læring

Her er to fine sider som hjelper deg med å enkelt lage egne oppgaveark til f.eks norsk eller engelsktimene:

Tools for Educators
Dette kan du gjøre på siden og printe ut:

• Lage labyrinter (med oppgaver integrert!)
• Lage terninger (med tekst du selv bestemmer)
• Lage bingobrett
• Lage dominobrikker
• Lage spillbrett
• Lage letekryssord
• Lage vanlige kryssord
• Lage ord/ bilder som elevene kan bruke til å lage egne ordlister f.eks.
• Lage sertifikater/diplom
• Lage håndskrivingsark med linjer og bokstaver som kan skrives oppå
• Lage oppgaveark med bilde og tre rettskrivingsalternativer til (elevene velger hvilken de tror er rett måte å skrive på. Supert for de elevene som ikke er så flinke til å skrive selv enda men kanskje likevel klarer å gjenkjenne ordbildene)

School Express
Dette kan du gjøre på siden:

• Lage ark hvor man fyller ord inn i rett form, avhengig av høyden på bokstavene
• Lageord til ordvegg/ordene du skriver printes ut store så de kan henges opp på veggen
• Lage prøver
• Lage diplomer
• Lage letekryss
• Lage oppgaver med alfabetisk rekkefølge
• Lage oppgaver med forsvunnede bokstaver
• OBS: ord med æ, ø og å. Ikke alle oppgavene er tilpasset de norske bokstavene

Daily 5 og Whole Brain Teaching til høsten

Sommerferien har akkurat startet men jeg er likevel godt på vei med å planlegge neste år.

Til høsten starter jeg med en ny klasse og har tenkt å bruke "Daily 5" som utgangspunkt for norskundervisningen. Det har jeg brukt tidligere også og er en flott måte å gjøre elevene selvstendige på og få jobbet med en variert bruk av språket. Jeg har skrevet om det tidligere, men kjapt oppsummert handler det om at elevene hver dag skal jobbe med språket på 5 ulike måter;

• Lese på egenhånd, (Read to self)
• lese til noen andre, (Read to someone)
• lytte til lesing, (Listen to reading)
• jobbe med grammatikk/staving (Word work) og å
• jobbe med å utvikle skriveferdighetene (Work on writing)

Elevene lærer å jobbe selvstendig slik at læreren kan jobbe med individuell/gruppeveiledning samtidig. Se også tidligere innlegg her: The Daily 5. Dersom du er interessert i å prøve det ut vil jeg veldig sterkt anbefale å kjøpe boka, som fåes rimelig på bl.a. amazon.com (Se tidligere innlegg om the Daily 5)


I tillegg har jeg lyst til å prøve ut Whole Brain Teaching i samlingskroken. Det kan virke skremmende og bråkete første gang man som lærer ser det, men jeg har tro på at det vil være positivt for elevene å ikke være passive men deltakende med hele seg under læringsprosessen.

I Whole Brain Teaching er elevene veldig delaktig i læringsprosessen. Læreren har full oppmerksomhet og kommuniserer til elevene på ulike måter. Elevene gjentar en del av det læreren sier og underviser hverandre også for å vise forståelse for det de lærer. Alt læreren sier blir akkompagnert med ulike håndbevegelser, som elevene så gjentar (Her snakker vi virkelig undervisning for multiple intelligences! (De mange intelligenser))
Jeg skal komme tilbake til hvordan det går etter hvert.

Her er videoen som inspirerte meg og fikk meg til å få lyst til å prøve det ut. Jeg har også tidligere skrevet om det i dette innlegget:Whole Brain Teaching (Alias Power Teaching)

Hvordan Whole Brain Teaching brukes tror jeg er avgjørende for hvordan utfallet blir.
Jeg har sett en annen video av en lærer som også bruker dette systemet, men som etter min mening bruker det for mye og litt intenst? Fikk en følelse av militærleir for barn..
Jeg hadde nok blitt sliten av å skulle følge med på denne læreren ifht læreren som er i første film. (Mitt mål er å få til å bruke det som i første video) Her er den andre filmen, bare til sammenlikning.:

Jeg lurer litt på om noen vet om andre i Norge bruker Whole Brain Teaching? I så fall hadde det vært hyggelig med noen små tips ;-)

Ha en riktig flott sommer!

Love, love, love!! Pinterest

Det har vært vanskeligere og vanskeligere å komme med innlegg her da jeg har blitt helt hekta på:

http://pinterest.com/

Her kan du finne inspirasjon innen alt mulig. Det er en slags lagringsplass for alle de inspirerende nettsidene og bildene man finner på internett. Man lager et brukernavn og laster ned "Pin it" knappen.

Deretter er det bare til å trykke på knappen (kommer opp i favoritter feltet ditt) når du kommer over en spennende side, eller søk på et spesielt tema og få opp inspirasjonsbilder som andre anbefaler.

Eksempler fra da jeg søkte på "school"(søk på engelsk) :

 

  

Når du er på Pinterst, trykk på bildet om du liker det og lagre det til dine favoritter, eller også trykk enda en gang og kom til nettsiden det er hentet fra for å få mer info!



Til hjelp med barn som trenger klare rutiner & sosial trening

Her er en nettside hvor du kan se eksempler på sosiale historier innen mange tema:
The Watson Institute
Flott side å bla gjennom for å se hvordan man kan spesifisere ulike tema og jobbe med dem.
Les eksempler på det temaet du trenger å jobbe med med "ditt" barn.


En del barn trenger også litt ekstra detaljerte dagsplaner, gjerne med bilder.
Hvorfor finne opp kruttet på nytt?
Her finner du mange ferdige piktogrammer/bilder som symboliserer
mange av dagens små og store aktiviteter:
Do 2 learn 

Tegneseriesamtale -hvem, hvordan og hvorfor

I alle klasserom finnes elever som har vanskelig for å se sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser. Blant annet gjelder dette i forhold til sosial interaksjon med andre:

-barnet som blir sint og slår andre,
-barnet som baktaler andre,
-barnet som er trist og lei seg og ikke får skrevet noe ned på papiret i timene,
-barnet som ikke får bli med de andre og leke,
-barnet som.. (fyll inn selv)

For en del av barna vil muntlig veiledning kunne hjelpe, men noen trenger mer visuell instruksjon og da kan en tegneseriesamtale være til stor hjelp.

En tegneseriesamtale er en enkel tegneserie som vha strekmennesker og snakkebobler lages sammen med eleven for å forklare en bestemt situasjon, følelse, handling el.l.

Tegneseriesamtalen tar utgangspunkt i hva som skjer akkurat der og da

og så snakker en om hva som ledet opp til den aktuelle handlingen.

Mål: at barnet skal bli bedre kjent med egne og andres reaksjoner og følelser, lære empati, og lære å se ting fra andres perspektiv. Og på bakgrunn av dette lære å gjøre gode valg ifht seg selv og andre.

Du trenger: blyant og papir

Sammen med eleven tegner læreren en enkel tegneserie over

hva som har hendt/er problemet/er vanskelig akkurat da.

Trinn for trinn:

1. Tegn en tegneserierute langt nede på arket. (Tegneseriesamtaler begynner gjerne med slutten av historien og så nøstes forløpet opp etter hvert.)
2. Be eleven fortelle hva som har hendt tegn dette som fyrstikkmennnesker eller kun smileyhoder (dersom det gjelder verbale misforståelser). Skriv hva som ble sagt vha snakkebobler.
3. Be eleven fortelle hva som hendte rett før det (tegn dette som en tegneserierute rett foran)
4. Be eleven fortelle hva som hendte før der igjen.. og før der igjen..  og tegn forløpet tilbake til da alt var ok.
5. Gå gjennom historien fra begynnelsen og pass på å få med alt som ble sagt og av hvem.
6. Gå gjennom historien en gang til og spør denne gang hva eleven tenkte da hun/han gjorde/sa de ulike tingene. Fortell/samtal med eleven om hva den/de andre kan ha tenkt da det skjedde.  Legg tankebobler til figurene for å illustrere dette.
7. Helt til sist bør det legges til en rute som viser hva eleven kan gjøre med situasjonen for å rette den opp igjen.

Tips:

• La eleven selv få bestemme et kjennetegn på seg selv som tegneseriefigur. Ansiktet trenger bare være et enkelt smileyfjes, men om barnet pleier å gå med rød caps, tegn det enkelt ved en strek vannrett øverst på hodet og legg rødfarge til for å personliggjøre det litt.
• Andre barn kan f.eks. få forbokstaven skrevet rett over hodet så det blir lettere å skille dem fra hverandre (Vær forsiktig med å lage «kjennetegn» som kan bli tolket negativt og la derfor eleven selv få bestemme hvordan han/hun selv skal se ut.)
• Det kan være en ide å samle de ulike tegneseriesamtalene i en egen mappe som barnet kan ha/evt læreren passe på slik at om noe liknende hender igjen kan man vise tilbake på den tidligere tegneserien som ble laget.

Tips: Art Attack!

Disney Junior sender et program som heter Art Attack.

Utrolig inspirerende!

Det er stappfullt av kreative ideer for barn.

Ideene kan brukes av hvem som helst og er nok mest tilpasset småskoletrinn og de eldste barnehagebarna men en kreativ lærer klarer nok fint å overføre grunnideene

til kunst prosjekter i de eldre klassene også.

En mengde ulike teknikker vises i ulike kreative prosjekter.

Lag noe kreativt til hvert tema klassen jobber med!

(Tilpass undervisningen til alle læringsstiler)

Kroppen som tema? :

Grunnleggende ide om bruk av pappmachetil de fleste tema;

som forhistoriske dyr,  lag skapning til fantasiskriving,

dyreliv på land og i vann, solsystemet, landskapsformasjoner, det gamle egypt (mumier? sfinx?pyramide?), romertiden (colosseum?), økonomi (lag sparegris), mytologi, troll..

Her ser du noen flere av aktivitetene (siden er på norsk)

Her finner du noen videoer (på engelsk)

Ellers er det bare til å søke på youtube for flere videoer.

Sånt som skjer: samvittighet, stormfulle hav og småbåter

Noen ganger er man bare syk eller kan ikke komme på jobb av andre årsaker. Samme hvor dårlig samvittighet man får så er det sånt som bare skjer. Med lærere som med alle andre..
-men det er lett å glemme.

Jeg ble oppringt en gang av en forelder som kjeftet på meg fordi jeg var syk og borte fra skolen.
Forelderen var redd for hva konsekvensene ville bli for barnet sitt.
Det var ikke noe særlig kjekt å få en slik telefon når jeg lå hjemme med kraftig omgangssyke.. og hadde verdens dårligste samvittighet for at jeg ikke fikk vært på skolen med elevene. (For det passet jo så dårlig å bli syk akkurat når planene var så mange og forventningene så store..
-noe de som regel alltid er)

Lærere vet jo godt selv at de har en viktig jobb og at de for en del barn er den viktigste personen i livet deres. Lærere vet godt at det å ha gode rutiner, å være et fast holdepunkt, tilstedeværende, tydelige voksne og forutsigbare kan gjøre klasserommet til en trygg havn.

Samme hvor stormfullt det kan være på sjøen

eller hvor dårlig forfatning en båt kan være i,

klarer den seg best når den er ankret opp i en trygg havn.

Dersom en lærer er borte vil skolen selvsagt gjøre sitt beste for at elevene får kontinuitet i undervisningen og den opplæringen de skal ha. Men i virkeligheten kan det noen ganger være vanskelig å få kontinuitet dersom det ikke er mulig å sette inn en fast person som er der i alle timene til læreren er tilbake igjen.
Da er det særs viktig at læreren har en vikarplan og så faste rutiner at elevene vet hva som skal skje.

Heng en liste med skoledagens rutiner fremme i klasserommet. La den henge der.  Hele tiden.
Følg listen selv også, til punkt og prikke. Den eller de dagene du som lærer er borte, er det klart for alle hva som skal hende og hvordan. Man kan spare mange "vikarutfordringer" på det. (Dvs det blir enklere for vikaren å ha klassen og læreren selv trenger ikke bruke så mye tid på å hanke inn igjen klassen etter fraværet.)

Noen småbåter virker som om de selv befinner seg i stormfullt vær nesten hele tiden. Og er man en småbåt som befinner seg langt til sjøs, i storm, kan det være vanskelig å navigere seg tilbake til havna. Hvordan man skal få dem tilbake til havna finnes det flere alternativer til.

Man kan

• forsøke å roe ned sjøen
• la småbåten seile sin egen sjø
• sende ut en redningsbåt
• lære småbåten selvberging på forhånd

Det er ikke noe kjekt å se småbåter som ikke kommer seg til havn

og faktum er at alle småbåter eller store båter vil komme ut for stormfull sjø i blant.

Det er bare sånt som skjer,

og noen er dessverre mer uheldige enn andre.

God ballast kan stabilisere en båt men da må ballasten være lagt i båten når den ligger i havn.
Selv er jeg veldig for denne metoden. Forberedelse på at uansett hvor mye det stormer rundt dem forventes det av dem at de gjør sitt beste, følger undervisningen, hører på læreren eller vikaren og ikke gir opp. Som lærer må man ha høye forventninger men være forståelsesfull og vise omtanke.

Det beste er om småbåten lærer å komme seg i havn av seg selv, utstyrt med god ballast og med forståelse av at når man kommer ut i stormfull sjø spiller det ingen rolle hvem man er eller hvilken bakgrunn man har. Skal du komme deg vel i havn må du vite hvordan! Det er ikke alltid redningsbåtene er i nærheten og kan hjelpe deg.

Kunnskap er makt!

Gjør du ditt beste

kan du ha god samvittighet for det du har gjort

og ingen kan forlange noe mer.

Og husk å smile på veien..

Geocaching og Letterboxing

Jeg er nok ikke den raskeste
til å hoppe på nye ideer
koblet til den teknologiske verdenen vi lever i,
men innimellom glimter jeg til jeg og.

To tips (nytt for meg, men sikkert ikke nytt for andre)
for å motivere elevene ut på tur
sammen med familiene nå i sommer
(gi dem et tips i et ukebrev), eller i helgene,
eller kanskje klassetur før sommeren..

Geocaching 

Utendørs skattejakt. :-)

Gå på nettsiden til geocaching.

Skriv inn en by eller et sted du skal/vil besøke

(eller hvorfor ikke bare skrive inn hjembyen/-stedet dit).

Vips popper det opp en liste over geocacher i nærheten.

Legg inn koordinatene på din Smartphone/GPS og dra og let.

Og hva er en geocache?

En liten eske/boks som noen har gravd ned/gjemt.

Inni cachen er det små skatter som finneren får ta med seg.

Når man har funnet en cache, signerer man og

legger man selv oppi nye ting som andre kan ha glede av å finne.

Deretter oppfordres det til å dele ved å ta bilde

eller skrive om når du fant skatten på geocachesiden.

Om du liker et litt mer historisk sus over tingene,

prøv Letterboxing

Her ser jeg for meg at lærerne,
evt sammen med sine klasser, 

kan oppfordres til å legge ut en letterbox hver

og at skolens klasser i løpet av året/halvåret
blir oppfordret til å finne alle.

Letterboxing går ut på å finne gjemte skatter,
akkurat som geocaching.

Man tar med seg penn, sin egen letterboxnotatbok
og et selvvalgt stempel på turen.

Skattene består av stempler og
man stempler med stempelet man finner gjemt,
i sin egen bok for deretter å bruke sitt stempel
i loggboken man finner i letterboxen

og skrive datoen man fant den.
(Bedre egent for store grupper, som skoleklasser)

Her bruker man kart og kompass
for å finne frem istedenfor GPS.

Noen kreative sjeler kombinerer letterboxing
med skolefag, det kan være skoleoppgaver,
mysterier eller små historier med spørsmål til
som skal løses.

Dersom dere prøver ut noen av disse aktivitetene,

pass på å gjemme letterboksen eller cachen
på nøyaktig samme sted som dere fant den

og ikke fortell til andre hvor den er

(i tilfelle noen uærlige sjeler
finner ut at de vil gjøre noe med den)

Ta gjerne med en liten pose til å plukke søppel i

dersom du finner noe mens du leter etter skatten.

Se også her:
Atlasquest - Registrer gjerne letterboxer du lager her
http://www.geocaching.no/
5709 geocacher i Norge.. søk etter ditt nærområde

God tur!!

Tema og detaljkunnskap

Så langt en har mulighet og tid til det, er det en stor fordel å planlegge og å tenke gjennom, i detalj, så mange som mulig av skoleårets tema. Det å lage en halvtårs-, og årsoversikt er et minimum, men om man tar seg noen ekstra dager før skolestart til å tenke enda bedre gjennom årets tema, om ikke annet så ihvertfall de første temaene en skal begynne med, vil en få igjen for det senere.

Hvilke tema skal man ha?
- og hva skal elevene sitte igjen med som minstekunnskap fra temaet?

Tenk i forhold til konkret fakta eller annen kunnskap elevene skal kunne -ned på setningsnivå. Uansett hva slags type kunnskap elevene skal tilegene seg; historiekunnskap, vaskerekkefølge for oppvask, diktformer eller hva som helst:

Man må ha noe konkret kunnskap i bunn,

nøkkelhanker til å henge informasjonen på,

før man kan se sammenhenger og gjør seg opp sine egne meninger, tanker og ferdigheter.

• Første temadag: Begynn temaet med å si den viktigste faktasetningen fra temaet. Få elevene til å gjenta den i kor. Gjør det samme på slutten av arbeidsøkten.
• Andre temadag: Begynn temaet med å si den viktigste og så den nest viktigste faktasetningen fra temaet . Få elevene til å gjenta dem begge i kor. Gjør det samme på slutten av arbeidsøkten.
• Tredje temadag: Legg den tredje viktigste setningen til "remsen"..

Repetisjon bør ikke undervurderes :-)


--Faktasetningene kan også brukes som grunnlag for prøve på slutten av temaet.
---Repetisjon er særlig gunstig for elever med lærevansker og andre elever med spesielle behov.

Noen småting på slutten av skoleåret

--Har du husket å velge ut elevarbeid til elevenes mappe (dersom dere har mappevurdering?). Dersom ikke, er det enda litt tid igjen til å produsere kvalitetsarbeid.

--Dersom dere har fulgt et tre gjennom året; har dere tegnet og skrevet om treet og hvordan det ser ut nå på denne årstiden?

--Det er enda ikke for sent å plante frø med klassen, om det skulle være aktuelt..

--Planlegg skoleavslutning/hør med klassekontaktene om det er ønskelig at elevene bidrar med noe spesielt på sommeravslutningen (Sett av tid til øving)

--Planlegg gjerne en turdag eller noe annet kjekt som bare klassen kan gjøre sammen en av de siste dagene i skoleåret.

--Begynn kladden av et "takk for i år"-brev, gjerne en liten oppsummering av skoleåret og eventuelt hva som venter elevene neste skoleår; nye fag, klasserom, lærere eller annet. (Skriv/kladd det nå så det ikke blir et hastverksprosjekt og legg inn en påminnelse på mobilen eller pc'en om å fullføre og sende det ut en av de siste dagene)

--Elevprosjekt/tema: Dersom det har blitt tatt en del bilder gjennom skoleåret, bruk noen av dem, samt elevarbeider og lag en årskavalkade i skriftlig form. Et lite multimedieprosjekt på slutten av skoleåret. Lag en liten avis som kan deles ut eller en mulitmediepresentasjon som kan vises på sommeravslutningen. Bruk så mange digitale og nondigitale verktøy som ønskelig.

--Begynn gjerne med en evaluering av skoleåret: Hva har fungert? Hva har ikke fungert? Eventuelle forslag til neste år? Skriv ned ting du må huske på å gjøre før neste skoleår (Heng gjerne en liste på veggen ved arbeidsplassen din så du kan skrive ned ting du må huske på i forbindelse med neste skoleår etter hvert som du kommer på dem)

--Dersom du gav elevene en "begynnelsen av skoleåret"-test og vil gi en identisk "slutten av skoleåret"-test, for å se tilegnet kunnskap i løpet av skoleåret, husk å sette av tid på timeplanen til å få den gjennomført.

--Meld deg på årets blåtur med jobben. ;-)

Ser du alle elevene?

Dette temaet er tatt opp tidligere også men er så viktig at her kommer det igjen:
Dersom man er lærer for en klasse med 9 elever føler man kanskje at man har full oversikt over alle elevene og at man ser dem hver dag, men det kan være mer utfordrende om man har 26 elever i klassen. Hvordan skal man se til at alle elevene blir sett og hørt?

Her er noen tips/ alternativer til organisering på det området:

• Hver morgen eller på slutten av hver dag, still deg ved døren og håndhils på elevene og si navnet deres.
• Eventuelt kanskje det passer bedre i din klasse at elevene kommer frem en og en på slutten av dagen og tar læreren i hånden og sier "Takk for i dag", hvorpå læreren selvsagt sier "Takk for i dag, Lise".
• Pass på å nevne hver elevs navn minst en gang hver dag.
• Noen lærere har en klasseliste hengende ved kateteret (vanlig papirliste som kan lamineres. Kryss av på listen med whiteboard tusj etter hvert som du har nevnt en elevs navn. På slutten av dagen tørkes listen av og listen er klar for neste dag)
• Pass på å ikke bare nevne navnet til elevene, men også vise at du ser dem, gjerne ved å stille spørsmål eller gi positiv feedback.
• Noen lærere fokuserer også på at for noen elever kan lærer-elev forholdet være den eneste kontakten med voksne elevene får den dagen. Et lite klapp på skulderen kan være koselig for noen men pass på..Fysisk kontakt kan mistolkes. Ikke alle elever liker å bli tatt på og noen kan misforstå.. Vær varsom på det området. Å ta elevene i hånden eller gi en "high five" kan være de tryggeste alternativene.
• Del elevene inn i grupper, noen elever tildeles hver dag. Disse elevene blir da ekstra fulgt opp og kartlagt på den utvalgte dagen. Alle skal selvsagt få hjelp, men i fht å se nærmere på utvikling, nivå ol kan det være lettere å fokusere på noen elever hver dag og å notere seg bl.a. hvordan undervisningen enda bedre kan tilpasses akkurat dem. Uansett hvordan du gjør det kan et godt organisert system gjøre det hele enklere. Og tenk også på foreldresamtalene. Da er det godt å ha underveisnotater å dobbeltsjekke evt vise til.
• Ikke bare si navnet deres men prøv å smile til alle elevene hver dag. ;-)
• Spør og snakk med elevene om ting som ikke angår skolen også; Vis at du bryr deg og er interessert i å lære mer om dem og å vite hvordan de har det på alle områder. "Hvordan gikk det på fotballturneringen i helgen, Helge?" "Så fin du er på håret i dag, Lise"
• Er det et område en elev har særlige kunnskaper om? Kanskje de vil fortelle om / undervise resten av klassen. (Styrker selvtillit også, men for all del, ikke press..) Uansett om de vil dele kunnskapen eller ikke, vil eleven sette pris på å bli spurt og føle at han/hun har blitt sett ved å bli spurt.
• Noen klasser har et "thumbs up" minutt. Dersom en elev har gjort noe fint eller vært særlig flink til noe, fortell klassen om det og gi eleven "tommelen opp" sammen med de andre elevene i klassen.   (Ha gjerne en liste her også så du er sikker alle får oppmerksomheten.)

I det filosofiske hjørnet

Påsken er like om hjørnet og like selvsagt som at påskekyllinger og gult hører påsken til, dukker det for meg opp den kjente filosofiske problemstillingen om hva som kom først av høna og egget..?
.. som igjen minner meg på hvor kjekt det kan være med filosofi i klasserommet.

NB! Pass imidlertid på å være varsom med problemstillinger
som bl.a kan utfordre elevers religiøse overbevisning.

For elevene kan det også være morsomt å lage slutninger slik Erasmus Montanus i Jeppe på bjerget kom frem til:

En sten kan ikke fly. Mor Nille kan ikke fly. Ergo er mor Nille en sten.

• Hva er fakta? Hvordan vet man om noe er sant eller ikke? (Presenter gjerne en faktasetning som eleven tar for gitt er sann.)
• Hva kom først av høna og egget?
• Hvordan har tingene fått navn og hvorfor kan de ikke bli kalt noe annet? (Katt heter katt. Hvorfor heter dyret ikke heller flaske?)
• Hva rett og hva er galt?/ Hvem har rett og hvem har feil?
• Hvem har bestemt at det er galt å lyve til noen? Kan det i noen tilfeller være rett å gjøre det?  
• Hva er det å være snill? (Kan man være snill om man gjør noe galt?)
• Er frihet alltid positivt?
• Hvilken farge er finest av rød og blå? Hvem bestemmer det? Kan det som er fint for noen være stygt for andre?
• Hva er et liv?
• Hvor lenge er man barn og hva er forskjellen på et barn og en voksen?
• Det å være ungdom, hva innebærer det? MÅ ungdom gjøre opprør? (ungdomsopprør er nærmest fraværende i mer primitive kulturer.. )
• Respekt. Hva er det? Hvem skal man respektere? Hvordan viser man respekt?

En liten fem-sju minutters diskusjon kan være en fin liten øvelse dersom man har noen minutter igjen av timen eller elevene trenger et lite avbrekk fra det de holder på med

For mer informasjon om filosofi, se bl.a. CappelenDamm ,  http://filosofi.no/

Ski-VM i Oslo nærmer seg

Hvorfor ikke benytte anledningen til å

• arrangere vinteridrettsdag med konkurranser?
• ha en daglig liten gjettekonkurranse over sannsynlige vinnere av de ulike konkurransene?
• ha en mini bootcamp med fysisk trening hver morgen før undervisningen begynner - trening skjerper sansene og er godt for kroppen.
• be elevene velge en idrettsutøver eller idrett og presentere for hverandre
• lese mer om store idrettsarrangement gjennom tidene; VM, OL, "lek" med løvene i Colosseum,
• lære litt om kjente idrettspersoner gjennom tidene
• la elevene studere intervjuer og reportasjer i aviser ol som omtaler VM og relevant info.
• lære om Norge som ski-nasjon. Spørreundersøkelser; Er nordmenn født med ski på bena? Lage grafer og presentasjoner i fht hvor vanlig det er med slalom, langrenn, snowboard etc blant elevene på skolen.
• søke på nettet, skrive om, føre statistikk og evt lage bilder på data
• snakke om doping, fairplay, reklamens makt og motivasjon med de eldre elevene
• dikte opp egne intervjuer, på engelsk, med noen av de kjente idrettsutøverne

Et lite VM fokus trenger ikke ta mer enn 10-15 minutter hver dag den korte perioden det varer men kan utrette mye ifht utvikling av klassemiljøet, skolemotivasjon for gutter eller som dagsaktuelt diskusjonstema/felles referansetema som alle elevene kan snakke om -med hverandre eller andre mennesker i deres hverdag (Supert for sjenerte elever som trenger hjelp med å bryte isen og snakke med andre).

Her finner du VM programmet: Oslo 2011

Heia Norge!

Barn med hørselshemming

De fleste lærere vil nok oppleve å ha elever med hørseshemminger i klasserommet sitt.

Elever med hørselshemminger har god hjelp av å kunne
se ansiktet til den som snakker

og dermed få med seg mimikk, gester og liknende
som gjerne følger med talespråket

og er viktige for å forstå og få med seg innholdet av det som blir sagt.

              
Her er noen tips som kan være til hjelp:

• Tegn til tale er et enkelt tegnspråk som skal hjelpe barnet med å forstå og oppfatte kommunikasjon og å selv kommunisere med andre før talespråket har kommet ordentlig på plass. Man kan gå på kurs for å lære seg "tegn til tale", eventuelt kan man finne noen generelle tegn på nettet. F.eks kan man ha et tegn (håndbevegelse/-formasjon) som man gjør hver gang elevene skal noe spesielt. Etter å ha gjort det noen ganger samtidig med at det sies, vil eleven kjenne igjen tegnet og vite hva h*n skal gjøre, selv om h*n ikke direkte hører hva som blir sagt og uten å se på de andre barna først. Positiv selvfølelse og selvstendighet for eleven vil gjøre klasserommet og undervisningen mer forutsigbar og gi en positiv holdning til skolen. Tegn vil også være fordelaktig for enkelte andre elever i klassen, så egentlig er det ingen grunn til å la være å bruke tegn og å ha et tydelig kroppsspråk og mimikk ;-)



• I tillegg til fysiske tegn, bruk bilder/symboler/tegninger og konkreter som kan hjelpe eleven til å forstå hva som skal gjøres, hva som foregår, hva som er temaet osv..
• Læreren: Ikke gå rundt i klasserommet. Skrittene dine, klær i bevegelse, elever som snur seg rundt på stolene sine for å se på læreren.. All slik småstøy kan gjøre det vanskeligere å høre hva som sies. Og om du går bakover i klasserommet kan ikke lenger eleven se ansiktet ditt.
• Prøv å stå med ansiktet mot vinduet slik at det alltid kommer lys på munnen og ansiktet ditt. Da er det lettere å høre, lese på leppene og å se eventuell mimikk som benyttes. Om den hørselshemmede eleven ser læreren med ansiktet bort fra lyset får ansiktet skygger og blir mørkere og det kan være vanskeligere å tyde.
• Snakk vanlig, men tydelig, men ikke overdramatiser ved å snakke alt for høyt og sakte. Det kan eventuelt få barna til å føle seg dumme. Barna er like oppvakte som andre barn selv om de muligens hører litt mindre av det som blir sagt.
• Eleven: La eleven få en plass på vindusrekka -helst på midterste rad. (Sitter eleven foran, vil h*n høre deg godt, men det vil være vanskeligere å høre hva som blir sagt av elever lenger bak i klasserommet uten å snu seg helt rundt. Sitter eleven helt bak, ser h*n rett i ryggen på de andre elevene og får ikke med seg så godt hva de sier til deg og går glipp av andre innspil og samtaler.)
• Dersom eleven bruker høreapparat, pass på å få en liten innføring i hvordan det fungerer (om du har yngre elever som bruker det) og vær obs på at dersom batteriene begynner å bli dårlige kan eleven bli veldig sliten av å anstrenge seg for å høre, samt at noen apparater kan begynne å suse, noe som vil være irriterende for eleven og kan gjøre ham/henne urolig. Ekstra batterier kan være lurt å ha liggende i sekken til eleven eller du kan passe på dem i klasserommet.
• Dersom dere skal høre på musikk -høyt, eller være i nærheten av støy kan det være lurt å minne eleven på å skru ned lydstyrken på høreapparatet. Høreapparatet forsterker jo alle lyder -selv dem som er veldig høye fra før..
• Noen elever bruker apparater som er tilsluttet en mikrofon som læreren henger rundt halsen. For all del husk å skru av mikrofonen i alle friminutt og etter endt skoledag.. Ellers vil eleven høre alle samtaler du har med kolleger og andre på lærerværelset.
• Enkelte elever velger å skru av høreapparatet i løpet av skoledagen, av ulike årsaker. Vær obs på om eleven blir mer urolig, sliten eller oppfører seg annerledes og sjekk gjerne at apparatet er på.

For mer informasjon om hørselshemminger, se Hlf, Hørselshemmedes landsforbund

Oppslagsfil - tidsbesparelse for elever og lærere

Etter forrige innlegg ble skrevet, gikk jeg tilbake til HomeschoolCreations og så litt nærmere på oppslagsverkene/-listene/-filene (Kall det det du vil ;-) )
Se her..

Nok en god idè, etter min mening.

Ved å lage slike, kanskje 6-7 stk pr klasse, kan elevene selv finne ut av elementære ting de lurer på. De slipper å vente på at læreren kommer bort til dem for å svare på enkelte ting de kunne funnet ut av selv. (Vi vet jo at en del elevhenvendelser i klasserommet gjelder spørsmål om ting som tidligere er gjennomgått eller som de egentlig vet svaret på selv..

Filene blir på en måte et "jukseark" (vil nok noen tenke..), men vi vet jo alle at når man har sett på de samme tingene flere ganger så kan man det til slutt - pugging uten at man er klar over det ;-) Ha filene stående et sted i klasserommet hvor elevene kan finne dem ved behov. Vis, lær dem og la dem øve på hvordan de kan bruke dem for å finne svar på ting de lurer på.
Legg dem selvsagt bort før prøver, dersom svaret finnes på dem.

Jo flere elever som forstår og lærer å bruke slike, jo mindre tid trenger læreren på å hjelpe elever med de enkle tingene og kan heller fokusere på andre spørsmål og oppgaver i klasserommet.

Har du mulighet, laminer dem - så varer de mye lengre, kanskje flere år ;-)

Hjemmeskoleideer..?

Rolige dager i romjulen gav mulighet til å google litt forskjellige temaer og et tema som fasinerer meg, nettopp fordi jeg vet lite om det, er hjemmeskole. Er det noe jeg liker, er det å utforske og lære om ting som er fjernt fra min hverdag eller å rett og slett lære noe nytt.

Det finnes mange spennende blogger og nettsteder med ideer til  "homeschooling", dessverre ikke så mange på norsk ( fant bare denne bloggen) og mange av bloggene har kreative ideer som også fint kan brukes i den vanlige skolen - en lite kjent ressurs :-)

I bloggen Homeschool Creations kom jeg over en aktivitet som fint kan brukes i de yngste klassetrinnene; Modellerkittmatter som kan skiftes ut. Flott som del av arbeid med læringsstiler, bokstav- og tallinnlæring, ordøving eller hvorfor ikke symmetri med mønster som ikke farges med farger men modellerkitt?
Link: Utskiftbare modellerkittmatter

Eller hva med temabokser for kreativitet og sansemotorikk, som på bloggen 1+1+1=1. Disse kan brukes til sortering eller telling i matte, inspirasjon for historieskriving, lek, muntlig fortelling el. annet på norsk eller engelsk, eller konkreter i naturfag? Se her for inspirasjon for temaet høst, eller her for vintertema..

En dansk nettside ( hoslykkegaard) forteller om hvorfor de valgte hjemmeundervisning og hvordan den ble lagt opp da deres sønn med spesielle behov ikke fikk det tilbudet han trengte på skolen. Kanskje vi lærere kan ta til oss noe av dette? Barn med spesielle behov er jo en utfordrende men spennende elevmasse for oss lærere også.
Det som bl.a. var interessant på den siden var hvordan foreldrene så for seg at sønnen ikke fikk tilpasset opplæring/undervisning og ikke hadde noen positive sosiale relasjoner på skolen -så hvorfor skulle han da gå på skolen? De nevner kunnskap og sosiale ferdigheter som det viktigste å lære på skolen, og som mange tenker, inkludert meg, har det vært vanskelig å forstå hvordan elever som blir hjemmeskolert likevel får øvd opp sine sosiale ferdigheter. Da synes jeg det var spennende å lese om hvordan denne familien benyttet seg av PC-spillet "the Sims" for å trene opp sosiale ferdigheter hos barna. Kanskje det kunne vært noe å benytte i undervisningen også? (Til dem som har utfordringer på det området? Ikke så dumt det, etter min mening.. ;-) Gode ideer må man ta til seg.. )

I tillegg er det flere ressurssider for dem som driver hjemmeskole som du finner ved å google på "homeschool". Mye fint også for oss lærere :-)

Elevens egen fremtid.. (for de litt eldre elevene)

Dette er en øvelse for de litt eldre elevene og kan brukes i alle fag og kan passe særlig fint for elever som har mistet fokuset og interessen for skole og skolearbeid. Også bra som en til en fokustrening
(Man kan enkelt variere om man vil legge vekt på skriving, tegning, kosthold, estetikk, tall/kostader el.l.)

Be elevene se for seg at de står foran en dør. (Om du vil kan de tegne den)
Fortell dem at det er deres dør, en gang i fremtiden (Kom gjerne med et tidsperspektiv som om 10-15 år)
Si at de står foran døren fordi de er kommet hjem.
Hvor har de kommet hjem fra? jobb? skole? butikken? ferie?
Følg opp med videre spørsmål som; hvor jobber du?/hvilken skole går du på?/ hvilken butikk har du handlet i?
Fortsett med spørsmål som (f.eks. om elevene valgte at de kom hjem fra jobb):
-Hvor jobber du?
-Liker du jobben din?
-Hvor mye penger tjener du?
-Hva kunne du tenkt deg å tjene?
-Hvor lenge har du jobbet der?
-Er det drømmejobben din?
-Hvordan fikk du jobben?
-Har du hatt lyst på jobben lenge før du begynte der?
-Hva har du gjort for å legge forholdene til rette for at du skal få drømmejobben?
-Måtte du gå på en bestemt skole før du begynte i jobben?
-Hva er det med jobben du liker?
-Er du flink i jobben din?
-Er dette jobben du ønsker å få om 10-15 år?
-Hvordan har du planlagt at du skal kunne få jobben?
-Er det noe du kan gjøre på skolen nå som kan hjelpe deg til å få det slik du vil om 10-15 år?
-Skriv ned en liste over hva du må gjøre for å kunne få det livet du vil ha om 10-15 år.
-Hvilke mål har du fremover? ...

Poenget er å få elevene til å reflektere over hvilke drømmer de har for fremtiden

og det at de er ansvarlig for mye av det som gjelder deres egen fremtid.

Økonomi er også en sentral ingrediens i fremtidsscenarioet.

Spørsmålene kan også utvides med spørsmål om familien deres (hvem venter innenfor døren (navn, alder, dyr etc)? Har dere det godt sammen? Hva gjør dere i fritiden sammen? Hva koster det? Hvordan tjener dere penger nok til å kunne gjøre det?..

Om de kommer fra shopping når de står foran døren sin.. Hvor har de handlet? Hva kjøpte de? Hva kostet det? Hadde de ønsket seg det lenge? Hvordan betaler de for det?

Om de kommer fra ferie.. Hvor har de vært? Hvor lenge var de der? Hvem dro de med? Hva gjorde de der? Har de spart penger lenge for å få råd til ferien? Hvordan har de fått råd til ferien?

Tips: Dette kan fint vinkles inn på mange ulike områder, alt etter som hvilket tema det jobbes med.
Selv i en historietime som en "deg selv i fortiden"- reflektering/innleveringsoppgave. (Om dere jobber med stendersamfunnet; Hva heter du? Hvor bor du? Har du familie? Hva jobber du med? Er du overklasse, middelklasse eller en lav klasse? Hvordan vet du hvilken klasse du tilhører? Hvem bestemmer hva du skal gjøre på jobben? Trives du i jobben? Hvilket forhold har du til myndighetene? Kan du si høyt det du mener om forskjellig ting i samfunnet? Er det noe du skulle ønske var annerledes?.. tilpass spørsmålene til hva som er viktig at elevene har fått med seg fra den historiske tidsperioden.

fotografering

En flott aktivitet på denne årstiden er å lære elevene hvordan de skal ta bra bilder.

Skolene har vanligvis minst ett kamera man kan låne for å ta bilder i skolesammenheng.

Vis eksempelbilder fra nettet -bilder med "feil", riktig komponerte bilder, merkelige bilder, og bilder av dagligdagse ting. Lag gjerne en powerpoint med bildene og diskuter hva som gjør hvert bilde bra eller dårlig.

Lær dem om hvor nært man kan gå for å få et bra detaljbilde, en kjapp innføring i zoom og litt om fokusering når man tar avstandsbilder.

Lag klasseprosjekt med temaer som

"nærmiljøet vårt",

"levende vesener",

"klassen vår",

"skolen vår",

"våren",

"grønne ting",

"hverdagsglede",

"ansikter",

"dører" etc.

Del elevene opp i grupper på gjerne fire elever og la dem samarbeide.

Gruppene går ut og tar bilder (hver elev bør få tatt flere) med kameraet.

• Elevene ser gjennom alle bildene gruppen har tatt og hver elev velger så ut ett av sine bilder (favorittbildet). Bruk bildene til tekstskaping.
• Lag overskrifter (for eksempel fragmenterte setninger)
• Skriv dikt
• Skriv en begrunnelse for hvorfor de liker bildet
• Lim bildet midt på et ark og lag en collage rundt bildet som passer til motivet
• Dersom de tar bilder av ulike dører, skriv tekster om hva som finnes bak døren -på den andre siden
• Forstørr bildene opp og ha en fotoutstilling for foreldre og andre klasser

Prøver.. for eldre elever 2 -flervalgsprøver

Ville bare melde tilbake om erfaringene med å bruke multiple choice prøve blant de eldre elevene.
Vi hadde en multiple choice prøve med fem svaralternativer til hvert spørsmål.
Elevene fikk ikke vite hvor mange av svarene som kunne være riktige.
Det varierte mellom ett, to, tre og fire rette svar per spørsmål.
Elevene svarte ved å krysse av på et svarark.
Spørsmålene ble mer detaljerte enn på åpne prøver siden svarene stod ved siden av.
Noen av de fiktive svarene ble lagt til som tullesvar mens andre fiktive svar var nærmest lik de rette, bare med ett ord eller to byttet ut -og som dermed gav svaret en annen betydning.

Vi laget en hullnøkkel som vi la oppå svararket og fikk da kjapt markert de riktige svarene på de ferdige prøvene.
Prøven tok noe lenger tid å lage enn en standard åpensvarsprøve. Hullnøkkelen tok litt tid å klippe til også.
Men prøvene var superkjappe å rette :-)

Vi støtte imidlertid på en utfordring. Hvordan skulle vi telle opp poengene for å få et rettferdig resultat?
En elev kunne jo krysse av på alle spørsmålene på arket og få alt rett?

Vi bestemte oss for å gi 1 poeng for hvert svar eleven hadde krysset rett og å trekke 1/2 poeng for hvert kryss de hadde satt feil. Dette informerte vi elevene om på forhånd også så de ikke skulle bli for overivrige i avkryssingen.

En elev som krysset a,b og e, og hvor rett svar var a og b ville da få 1 1/2 poeng.
2 poeng for de rette svarene men minus 1/2 for det de ikke kunne og som var feil.

Resultatene ble ikke helt slik vi forventet.
Elevene spredte seg ut på skalaen når det gjaldt poengsummer, slik de pleier, men
noen av de elevene som fikk flest rette var elever som ellers ikke får så gode resultater på prøver. Etter å ha snakket med dem, sa de at de på andre prøver var usikre på hvordan de skulle ordlegge seg, mens de nå så alternativene og visste hva som var rett med en gang. Veldig kjekt for midt på treet elevene å gå til topps :-)
Noen elever som ellers gjør det bra på prøver begynte å tvile på seg selv og krysset av på dem de var sikre på men unngikk dem de var usikre på -og tapte poeng på det.
En annen erfaring eller tanke vi gjorde oss etterpå var at selv om det ble veldig lettvint å rette prøvene etterpå, kan det å skulle lese spørsmål og svar på ett ark og så overføre kryssene sine til et annet ark ha vært problematisk for enkelte elever.

Tankene vi satt igjen med (prøven ble holdt i fire klasser på trinnet!) var at det var tidsbesparende å ha slike prøver. Vi vil nok prøve det igjen. Og om vi eventuelt fortsetter med det neste skoleår, bør vi kanskje vurdere å ha annenhver prøve åpensvarsprøve og flervalgsprøve.