søndag 27. september 2009

Skriv 50 ord -Tell og lær om språk og ordklasser

Hva er ordklassenes betydning i språket?
Hvilken ordklasse brukes mest i det skriftlige språket?
Hvordan kombinere skriveøvelser med statistikk?

La klassen gjennomføre et lite eksperiment. Resultatene kan vises statistisk og med eksempler etterpå ;-)

Gi elevene en skriftlig oppgave.
F.eks: Fortell om deg selv. Skriv 50 ord.
Om du vil lage en mer utfordrende oppgave, be elevene skrive en stil eller liknende -på minst 1 side.
Be dem deretter om å skrive den samme stilen med kun 50 ord.

Hvorfor fortelle om seg selv?
- Da har alle noe å skrive ihvertfall ;-) Men du kan fint velge noe annet som tema, selvsagt..
Og hvorfor et bestemt antall, som f.eks 50 ord?
1. Det er overkommelig og alle tekstene blir like lange.
2. Man må virkelig tenke gjennom ordvalget for å få frem budskapet.
3. Noen elever blir veldig motivert av å skulle skrive et nøyaktig antall ord.
Og nei, 49 ord er ikke ok dersom man skulle skrive 50! Vær nøye og få elevene til å sjekke for hverandre at det er nøyaktig 50 ord.

En digresjon.. Dette fikk meg til å tenke på i vår da jeg hørte på radioen
at det ble lest opp og folk kunne sende inn
historier" på kun 10 ord.
Ordvalget var igjen veldig viktig
for å få frem budskapet, handlingen.. Fasinerende å høre på!
Det er ikke nødvendigvis lengden det kommer an på.. lengden på historien altså ;-)

Sett at alle har skrevet en tekst på 50 ord.
- La dem som vil få lese høyt.
- Hele klassen kan så f.eks. ta å sette en sirkel rundt alle substantiv. Om du vil, kan de dele teksten sin med sidemannen/kvinnen for å få sjekket at de har fått med seg alle.
- Skriv opp hvor mange substantiv det var.
- Et morsomt innslag er om du får en frivillig fra klassen til å lese historien sin uten substantivene..
- Gjør det samme med andre ordklasser; bruk farger, understreking, sirkel el.l.
- Les opp tekstene uten adjektiv, uten substantiv.. og så videre.

-Før opp statistikk for hvor mange ord fra de ulike ordklassene elevene har brukt.
Elevene vil innse hvilken rolle ordklassene har i språket, og hvordan det ville vært uten.
--Videre arbeid: Synonymer! Se på ordene elevene har skrevet (De kan gjerne lage egne lister i bøkene -hvilke ord bruker de mye? Hvilke synonymer kan brukes for å erstatte dem og få bedre tekster?)
  • Dette fungerer omtrent som når elever tar bort konsonanter fra noen setninger de har skrevet og leser høyt -eller tar bort vokalene. Morsomt det også -og de forstår viktigheten av de to.
  • Ellers kan man også arbeide med 50 ords-historier ved å lese høyt og la halve klassen telle ordene mens de blir lest (Fin øving til ordkjedetesting og!) mens andre halvdel konsentrerer seg om innhold. Husk for all del å bytte gruppenes funksjon etterpå.

torsdag 24. september 2009

To be a tree..

En artig måte for barna å lære hvordan og hva trær behøver for å overleve er ved å la dem være trær selv.
Dette fungerer fint som en fortsettelse av forrige innlegg "Sammenlikning -menneske og tre". (Jeg har slev gjennomført dette opplegget i flere klassetrinn)

Du trenger:
X antall gule papirlapper
X antall røde papirlapper
X antall blå papirlapper
En hvit liten papirbit m/tape pr elev som representerer trestamme/voksested. Eventuelt bruk stammen fra forrige innlegg.

- Fortell først elevene om hva et tre trenger for å overleve: vann, lys og næring.
- Fortell om hvordan tilgang eller mangel på ulike typer næring avgjør hva slags trær som vokser hvor og hvor godt de vokser -eller ikke.
- Fortelle elevene at nå skal de være trær.
- Del ut en hvit papirlapp m/ en liten tapebit på til hver elev.
- Be elevene deretter finne seg et sted de vil vokse (i klasserommet).
- La elevene gå hvor de vil -med innestemmer selvsagt ( Under en pult, sammen med bestevennen, oppå pulten.. Alene, midt på gulvet..Hvor som helst uten å ødelegge noe selvsagt).
- Der de vil vokse må de klistrepapirlappen sin og så plassere seg selv oppå.
- Snakk litt om at ute i naturen finner man trær mange steder, høyt opp (som de som står på pulter), lavt nede, i klynger.. Referer til hvordan elevene har plassert seg i klasserommet.
- (Nå kommer den morsomste delen. Forklar nøye og pass på at alle forstår hva de skal gjøre før de begynner!) Finn de fargede lappene. Bland dem litt og begynn å kaste dempå gulvet rundt i klasserommet. Du trenger ikke legge alle fargene ut innen rekkevidde av alle elevene.
- Det er viktig at elevene bare står i ro og ser på.
Fortell elevene at trær kan strekke seg etter solen, røttene kan strekke seg etter næring, og repeter at et tre trenger sol, vann og næring for å vokse bra.
- Tell høyt til tre (Du må på forhånd ha forklart dem at når du har talt til tre, skal de strekke seg og ta så mange papirlapper som mulig -uten å ta fra andre. Gule lapper er sollys, blåe representerer vann, røde lapper er annen næring. De må hele tiden ha minst en kroppsdel borti den vhite papirlappen -siden trær ikke kan flytte på hele seg)
- Det kan bli bråkete et øyeblikk, men som regel er de ferdige innen 5 sekunder ;-)
----
La elevene stå i ro og be dem som fikk alle tre fargene rekke opp hånda.
Be dem som fikk bare to farger rekke opp hånda og spør videre om noen fikk bare en eller ingen.
Begynn med dem som fikk lavest antall. Få elevene til å resonnere seg frem til at de ikke ville overlevd om de var trær. Kanskje det var elevene som stod høyt oppe (på en pult) som fikk færrest papirlapper? Det er ofte tøffere leveforhold på fjelltopper, i klynger med andre trær ol. La dem gå og sette seg etter hvert som du har sagt en liten ting om hver av dem.

Da jeg gjennomførte opplegget hadde jeg kopiert opp et ark hvor elevene kunne fargelegge søyler for hvor mange av hver farge de fikk, samt skrive litt om de stod på fjellet eller nedi dalen el.l. Samt tegne seg selv som tre.
Opplegget er tatt  fra Project Learning Tree -et amerikansk miljøundervisningsopplegg som jeg har vært heldig å ha vært på kurs i :-)
---
Dette opplegget kan fint fordypes.
- La elevene føre statistikk over hva de fikk.
- La elevene skrive eller tegne om de ville klart seg i naturen eller ikke.
- La dem forklare hvorfor de tror trær i grupper gjerne er litt tynnere enn andre trær, hvor vanskelig det kan være for et tre å få nok næring på et fjell, hvordan trær kan overleve i ørkenen osv
- Prosjekt - Hvilket tre kunne de vært? Finn ut om hvilke trær som f.eks trenger mye vann og lite sol (Om de eks. fikk fem blå, en gul og to røde lapper) Hvor i verden kunne de vokst?
Snakk med noen om gangen, ta for deg fra ingen og oppover til dem som har fått alle fargene.
- Fortsett med å fortelle om hvordan trær tilpasser seg forholdene de lever i. Planter i regnskogen har gjerne blader med spisss så vannet skal renne av fortere og trærne er høye fordi det er så mange og kampen om sollyset er stor så bare de høyeste overlever..

En fin bok om trær er The Giving Tree -av Shel Silverstein
Den er på engelsk men med enkel oversetting kan selv 1. klassinger forstå den. Rørende bok!

tirsdag 22. september 2009

Sammenlikning: et tre og et menneske ;-)

Trær kan være utganspunkt for mye læring i klasserommet.
En øvelse som passer fint inn i den sammenheng er ved å studere årringene i et tre.
Vis et bilde eller en tegning av en avsaget trestamme hvor årringene er tydelige.
Elevene kan selv prøve å finne ut, ikke bare hvor gammelt treet er, men hvor gode vekstvilkår treet har hatt også.
Er det kort avstand mellom årringene har treet hatt et dårlig år med lite itlgang på næring el.l..
Er det god avstand mellom noen av årringene har treet hatt et godt år med gode vekstvilkår.
Er det hakk/ujevneheter kan treet ha opplevd sykdom, insektangrep eller andre ting som har vært betydningsfulle i livet.

- Hver elev skriver i sin skrivebok.
- Tell bakover og lag en tidslinje over treets liv.
- Skriv på om det var gode år, dårlige år el.l.
- Lag en parallell tidslinje for elevene (eventuelt lag en tidslinje midt på arket og skriv om treet på oversiden av den og skriv om eleven på undersiden.)
- La elevene markere av tre store begivneheter i sitt liv på tidslinjen.
- La elevene tegne sitt liv som en trestamme. Klipp ut en sirkel og tegn ringer.
- La elevene også få tegne tette ringer eller ringer med større avstand for de årene i livet sitt som de har hatt det spesielt godt og opplevd mye fint. marker, gjerne med tusj, når tre viktige begivenheter fant sted ilivet deres.
- Flotte å henge opp på veggen. Heng den opprinnelige tresammen/bildet opp og skriv om hva den har opplevd i et historisk perspektiv (av viktige historiske hendelser) og heng deretter elevenes trestammer rundt, med info om hva de har opplevd i løpet av sitt liv hittil..

Fint for å få perspektiv på tid og sin egen plass i naturen og historien  :-)

søndag 20. september 2009

Tekst- og tankebok

Tidligere har jeg i norskundervisningen brukt en bok som ble kalt "tekst og tankeboka".
T&T boka var en liten rød skrivebok som elevene fikk dekorere forsiden på.
På småtrinnet var venstre side blank og høyre siden hadde linjer.
Poenget var å velge ut et favorittord, linje, setning eller del av en tekst (gjerne dikt) og å skrive det fint ned på venstresiden. Etter å ha tegnet til/dekorert, brukte man høyresiden til å skrive litt om den utvalgte teksten.
Elevene kunne skrive f.eks tre setninger om hva utdraget fikk dem til å tenke på, hva de likte, hvorfor de likte det, hva de trodde det egentlig betydde osv.
Det ble en fin bok til slutt. Fine sitater, pynt og flotte tanker.

Ideen kan gjerne brukes i de eldre klassene også, i en vanlig skrivebok, med tanke på tekstforståelse, underliggende tanker og personliggjørelse av tekster som ellers kan virke fjern for elevene.

fredag 18. september 2009

NRK - skole

Jeg antar de fleste har fått med seg at NRK har åpnet sin skoleportal hvor man kan se ulike klipp fra NRKs tv og radio arkiv? Delt inn i kategorier som "emner", "læreplaner", "personer" og "programmer" kan man lett finne noe relevant til sin klasse. Ikke dumt, NRK! Slettes ikke dumt!

Her finner du nettsiden: NRK - skole

torsdag 17. september 2009

Tid for lek (og læring!) 3

Små leker er fine å ha som belønning for god oppførsel i klasserommet men og som en del av læringen, så her kommer noen flere:

Fisk
Utstyr: Klipp en fisk av papir.
Del klassen inn i grupper på tre elever.
Du trenger en papirfisk pr gruppe.
En elev stiller spørsmål. De to andre konkurrerer.
En elev får spørsmål om gangen.
Dersom h*n svarer rett, får h*n blåse en gang på fisken.
Dersom ikke, går muligheten til den andre eleven.
Mål for leken: Å være den som blåser fisken bort i veggen på andre siden av klasserommet (og å få repetert læring ;-) ).
Denne leken kan fint brukes til repetisjonsspørsmål i et fag, leseforståelsesspørsmål el.l. ;-)

Musikk-gruppering
Spill musikk.
La elevene vandre rundt i klasserommet.
Stopp musikken og si et nummer. (Eks. 8)
Elevene skal da så fort som mulig danne grupper på 8.
De som ikke finner seg en gruppe, er ute av leken.
Denne leken kan hjelpe for fellesskapsfølelsen.

Fantasi-reklame
Lærer må vise elevene hvordan de skal gjøre det først, deretter kan elevene selv få mulighet, enten en og en foran klassen, gruppepresentasjoner i klassen eller en og en for hverandre i små grupper.
Velg dagligdagse ting, gjerne fra klasserommet. Eks. En blyant.
Man skal deretter lage en reklame for den.
Hold blyanten opp og si "Dette ser kanskje ut som en blyant, men det er det ikke. Dette er..." (Og så dikter man i vei -jo morsommere og villere jo bedre -det skal aldri være noe det ser ut som!) Eks: Dette er ikke en blyant, men en sammenleggbar hemmelig flygende sopelime. Dersom man trykker inn spissen av blyanten, spretter det ut en propell som helt lydløst vil få nok kraft til å løfte en elefant opp i luften i 4 timer uten å måtte lade batteriene. Finnes i fire farger og koster 399kroner.
Fint for de kreative sjelene men og for å få de andre til å komme mer ut av skallet sitt (små grupper er best for de sjenerte elevene) og for å øve opp fokuseringsevne, konsentrasjon og fremføring. Teambuilding!

Navnelek
Alle elevene står i en ring.
Lærer sier navnet sitt og gjør en bevegelse, f.eks. legger hånda på hodet sitt når h*n sier navnet.
Neste elev skal si lærerens navn og gjøre bevegelsen samtidig og deretter si sitt navn og vise en bevegelse til.
Slik fortsetter det. Alle må si de forutgående navnene.
Fin i begynnelsen av skoleåret for å lære navn, men kan og brukes midt i skoleåret.

Faktahuskelek (som navnelek)
En god ide kan være å for eksempel starte med en brainstorming over nøkkelord eller faktasetninger som elevene må kunne.
La hver elev få ansvar for å lage en bevegelse som passer til en av dem, evt to til hver om det blir mange.

...Alle elevene står i ring.
Læreren begynner med å si et nøkkelord fra pensum og gjør så en bevegelse som kan passe til (sånn noenlunde ;-)  ).
Deretter skal neste elev gjøre lærerens nøkkelord m/bevegelse og ta et nytt nøkkelord og vise en bevegelse til.
Etter hvert blir det mye å huske så det er lov å hjelpe hverandre.
Her har elevene det morsomt samtidig som alt fokus går på å huske viktig kunnskap og å dele den med hverandre. Fint for elevene som trenger repetisjon, å bevege seg, være alene eller være sammen med andre for å lære!

fredag 11. september 2009

Identisifser tidstyven!

Elevene er på skolen for å lære og læreren er der for å undervise. Men enkelt er det ikke.. Med så korte dager for elevene og så mange tidstyver..
Tidstyven er den/de elementene som stjeler oppmerksomhet og tid i klasserommet -bort fra læringsfokuset.
Den beste måten å få gjort noe med tidstyven på er å identifisere den.

Klassiske tidstyver:
- Elever
- Overgangssituasjoner
- Uklare beskjeder
  1. Se gjennom din egen undervisningssituasjon.
  2. Noter deg hva som stjeler oppmerkosmhet.
  3. Legg en slagplan for å få bukt med det.
-Elever:
Hvem stjeler oppmerksomhet?
Hvorfor?
Hva kan gjøres?
Begynn selvsagt med en samtale med eleven.
Kanskje eleven selv har en løsning på problemet?
Eventuelle løsninger: Gi tilbakemelding. De yngste: positiv forsterkning? Ellers: Samtaler. Melding med hjem. Eleven må selv se at h*n ødelegger for andre og for seg selv før endring vil finne sted.

-Overgangsstuasjoner
Komme inn fra friminutt
Morgen
Toalettbesøk
Lunsj
Gå til skuffer/hyller
Hente bøker el.l.
Vaske hender
Stille opp
Rydde
Løsning: Lage rutiner for hvordan dette skal gjøres. Og så øve, øve, øve.. kun på de tingene. Vis hvordan det skal gjøres. Eventuelt kan positive forsterkninger hjelpe til i innkjøringsfasen.

- Uklare beskjeder:
Når elevene får beskejder, be dem eventuelt om å gjenta dem i kor. Vær sikker på at alle elevene har oppmerksomheten rettet mot deg før viktige beskjeder blir gitt. Særlig de yngste elevene trenger å høre nøyaktige ord som beskriver hvordan de skal gjøre ting, lydnivå som skal brukes, tidsbruk ol. Eks: Nå skal den første rekken med elever (pek eler vis hvem du mener) gå musestille bort til hylla si, finne boka det står "Multi" på og ta den med tilbake på plassen sin.

onsdag 9. september 2009

Etherpad -Verktøy for lærere og de eldste elevene

Tar du videreutdanning?
Fjernstudier?
Kollokvie?
Skal dere ta notater fra et kurs eller møte?
Skal elevene dine jobbe med gruppearbeid?
Skrive en oppgave sammen?

Etherpad virker super for å kunne jobbe sammen. (Jeg har ikke prøvd den selv -enda)
Flere personer skriver på samme dokument -samtidig!
Hver persons tilskudd til dokumentet får en bestemt fargekode så man kan se hvem som skriver hva.
Ved siden av hoveddokumentet er det en "chat" hvor man diskuterer teksten med medskribentene.
Høres det forvirrende ut?

Her finner du informasjon: Slik fungerer Etherpad

Her finner du Etherpad: Etherpad

tirsdag 8. september 2009

"Meningsfulle" lekser?

Det er ingen tvil om at diskusjonen for og imot lekser kommer til å fortsette i lang tid fremover. Her er noen av alternativene som diskuteres:

- Ingen lekser. Barna må få fri og leke etter skolen, når de kommer hjem.
- Ingen lekser men utvidet skoledag. (Det er ikke noe problem for elevene å være på skolen i 6 timer om dagen. Stikkordet er variert undervisning.)
- Mer lekser. Jo mer elevene gjør hjemme i tillegg til skolen, jo bedre lærer de.
- Like mye lekser som på dagens nivå.
- Like mye lekser som før og i tillegg utvidet skoledag.
- "Meningsfulle lekser" Lekser som elevene lærer noe av og ser nytteverdien av. Men så er spørsmålet..
Hva er meningsfullt?

"Meningsfulle lekser.."
-Meningsfulle for hvem da?
For eleven er det meningsfullt om h*n selv ser nytteverdien av leksene. I så tilfelle må ofte lærer eller eventuelt en foresatt fortelle hva nytteverdien er. Dessverre er det slik at elevene ofte ikke selv ser nytteverdien. Leksene blir noe læreren sa de måtte gjøre.. Og ikke noe positivt ladet ord -som gir en dårlig start på hjemmearbeidet.
For læreren er det meningsfullt å gi noen sidetall å gjøre i bøkene. Leksene kan forsterke læringen som har foregått på skolen. Det gir mer øving og i tillegg..
Da er man ihvertfall sikker på at man kommer gjennom pensum.

Er det meningsfylt om elevene gjør en side eller to i matteboka -dersom de allerede har gått gjennom det samme på skolen? Dersom elevene forstod det de skulle lære og har jobbet gjennom oppgaver på skolen -er det meningsfylt for elevene å gjøre det samme igjen? Og om eleven ikke forstod det når h*n jobbet på skolen.. trenger h*n å bli møtt med de samme oppgavene hjemme bare for å få forsterket følelsen av at dette er noe h*n virkelig ikke kan?
Hva om eleven istedenfor to sider fikk i lekse å regne tre oppgaver. Det ville vist læreren om eleven kan det eller ikke. Om eleven ikke kan det så er det lærerens oppgave å hjelpe eleven med å forstå.. Ikke foreldrenes oppgave. Og om eleven kan det så er det unødvendig å gjøre det samme om og om igjen. Det dreper bare motivasjonen for faget.. Tre oppgaver er egentlig nok. -Tre meningsfulle oppgaver fra hvert fag.

Jeg var så heldig å få se en lekseplan laget av en amerikansk lærer. Lekseplanen, et ark, bestod av mange ulike lekser men få oppgaver innen hvert felt. Blant annet (du gjettet riktig ;-) ) tre matteoppgaver som tok for seg samme teknikk. I tillegg var det noen sprøsmål om synonymer ("Hvilket av disse ordene er synonym for glad?" og så skulle man krysse av foran det ordet som var et synonym) og definisjon på fremmedord de hadde brukt mye i undervisningen den uka. Elevene kunne hver dag velge mellom to ulike skriveoppgaver og to ulike måter å øve på ukeord. Elevene kunne velge selv. Et nivå var lett, et annet vanskelig. Samfunnsfag, naturfag og andre fag var representert ved å svare på enkle spørsmål, definere sentrale ord el.l
Elevene måtte også fylle ut et smilefjes hver ukedag for å vise at de leste 15 minutt hjemme.
Baksiden av arket var til en langsvarsoppgave. Øverst var det et åpent område og så var det linjer på ca 3/4 av arket og ned -til en historie med bilde til, til å beskrive og illustrere et naturfenomen eller hva som helst annet.
En hel ukes lekser fikk plass på et ark (Hun underviste i 4.) Elevene trengte ikke gjøre noe skriftlig i andre bøker, leksene var meningsfylte i det at elevene fikk vist om de hadde forstått og læreren fikk sett hva de kunne. Elevene fikk øvet litt, reflektert over hva de gikk gjennom på skolen og en ekstra bonus: læreren fikk kun ett ark å rette for hver elev i klassen ;-)
-------
Generelt kan motivasjonen for lekser økes om
- man på skolen forklarer elevene hvordan de skal gjøre leksene når de kommer hjem
- man også forklarer dem hva de lærer ved å gjøre leksene -før de får dem.*

*Dette er noe som ofte går igjen i skolen. Lærerne vil "overraske" elevene med det som skal skje i timene og hva de skal gjennom. Men er det egentlig noe problem om elevene vet hva de skal gjennom i temaet de skal begynne på? Er det ikke egentlig bare en fordel om de får vite om det på forhånd? En liten digresjon.

søndag 6. september 2009

Hva når elevene blir ferdig før tiden?

Alle elever jobber i sitt eget tempo. Noen har tempo og andre -ikke ;-)
Det vil alltid være noen elever som er tidligere ferdig med arbeidet sitt enn andre. Da er det greit om elevene vet hva de kan/skal gjøre så de ikke trenger å  forstyrre læreren. Dette kan gjerne øves på med de yngste elevene.
Her er noen forslag til hva de kan gjøre imens de andre blir ferdige:
  • Hjelpe andre
  • Som lærer ender man opp med en bunke assorterte oppgaveark etter hvert. Legg dem i en folder eller eske og la elevene få velge hvilken de vil jobbe med.
  • Sudoku, kakuro
  • Kryssord
  • Lese i bok
  • Tegne, fargelegge
  • Skrive en historie
  • Lage tegneserie
  • Skrive dikt
  • Hjernetrim
  • Rebuser
  • Gjøre ferdig noe fra et annet fag
  • Eller bare la dem jobbe videre i boka. Er det egentlig noe problem om elevene er på ulike steder i boka og holder på med forskjellige ting?
Ikke gi flere like oppgaver (særlig innen matte). Det kan gjøre til at elevene blir lei faget og i verste fall skolen i sin helhet. Det samme gjelder å la dem hjelpe de andre elevene. Det er ikke sikkert de egentlig vil det.
OBS: Pass på at en gang iblant vil alle komme til å blir fort ferdig og få mulighet til å velge å gjøre en av ekstraoppgavene.

lørdag 5. september 2009

Timeglass

Et fint og visuelt hjelpemiddel for særlig konsentrasjon i klassen er timeglass.
  • Timeglass vil hjelpe elevene til å se hvor lenge de skal arbeide med en bestemt oppgave,
  • hvor lenge det er til de skal gjøre noe annet og
  • passer fint for de elevene som trenger å ha en forutsigbar skoletime/skoledag.
  • Kan hjelpe dem å forbedre utholdenhet i konsentrasjonen
  • God trening til tester! Som nasjonale prøver f.eks. der noe av det som gir dårlige resultat kan være at elevene ikke er vant med å gjøre ting på tid.
  • Dersom elevene ender opp med å sitte og se på timeglasset, er det ikke noe problem å fortelle dem at dersom de gjør det blir timeglasset snudd og de må begynne på nytt.
  • Kan fint brukes som et hjelpemiddel for å få det stille. "Ingen snakking før tiden er ute.."
  • La elevene få jobbe på tid istedenfor etter sidetall i boka. -Pass på at elevene vet hva de skal gjøre om de blir ferdig med oppgaven før tiden er ute så de ikke forstyrrer de andre.
Ha gjerne 3 stk; 1 minutt, 5 minutter og 20 minutters timeglass.

Husk på å la dem få strekke litt på seg, bevege seg litt etter å ha jobbet konsentrert så lenge. ;-)

fredag 4. september 2009

Hvordan roe ned en urolig klasse -The element of surprise!

Etter inspirasjon fra et forum jeg er på, kommer det her noen tips for hvordan man kan roe ned en urolig klasse. Alle klasser vil reagere forskjellig på ulike metoder, men om en prøver seg frem finner man noe som fungerer fint. Legg gjerne igjen en kommentar med flere forslag:
  • For de yngste: Telle med høy stemme fra 10 og nedover (med lavere stemme for hvert tall du sier. 0 er hviskestemme)
  • "Gi meg 5". Elevene skal holde hånda opp i været og vise så mange fingre som tallet du sier.
  • Begynn å synge på en sang. Dersom elevene kan den allerede, blir de med å synge. Dersom du synger en helt ukjent sang, gjerne en folkesang som "hanen stend på stabburshella" el.l vil unger som holder på med noe de ikke skulle, stoppe for å se hva læreren holder på med.
  • "Alle som hører meg.. ta venstre hånd på hodet".. Varier helt til alle følger med. Si det gjerne med hviskestemme.
  • Som den over, men si "Kongen befaler.." Du trenger ikke engang si at dere skal leke kongen befaler. Fra du har fullført setningen er leken begynt. Gjør en tydelig bevegelse som alle vil legge merke til. Om noen ikke følger med, ikke bry deg, lek vanlig og de som ikke gjør det kongen befalte, si navnet deres og at de er ute. Da vil de nok reagere kjapt og si de ikke visste at dere lekte, men vil være fullt konsentrert
  • Dersom flere i klassen begynner å bli urolige, prøv noe nytt, ta en sanglek eller en kjapp konkurranse (se tidligere innlegg om bl.a 5 minutters aktiviteter)
  • Ta en sanglek for å bryte litt opp. Ola i Gudbrandsdalen, hode skulder kne og tå, andre sangleker?
  • Prøv å stirre på dem. Dersom noen forstyrrer undervisningen, stopp det du holder på med og stirr på dem. Dette fungerer fint på mellomtrinnet og barnetrinnet.
  • Følger klassen noe slags belønningssystem for god oppførsel? I så tilfelle er det ikke noe problem å sanksjonere.
  • Fra Power teaching kan man bruke teknikker for å få en deltakende klasse.
  • Du kan klappe en bestemt rytme og la elevene klappe den samme tilbake.
  • Om du liker det synlig, kan man ha et system der et visst antall stjerner på tavla vil gi goder til klassen. Stjernene kan taes bort eller legges til.
  • En del lærere bruker mye klassisk musikk som bakgrunnsmusikk, til hjelp i overgangssituasjoner ol. Rolige toner gir rolige barn..
  • Sånn litt utenom.. ;-) En tidligere kollega sverger til at når det blåser, er ungene mer urolige enn ellers. Da planlegger hun aldri mye stillesittende aktiviteter, men tilpasser det etter ungenes forventede urolighet..
Det viktigste er å få dem til å skifte fokus
ved at du gjør noe som de har lyst til å bli med på.
Er undervisningen spennende og engasjerende, vil de følge med.
Men om du skulle være nødt til å gå gjennom noe vanskelig eller kjedelig for dem og du ikke kommer på en morsom måte for å få dem engasjert, si de skal få leke en lek (se de to forrige innleggene) om X antall minutter dersom de jobber bra frem til det. De minste bør ikke holde på lenger enn 20 minutt før man deler opp undervisningen litt med noe annet. Deretter kan de gjerne jobbe lenger igjen.

tirsdag 1. september 2009

Tid for lek 2 :-)

Noen flere leker til klasserommet :

Sheriff
Elevene står i ring (cowboyer).
En elev står i midten (morderen).
Den som står i midten folder hendene sammen som en pistol og "skyter" en av dem i sirkelen ved å peke med pistolen sin og rette den mot en annen. Legg gjerne til en lyd.
Den som ble skutt (offeret), setter seg lynraskt ned på huk.
De som står på hver sin side av offeret skal så forme en pistol med hendene og "skyte" mot hverandre og si "bang!". Deretter reiser offeret sge opp igjen og er med videre.
Den som "drar våpenet sist" blir "skutt" av den andre og må sette seg ned for resten av leken .
Dersom offeret setter seg ned for sakte, blir h*n skutt og må sitte resten av leken. Begge de to på sidene er da med videre.
Morderen "skyter" flere -helt til det bare er to igjen.
Tid for duell!
De to står med ryggen inntil hverandre og går fem skritt fra hverandre mens klassen teller høyt i jevnt tempo for hvert skritt de tar (evt læreren). På 5 skal de to snu seg kjapt mot hverandre og "skyte" hverandre.
Den første til å "skyte" er vinneren.
Her gjelder det å være rask på avtrekkeren! Morsom lek bl.a på mellomtrinnet!

Penskrift
Den klassiske leken der en elev blir sendt på gangen.
Imens skal alle de andre elevene skrive en bokstav (læreren bestemmer bokstav og liten, stor, løkkeskrift el.l) hver på tavlen.
Elevene setter seg og eleven på gangen kommer inn.
Eleven fra gangen kommer inn og skal sette en ring rundt de tre fineste bostavene (subjektivt selvsagt) og går deretter ut på gangen igjen.
De tre elevene som fikk sin bokstav utvalgt går frem på tavlen og skriver en bokstav til.
De tre setter seg igjen og etterpå slippes eleven på gangen inn igjen.
Den som var på gangen skal nå velge den fineste bokstaven og sette ring rundt den.
Etterpå får h*n tre forsøk på å klare å gjette hvem i klassen som skrev den.
Den som skrev den fineste bokstaven får gå ut på gangen neste gang.
For å være sikker på at alle får gå ut,  etter hvert som noen blir valgt flere ganger, får de ikke gå ut, men bestemme hvem av dem som ikke har vært på gangen enda som skal få lov å gå ut dit..

Staving
Samme lek som over, men læreren sier et ord.
Når alle har skrevet ordet på tavlen blir ordene som er skrevet feil visket bort og er ikke med i konkurransen.

Stein saks papir
De fleste kan leken stein saks papir.
(De som er med teller til tre og på tre viser de hånda si formet som en stein (knyttneve), saks (pekefinger og langfinger ut) eller papir (flat hånd). Saks klipper (vinner over) papir, papir pakker inn (vinner over) steinen og steinen knuser saksen.) Den beste av tre forsøk vinner.
Det hele kan settes opp som turnering med innledende runder, semifinaler og liknende.
Fordelen med en slik turnering er at det ikke er gitt på forhånd hvem som vinner.