mandag 31. januar 2011

Barn med hørselshemming

De fleste lærere vil nok oppleve å ha elever med hørseshemminger i klasserommet sitt.

Elever med hørselshemminger har god hjelp av å kunne
se ansiktet til den som snakker
og dermed få med seg mimikk, gester og liknende
som gjerne følger med talespråket
og er viktige for å forstå og få med seg innholdet av det som blir sagt.
              
Her er noen tips som kan være til hjelp:

  • Tegn til tale er et enkelt tegnspråk som skal hjelpe barnet med å forstå og oppfatte kommunikasjon og å selv kommunisere med andre før talespråket har kommet ordentlig på plass. Man kan gå på kurs for å lære seg "tegn til tale", eventuelt kan man finne noen generelle tegn på nettet. F.eks kan man ha et tegn (håndbevegelse/-formasjon) som man gjør hver gang elevene skal noe spesielt. Etter å ha gjort det noen ganger samtidig med at det sies, vil eleven kjenne igjen tegnet og vite hva h*n skal gjøre, selv om h*n ikke direkte hører hva som blir sagt og uten å se på de andre barna først. Positiv selvfølelse og selvstendighet for eleven vil gjøre klasserommet og undervisningen mer forutsigbar og gi en positiv holdning til skolen. Tegn vil også være fordelaktig for enkelte andre elever i klassen, så egentlig er det ingen grunn til å la være å bruke tegn og å ha et tydelig kroppsspråk og mimikk ;-)




  • I tillegg til fysiske tegn, bruk bilder/symboler/tegninger og konkreter som kan hjelpe eleven til å forstå hva som skal gjøres, hva som foregår, hva som er temaet osv..
  • Læreren: Ikke gå rundt i klasserommet. Skrittene dine, klær i bevegelse, elever som snur seg rundt på stolene sine for å se på læreren.. All slik småstøy kan gjøre det vanskeligere å høre hva som sies. Og om du går bakover i klasserommet kan ikke lenger eleven se ansiktet ditt.
  • Prøv å stå med ansiktet mot vinduet slik at det alltid kommer lys på munnen og ansiktet ditt. Da er det lettere å høre, lese på leppene og å se eventuell mimikk som benyttes. Om den hørselshemmede eleven ser læreren med ansiktet bort fra lyset får ansiktet skygger og blir mørkere og det kan være vanskeligere å tyde.
  • Snakk vanlig, men tydelig, men ikke overdramatiser ved å snakke alt for høyt og sakte. Det kan eventuelt få barna til å føle seg dumme. Barna er like oppvakte som andre barn selv om de muligens hører litt mindre av det som blir sagt.
  • Eleven: La eleven få en plass på vindusrekka -helst på midterste rad. (Sitter eleven foran, vil h*n høre deg godt, men det vil være vanskeligere å høre hva som blir sagt av elever lenger bak i klasserommet uten å snu seg helt rundt. Sitter eleven helt bak, ser h*n rett i ryggen på de andre elevene og får ikke med seg så godt hva de sier til deg og går glipp av andre innspil og samtaler.)
  • Dersom eleven bruker høreapparat, pass på å få en liten innføring i hvordan det fungerer (om du har yngre elever som bruker det) og vær obs på at dersom batteriene begynner å bli dårlige kan eleven bli veldig sliten av å anstrenge seg for å høre, samt at noen apparater kan begynne å suse, noe som vil være irriterende for eleven og kan gjøre ham/henne urolig. Ekstra batterier kan være lurt å ha liggende i sekken til eleven eller du kan passe på dem i klasserommet.
  • Dersom dere skal høre på musikk -høyt, eller være i nærheten av støy kan det være lurt å minne eleven på å skru ned lydstyrken på høreapparatet. Høreapparatet forsterker jo alle lyder -selv dem som er veldig høye fra før..
  • Noen elever bruker apparater som er tilsluttet en mikrofon som læreren henger rundt halsen. For all del husk å skru av mikrofonen i alle friminutt og etter endt skoledag.. Ellers vil eleven høre alle samtaler du har med kolleger og andre på lærerværelset.
  • Enkelte elever velger å skru av høreapparatet i løpet av skoledagen, av ulike årsaker. Vær obs på om eleven blir mer urolig, sliten eller oppfører seg annerledes og sjekk gjerne at apparatet er på.
For mer informasjon om hørselshemminger, se Hlf, Hørselshemmedes landsforbund

søndag 16. januar 2011

Onde barn og samboende foreldre..

"De er slemme og tvers gjennom onde -og det er ingenting å gjøre med dem!" uttalte en sint kollega om de aktive guttene i klassen sin etter at de hadde oversvømt toalettet ved klasserommet -igjen. Som nyutdannet lærer himlet jeg med øynene og tenkte mitt om den kommentaren, men klarte å mumle noe om utfordringer og at noen barn trengte lenger tid på å lære forskjellen på rett og galt enn andre..
"Du har bare ikke vært i jobben lenge nok", svarte kollegaen da..
Og jeg begynte i mitt stille sinn å gruble på om det kunne være noe i det.. Kom jeg til å si det samme etter å ha undervist i 20+ år? Jeg trodde strengt tatt ikke det, og gjør heller ikke det nå - da har jeg ihvertfall ingenting i læreryrket å gjøre lenger. Med stor glede hørte jeg at den samme læreren valgte å førtidspensjonere seg året etter..

Da jeg var på observasjon i en småskoleklasse, holdt de på med temaet familie -og familieformer.
Læreren forklarte at når man var gift var det to voksne, en mann og en dame, som elsket hverandre og brydde seg om hverandre og barna og som ønsket å bo sammen hele livet.
Læreren foklarte videre om at noen familier kanskje hadde bare en voksen hjemme og det var når enten mammaen eller pappaen var borte eller at de ikke brydde seg om hverandre eller barna.
"I noen familier er foreldrene samboere. Da er de ikke gift men bor sammen likevel, men de bryr seg ikke om hverandre eller barna sine og etter noen år kommer barna bare til å bo med bare den ene av dem."
Jeg himlet med øynene i dette tilfellet også. Til tross for at jeg vet at læreren var veldig religiøs og kommentaren nok var lærerens prsonlige mening, synes jeg dette var å gå langt over streken. Jeg så ansiktsuttrykkene til noen av barna og hørte enkelte kommentarer dem imellom som handlet om at to av elevene i klassen hadde samboende foreldre.. Det var ikke noe kjekt å være tilstede. "Observasjonen" ble mer en brannslukning hvor jeg ble en aktiv deltaker..

Disse to opplevelsene har jeg ikke klart å glemme og ville dele dem med dere bl.a av følgende grunn:
Vær oppmerksom på hvordan ting sies; ordvalg, presentasjonsform og nonverbale signaler som man kan sende ut. Dersom du har sterke personlige meninger om et tema, skriv et manuskript over det du skal si eller hold deg til læreboka.

lørdag 15. januar 2011

Mer om begavede barn

Etter å ha lest mer om begavede barn igjen (med utgangspunkt i Lykkelige barn sin hjemmeside -som nå har fått en mengde lenker til informasjon fra inn- og utland på området) ble jeg nesten trist av å lese enkelte historier om hvordan disse barna og foreldrene ikke har et positivt forhold til skolen. 
(Til informasjon ble min interesse for begavede barn vekket da jeg som 18 åring reiste til USA som au-pair. Det ene barnet i familien var særdeles begavet og gikk på egen skole "for the gifted and talented" der de tok utgangspunkt i å undervise barna på et nivå 1 1/2 år eller mer foran deres jevnaldrende.)

Blant annet fant jeg nettopp en video på youtube som tar for seg temaet på en omstendig måte. Filmen varer 1 time, men kan være vel verdt tiden, og særlig om en mistenker at en elev i klassen kan være begavet.
Her presenteres myter og sannheter, realiteter, kjennetegn, utfordringer oa av interesse.
(Dersom du søker på "gifted education på youtube, finner du mange filmer om temaet, noen ok, noen ikke fullt så gode ;-) )



Begavede barn er som oftest ikke begavede på alle områder - i alle fag- på skolen.
De er ofte spesielt talentfulle innen noen områder, fagfelt som gjerne kan relateres til læringsstiler.

Begavede barn har like mye å være stolt av som dem som er flink i fysiske aktiviteter
som fotball, dans, pianospilling eller annet som gjerne mer tradisjonelt sett har vært lov å "skryte" av..
Det å være "nerd" eller "bedreviter" bør ikke sees ned på i klasserommet men heller sees på som ressurs.

Begavede barn trenger ikke flere av de samme oppgavene som resten av klassen holder på med, ei heller å være lærerens hjelper i klasserommet,
 men må få oppgaver som trener dem opp i det de trenger å lære seg (Se liste under).
Begavede barn er ofte forut for sine jevnaldrende når det gjelder kunnskap om et spesielt område
og de lærer raskere, noe som gjør at de ikke trenger like lang tid på repetisjoner av samme type oppgaver men raskere kan eskalere til neste nivå eller tema.

Begavede barn kan være ekstra sta, ekstra følsomme, uorganiserte,
og ha vanskeligheter med å ha sosiale relasjoner med jevnaldrende.
De er sjelden "supermennesker" på alle områder.

Noen begavede barn kan bli feildiagnostisert med diagnoser som ADHD eller Asperger,
da begavede barn som ikke får oppgaver og utfordringer tilpasset sitt nivå
kan få mange reaksjoner som også samsvarer med disse reaksjonene.

Mange begavede barn kommer i konflikt med lærerne sine
fordi de kan bli urolige om de ikke får tilpasset utfordringene i skolen til sitt nivå
eller fordi de virker som "bedrevitere", noe enkelte lærere føler seg truet av.
I enkelte tilfeller kan en lærer oppleve at det begavede barnet vet mer om et spesielt område
enn det læreren kan -og læreren kan føle seg truet av dette.

Begavede barn har rett til tilpasset opplæring på sitt nivå,
i likhet med barn i skolen som har andre utfordringer
(Ja det kan være en stor utfordring å ikke være på samme nivå som sine jevnaldrende)

Forslag til håndtering og undervisning av begavede barn
(punkter hentet fra "gifted and talented students: meeting their needs in New Zealand schools"):
 
1. Presenter vide tema som kan relateres til større problemer eller saker
2. Integrer og tilpass opplæringen til læringsstiler
3. Presenter relaterte og forsterkende opplevelser
4. La elevene fordype seg i selvvalgte tema
5. Lær barna uavhengig og egenmotivert læring og studieteknikker
6. Lær elevene å utvikle produktiv, kompleks og abstrakt tankevirksomhet
7. Fokuser på åpne oppgaver der det kan være mange svarmuligheter
8. Lær elevene å undersøke og metodikk for å finne ut av ting
9. Gjør det mulig for elevene å selv velge form for sluttproduktet, facebookside, faktatekst, kunstverk, el.l.
10. Vær positiv til nye spørsmål som utfordrer eksisterende tanker om et tema eller fagfelt
11. Bedøm resultater utfra spesifikke krav som elevene får vite om på forhånd
 
På siden merket "Ressurser" finner man bl.a link til svaret; "På forespørsel fra Lykkelige Barn har departementet utdypet hva sentrale myndigheter mener med tilpasset undervisning som nevnt i utdanningslovens §1-3."
 
Jeg vil anbefale å se nærmere på denne siden hvor du vil finne mye relevant informasjon: http://barn.ystenes.com/
 
Samt på denne siden: http://www.hoagiesgifted.org/
 
Her vil du bl.a finne info om hvordan undervise begavede barn.

torsdag 6. januar 2011

Oppslagsfil - tidsbesparelse for elever og lærere

Etter forrige innlegg ble skrevet, gikk jeg tilbake til HomeschoolCreations og så litt nærmere på oppslagsverkene/-listene/-filene (Kall det det du vil ;-) )
Se her..

Nok en god idè, etter min mening.

Ved å lage slike, kanskje 6-7 stk pr klasse, kan elevene selv finne ut av elementære ting de lurer på. De slipper å vente på at læreren kommer bort til dem for å svare på enkelte ting de kunne funnet ut av selv. (Vi vet jo at en del elevhenvendelser i klasserommet gjelder spørsmål om ting som tidligere er gjennomgått eller som de egentlig vet svaret på selv..

Filene blir på en måte et "jukseark" (vil nok noen tenke..), men vi vet jo alle at når man har sett på de samme tingene flere ganger så kan man det til slutt - pugging uten at man er klar over det ;-) Ha filene stående et sted i klasserommet hvor elevene kan finne dem ved behov. Vis, lær dem og la dem øve på hvordan de kan bruke dem for å finne svar på ting de lurer på.
Legg dem selvsagt bort før prøver, dersom svaret finnes på dem.

Jo flere elever som forstår og lærer å bruke slike, jo mindre tid trenger læreren på å hjelpe elever med de enkle tingene og kan heller fokusere på andre spørsmål og oppgaver i klasserommet.

Har du mulighet, laminer dem - så varer de mye lengre, kanskje flere år ;-)

onsdag 5. januar 2011

Hjemmeskoleideer..?

Rolige dager i romjulen gav mulighet til å google litt forskjellige temaer og et tema som fasinerer meg, nettopp fordi jeg vet lite om det, er hjemmeskole. Er det noe jeg liker, er det å utforske og lære om ting som er fjernt fra min hverdag eller å rett og slett lære noe nytt.

Det finnes mange spennende blogger og nettsteder med ideer til  "homeschooling", dessverre ikke så mange på norsk ( fant bare denne bloggen) og mange av bloggene har kreative ideer som også fint kan brukes i den vanlige skolen - en lite kjent ressurs :-)

I bloggen Homeschool Creations kom jeg over en aktivitet som fint kan brukes i de yngste klassetrinnene; Modellerkittmatter som kan skiftes ut. Flott som del av arbeid med læringsstiler, bokstav- og tallinnlæring, ordøving eller hvorfor ikke symmetri med mønster som ikke farges med farger men modellerkitt?
Link: Utskiftbare modellerkittmatter

Eller hva med temabokser for kreativitet og sansemotorikk, som på bloggen 1+1+1=1. Disse kan brukes til sortering eller telling i matte, inspirasjon for historieskriving, lek, muntlig fortelling el. annet på norsk eller engelsk, eller konkreter i naturfag? Se her for inspirasjon for temaet høst, eller her for vintertema..

En dansk nettside ( hoslykkegaard) forteller om hvorfor de valgte hjemmeundervisning og hvordan den ble lagt opp da deres sønn med spesielle behov ikke fikk det tilbudet han trengte på skolen. Kanskje vi lærere kan ta til oss noe av dette? Barn med spesielle behov er jo en utfordrende men spennende elevmasse for oss lærere også.
Det som bl.a. var interessant på den siden var hvordan foreldrene så for seg at sønnen ikke fikk tilpasset opplæring/undervisning og ikke hadde noen positive sosiale relasjoner på skolen -så hvorfor skulle han da gå på skolen? De nevner kunnskap og sosiale ferdigheter som det viktigste å lære på skolen, og som mange tenker, inkludert meg, har det vært vanskelig å forstå hvordan elever som blir hjemmeskolert likevel får øvd opp sine sosiale ferdigheter. Da synes jeg det var spennende å lese om hvordan denne familien benyttet seg av PC-spillet "the Sims" for å trene opp sosiale ferdigheter hos barna. Kanskje det kunne vært noe å benytte i undervisningen også? (Til dem som har utfordringer på det området? Ikke så dumt det, etter min mening.. ;-) Gode ideer må man ta til seg.. )

I tillegg er det flere ressurssider for dem som driver hjemmeskole som du finner ved å google på "homeschool". Mye fint også for oss lærere :-)

lørdag 1. januar 2011

Ugler i mosen i 2011?

Nytt år, nye muligheter :-)

Godt nyttår alle sammen!

La 2011 bli et kunnskapens år for alle -barn og voksne.

I går kveld ble jeg sittende og tenke litt på nyttårsforsetter og kom frem til at i år 2011 er det noen ting jeg ønsker å forbedre.
Et av forsettene mine for i år er å rydde opp i gamle ting, som klær, og å gi bort/ selge det som ikke brukes, eventuelt å bruke det til noe nytt (redesign).

..Og etter et lite søk på nettet fant jeg et prosjekt som jeg vil prøve meg på, og som fint passer inn i kunst og håndverkstimene på skolen også; ugler!

Her finner du oppskriften: Hvordan sy en ugle
Gamle, slitte klær kan klippes opp og brukes til å sy ugler på skolen, enten for hånd eller på symaskin, i varierende størrelser. Kosebamser? Nøkkelhanker?
Kanskje kan elevene lage noen og selge til inntekt for et godt formål? Eller ha som premie i utlodning til inntekt for klasseturer el.l.?

Ugler som symbol på visdom og kunnskap (i Ole Brumm),
ugler som rovdyr (i "dyrene i hakkebakkeskogen"),
ugler som symbol på magi (i Harry Potter),
ugler i mosen (arbeid med uttrykk og med spenning i sakprosa),
ugler som inngangsport til faunalære i naturfagen (fugler, evt nattdyr eller enkel "hvem spiser hvem" lære selv for de yngste barna eller info om rødlistede dyr og dyrevernorganisasjoner)
ugler som innfallsvinkel for å kartlegge fugle- og dyrelivet i skolens nærområde (-statistikk og tabeller i matematikk)