lørdag 30. januar 2010

Gruppearbeid kan igangsettes ved matte- eller bokstavinnlæring

Par-/ gruppearbeid kan være kjekt og lærerikt for alle. Men det kan fortone seg som et fullstendig kaos også til tider ;-) Ikke vær redd for å gi alle gruppemedlemmene bestemte roller. Da kan gruppene bli bedre organiserte. Eksempel: En kan ta notater, en kan passe på at alle får si noe etter tur og ikke avbryter hverandre, en kan være ansvarlig for at alle har noe å gjøre hele tiden og en kan være ansvarlig for kommunikasjon med læreren.

For å dele inn i grupper kan man fint tenke bokstavinnlæring samtidig. Dersom læreren har bestemt hvem som skal være på grupper, istedenfor å si navnene på dem som skal være sammen, gå stille rundt i klasserommet og si (lavt) en bokstavlyd til hver elev. På et gitt klarsignal kan gruppene prøve å finne hverandre ved å si bokstavlyden de har fått. (De som skal være på gruppe har fått samme lyd tildelt)

Grupper kan også finne sammen ved at læreren istedenfor å si navnene på dem som er i gruppene for eksempel gir hver gruppemedlem et tall eller mattestykke som samsvarer. Dette kan fint brukes blant de eldre elevene også. (Dersom det er tre medlemmer på gruppe, kan en f.eks ha fått utdelt tallet 27, en har fått 9 x 3 og den siste har fått 87-60. Eventuelt trenger ingen av dem å ha fått ut kun et enkelt tall men ulike mattestykker..)

onsdag 27. januar 2010

5 minutters matteaktivitet og muntlig aktivitet i matte

Tidligere har jeg nevnt norskaktiviteten som handler om å skrive et ord på tavlen og så la elevene få analysere det. Noenlunde det samme er kjekt å gjøre med tall. Skriv et tall på tavlen. La elevene få fortelle alt de vet om tallet; Er det primtall? oddetall? Hvor mange sifre? Men også; La elevene få komme med alle mulige typer regnestykker som får det valgte tallet som svar. Skriv alt opp på tavlen. Prøv å få minst ett regnestykke per elev i klassen og så mange varierte som mulig.

Muntlig aktivitet er en viktig del av alle fag, men ikke sjelden glemmes det litt i mattefaget siden det er resultatene man skriver på papir som teller på eksamen. Imidlertid er samtaler og muntlig aktivitet også  veldig viktige i det faget. Slik kan man lett få overblikk over forståelse -eller manglende sådan hos elevene.
--Når viktige regler blir nevnt, la elevene få gjenta dem muntlig til sidemannen.
--Be elevene diskutere sammen og se om de kan komme på når i den virkelige verden man har behov for den mattekunnskapen de jobber med akkurat da. Skriv ned resultatene.
--I de yngste klassene kan enkelte grunnleggende kunnskaper pugges ved å prate i kor. 1+1 er 2, 2+2 er 4 etc. Gå gjennom de viktigste enten det er pluss og minus eller gangetabellen. Rams sammen opp mattestykkene med svar, om morgenen, til lunsj og på ettermiddagen og snart kan elevene dem utenat.
--Lær tallene på tegnspråk!
--Ta muntlige regnefortellinger for å skjerpe tankegangen i matte.
--Ha et "ukas problem" -problemløsningsoppgave som klassen sammen kan løse -det å diskutere alternativer muntlig er en viktig arbeidsmetode.
--Gruppearbeid med vanskelige problemløsningsoppgaver? Konkurranse mellom gruppene om hvem som klarer å løse flest?

onsdag 20. januar 2010

100th Day!



Neste uke en gang vil de fleste passere den 100. skoledagen dette skoleåret :-)

I Norge er det ingen tradisjon for å gjøre noe utav det, men i land som USA benyttes det som en anledning til å feire! Særlig småksoletrinnet gjør mye utav dagen men de eldre klassene kan fint ha 100 som tema en hel dag de også. Bøker er skrevet og et stort antall undervisningsplaner er laget for den spesielle dagen. Søk og du skal finne ;-)

På den 100. skoledagen skal en fokusere på tallet 100.
--Det er kjekt om elevene kan ta med en samling av noe de har 100 av. Om de ikke har en samling av noe spesielt kan det være 100 cheerios, fargeblyanter, klistremerker eller annet. Samlingene kan vises frem og man kan gjette hvilken samling som er tyngst, lettest etc. Lag gjerne diagrammer for å vise resultatene.
--Lag medaljer eller hatter med tallet 100 på som elevene kan ha hele dagen. Medaljene kan eventuelt overrekkes på slutten av dagen i en "høytidelig" seremoni der de etter tur gratuleres for vel overstått 100 dager på skolen.
--Skriv 100 ord som begynner på en bestemt bokstav
--Nonstop. Tell 100 nonstop og se etterpå hvor mange det er av hver farge -sorteres. Lag statistikk
--Trill en terning 100 ganger. Se hvilket tall som kommer flest ganger. Dersom flere elever gjør det samme, se om resultatene blir like.
--Tell til 100 forlengs og baklengs. Se hvem som teller raskest.
--Tell til 100 på engelsk eller et annet språk.
--Gjør prikk til prikk oppgaver fra 0-100.
--Tegn eller skriv om hvordan verden ser ut om 100 år
--Gjett og finn ut hvor langt 100 legoklosser vil rekke om de settes ved siden av hverandre.
--Spill bingo med tallene 0-100 ...
--100 steder klassen kunne tenkt seg å reise til

Se mange flotte aktiviteter for den 100. skoledagen andre steder på nettet:

Dette er bare en brøkdel av alt som finnes om temaet.

tirsdag 19. januar 2010

Årets lærer

Jeg leste på bloggen Ny skolehverdag og deretter på bt.no om Bergen kommunes forslag om å nominere "årets lærer". Elever skal kunne stemme på sin favorittlærer og vinneren vil få heder og et stipend.

Dette har visstnok møtt kraftig kritikk fra flere hold av personer både innen og utenfor skolevesenet.
Jeg forstår kritikken når det gjelder hvordan de har tenkt å komme frem til årets lærer -elevene nominerer.
Årets lærer blir utnevnt i andre land også, men der er det gjerne foreldrene som kan nominere og de nominerte lærerne blir deretter tatt nærmere i øyesyn av en egen komitè.

Her er eksempelvis noen kriterier fra Savannah-Chatham County i Georgia, USA ( For å se nærmere på dette eksempelet, se her) :
 The candidate for Teacher of the Year should be:
 An exceptionally dedicated, knowledgeable, and skilled teacher who is planning to continue in active teaching status

A teacher who inspires students of all backgrounds and abilities to learn

A teacher who has the respect and admiration of students, parents, and colleagues

A teacher who plays an active and useful role in the community as well as in the school

A teacher who is poised, articulate and possesses the energy to withstand a taxing schedule

A teacher who has a length of service of 3 or more years with current school as a teacher

Certification and credentials must be current and valid. Teachers with Provisional Certificates are not eligible.

Demonstrates high motivation, initiative, integrity, leadership skills, commitment, and exceptional judgment
Og her er kriteriene Bergen kommune har til årets lærer:
 Kriteriene som foreslås er delt opp i tre kategorier:

* Faglige: Kompetanse, god pedagog, god på å motivere til læring, gir elevene den opplæringen de har krav på og viser til gode læringsresultater.

* Sosialt: Skaper et trygt læringsmiljø, omsorgsfull, ser og hører hver elev, en som elevene føler de blir tatt på alvor av.
* Ellers: Forbilde med hensyn til verdier og holdninger, inngir tillit og trygghet, en som samarbeider godt med foreldrene.
Janteloven har nok også en del med kritikken å gjøre. Man skal ikke tro man er noe -og særlig ikke innen yrker som læreryrket der utøverne ofte forventes å ha hatt et kall for det å undervise før de i det hele tatt begynte på lærerskolen.

Dersom dette gjennomføres og årets lærer blir valgt, hvorfor kan ikke da den mottakende lærer få lov til å ta imot prisen uten dårlig samvittighet? Dersom kriteriene, standarden og utvelgelsen skjer på en profesjonell måte, synes jeg dette høres ut som et spennnende initiativ :-)
                                       Ville du sagt nei takk til prisen og stipendet om det ble tilelt DEG?

søndag 17. januar 2010

Nysgjerrigper 2010

Ikke glem nysgjerrigperkonkurransen for 1. - 7. trinn! Sjekk ut nysgjerrigper.no for mer info! Frist for innsendelse av elevenes/klassens prosjekter er 1. mai 2010.

Til de av dere som ønsker å delta i årets nysgjerrigperkonkurranse (Les mer her), vil jeg minne om at fristen for å søke om støtte fra nysgjerrigperfondet er 15. februar. Pengene kan gå til aktiviteter som er nødvendige for å få gjennomført prosjektet.

lørdag 16. januar 2010

Arrangement for/med foreldre styrker skole-hjem samarbeidet!

Noen ganger i året forventes det at foreldre/søsken og evt besteforeldre skal få komme innom skolen.
Jeg husker det første året jeg jobbet som kontaktlærer. Jeg var ikke sikker på hva vi skulle invitere foreldrene til og foreldrekontaktene var også noe usikre og ønsket forslag. Da var det kjekt å ha gode kolleger som kom med noen av de aktivitetene de pleide å ha med foreldrene. Her er forslag til hva som kan være kjekt å gjøre (egne og gode tidligere kolleger sine forslag):

  • Spillkveld. Alle tar med et spill og så kan foreldre og barn spille sammen.


  • Sangkavalkade. Jeg tror det er ganske vanlig å ta en "sangkavalkade" for foreldrene. Sanger elevene har lært kan synges - inviter gjerne foreldrene til å bli med eller prøv å lære dem en av sangene. Særlig morsomt kan det være med bevegelsessanger. Kaffe/te og kaker etterpå.


  • Bakekurs/matlaging. Del foreldre og elever opp i grupper og la dem på rundtur få bake sammen -endes med å spise bakverket, selvsagt ;-) Dersom noen av elevene har en annen kulturell bakgrunn, la gjerne noen fra familien hans/hennes vise hvordan mat fra deres kultur lages. Vær i så fall oppmerksom på at minst en av rettene er noe som alle vil like -rundstykker, ris eller liknende så det blir en positiv opplevelse for familiene.


  • Quiz-kveld!  Inspirert av "Are you smarter than a fifth grader?" kan det være kjekt å på slutten av skoleåret ta en konkurranse. Elever mot foreldre i elevenes pensum for det skoleåret. (Her er det helt åpent for hvem som vinner -ofte har foreldrene glemt mye av de mest elementære kunnskapene) Ha gjerne en premieutdelig på slutten! Ha det gjerne som en årlig tilstelning.


  • Gå tur. Avtal å møtes for å gå tur et bestemt sted. Som lærer viser man ekstra engasjement og får positive tilbakemeldinger om man tar med seg sin egen familie på turen. Det viser at man føler seg som en del av klassen, bryr seg og ønsker å fortsette som lærer i klassen.


  • I første/andre klasse kan det om høsten være kjekt å invitere foreldre og elever på elevlaget grønnsakssuppe og refleksgjemsel. Be alle ta med lommelykt og refleks (evt bruk det som en anledning til å dele ut reflekser/refleksvester til elevene og snakke om ferdsel i trafikken) og gå ut og lek gjemsel i mørket. Forelder og barn kan godt være nødt til å holde hender elle noe som gjør at de må være sammen) Trygt for de mørkredde. Småskummelt for de som liker at det kiler i magen.


  • Julespill eller skuespill som avslutning om sommeren. Det finnes flere jule-/skuespill manuskripter på nettet. Vær obs på at noen historier og bøker av enkelte forfattere må man søke om å få lov til å sette opp dramatisering av.


  • Ønsk foresatte til temakveld. Etter å ha jobbet med et tema over en periode kan det være kjekt å lage utstilling og å forberede en liten presentasjon fra temaet. "Velkommen til vikingtiden!"


  • Poesiaften! Etter å ha jobbet med dikt en periode, hvorfor ikke invitere foreldrene på poesi aften? Gjør klar en barstol og legg gjerne et stoff over den -hvor dikterne skal sitte og lese diktene sine. Kjøp inn stearinlys og bruk plast champagneglass fylt med mozell. Server gjerne druer til. Øv godt på å lese med innelevelse!


  • Lesevake. Fra 1. klasse kan elevene overnatte på skolen og ha "lesevake". Elevene tar med soveposer og bøker de liker å lese. Frivillige foreldre kan være med og passe på. Bruk gjerne anledningen til å ha innsamling til en fadderlandsby eller et valgt godt formål. Å ha mål om å lese et visst antall sider i løpet av natten kan være en god ide og. Kanskje kombinert med leselystaksjonen? Pass på å avklare ifht alarmer på skolen og gjør det klart for elevene hvor de kan gå og ikke..


  • Grillfest! Flott og enkel måte å stelle istand et uformelt møte med familiene. Enten i skolegården eller på et annet avtalt sted -gjerne i skogen. :-)


  • Frilek. Bruk fotballer, strikk, ringspill og andre uteleker og inivter til lekekveld ute.
  • Dersom klassesamholdet ikke er så bra, er vennegrupper/klasseklubb supre. Klassen deles på tvers av de vanlig konstellasjonene -4-5 på hver gruppe- og så skal hver familie etter tur invitere hjem elevene i sin klasseklubb. Foreldrene blir da bedre kjent med andre barn i klassen.

De fleste tilstelninger på kveldstid er det foreldrerepresentantene som er ansvarlig for, men det vil nok bli positivt mottatt om læreren kommer med froslag til noe klassen kan gjøre med/for foreldrene. Læreren heller ikke møte opp på tilstelningene, men det vil bare være positivt om man gjør det. Jo bedre man kjenner foreldrene i en uformell setting, jo lettere vil det være å vite hvordan man skal forholde seg til dem og samtale og samarbeide videre med dem.

Bare ikke glem å ha system på hvem som tar med kaker og kaffe.
Er det jevn fordeling av kjønn, la guttene ta noe å spise og jentene kaffe/te -og husk å bytte neste gang!
Eller man kan lage liste hvor man deler klassen i to (gjerne i to alfabetisk) og bruk det som utgangspunkt.

søndag 10. januar 2010

Flashcards

Akkurat nå sitter jeg og lager flashcards til elevene.
Jeg har laget en tabell som jeg bruker til å skrive en definisjon/forklaring i hver rute.


Tanken er at elevene (mellomtrinn) skal klippe ut rutene, bruke bøkene sine til å finne ut hva det er definisjon på og så skrive ordet på baksiden. Deretter kan de bruke dem til å spørre seg selv og sjekke om de kan det skal kunne. De skal få litt tid til å spørre hverandre to og to også. I tillegg tenkte jeg å gi dem en blank tabell også med ruter på samme størrelse, hvor de kan klippe ut og skrive sine egne definisjoner eller viktige ting fra boka og et stikkord til å hjelpe dem å huske det.


Ser for meg at studieteknikk kan være greit å få inn så tidlig som mulig ;-)


Flashcards er enkle å lage og kan selvsagt lamineres så de bevares lenge.


Tidligere har jeg også laget flashcards

  • i norsk med ord som "vokaler" og "konsonanter" på ene siden og bokstavene på den andre.


  • med ord som kommma, utropstegn, kolon etc. og forklaring på når de brukes på andre siden


  • i matte med oppgaver som 5+ _=8 eller vanlige pluss, minus og gangestykker og det manglende tallet på baksiden


  • i fremmedspråk med norsk ord på ene siden og annet språk på den andre


  • i samfunnsfag med viktige personer eller datoer på en side og hva som hendte på den andre

På "blanke ark" brukte de også flashcards. Jeg har som regel latt elevene holde dem i hånden for å kunne snu dem og se på baksiden, men i programmet puttet elevene kortene inn i et hull som var laget øverst i en melkekartong. Bunnen av kartongen har de nok laget skrå for der var det en åpning som kortene kom ut igjen fra, med andre siden opp. Jeg har ikke prøvd det selv, men kan ikke se for meg at det skal være så vanskelig å få ordnet det? Bare husk å vaske melkekartongen godt først ;-)

onsdag 6. januar 2010

To om bokstavinnlæring

1
Her kommer enda en metode til bruk i bokstavinnlæringen. Artig for ungene, men det kan bli litt søl og rot så kanskje man kan bruke den noen ganger men ikke ved hver bokstav? ;-)

DU trenger: saks, lim, aviser/blader/tegneserier (eller hvoror ikke gamle lærebøker som står lagret et sted og snart skal kastes likevel? Det er utrolig mange sånne rundt om på skolene -på loftet, i kjelleren.. Bare husk å spørre først om dere kan ta dem ;-)  ) og så trengs det et A4 ark.

Print ut ukas bokstav på et A4 ark. Så stor som mulig, gjerne med WordArt.

Oppgaven går ut på å fylle ut bokstaven ved å klippe ut og lime inn og det kan gjøres på ulike måter:

1) Klipp ut bilder som begynner på den bokstaven og lim inn

2) Klipp ut like bokstaver, uansett farge og font og lim inn

3) Klipp ut ord som begynner på den bokstaven

4) Hvorfor ikke blande alle de tre ovenforstående forslagene?

2
Uansett hva elevene skal lære -og uansett hvilken alder de har så har jeg personlig stor tro på pugging eller drilling for å få inn basiskunnskapene. Sammenhenger og større bilder tenker jeg de først kan lære seg og forstå når de har et minimum av bakgrunnskunnskaper å bygge det på.
Så, som jeg sikkert har nevnt før:  pugg! drill!

Selv barn langt under skolealder kan lære seg navnet på bokstavene om man hver dag peker på dem og sier hva de heter i alfabetisk rekkefølge. Det trenger ikke være ultra pedagogisk med forklaringer på ord som begynner på bokstavene. Kun a - b- c- osv Finn gjerne en fast rytme å lese i. En gang om morgenen og en gang på slutten av siste time -innen en måned kan elevene dem.

Gjør det samme med bokstavlydene, men vær selvsagt obs på å poengtere at nå leser dere lydene, ikke bokstavene.

tirsdag 5. januar 2010

Å få med seg bøker hjem

Vet ikke hvordan det er med andre lærere, men selv er jeg ihvertfall nøye med å passe på at elevene får med seg det de skal hjem fra skolen -når det gjelder leksebøker.

Da jeg begynte som lærer passet jeg på å minne elevene på hvilke bøker de skulle ha med seg hjem hver dag (1. klassinger), men uerfaren som jeg var så glemte jeg å passe på at alle faktisk tok med seg bøkene.. For flere viste det seg at de gang på gang glemte bøkene sine. Det ville selvsagt ikke vært noe problem for de eldre elevene, men det holdt ikke for de minste.

Det som har fungert mye bedre er på slutten av dagen at jeg sier hvilke bøker de skal ha lekse i mens elevene rydder og pakker sekken og så før de lukker sekken sin, sier jeg hvilke bøker de skal ha med hjem og tar den "Løft opp matteboka med venstre hånd og norskboka med høyre hånd!" (Så ser jeg at alle faktisk har dem + at vi får øvd inn begreper -venstre, høyre eller oppå, bak, foran etc.. Ifht hvordan de skal holde boka, over hodet, på siden, åpen, vis baksiden, oppå pulten, hold bøkene sammen etc.. ) De som ikke har bøkene får anledning til å hente dem da.

I tillegg øver vi på selve rutinen med å gå og sjekke ukeplanen på slutten av dagen. Med daglige øvinger i en periode - på hvordan man går bort til ukeplanen, hvor man kan se hvilke bøker som trengs -uten å måtte lese alt som står der, hvordan man går i hylla for å hente bøkene (bøkene ser forskjellige ut bl.a i form og tykkelse) og så hvor det er best å plassere bøkene i sekken (De høyeste bøkene innerst ved ryggen etc)  -alt slikt hjelper de yngste med å få gode rutiner og å huske hva de skal ha med seg. Det kan virke kjedelig og tidkrevende men er vel verd øvingen. Man sparer mye tid på det senere i skoleåret!

Ellers henger det alltid en ukeplan ved utgangsdøren så elevene kan sjekke hva som er lekse og plan for uka. ;-)

søndag 3. januar 2010

Nytt år! :-)

Nytt år, nye sjanser!

De første dagene etter juleferien og nyttårsaften er perfekte til å fokusere på ordet ny!
  • Skriv nyttårsforsetter - hva skal elevene bli bedre til i løpet av år 2010? - Kan gjøres enten klassen samlet eller elevene individuelt. Skriv, pent, 2-3 forsetter og heng dem på veggen. La dem henge en stund og se senere om elevene husker på forsettene og har klart å gjennomføre dem. Et fint utgangspunkt til å snakke om å sette seg mål.
  • Nytt år- ny start. Flott utgangspunkt for samtaler om tilgivelse. Kan fint kombineres med en øvelse der alle skriver noe de angrer på på en lapp og så symbolsk brenne dem opp ute i skolegården. -En ny start.
  • Mål elevenes høyde og be dem skrive tre favoritt ting å gjøre, se på tv el.l (læreren bestemmer). Bevar frem til siste skoledag dette skoleåret og se på det igjen. -Har de endret mening på et halvt år? Har de vokst og blitt større på så kort tid selv om de kanskje ikke har merket det selv?
  • Lag flotte kunstverk av fyrverkeri og innled gjerne med forhistorien til fyrverkeriet -hvor det kommer fra og noen kule fakta kan være veldig spennende!
  • Tegn drømmefyrverkeriet. Hvordan ville favorittraketten din lyst på himmelen når den var sendt opp? Fargelegg, gjerne med fettstifter, hele arket fullt av farger og ta deretter og fargelegg hele arket svart på toppen. Skrap fyrverkeriets form og bunnfargene vil skinne gjennom.
  • Nytt år -er det som er nytt bedre enn det som er gammelt? Diskusjonstema i klassen
  • Fortsettelse fra forrige punkt - få temaet over på gjenbruk og resirkulering -miljøvern!
  • År -2010 - Tidsregning i ulike kulturer -nå og gjennom historien.
  • Skriv og fortell om ferien som har vært.
  • Lag oversikt over de mest populære julegavene. Skriv på tavlen, tellestreker for popularitet og så kan elevene selv velge hvordan de vil synliggjøre resultatene i sine egne mattebøker (diagram)
  • Fyrverkeri og brann. Gå gjennom hva som får noe til å brenne og hva som kan slukke brann. Ha en repetisjon på brannevakuering fra klasserommet.
  • Snakk om nyttårefeiring i Norge og sammenlikn med kinesisk nyttårsfeiring. Mye spennende info å finne på nettet. Lag venndiagram over likheter og forskjeller.