tirsdag 24. juli 2012

Å organisere the Daily 5

Som jeg har skrevet i et tidligere innlegg, kommer jeg til å fortsette med å bruke "the Daily 5" i norskopplæringen. Målet er at elevene ganske raskt blir selvdrevne og kan arbeide på egenhånd mens lærer underviser små grupper elever i det de trenger mer øvelse i.
Du kan lese mer om det i tidligere innlegg; her og her .

De fem delene av norskundervinsingen vil bestå av er:

Lese alene/til seg selv

Lese til andre

Lytte til lesing

Ordtrening/jobbe med vokabular

Skrivetrening


Tidligere når jeg har brukt Daily 5 har jeg bare klart å gjennomføre 3 om dagen og variert litt på hvilke jeg har brukt hver dag. I år skal jeg klare alle og har derfor bestemt meg for å organisere det slik:

Lese alene/til seg selv
Slik begynner hver skoledag. Elevene leser til seg selv (summeleser - da kan jeg også høre på dem når de leser - litt Lese til andre) ca 15 minutter mens jeg går gjennom meldemapper og lytter til dem.

Lese til andre
Jeg har planlagt å ta små grupper med elever til lesetrening mens elevene jobber med ordtrening

Lytte til lesing
Dette vil foreløpig, i høst, være elevene som lytter til meg når jeg leser mens de spiser lunsj.

Ordtrening/jobbe med vokabular
Dette er den som har vært litt vanskelig å få oversikt over. Jeg har laget mange ulike oppgaver som elevene skal gjennom - og utfordringen var å få oversikten og passe på at alle får gjort alle oppgavene. Vel, takket være ideer fra Pinterest har jeg kommet frem til - og laget klart -klippekort!
Jeg så ideen med klippekort bli brukt til ulike formål og tenkte at det måtte være en fin måte å holde oversikten. (Her fant jeg et klippekort som inspirerte meg. Det er egentlig ment som klippekort for god oppførsel, men jeg fant ut at jeg vil bruke det til Daily 5 isteden ;-)  )

Jeg har kommet frem til (hittil) 30 ulike oppgaver -fra alfabetttrening til å skrive høyfrekvente ord- som elevene kan variere mellom. Oppgavene er plassert i ziplock poser o.a. så elevene kan ta en pose med oppgavenr og finne alt de trenger der. Klippekortene har fra 10 - 14 klipp, avhengig av hvilken måned det er og hvor mye undervisning det er den måneden. Hver måned har "klipperuter" rundt kantene og måneden i midten, samt plass til elevene til å skrive navnet sitt. Hver klipperute har et symbol som passer til måneden.

De 30 oppgavene vil bli nummerert fra 1 - 30. Hver måned vil jeg velge ut hvilke oppgaver jeg synes passer best ifht elevenes fremskritt og temaet vi arbeider med og så skriver jeg de numrene på klipperutene. Jeg har kjøpt meg en slik hullemaskin som klipper smilefjes :-)
Når vi skal jobbe med ordtrening, får elevene velge hvilken oppgave de vil gjøre, men de første 10 - 14 dagene må de velge en ny oppgave hver dag slik at jeg er sikker på at de gjør alle de ulike oppgavene. På slutten av måneden (ca 5-6 dager til slutt) får elevene velge hvilke oppgaver de vil resten av tiden. Da er klippekortet ferdig klippet. Oppgavene kan fint gjøres flere samtidig.

Når elevene er ferdig med oppgaven sin, skal den ligge på pulten, ferdig, og så skal de finne boka si som de kan lese i, mens de venter på at jeg får sjekket at de har gjort det riktig. Da får de klippet et smilefjes på korresponderende rute på klippekortet. Mens elevene jobber på egenhånd, smataler jeg med grupper for ekstra lesetrening eller tar en liten miniøkt til hjelp med gruppas skrivetrening.

Skrivetrening
Hver dag vil elevene skrive logg eller jobbe med hele tekster på annen måte. Noen dager blir det å skrive naturfagsforsøk (En dag hver uke) eller å lete etter bestemte ord i tekster, å jobbe med klippede tekster eller å kopiere skriftlig tekst. Det varierer mye.

Igjen.. Dersom noen kunne forklart meg hvoran jeg får lagt ut ark på bloggen så kunne jeg lagt ut alle klippekortene og delt - jeg har laget dem ferdig for hele skoleåret ;-)

lørdag 21. juli 2012

Kommunikasjon mellom skole og hjem

Når jeg ser gjennom innlegg under kategorien «education»
på Pinterest er det ikke til å unngå å bli inspirert.
Men innimellom kommer jeg også over noe som gjør
at jeg plutselig tenker at «Det skulle jeg gjort for lenge siden!
Hvorfor har jeg ikke tenkt på det?»

Jeg har alltid skrevet ned hvem jeg har hatt kontakt med av foreldre ol,
men må inrømme at det iblant har vært notater på de berømte post-it lappene..
som ender opp med å bli mange til slutt. Det blir også lett å mist oversikten.

Og her kommer tipset; en enkel måte å strukturere skole-hjem kommunikasjonen på:
Gratis nedlasting fra Teachers Pay Teachers

Jeg har laget en norsk versjon som jeg har tenkt å bruke i kommunikasjon
med foreldre gjennom skoleåret.
(Dersom noen kan forklare meg hvordan jeg legger ut dokumenter på blogspot, så kan jeg gjerne dele ;-)
Men hittil har jeg ikke funnet helt ut av det.. Send meg gjerne en mail! )

Noen viktige punkter mht kommunikasjon skole - hjem:
  • Ikke bare ta kontakt ved negative ting som hender på skolen. Ring eller send en sms til foresatte ved hyggelige ting også. Da blir det lettere å ta kontakt ved motsatte tilfeller også.
  • Husk at alt som skrives kan misforstås. Dette gjelder brev, mail og sms. Dersom skriftlig informasjon skal sendes ut til foreldre er det lurt å få en kollega til å lese gjennom for å være sikker på at det ikke er noe som kan misforstås.
  • Ved SMS kontakt: Tenk gjennom og unngå bruk av utropstegn el. annet som kan misforstås som utbrudd eller sinne fra din side.
  • All kommunikasjon med foreldre bør arkiveres/oppbevares i tilfelle det skulle bli nødvendig å gjennomgå hva som ble sagt/skrevet tidligere. Print evt. ut mail eller lagre meldinger du får på mobilen.
  • Særlig nye og unge lærere kan finne det vanskelig å ta kontakt med foreldre og å være tydelige nok. Er det et problem så må det tas tak i. Det hjelper ikke å si at "Det går seg nok til". Prøv heller med å si noe som (eksempel) "Jeg har observert at A gjentatte ganger har hatt sinneutbrudd som han/hun ikke har klart å stopp på en akseptabel måte. Er dette noe dere opplever hjemme også? Og hvordan/hva gjør dere i slike tilfeller?"
  • Vær konkret, særlig ved første kontakt. Si det du har observert eller hørt selv bli sagt.
  • Snakk på en måte som viser at dere bryr dere om at eleven skal få det bedre selv, ikke stemple eleven som "ond" eller noe annet negativt.
  • Vær respektfull overfor foreldrene. Det er viktig at skole og hjem spiller på lag for elevenes beste og da gjelder vanlige høflighetsregler. Selv om du er læreren og undervisningseksperten, hør på foreldrene som er ekspertene på sitt barn.
  • Når skole og hjem har vært i kontakt med hverandre, ta en kjapp oppsummering og kom frem til noe konkret som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når dere skal kommunisere igjen for å vurdere hvordan det går.
  • Dersom noen elever går gjennom vanskelige perioder kan det være en ide med jevnlig, kanskje ukentlig eller daglig kontakt med de foresatte til det blir en løsning på problemet.
  • Det er viktig å være lojal mot arbeidsplassen og kolleger. La aldri evt irritasjon over kolleger el.l komme frem overfor foreldre/andre utenfor skolen. Dersom du mener noen andre burde gjort bedre eller valgt annerledes, ta det opp med dem direkte.
  • Det gamle ordtaket (som kan virke noe sterkt) kan være en idè å ha i bakhodet: "Vær en god venn med dine venner, men en enda bedre venn med dine fiender!" Det er ikke alle foreldre du vil komme overens med eller kommunisere så bra med, men forsøk likevel å være forståelsesfull. Og pass ekstra godt på hvordan du formulerer deg med dem.
  • Som lærer kan du fortelle hva du konkret observerer på skolen, men detaljene som utspiller seg hjemme kjenner du ikke like godt til. Husk på at alle oppfører seg forskjellig etter hvor de er og hvem de er med og at den ytre konteksten også styrer mye. Lærer og foreldre kan derfor ha helt ulike oppfatninger av et barn. Derfor er det viktig å formidle dette ved kontakt med hjemmet.
  • Dersom det er noe du er bekymret for ifht en elev og hjemmesituasjon, ta først kontakt med sosiallærer for å høre hvordan du bør gå fram. Eller be eventuelt denne om å først komme på en observasjon i klasserommet og vis det som har gjort deg bekymret, for å se hvilke tanker han/hun får omkring den aktuelle eleven.
  • Dersom foreldre tar kontakt med deg ang bekymringer for barnet sitt, ta dem på alvor. Se nærmere på saken og kom tilbake til dem så fort som mulig.
  • Og fordi det er så viktig å huske, gjentar jeg: Skriv logg over kommunikasjonen!
  • Det er helt ok å skrive i et informasjonsbrev til foreldrene eller si på første foreldremøte at du håper på åpen toveis kommunikasjon og at de gjerne kan kontakte deg på mobil mellom klokka 07:30 og 17:00 på ukedager. (Noen foreldre kan glemme at læreren har et privatliv også og kontakter læreren når som helst de finner det for godt så da er det lurt å gi beskjed med en gang. Da er du imøtekommende men viser samtidig at du ønsker at de respekterer privatlivet ditt).

fredag 20. juli 2012

Å dele gode ideer med kolleger... Æres den som æres bør!

Alle lærere har gode triks, tips, ideer og systemer som fungerer i deres klasserom og inne på A to Z teacherstuff sitt forum har det gått en interessant diskusjon om det å dele sine ideer med kolleger. Her er tråden

Diskusjonen går for det meste ut på hvor irriterende det kan være når andre kolleger presenterer dine ideer som sine egne og får ros for det. Av den grunn er det mange som ikke vil dele noe med andre kolleger i det hele tatt.

Mitt syn i saken er vel egentlig åpenbart; Jeg har denne bloggen for å prøve å dele gode tips og ideer som jeg bruker, ser eller hører om. Mitt mål er at alle elever skal få den beste undervisningen de kan få for å kunne vokse opp til å bli ressurser for samfunnet. Jeg har ingen ønsker om at alle skal bli leger eller advokater – samfunnet trenger personer i alle yrkeslag – men at de uansett skal få den undervisningen de trenger så de kan utvikle seg til å bli sitt personlige beste.

Jeg prøver å dele nettsidene jeg har funnet ideer fra når jeg presenterer en ide, for uansett hvor mye man vil at alle skal kunne dra nytte av gode ideer så er det likevel viktig å gi æren til den man hørte/så det hos først.

Gode undervisningsopplegg og ideer oppstår ikke over natten. Det er ikke uvanlig at enkelte (som meg selv) kan bruke flere dager på å tenke, google, lese forum ol for å finne gode ideer eller undervisningsopplegg som kan passe i klassen, og da rekner jeg det som normal høflighet å gi ære/henvise til nettstedet man fant det på så andre også kan sjekke det ut.

..Tillit, ærlighet, åpenhet og respekt.

Generelt er dette med deling noe jeg tror flere skoler kan bli flinkere til. Skolen med sitt personale er et team som sammen skal sørge for at elevene lærer det de skal kunne og det de kan lære. Å ha en "ikke-dele noe" - holdning kan føre til misnøye blant lærerne, noe ingen er tjent med.
  • Hva om rektor tok opp på planleggingsdagene før skolestart at han/hun håper alle vil dele gode ideer med hverandre og gir æren der æren hører hjemme -Del mer til elevenes beste!
  • Hva om man brukte noen få minutter hvert personalmøte på å la lærere (la det gå på rundgang, noen lærere hver gang) vise frem og fortelle hva de jobber med og hvordan?
  • Hva om litt av møtetiden/planleggingsdagene før skolen begynner igjen kunne innholdt gode ideer til undervisningen istedenfor bare info om planer og datoer og "papirarbeid"? Inspirerte lærere vil være en fordel for elevene og love godt for det kommende skoleåret.
  • Hva om lærerne fikk besøke hverandres klasserom for å kunne lære av hverandre? Så kan de besøkende lærerne etterpå dele med de andre "Da jeg besøkte X sitt klasserom så jeg at han/hun hadde en flott måte å få ro i klassen på.." Ros fra kolleger skal ikke undervurderes!
  • Hva om det var standard at alle lærere på trinnet delte med hverandre (dem som uansett skal undervise det samme?), sendt mail med alle arbeidsark, ressurser ol som de har funnet om temaet? Temaene kan f.eks fordeles mellom lærerne så lærerne trenger mindre total planlegging men at hvert tema kanskje blir enda bedre forberedt?
  • Hva om en lærer hvert personalmøte fikk i oppdrag å presentere (5-10 min.) gode ideer han/hun har funnet på internet eller annet sted? Få personalet mer delaktig i personalmøtene?
Dersom du finner noe interessant på denne bloggen
hadde det vært fint om du kunne nevnt at du så det her ;-)

Er DU flink til å dele?

onsdag 11. juli 2012

Riktig rektor? og generell åpenhet

Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang

Skrevet av J.M. Melhus og P. Dysthe


En interessant bok å lese, for alle som har noe med skole å gjøre, enten som forelder, lærer, rektor eller annet. Suksesshistoriene som ble hentet fram i boka var ulike av karakter og innhold noe som gjør det lett å se at det finnes mange veier til Rom.

Etter å ha lest boka ble jeg plutselig veldig usikker på hvor ærlig jeg egentlig kan være i anmeldelsene av boka. Man skal jo være lojal mot sin/sine arbeidsgiver/-e..
Som mangeårig lærer og forelder har jeg erfaring med skoler som passer inn i begge kategoriene med skoler. Jeg må nok innrømme at jeg kanskje ikke har tenkt så mye over det, men etter å ha lest boka blir jeg klart overbevist om at rektors rolle er meget viktig, viktigere enn jeg har tenkt tidligere.

Jeg har også begynt å lure litt på hvor mange som selv er rektor som har lest boka?
Er det rektorer rundt om som er åpne nok til å utfordre seg selv og spørre personalet om å få tilbakemeldinger på egen innsats og resultater?
Hvor åpne er skoler egentlig om egne resultater og innsats?
Videreført:
Dersom en skole f.eks får nedslående resultater på en mobbeundersøkelse, blir dette offentliggjort?

"Innrømmelse er første steg mot overvinnelse av en utfordring"

Jeg har søkt litt på ulike skoler sine hjemmesider og har (heldigvis) funnet noen som er åpne - om alt. Skoler som offentliggjør nedslående resultater når det gjelder flere områder, både faglig og sosialt, men som er åpne og ikke skjuler noe. De samme skolene offentliggjorde også hvilke tiltak de hadde prøvd ut, en vurdring av suksessen til de enkelte tiltak og en videre fremdriftsplan.
Og så finnes det selvsagt veldig mange glansbildeskoler
med sine glansbildehjemmesider
og glansbilderektorer
som viser kun glansbildet.

Dersom man feier alt under teppet og fremstår som glansbilde i offentlighet,
når resultater tilsier det motsatte - hvem lurer man egentlig da?

Som lærer ble jeg fascinert av åpenheten til dem som offentliggjorde alt og tenker at de skolene er på vei mot en forbedring! Og etter å ha lest boka "Riktig rektor?" tenker jeg at der har de riktig rektor, selv om resultatene har uteblitt - enda!






tirsdag 10. juli 2012

Finlands skolesystem

Fikk tips om en flott dokumentar om Finlands skoler og skolesystem.
Den er delt opp i fire deler og tar ca en time å se til sammen:

Enjoy!

Del 1

Del 2

Del 3

Del 4

tirsdag 3. juli 2012

Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang

Mannen min kom hjem i går med boka
"Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang"
av Jon Morten Melhus og Pernille Dysthe.
Han ville gjerne at jeg skulle lese den og si hva jeg tenkte.

Her er et utdrag av det som står bakpå boka:

Sjansen er stor for at barnet ditt går på en dårlig skole og ikke får den undervisningen norsk lov gir rett til. Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at den norske skole er bant Europas dårligste, til tross for store ressurser. Resultatet er manglende lærelyst, kunnskap og resultater.

I denne boken kan du lese hvordan du avslører en dårlig skole, hvem som har ansvaret og hva du som forelder kan gjøre.

Men denne boken viser også at det finnes skoler som lykkes, som har fornøyde elever, foreldre og lærere. De gode skolene har ikke problemer med for lite penger, for dårlige lærere, manglende disiplin eller frafall. Fellestrekket er at de har en dyktig leder: En rektor som har tatt de nødvendige grep og skapt en inspirerende arbeidsplass, motiverende undervisning og gode resultater for hver enkelt elev.

... GODE SKOLER SKYLDES
GODE REKTORER

Allerede på de første sidene i boka blir leseren presentert for et diagram som sier
(TALIS 2008):
60% av ansatte i den norske skole sier at dårlig arbeid blir tolerert ved deres skole.
Med dette og baksideteksten forstår man veldig tydelig hvor dette bærer hen.
De første 30 sidene er også dedikert titler som "En dårlig skoleeier er ditt barns verste fiende" og hva man kan gjøre med saken.
Men deretter blir det heldigvis litt mer positivt da rektorer ved 11 skoler i Norge forteller sine suksesshistorier.

Dette tror jeg blir spennende lesning. Jeg kommer tilbake med kommentarer når jeg har fått lest boka.

Er det noen andre som har lest boka?
Kom gjerne med tilbakemeldinger!

søndag 1. juli 2012

Lag egne hjelpemidler til læring

Her er to fine sider som hjelper deg med å enkelt lage egne oppgaveark til f.eks norsk eller engelsktimene:

Tools for Educators
Dette kan du gjøre på siden og printe ut:
  • Lage labyrinter (med oppgaver integrert!)
  • Lage terninger (med tekst du selv bestemmer)
  • Lage bingobrett
  • Lage dominobrikker
  • Lage spillbrett
  • Lage letekryssord
  • Lage vanlige kryssord
  • Lage ord/ bilder som elevene kan bruke til å lage egne ordlister f.eks.
  • Lage sertifikater/diplom
  • Lage håndskrivingsark med linjer og bokstaver som kan skrives oppå
  • Lage oppgaveark med bilde og tre rettskrivingsalternativer til (elevene velger hvilken de tror er rett måte å skrive på. Supert for de elevene som ikke er så flinke til å skrive selv enda men kanskje likevel klarer å gjenkjenne ordbildene)
School Express
Dette kan du gjøre på siden:
  • Lage ark hvor man fyller ord inn i rett form, avhengig av høyden på bokstavene
  • Lageord til ordvegg/ordene du skriver printes ut store så de kan henges opp på veggen
  • Lage prøver
  • Lage diplomer
  • Lage letekryss
  • Lage oppgaver med alfabetisk rekkefølge
  • Lage oppgaver med forsvunnede bokstaver
  • OBS: ord med æ, ø og å. Ikke alle oppgavene er tilpasset de norske bokstavene