Tidsbesparende tips - nummerere elevene

Sommerferien er godt i gang og jeg håper alle slapper godt av og nyter det.
Min favoritthobby om sommeren, når ungene er lagt, er å planlegge neste skoleår ;-)

Etter å ha lest på flere blogger av amerikanske lærere har jeg sett noe jeg tenker å prøve dette året: Når jeg lager elevlister skal jeg skrive listen i alfabetisk rekkefølge og hver elev får også et tall tildelt etter deres plass i den alfabetiske rekkefølgen.

Eks:
Anne 1,
Beate 2,
Cato 3,
Didrik 4,
Emil 5 osv.

Dersom alle elevene helt fra skolestart vennes til å skrive navnet sitt etterfulgt av tallet sitt, vil man da lettere kunne sjekke om alle har gjort det de skal bl.a. ifht lekser, innleveringer og prøver.

• Når elevene leverer inn arbeid, legger de dem selv på sin plass i haugen så alle legges i haugen i stigende rekkefølge. Da er det fort gjort å bla gjennom og se hvem som ikke har levert ifht hvilke tall som mangler.

• I tillegg kan man bruke tallene istedenfor navn dersom man henger elevlister i klasserommet. Da vil ingen utenforstående forstå hvem det gjelder, som f.eks dersom andre låner klasserommet etter undervisningstiden er over eller foreldre kommer inn og vil ha en prat.

• Når viktige ark skal deles ut til elevene kan man også bruke nummerne istedenfor å skrive hele elevens navn i hjørnet på arkene. Da finner man lett ut hvem som har fått og ikke fått, hvem som har mistet sitt ark på gulvet ;-) el.l

• Når man har brannøvelse kan elevene stille opp i stigende rekkefølge og si tallet sitt høyt. Da vet man kjapt om alle er der eller ikke.

• Del elevene inn i grupper eller lag, bruk partall og oddetall som grupper, be elever som er svar i tregangen om å komme frem og stille seg opp i stigende rekkefølge? Få elev nr 5 + elev nr 2 til å stille seg opp foran og få eleven med verdien av summen (nr7) til å stille seg opp ved siden av.

                        Tidsbesparende og mattetrening samtidig!

Fortsatt god sommer!

Tema og detaljkunnskap

Så langt en har mulighet og tid til det, er det en stor fordel å planlegge og å tenke gjennom, i detalj, så mange som mulig av skoleårets tema. Det å lage en halvtårs-, og årsoversikt er et minimum, men om man tar seg noen ekstra dager før skolestart til å tenke enda bedre gjennom årets tema, om ikke annet så ihvertfall de første temaene en skal begynne med, vil en få igjen for det senere.

Hvilke tema skal man ha?
- og hva skal elevene sitte igjen med som minstekunnskap fra temaet?

Tenk i forhold til konkret fakta eller annen kunnskap elevene skal kunne -ned på setningsnivå. Uansett hva slags type kunnskap elevene skal tilegene seg; historiekunnskap, vaskerekkefølge for oppvask, diktformer eller hva som helst:

Man må ha noe konkret kunnskap i bunn,

nøkkelhanker til å henge informasjonen på,

før man kan se sammenhenger og gjør seg opp sine egne meninger, tanker og ferdigheter.

• Første temadag: Begynn temaet med å si den viktigste faktasetningen fra temaet. Få elevene til å gjenta den i kor. Gjør det samme på slutten av arbeidsøkten.
• Andre temadag: Begynn temaet med å si den viktigste og så den nest viktigste faktasetningen fra temaet . Få elevene til å gjenta dem begge i kor. Gjør det samme på slutten av arbeidsøkten.
• Tredje temadag: Legg den tredje viktigste setningen til "remsen"..

Repetisjon bør ikke undervurderes :-)


--Faktasetningene kan også brukes som grunnlag for prøve på slutten av temaet.
---Repetisjon er særlig gunstig for elever med lærevansker og andre elever med spesielle behov.

Prøver.. for eldre elever 2 -flervalgsprøver

Ville bare melde tilbake om erfaringene med å bruke multiple choice prøve blant de eldre elevene.
Vi hadde en multiple choice prøve med fem svaralternativer til hvert spørsmål.
Elevene fikk ikke vite hvor mange av svarene som kunne være riktige.
Det varierte mellom ett, to, tre og fire rette svar per spørsmål.
Elevene svarte ved å krysse av på et svarark.
Spørsmålene ble mer detaljerte enn på åpne prøver siden svarene stod ved siden av.
Noen av de fiktive svarene ble lagt til som tullesvar mens andre fiktive svar var nærmest lik de rette, bare med ett ord eller to byttet ut -og som dermed gav svaret en annen betydning.

Vi laget en hullnøkkel som vi la oppå svararket og fikk da kjapt markert de riktige svarene på de ferdige prøvene.
Prøven tok noe lenger tid å lage enn en standard åpensvarsprøve. Hullnøkkelen tok litt tid å klippe til også.
Men prøvene var superkjappe å rette :-)

Vi støtte imidlertid på en utfordring. Hvordan skulle vi telle opp poengene for å få et rettferdig resultat?
En elev kunne jo krysse av på alle spørsmålene på arket og få alt rett?

Vi bestemte oss for å gi 1 poeng for hvert svar eleven hadde krysset rett og å trekke 1/2 poeng for hvert kryss de hadde satt feil. Dette informerte vi elevene om på forhånd også så de ikke skulle bli for overivrige i avkryssingen.

En elev som krysset a,b og e, og hvor rett svar var a og b ville da få 1 1/2 poeng.
2 poeng for de rette svarene men minus 1/2 for det de ikke kunne og som var feil.

Resultatene ble ikke helt slik vi forventet.
Elevene spredte seg ut på skalaen når det gjaldt poengsummer, slik de pleier, men
noen av de elevene som fikk flest rette var elever som ellers ikke får så gode resultater på prøver. Etter å ha snakket med dem, sa de at de på andre prøver var usikre på hvordan de skulle ordlegge seg, mens de nå så alternativene og visste hva som var rett med en gang. Veldig kjekt for midt på treet elevene å gå til topps :-)
Noen elever som ellers gjør det bra på prøver begynte å tvile på seg selv og krysset av på dem de var sikre på men unngikk dem de var usikre på -og tapte poeng på det.
En annen erfaring eller tanke vi gjorde oss etterpå var at selv om det ble veldig lettvint å rette prøvene etterpå, kan det å skulle lese spørsmål og svar på ett ark og så overføre kryssene sine til et annet ark ha vært problematisk for enkelte elever.

Tankene vi satt igjen med (prøven ble holdt i fire klasser på trinnet!) var at det var tidsbesparende å ha slike prøver. Vi vil nok prøve det igjen. Og om vi eventuelt fortsetter med det neste skoleår, bør vi kanskje vurdere å ha annenhver prøve åpensvarsprøve og flervalgsprøve.

"Spelling bee" - Stavekonkurranse

Etter å ha ryddet litt og sett gjennom utvalget vi har av gamle filmer -VHS ;-) , kom jeg over filmen "The Girl Who Spelled Freedom". Filmen handler om da en av døtrene i en flyktningfamilie vinner den nasjonale stavekonkurransen. Det finnes flere filmer som omhandler det samme temaet -stavekonkurranser, oftest Spelling Bee.

Noen av fordelene med rettskrivingskonkurranser kan man lese om på de offisielle sidene til  Scripps National Spelling Bee :

Our purpose is to help students improve their spelling, increase their vocabularies, learn concepts, and develop correct English usage that will help them all their lives.

Det burde absolutt være mulig å lage istand noe tilsvarende på norsk? På engelsk? Om ikke på nasjonalt nivå, så ihvertfall på klassetrinnsnivå? Skolenivå? Kommunenivå? Det går også an å ta klassetrinn mot klassetrinn ved å telle opp poeng i forhold til hvor mange runder elevene i en klasse klarte og å sammenlikne gjennomsnittet av det. Dette kan være en artig årlig begivenhet!

Regler:

1. En dommer sier ordet som skal staves.
2. Deltaker nr 1 sier ordet, staver det og gjentar ordet. (Respekt, R-E-S-P-E-K-T, Respekt)
3. Dersom deltakeren ønsker det kan dommeren på oppfordring fra deltakeren gjøre følgende:
1. Gjenta ordet
2. Definere ordet
3. Bruke ordet i en setning
4. Den som staver kan stoppe for å tenke seg om eller begynne å stave på nytt, men da må de samme bokstavene gjentas i rekkefølge denne gangen som den forrige. Deltakeren kan ikke rette opp sine egne feil.
5. Konkurransen deles inn i runder der hver deltaker får sjansen til å stave et ord. Om en staver feil, fullføres likevel runden, men på slutten av runden er de som stavet feil ute av konkurransen.
6. Når det er to igjen:
1. Fremdeles spilles det på runder.
2. Dersom første deltaker staver feil, får den andre deltakeren den første sitt ord og deretter et nytt. Klarer deltakeren å stave begge rett, har han/hun vunnet.
3. Dersom deltaker nr 2 ikke klarer å stave det første ordet rett heller, får deltaker nr en et nytt ord.
4. Dersom deltaker nr 2 klarer å stave rett den første deltakerens ord, men bommer på sitt andre ord, vil første deltaker få prøve seg på det feilstavete ordet og deretter et nytt. Klarer deltakeren dette er han/hun vinneren.

Prøver.. for eldre elever

Sitter her og vurderer en større prøve (for de eldre elevene) som går over flere kapitler. Den siste tiden har det blitt for det meste prøver med åpne spørsmål. Selvsagt får en et godt overblikk over hva elevene kan og ikke kan, men det tar så enormt lang tid å rette.. I tillegg er jeg litt usikker på om tolkningsevnen min endrer seg i løpet av en lang retteseanse slik at tilbakemeldingene kan bli ulike, basert på om prøven blir rettet først eller sist. Er det slik at forventningene endrer seg i fohold til om de første prøvene en retter er gode eller dårlige? Nå tenker jeg ikke på matematikkprøver men gjerne fag som samfunnsfag, naturfag, norsk, engelsk osv..

Jeg har vært fascinert av "multiple choice" prøver, prøver med flere svaralternativer, og vurderer å bruke en slik. Kom til å tenke på førerprøven slik den var da jeg tok den.

Ett spørsmål -fem svaralternativer.

Hvor mange av svarene som er rette får du ikke vite noe om.

Slik kunne jeg tenkt meg å legge opp prøven:
Ser for meg et ark med spørsmål og svaralternativer og et annet ark hvor man skal registrere svarene (svarark). (Om du lurer på hvorfor jeg vil ha ulike ark, les lenger nede.)
Prøven kan bli gjort vanskelig ved at svarene er ganske like slik at man må ha fått med seg detaljer for å svare rett. Kanskje bare enkelte småord skiller svarene i svaralternativene.
Spørsmålene blir nummerert og svaralternativene får bokstavene A-E.
Svararket blir et rutenett med 6 kolonner der det står "spørsmål" i første kolonne og deretter de fem bokstavene i de resterende kolonnene.

I tillegg til flervalgsspørsmålene ser jeg for meg helt til slutt å ha en åpen oppgave der elevene kan skrive om et valgfritt emne fra kapitlene. Slik ser jeg for meg å kunne skille elevene - i tilfelle noen kun har gjettet og krysset av i tilfeldige ruter.. De kan ha vært heldige og tjent noen poeng på det selv om de ikke kan stoffet.

Kanskje noen lurer på hvorfor jeg vil ha ulike ark til spørsmål og svarregistrering?
En teknikk noen amerikanske lærere bruker er lik den jeg beskriver. Fasitarket til læreren er helt identisk med svararket. På fasitarket klippes det hull/en klipper bort de rutene som tilsvarer riktig svar og så er det bare å legge det oppå elevenes svarark og se om de har kryss i rutene det er hull i. Lærerne bruker markeringstusj og tusjer lett i hver av hullrutene slik at når arket taes bort igjen, har de vist eleven hva som var det rette svaret samt at de får et overblikk over eventuelle andre feilkryss.

Noen andre som har erfaring med multiple choice prøver?