fredag 27. august 2010

Ordklasser og skrivetrening

Noen ideer til undervisning av ulike områder i norskfaget:

  • På tur med klassen: Ta med skrivbok og blyant. (På forhånd har elevene fått forklart hva som er forskjellen på verb, substantiv og adjektiv) Del en side i skriveboka i tre deler. Hver ordklasse får sin kolonne. Elevene kan enkeltvis eller i grupper skrive ned og plassere rett så mange ord for ting de ser på turen som mulig. Sjekk hvem som har funnet flest når dere kommer tilbake til klasserommet. Gruppene kan evt. samles i klasserommet og føre ordene sine over på et større ark som så blir vist som grupperesultat. (konkurranse)
  • Ordklasser i gymtimene: Tre bøtter, en til hver ordklasse (subs., adj., og verb) og tre stk myke baller (skumgummi). Del klassen i grupper. Hver gruppe får en ball. Læreren sier et ord høyt og elevene skal så fort som mulig kaste ballen oppi den bøtten som representerer ordklassen de tror ordet tilhører. Eventuelt kan elevene stå på midten av en bane og basketstativene representerer to ulike ordklasser elevene kan velge mellom. Første elev med ballen i rett kurv får poeng til gruppen sin. Det å måtte gjøre noe fysisk for å vise forskjellen mellom ordklassene kan være en fin måte særlig for rastløse  og urolige elever som da får mulighet til å bevege seg i innlæringen.
  • I lys av reportasjer fra utdanning ;-) : Fokus på skrivetrening. Gå systematisk gjennom oppbyggingen av en historie. Bruk gjerne flip over og skriv og tegn så klassen kan se tilbake på det senere. Del den i tre deler, begynnelse, midtdel og slutt. Les en historie, enten lærer leser høyt eller klassen får utlevert et eksemplar hver, eller to og to, og leser selv. Diskuter med elevene hva som var midtdelen og hva som var begynnelsen og slutten på den historien. Fin lekse også for elevene å lese en historie og å sette en strek mellom de ulike delene av historien.
  • Skrivetrening fortsettelse: Elevene må få trening i å skrive sine egne begynnelser og midtdeler og avslutninger. Bruk alle norsktimene i minst ei uke til å bare skrive begynnelser/innledninger. Bruk bilder, felles opplevelser, tidligere leste historier, konkreter ol som utgangspunkt. På slutten av uka kan elevene så velge den de er mest fornøyd med og .. Enten lese høyt og få tilbakemelding på den fra de andre elevene, eller levere inn til læreren (som uten å si hvem som skrev dem) leser dem opp høyt og ber klassen om å tenke seg hvordan en historie med den innledningen eventuelt kan fortsette videre. (Eldre elever kan nok kommentere innledningene til hverandre men dette krever trygge elever som har øvet mye på å gi tilbakemeldinger.) De nye ideene kan gi forfatteren nye tanker om en fortsettelse og positiv selvfølelse ang. egne skriveferdigheter. Elevene som kommenterer kan også få lov til å spørre om det er noe som er uklart i innledningen, noe de ikke helt forstår eller om noe de mener mangler, men avslutt med at de får bruke fantasien i forbindelse med en eventuell fortsettelse. På denne måten kan en jobbe seg gjennom alle de ulike delene av en historie.
  • Skrivetrening videre: Elevene kan få skrevet ned noen innledninger som andre elever  i klassen har laget, eventuelt midtdeler eller avslutninger, og så må de selv fylle ut og skrive sin fulle versjon av historien.
  • Samle de beste historiene til hver elev i et lite hefte og la elevene få med seg et eksemplar hjem. Eventuelt legg dem ut på It's learning eller annen nettside som klassen disponerer.

søndag 15. august 2010

Matpakker.. -for store og små

Matpakkespisevise:

Det er ikke morsomt å spise sin mat
når den ligger i pakke og ikke på fat.

Den øverste skiven var med syltetøy,
det satt fast på papiret som med vinden fløy.

Så skulle jeg starte med nummer to,
men den var spist fra før fordi den var så god.

I to halve hadde jeg delt skive tre,
da den ene var spist, var den andre falt ned.

Den fjerde var med majones og tomat,
majonesen var klemt ut, tomaten var flat.

Den osten jeg hadde på skiven til sist
satt fast under den forrige som jeg hadde spist.

Nei, det er ikke morsomt å spise sin mat
når den ligger i pakke og ikke på fat.

Inspirerende matpakker kan være et fint tema å ta opp på en foreldrekveld, eller bare et lite tips til de voksne. Det ikke være brød med pålegg i matpakka. De sunne alternativene er mange og det trenger ikke nødvendigvis ta lenger tid for foreldrene å pakke en spennende, anerledes matpakke enn de vanlig brødskivene med ost og syltetøy. Dette er et tema som kan være interessant for foreldre og gi en positiv effekt for elever som kanskje ikke er så glad i å spise vanlig matpakkemat. Eller som et eget tema i mat og helse?

Matpakken kan lages klar kvelden i forveien og legges i kjøleskapet.
Eller lages i helgen, fryses ned og så kan en ta opp enkeltporsjoner til matpakkene.

Her er en link til en kommersiell nettside. Man må ikke bestille varene på siden, men de har mange tips og ideer, samt bilder av inspirerende matpakker: http://www.laptoplunches.com/ 
Og her er en blogg (også kommersiell) men dog med ideer og noen oppskrifter på sunne alternative matpakker for store og små: http://bentoboks.blogspot.com/
Eller rett og slett et google søk på Bento box med inspirerende bilder: Google bildesøk av Bento box 

lørdag 14. august 2010

Nonverbal kommunikasjon mellom lærer og elev

De fleste lærere begynner å ha klart for seg hvordan de vil at det nye skolåret skal være, men et lite punkt som kan være viktig å ha være helt sikker på er hvordan kommunikasjonen mellom lærer og elev skal foregå i klasserommet. Her er det snakk om hvordan de skal "rekke opp hånda" ;-)

Ulike alternativer til hvordan elever kan påkalle seg lærers oppmerksomhet og få hjelp og veiledning:
  • Elevene rekker en hånd opp og venter til læreren kommer bort og hjelper. Lærer må holde øye med hvem som rakk opp hånden først og sist og prøve å gå til elevene i samme rekkefølge så det ikke blir "urettferdig".
  • "Spør 2" metoden": Dersom en elev lurer på noe eller trenger hjelp til noe er regelen at eleven først skal spørre to andre i klasserommet, elever, om det de lurer på. Ofte kan elever hjelpe hverandre da de forklarer ting på en litt annen måte enn læreren gjør. Dette frigjør tid til læreren (som skal spørres som nr 3) som kan gi ekstra tid til elever som kanskje trenger litt ekstra støtte og oppmerksomhet. Imidlertid kan du risikere at de elevene som blir spurt har misforstått og at eleven ender opp med feil forståelse av det de skulle gjøre.
  • "Spør 2 på tavlen": En annen versjon av spør 2 metoden, men her har lærer litt mer kontroll  over at de som blir spurt kan svare rett. Når elevene får en oppgave de skal gjøre, går lærer rundt i klasserommet og ser hvordan elevene jobber. De to første elevene læreren ser som får det til og tenker rett, får navnet sitt skrevet opp på tavlen. Dersom noen lurer på noe er det disse eleven som skal spørres først.
  • Fargekort: I de fleste klasser finnes det elever som er veldig sjenerte og kanskje ikke vil at alle de andre ser at de lurer på noe. Noen lærere bruker i så tilfelle fargekort. Enten i to eller tre farger. Hver elev får to eller tre kort på pulten sin (festes slik at de henger utenfor bordflaten). Elevene bruker så fargene til å vise om de får det til eller ønsker hjelp. Fargene er rødt og grønt (rødt betyr trenger hjelp) med to farger og eventuelt et ekstra kort i gult (litt lett, litt vanskelig) om man bruker tre kort.. Kortene kan brukes både som en metode for å påkalle seg lærers oppmerksomhet samt, om man har tre farger, en måte for elevene å vise og egenvurdere innsats, forståelse, om de trenger hjelp ol. Kortene henger slik at lærer ser dem uten at de andre nødvendigvis ser hva den enkelte svarer.
  • Noen lærere foretrekker å sitte ved kateteret og la elevene komme frem og stille seg i en kø og ta med det de lurer på/trenger hjelp til. Det foregår stille, men kan gi mye dødtid da det kan bli en del venting i kø. Alle som står i kø får gjerne med seg det de andre spør om og lurer på. Imidlertid må jeg innrømme at da jeg hadde bekkenløsning i et av svangerskapene var dette metoden som fikk meg til å holde ut lenger i arbeid enn jeg ellers kunne gjort. Det samme har jeg sett med kolleger med f.eks. ryggproblemer el.l Mindre fysisk belastning for lærer -samt øvelse i å stå i kø. God køkultur skal ikke undervurderes det heller ;-)
  • En variant av det samme er å la elevene skrive navnet sitt opp på tavlen (Så stryker de seg ut når de har fått hjelp og de som venter vet at de får hjelp i "rettferdig" rekkefølge. ) Da unngår man også en lang kø foran i klasserommet men læreren kan fremdeles sitte ved kateteret og la elevene komme frem en og en.
Det som imidlertid også kan være lurt å øve på med klassen er "Hva gjør elevene mens de venter på hjelp?" (Flere av alternativene innebærer jo en del venting..)
Noen lærere liker at elevene
  • forsøker seg på neste oppgave i boka for å se om de får den til mens de venter.
  • Ser tilbake til de sidene der kapittelet ble forklart for å se om de får noe hjelp der.
  • Se tilbake på tidligere oppgaver som er gjort for å se om de kan likne litt og noen av metodene der kan brukes nå også
  • ha alltid en skjønnlitterær bok liggende på pulten til slike ledige stunder. Elevene leser mens de venter.
I tilleg er det viktig å tenke gjennom hvordan elevene skal gå på toalettet..
  • Skal de rekke opp hånden og spørre? Det kan  i verste fall ta tid før de får gå dersom mange foran lurer på oppgavene de skal gjøre og lærer ikke vet hvem som skal på toalettet og hvem som har mer faglige utfordringer..
  • Får de lov til å gå når de trenger det, uten å si fra til lærer? Da slipper de venting, men man kan risikere at lærer mister oversikten over hvor lenge elevene har vært bort fra plassen sin og om det er pga toalettbesøket eller at de er på oppdagerferd.. I så fall må lærer holde godt øye med klokka samtidig
  • Har elevene toalettsignal? F.eks en tommel opp (som haiking) så lærerne lett kan se forskjell på hvorfor elevene trenger hjelp.
  • Skriver elevene navnet sitt på en "toalettliste" på tavla så alle ser hvem som er på toalettet og hvem som er neste i køen?
Det er mye å tenke på, men alle slike småting som er avklart på forhånd og som elevene blir opplært til vil hindre tap av undervisningstid og uro i klassen. Lykke til!

lørdag 7. august 2010

Og så var det høst igjen :-)

Denne tiden er, som de fleste erfarne lærere vet, særdeles viktig for hvordan skoleåret skal gå.
Planlegging til minste detalj av hvordan undervisningen skal foregå og hvilke rutiner og regler man vil ha i klasserommet sitt kan gjøre skoelåret veldig mye enklere og forutsigbart for læreren men særlig elevene.

Noen tips til de første dagene har jeg skrevet om i tidligere innlegg. Se bl.a.om hvordan man kan bruke tankekart for å sortere tema og organisere, samt forberede elevene på hva de skal lære det skoleåret.
Her er også noen ideer:

  • De større elevene kan skrive beskrivelser av hverandre og så la læreren lese det opp. Elevene kan så gjette hvem i klassen det er skrevet om.
  • Lag små gåter som handler om de ulike temaene de skal lære om i løpet av året og la elevene gjette hvilke tema de skal lære om.
  • Skriv opp alle fagene klassen har, samt alle temaene og se om elevene klarer å sortere dem innen rett fag. Dette vil bevisstgjøre elevene om hva de skal gjennom og gi dem mulighet til å gjøre seg opp noen tanker om det og å få en oversikt over alt de skal lære på det klassetrinnet. Se hvem i klassen (del gjerne elevene inn i grupper) som klarer å plassere flest tema til rett fag.
  • Noen lærere velger å gi elevene en prøve på begynnelsen av året som handler om litt av hvert fra de ulike fagene. Fortell elevene at det ikke er meningen at de skal klare å få så mange rette på prøven, men at de får nøyaktig samme prøve på slutten av året og da kan de helt sikkert svare på de fleste spørsmålene. Pass på at de virkelig får den samme prøven på slutten av året ;-)
  • Er man ny lærer i en klasse, del en "hemmelighet" med elevene første gang du treffer dem. Et eller annet "som du aldri har fortalt til noen før og som de ikke må si videre".. noe uskyldig men kanskje litt flaut eller spennende som vil gjøre at elevene føler de får et bånd til deg med en gang.
  • Husk for all del, første time med elevene å si hvor mye du har gledet deg til å treffe dem og å bli enda bedre kjent med dem. Jo mer de føler du er positiv mot dem, jo mer positivt innstilt vil de være til deg. Kanskje det er en selvfølge for mange, men det kan og være lett å glemme..
  • Dersom man velger å fortelle om temaene man skal gjennom det skoleåret, bruk entusisasme -uansett hvor kjedelig du personlig måtte mene et spesielt tema er. Dersom du kan noen "fun facts" -smårare og interessante fakta om noen av temaene dere skal gjennom, presenter dem så elevene gleder seg til å høre mer om det.
  • Ikke vær redd for å si fra til elevene om eventuelle tema det skoleåret som kan være vanskelige å lære. Det kan gjøre det lettere for elevene å akseptere at de kanskje ikke forstår alt med en gang. Presiser at dere skal klare det sammen og med litt øving er det ikke så vanskelig likevel..
Lykke til med det nye skoleåret! Kos deg! :-)