Skrift..

Valg av skrift i begynneropplæringen er ofte gitt ifht hvilke læreverk skolen har kjøpt inn, men det går fint an å frigjøre seg fra læreverkene og lage egne opplegg. Da er det imidlertid viktig å ha tenkt gjennom valg av skrift..

Da jeg tok fordypning i lese og skriveopplæring, var skrift i begynneropplæringen selvsagt et tema.
STORE BOKSTAVER ER LETTEST Å SKRIVE FOR ELEVER SOM ENDA IKKE MESTRER DE FINMOTORISKE EVNENE SOM KREVES FOR Å KUNNE SKRIVE SMÅ BOKSTAVER. I TILLEGG ER DET JO SLIK AT MANGE BARN FØRST LÆRER Å KJENNE IGJEN SIN EGEN FORBOKSTAV - SOM IGJEN SKAL GI DEM LYSTEN OG INTERESSEN TIL Å SKRIVE OG LESE. MEN OM DE LÆRER KUN DE STORE BOKSTAVENE VIL DE HOVEDSAKLIG VÆRE I STAND TIL Å LESE EGNE OG HVERANDRES TEKSTER, SAMT ENKELTE LOGOER OG SLIKT SOM OGSÅ HAR STORE BOKSTAVER. Personlig synes jeg det er litt slitsomt å lese dem og at de kan gi elevene nederlagsfølelse når de kan lese de store bokstavene ( tolket som: De kan lese!) men likevel ikke kan lese i en vanlig bok, et blad el.l da små bokstaver blir brukt der...

I den virkelige verden blir barna møtt med flest små bokstaver. Dersom elevene lærer de små først, kan de raskere lese ord rundt dem. Øving tenker jeg må til uansett, så hvorfor ikke øve inn de halvrunde og runde formene til små bokstaver med en gang? I tillegg er det en fordel at det er høydeforskjell på dem som kan gjøre det lettere å skille dem fra hverandre (jfr bokstavhus). Men det er nok enklere i begynnelsen for mange barn å skrive store bokstaver først.

Jeg synes imidlertid det var interessant å høre da en erfaren lærer på kurset fortalte at hun lærte elevene løkkeskrift fra 1. trinn. Først ble jeg ærlig talt litt overrasket men deretter fasinert etter hvert som hun fortalte hvorfor og hvor mange kamper hun hadde måttet kjempe for å forklare seg for ledelsen for å få lov til å undervise i løkkeskrift. Elevene hennes skrev vanligvis det hun forklarte som "kråkeføtter" hele 1. trinn men i løpet av 2. trinn ble det betydelige fremskritt og lettleselig skrift. Hun viste elevarbeider fra klassen sin. Imponerende!

I midten av 2. trinn begynner gjerne enkelte elever å bli modne for og interessert i sammenhengende skrift og enkelte lærere lar dem få lov til å utforske den nye skriften allerede da. Andre lærere foretrekker at alle gjør det samme, samtidig, uten å tilpasse til hvor den enekelte elev er, men uansett så må man på nytt velge skrift etter at de små og store bokstavene er innlært: Løkkekrift, stavskrift eller en blanding av stavskrift og små bokstaver. Valg av den videre skriften er også viktig, men enda viktigere er hva man gjør utav det!

Poenget med sammenhengende skrift er at det er skrift som er raskere å skrive for elevene og ser (ihvertfall med trening) flottere ut enn små bokstaver. Men så er det det at mange lærere ikke ser poenget med å bruke tid på den sammenhengende skriften nå når PC er standard de fleste steder. Og DA er det elevene taper på det. Elevene lærer ikke noen funksjonell rask håndskrift om ikke de får øve på den og det forventes at de bruker den. Lærerene har slik en direkte påvirkning ifht om de utvikler den funksjonelle skriftspråket sitt eller ikke. Som lærer bør man forvente sammenhengende skrift dersom det er innlært. La det å ha brukt riktig skrift telle som en del av oppgaven. Følg opp og elevene vil gjennom repetisjon og øving lære det de skal.
Og ikke slutt..

TIPS: For elever som sliter med små bokstaver eller evt. stavskrift -gi dem kalligrafiopplæring! Kalligrafipenner og mulighet til å lære et alfabet med kalligrafiskrift kan være veldig inspirerende for selv de mest skrivetrette elevene. Pennene gjør de fleste kråkeføtter flotte å se på, noe som kan være inspirerende i seg selv. Flere elever blir interessert og mer motivert for å lære en penere skrift om de i tillegg får se eldre bøker med kalligrafiarbeider.