lørdag 14. august 2010

Nonverbal kommunikasjon mellom lærer og elev

De fleste lærere begynner å ha klart for seg hvordan de vil at det nye skolåret skal være, men et lite punkt som kan være viktig å ha være helt sikker på er hvordan kommunikasjonen mellom lærer og elev skal foregå i klasserommet. Her er det snakk om hvordan de skal "rekke opp hånda" ;-)

Ulike alternativer til hvordan elever kan påkalle seg lærers oppmerksomhet og få hjelp og veiledning:
  • Elevene rekker en hånd opp og venter til læreren kommer bort og hjelper. Lærer må holde øye med hvem som rakk opp hånden først og sist og prøve å gå til elevene i samme rekkefølge så det ikke blir "urettferdig".
  • "Spør 2" metoden": Dersom en elev lurer på noe eller trenger hjelp til noe er regelen at eleven først skal spørre to andre i klasserommet, elever, om det de lurer på. Ofte kan elever hjelpe hverandre da de forklarer ting på en litt annen måte enn læreren gjør. Dette frigjør tid til læreren (som skal spørres som nr 3) som kan gi ekstra tid til elever som kanskje trenger litt ekstra støtte og oppmerksomhet. Imidlertid kan du risikere at de elevene som blir spurt har misforstått og at eleven ender opp med feil forståelse av det de skulle gjøre.
  • "Spør 2 på tavlen": En annen versjon av spør 2 metoden, men her har lærer litt mer kontroll  over at de som blir spurt kan svare rett. Når elevene får en oppgave de skal gjøre, går lærer rundt i klasserommet og ser hvordan elevene jobber. De to første elevene læreren ser som får det til og tenker rett, får navnet sitt skrevet opp på tavlen. Dersom noen lurer på noe er det disse eleven som skal spørres først.
  • Fargekort: I de fleste klasser finnes det elever som er veldig sjenerte og kanskje ikke vil at alle de andre ser at de lurer på noe. Noen lærere bruker i så tilfelle fargekort. Enten i to eller tre farger. Hver elev får to eller tre kort på pulten sin (festes slik at de henger utenfor bordflaten). Elevene bruker så fargene til å vise om de får det til eller ønsker hjelp. Fargene er rødt og grønt (rødt betyr trenger hjelp) med to farger og eventuelt et ekstra kort i gult (litt lett, litt vanskelig) om man bruker tre kort.. Kortene kan brukes både som en metode for å påkalle seg lærers oppmerksomhet samt, om man har tre farger, en måte for elevene å vise og egenvurdere innsats, forståelse, om de trenger hjelp ol. Kortene henger slik at lærer ser dem uten at de andre nødvendigvis ser hva den enkelte svarer.
  • Noen lærere foretrekker å sitte ved kateteret og la elevene komme frem og stille seg i en kø og ta med det de lurer på/trenger hjelp til. Det foregår stille, men kan gi mye dødtid da det kan bli en del venting i kø. Alle som står i kø får gjerne med seg det de andre spør om og lurer på. Imidlertid må jeg innrømme at da jeg hadde bekkenløsning i et av svangerskapene var dette metoden som fikk meg til å holde ut lenger i arbeid enn jeg ellers kunne gjort. Det samme har jeg sett med kolleger med f.eks. ryggproblemer el.l Mindre fysisk belastning for lærer -samt øvelse i å stå i kø. God køkultur skal ikke undervurderes det heller ;-)
  • En variant av det samme er å la elevene skrive navnet sitt opp på tavlen (Så stryker de seg ut når de har fått hjelp og de som venter vet at de får hjelp i "rettferdig" rekkefølge. ) Da unngår man også en lang kø foran i klasserommet men læreren kan fremdeles sitte ved kateteret og la elevene komme frem en og en.
Det som imidlertid også kan være lurt å øve på med klassen er "Hva gjør elevene mens de venter på hjelp?" (Flere av alternativene innebærer jo en del venting..)
Noen lærere liker at elevene
  • forsøker seg på neste oppgave i boka for å se om de får den til mens de venter.
  • Ser tilbake til de sidene der kapittelet ble forklart for å se om de får noe hjelp der.
  • Se tilbake på tidligere oppgaver som er gjort for å se om de kan likne litt og noen av metodene der kan brukes nå også
  • ha alltid en skjønnlitterær bok liggende på pulten til slike ledige stunder. Elevene leser mens de venter.
I tilleg er det viktig å tenke gjennom hvordan elevene skal gå på toalettet..
  • Skal de rekke opp hånden og spørre? Det kan  i verste fall ta tid før de får gå dersom mange foran lurer på oppgavene de skal gjøre og lærer ikke vet hvem som skal på toalettet og hvem som har mer faglige utfordringer..
  • Får de lov til å gå når de trenger det, uten å si fra til lærer? Da slipper de venting, men man kan risikere at lærer mister oversikten over hvor lenge elevene har vært bort fra plassen sin og om det er pga toalettbesøket eller at de er på oppdagerferd.. I så fall må lærer holde godt øye med klokka samtidig
  • Har elevene toalettsignal? F.eks en tommel opp (som haiking) så lærerne lett kan se forskjell på hvorfor elevene trenger hjelp.
  • Skriver elevene navnet sitt på en "toalettliste" på tavla så alle ser hvem som er på toalettet og hvem som er neste i køen?
Det er mye å tenke på, men alle slike småting som er avklart på forhånd og som elevene blir opplært til vil hindre tap av undervisningstid og uro i klassen. Lykke til!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar