De utfordrende elevene og klasseledelsessystemer

Alle klasser har utfordrende elever. Alle lærere må ha en god plan for hvordan de vil lede klassen og hvordan de skal kommunisere med foreldrene. Jeg har brukt ulike systemer for å gi tilbakemelding til elever og foreldre. Noe fungerte men forbedringer kan alltid gjøres selv ifht de fungerende systemene. Det finnes selvsagt mange måter å gjøre det på, men her er det jeg prøvde i min klasse i år:

Hvordan gi tilbakemelding til foreldre og elever ang. oppførsel?

 

Vi jobbet med og øvet på rutiner og regler de første ukene på skolen - og kontinuerlig gjennom året.

          Først
prøvde jeg et system på tavlen der jeg laget et enkelt T-kart med :-) på ene siden og :-( på andre siden. Elevene fikk, felles for klassen, smilefjes eller "lei seg" fjes avhengig av om de klarte å følge reglene eller ikke. Målet deres var å ende med tre flere smilefjes enn "lei seg" fjes, uansett antallet før siste time. Da fikk de leke/spille spill i siste time. (I første klasse kunne vi begynne så enkelt men etter hvert gikk det litt lenger før de fikk belønningen) Det fungerte fint en liten stund men så måtte vi prøve noe nytt da elever etter hvert gjorde det til sport å få "lei seg fjes".

          Det som fungerte bedre for min klasse
og som vi endte opp med resten av året var å fokusere på dem som hadde mest utfordringer med å følge reglene og som dro med seg resten av klassen. De aktuelle elevene fikk hver uke individuelle timeplaner "smilefjesskjema" som var blanke. Etter hver time, kom de frem med skjemaene sine og jeg spurte dem hvordan de syntes timen hadde gått. De fikk :-) dersom det hadde gått fint, smilefjes med rett strekmunn (som betyr "dette klarte jeg litt") eller :-( som betydde "Dette må jeg nok øve mer på." Vi brukte ikke ord som dårlig oppførsel eller negative ord men fokuserte på hvordan det kunne forbedres. Elevene var for det meste selv helt enige i og foreslo selv det ansiktet jeg hadde tenkt å tegne på den timen allerede. Dersom jeg tegnet :-( ansikt, skrev jeg en kommentar på hva som gikk galt.
Det ble litt tidkrevende å gjøre hver time så etter noen måneder gikk vi gjennom timene før skolefri og før vi avsluttet skoledagen. To ganger for dagen gikk fint og de klarte å huske tilbake.
Foreldrene har vært veldig fornøyde med å få så konkrete tilbakemeldinger og lett fulgt opp hjemme også. Noen foreldre har valgt å gi belønninger hjemme etter hvor mange smilefjes elevene fikk på skolen.

          Jeg har sett litt på trafikklysmodellen for neste år..

Et stort grønt felt øverst

Et mindre gult felt i midten

Et lite rødt felt nederst

 

 

 

Alle elevene får en klesklype med navnet sitt eller tallet sitt på (Sjekk tidligere innlegg om tidsbesparende tips) som klypes på grønt. Dersom en elev ikke følger regler, flyttes han/hun til gult. Dersom han/hun igjen ikke følger regler, flyttes han/hun til rødt og får konsekvenser av dette.
Det negative er jo at alle ser hvem som gjør rett og galt og det føles på en måte som om man henger ut enkelte elever man bare vet kommer til å gå igjen.
Men på den annen side -alle elevene vet jo allerede hvem som gjør det de skal og hvem som ikke gjør det.. I tillegg får elevene som klarer å følge reglene bli sett også - på det grønne området, som blir en anerkjennelse av god oppførsel.
Det jeg er usikker på og ikke har kommet fram til er hvorvidt man kan flyttes frem og tilbake igjen..
Har man først havnet på gult.. kan man komme på grønt igjen? Eller når man er på rødt -kan man da jobbe seg opp igjen? Jeg har lest litt om at denne modellen gjerne bare brukes i begynnelsen av skoleåret mens man lærer reglene og rutinene.

          Det jeg mest sannsynlig kommer til å gå for er en videreføring av smilefjesskjemaet siden foreldrene var så fornøyde med det. Alle elevene får en ukeplan hver uke. På ukeplanen er det lekser, litt om uka som gikk, litt om uka som er, viktige ting å være obs på fremover, ukeord, badelister, mål i ulike fag og en enkel timeplan. Jeg tenkte å benytte meg av timeplanen som allerede kommer til å være på ukeplanen, istedenfor å lage et eget skjema til kun elevene med de største utfordringene. Slik vil vi kunne spare miljøet for en del papir og kunne utvide skjemaet til å gjelde alle elevene. I forbindelse med dette vil jeg understreke at jeg ikke gir ut noen utfyllende timeplan på ukeplanen der innholdet for hver time er listet opp hver uke. På min ukeplan står det kun faget, evt, rikskonsert, tur el. annet som unnviker fra timeplanen.

Planen er å ha en liten liste med alle de grunnleggende reglene nummererte; f.eks. #1 Rekk opp hånden før du snakker, #2 Sitt i ro på stolen, osv på ukeplanen og i klasserommet forøvrig. Elevene skal ha ukeplanmappen på pulten hele tiden. Dersom en elev bryter en regel, bruker jeg en farget tusjpenn til å skrive f.eks. #2 og så tellestreker bak (i tilfelle noen bryter samme regel flere ganger). Da slipper jeg å skrive kommentarer hver gang og i tillegg utvides det også til at ikke bare de mest utfordrende elevene men andre elever også kan få tilbakemeldinger på skoledagene sine.
Jeg håper et slikt system vil forenkle det enda mer for meg og samtidig gi foreldrene de konkrete tilbakemeldingene de ønsker.

Tidsbesparende tips - nummerere elevene

Sommerferien er godt i gang og jeg håper alle slapper godt av og nyter det.
Min favoritthobby om sommeren, når ungene er lagt, er å planlegge neste skoleår ;-)

Etter å ha lest på flere blogger av amerikanske lærere har jeg sett noe jeg tenker å prøve dette året: Når jeg lager elevlister skal jeg skrive listen i alfabetisk rekkefølge og hver elev får også et tall tildelt etter deres plass i den alfabetiske rekkefølgen.

Eks:
Anne 1,
Beate 2,
Cato 3,
Didrik 4,
Emil 5 osv.

Dersom alle elevene helt fra skolestart vennes til å skrive navnet sitt etterfulgt av tallet sitt, vil man da lettere kunne sjekke om alle har gjort det de skal bl.a. ifht lekser, innleveringer og prøver.

• Når elevene leverer inn arbeid, legger de dem selv på sin plass i haugen så alle legges i haugen i stigende rekkefølge. Da er det fort gjort å bla gjennom og se hvem som ikke har levert ifht hvilke tall som mangler.

• I tillegg kan man bruke tallene istedenfor navn dersom man henger elevlister i klasserommet. Da vil ingen utenforstående forstå hvem det gjelder, som f.eks dersom andre låner klasserommet etter undervisningstiden er over eller foreldre kommer inn og vil ha en prat.

• Når viktige ark skal deles ut til elevene kan man også bruke nummerne istedenfor å skrive hele elevens navn i hjørnet på arkene. Da finner man lett ut hvem som har fått og ikke fått, hvem som har mistet sitt ark på gulvet ;-) el.l

• Når man har brannøvelse kan elevene stille opp i stigende rekkefølge og si tallet sitt høyt. Da vet man kjapt om alle er der eller ikke.

• Del elevene inn i grupper eller lag, bruk partall og oddetall som grupper, be elever som er svar i tregangen om å komme frem og stille seg opp i stigende rekkefølge? Få elev nr 5 + elev nr 2 til å stille seg opp foran og få eleven med verdien av summen (nr7) til å stille seg opp ved siden av.

                        Tidsbesparende og mattetrening samtidig!

Fortsatt god sommer!

Å dele gode ideer med kolleger... Æres den som æres bør!

Alle lærere har gode triks, tips, ideer og systemer som fungerer i deres klasserom og inne på A to Z teacherstuff sitt forum har det gått en interessant diskusjon om det å dele sine ideer med kolleger. Her er tråden

Diskusjonen går for det meste ut på hvor irriterende det kan være når andre kolleger presenterer dine ideer som sine egne og får ros for det. Av den grunn er det mange som ikke vil dele noe med andre kolleger i det hele tatt.

Mitt syn i saken er vel egentlig åpenbart; Jeg har denne bloggen for å prøve å dele gode tips og ideer som jeg bruker, ser eller hører om. Mitt mål er at alle elever skal få den beste undervisningen de kan få for å kunne vokse opp til å bli ressurser for samfunnet. Jeg har ingen ønsker om at alle skal bli leger eller advokater – samfunnet trenger personer i alle yrkeslag – men at de uansett skal få den undervisningen de trenger så de kan utvikle seg til å bli sitt personlige beste.

Jeg prøver å dele nettsidene jeg har funnet ideer fra når jeg presenterer en ide, for uansett hvor mye man vil at alle skal kunne dra nytte av gode ideer så er det likevel viktig å gi æren til den man hørte/så det hos først.

Gode undervisningsopplegg og ideer oppstår ikke over natten. Det er ikke uvanlig at enkelte (som meg selv) kan bruke flere dager på å tenke, google, lese forum ol for å finne gode ideer eller undervisningsopplegg som kan passe i klassen, og da rekner jeg det som normal høflighet å gi ære/henvise til nettstedet man fant det på så andre også kan sjekke det ut.

..Tillit, ærlighet, åpenhet og respekt.

Generelt er dette med deling noe jeg tror flere skoler kan bli flinkere til. Skolen med sitt personale er et team som sammen skal sørge for at elevene lærer det de skal kunne og det de kan lære. Å ha en "ikke-dele noe" - holdning kan føre til misnøye blant lærerne, noe ingen er tjent med.

• Hva om rektor tok opp på planleggingsdagene før skolestart at han/hun håper alle vil dele gode ideer med hverandre og gir æren der æren hører hjemme -Del mer til elevenes beste!
• Hva om man brukte noen få minutter hvert personalmøte på å la lærere (la det gå på rundgang, noen lærere hver gang) vise frem og fortelle hva de jobber med og hvordan?
• Hva om litt av møtetiden/planleggingsdagene før skolen begynner igjen kunne innholdt gode ideer til undervisningen istedenfor bare info om planer og datoer og "papirarbeid"? Inspirerte lærere vil være en fordel for elevene og love godt for det kommende skoleåret.
• Hva om lærerne fikk besøke hverandres klasserom for å kunne lære av hverandre? Så kan de besøkende lærerne etterpå dele med de andre "Da jeg besøkte X sitt klasserom så jeg at han/hun hadde en flott måte å få ro i klassen på.." Ros fra kolleger skal ikke undervurderes!
• Hva om det var standard at alle lærere på trinnet delte med hverandre (dem som uansett skal undervise det samme?), sendt mail med alle arbeidsark, ressurser ol som de har funnet om temaet? Temaene kan f.eks fordeles mellom lærerne så lærerne trenger mindre total planlegging men at hvert tema kanskje blir enda bedre forberedt?
• Hva om en lærer hvert personalmøte fikk i oppdrag å presentere (5-10 min.) gode ideer han/hun har funnet på internet eller annet sted? Få personalet mer delaktig i personalmøtene?

Dersom du finner noe interessant på denne bloggen

hadde det vært fint om du kunne nevnt at du så det her ;-)

Er DU flink til å dele?

Riktig rektor? og generell åpenhet

Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang

Skrevet av J.M. Melhus og P. Dysthe

En interessant bok å lese, for alle som har noe med skole å gjøre, enten som forelder, lærer, rektor eller annet. Suksesshistoriene som ble hentet fram i boka var ulike av karakter og innhold noe som gjør det lett å se at det finnes mange veier til Rom.

Etter å ha lest boka ble jeg plutselig veldig usikker på hvor ærlig jeg egentlig kan være i anmeldelsene av boka. Man skal jo være lojal mot sin/sine arbeidsgiver/-e..

Som mangeårig lærer og forelder har jeg erfaring med skoler som passer inn i begge kategoriene med skoler. Jeg må nok innrømme at jeg kanskje ikke har tenkt så mye over det, men etter å ha lest boka blir jeg klart overbevist om at rektors rolle er meget viktig, viktigere enn jeg har tenkt tidligere.

Jeg har også begynt å lure litt på hvor mange som selv er rektor som har lest boka?

Er det rektorer rundt om som er åpne nok til å utfordre seg selv og spørre personalet om å få tilbakemeldinger på egen innsats og resultater?

Hvor åpne er skoler egentlig om egne resultater og innsats?

Videreført:

Dersom en skole f.eks får nedslående resultater på en mobbeundersøkelse, blir dette offentliggjort?

"Innrømmelse er første steg mot overvinnelse av en utfordring"

Jeg har søkt litt på ulike skoler sine hjemmesider og har (heldigvis) funnet noen som er åpne - om alt. Skoler som offentliggjør nedslående resultater når det gjelder flere områder, både faglig og sosialt, men som er åpne og ikke skjuler noe. De samme skolene offentliggjorde også hvilke tiltak de hadde prøvd ut, en vurdring av suksessen til de enkelte tiltak og en videre fremdriftsplan.

Og så finnes det selvsagt veldig mange glansbildeskoler

med sine glansbildehjemmesider

og glansbilderektorer

som viser kun glansbildet.

Dersom man feier alt under teppet og fremstår som glansbilde i offentlighet,

når resultater tilsier det motsatte - hvem lurer man egentlig da?

Som lærer ble jeg fascinert av åpenheten til dem som offentliggjorde alt og tenker at de skolene er på vei mot en forbedring! Og etter å ha lest boka "Riktig rektor?" tenker jeg at der har de riktig rektor, selv om resultatene har uteblitt - enda!

Daily 5 og Whole Brain Teaching til høsten

Sommerferien har akkurat startet men jeg er likevel godt på vei med å planlegge neste år.

Til høsten starter jeg med en ny klasse og har tenkt å bruke "Daily 5" som utgangspunkt for norskundervisningen. Det har jeg brukt tidligere også og er en flott måte å gjøre elevene selvstendige på og få jobbet med en variert bruk av språket. Jeg har skrevet om det tidligere, men kjapt oppsummert handler det om at elevene hver dag skal jobbe med språket på 5 ulike måter;

• Lese på egenhånd, (Read to self)
• lese til noen andre, (Read to someone)
• lytte til lesing, (Listen to reading)
• jobbe med grammatikk/staving (Word work) og å
• jobbe med å utvikle skriveferdighetene (Work on writing)

Elevene lærer å jobbe selvstendig slik at læreren kan jobbe med individuell/gruppeveiledning samtidig. Se også tidligere innlegg her: The Daily 5. Dersom du er interessert i å prøve det ut vil jeg veldig sterkt anbefale å kjøpe boka, som fåes rimelig på bl.a. amazon.com (Se tidligere innlegg om the Daily 5)


I tillegg har jeg lyst til å prøve ut Whole Brain Teaching i samlingskroken. Det kan virke skremmende og bråkete første gang man som lærer ser det, men jeg har tro på at det vil være positivt for elevene å ikke være passive men deltakende med hele seg under læringsprosessen.

I Whole Brain Teaching er elevene veldig delaktig i læringsprosessen. Læreren har full oppmerksomhet og kommuniserer til elevene på ulike måter. Elevene gjentar en del av det læreren sier og underviser hverandre også for å vise forståelse for det de lærer. Alt læreren sier blir akkompagnert med ulike håndbevegelser, som elevene så gjentar (Her snakker vi virkelig undervisning for multiple intelligences! (De mange intelligenser))
Jeg skal komme tilbake til hvordan det går etter hvert.

Her er videoen som inspirerte meg og fikk meg til å få lyst til å prøve det ut. Jeg har også tidligere skrevet om det i dette innlegget:Whole Brain Teaching (Alias Power Teaching)

Hvordan Whole Brain Teaching brukes tror jeg er avgjørende for hvordan utfallet blir.
Jeg har sett en annen video av en lærer som også bruker dette systemet, men som etter min mening bruker det for mye og litt intenst? Fikk en følelse av militærleir for barn..
Jeg hadde nok blitt sliten av å skulle følge med på denne læreren ifht læreren som er i første film. (Mitt mål er å få til å bruke det som i første video) Her er den andre filmen, bare til sammenlikning.:

Jeg lurer litt på om noen vet om andre i Norge bruker Whole Brain Teaching? I så fall hadde det vært hyggelig med noen små tips ;-)

Ha en riktig flott sommer!

Love, love, love!! Pinterest

Det har vært vanskeligere og vanskeligere å komme med innlegg her da jeg har blitt helt hekta på:

http://pinterest.com/

Her kan du finne inspirasjon innen alt mulig. Det er en slags lagringsplass for alle de inspirerende nettsidene og bildene man finner på internett. Man lager et brukernavn og laster ned "Pin it" knappen.

Deretter er det bare til å trykke på knappen (kommer opp i favoritter feltet ditt) når du kommer over en spennende side, eller søk på et spesielt tema og få opp inspirasjonsbilder som andre anbefaler.

Eksempler fra da jeg søkte på "school"(søk på engelsk) :

 

  

Når du er på Pinterst, trykk på bildet om du liker det og lagre det til dine favoritter, eller også trykk enda en gang og kom til nettsiden det er hentet fra for å få mer info!



Til hjelp med barn som trenger klare rutiner & sosial trening

Her er en nettside hvor du kan se eksempler på sosiale historier innen mange tema:
The Watson Institute
Flott side å bla gjennom for å se hvordan man kan spesifisere ulike tema og jobbe med dem.
Les eksempler på det temaet du trenger å jobbe med med "ditt" barn.


En del barn trenger også litt ekstra detaljerte dagsplaner, gjerne med bilder.
Hvorfor finne opp kruttet på nytt?
Her finner du mange ferdige piktogrammer/bilder som symboliserer
mange av dagens små og store aktiviteter:
Do 2 learn 

Begavede barn - bøker og info

Jeg fikk tips i en kommentar om en bok som har kommet ut; en bok for lærere om begavede barn.
Vil gjerne tipse videre om boka selv om jeg ikke har lest den selv, enda.
Boka heter Våre evnerike barn - En utfordring for skolen

Begavede barn har like stor rettighet til å få tilpasset opplæring som det andre barn i skolen har, men det har ikke vært mye informasjon om konkret metodikk tilgjengelig. Ihvertfall ikke på norsk.
Boka tar for seg skole-hjem samarbed, strategier og utfordringer samt mer info om hva som kjennetegner et begavet barn.
       Må se om jeg kan få kjøpt meg et eksemplar :-)

Ellers kan man finne mer info om begavede barn på norsk på siden Lykkelige barn

Ellers finner man blant annet disse ressursene på engelsk:
Hoagies Gifted,
Brainy Child,
National Association for Gifted Children,
Davidson Institute for Talent Development,
Teacher Vision
og på Amazon.com finner man flere bøker til salgs om temaet.
(Kjøp brukt og få dem til under hundrelappen!)

Red:

Krumelure har en egen blogg om begavede barn! Den finner du her :-)
Supert! Dette er et tema de fleste lærere trenger kunnskap om.

Bloggen En annen planet er også tilegnet begavede barn! Sjekk den ut! :-)

  

Hvor ryddig har du det i klasserommet?

Midt i skoleåret, om noen kom inn i klasserommet ditt

eller på arbeidsplassen din

og skulle vurdere hvor ryddig og organisert det så ut..

Hva ville de sagt da?

Fant nettopp denne bloggen som vier seg til organisering og å inspirere

andre lærere til å rydde og organisere klasserommene sine.

Bloggen virker noe inspirert av FlyLady sine ideer og organiseringstips,

men så lenge det funker..  ;-)

Kanskje på tide å ta en liten gjennomgang på arbeidsplassen sin?

Sånt som skjer: samvittighet, stormfulle hav og småbåter

Noen ganger er man bare syk eller kan ikke komme på jobb av andre årsaker. Samme hvor dårlig samvittighet man får så er det sånt som bare skjer. Med lærere som med alle andre..
-men det er lett å glemme.

Jeg ble oppringt en gang av en forelder som kjeftet på meg fordi jeg var syk og borte fra skolen.
Forelderen var redd for hva konsekvensene ville bli for barnet sitt.
Det var ikke noe særlig kjekt å få en slik telefon når jeg lå hjemme med kraftig omgangssyke.. og hadde verdens dårligste samvittighet for at jeg ikke fikk vært på skolen med elevene. (For det passet jo så dårlig å bli syk akkurat når planene var så mange og forventningene så store..
-noe de som regel alltid er)

Lærere vet jo godt selv at de har en viktig jobb og at de for en del barn er den viktigste personen i livet deres. Lærere vet godt at det å ha gode rutiner, å være et fast holdepunkt, tilstedeværende, tydelige voksne og forutsigbare kan gjøre klasserommet til en trygg havn.

Samme hvor stormfullt det kan være på sjøen

eller hvor dårlig forfatning en båt kan være i,

klarer den seg best når den er ankret opp i en trygg havn.

Dersom en lærer er borte vil skolen selvsagt gjøre sitt beste for at elevene får kontinuitet i undervisningen og den opplæringen de skal ha. Men i virkeligheten kan det noen ganger være vanskelig å få kontinuitet dersom det ikke er mulig å sette inn en fast person som er der i alle timene til læreren er tilbake igjen.
Da er det særs viktig at læreren har en vikarplan og så faste rutiner at elevene vet hva som skal skje.

Heng en liste med skoledagens rutiner fremme i klasserommet. La den henge der.  Hele tiden.
Følg listen selv også, til punkt og prikke. Den eller de dagene du som lærer er borte, er det klart for alle hva som skal hende og hvordan. Man kan spare mange "vikarutfordringer" på det. (Dvs det blir enklere for vikaren å ha klassen og læreren selv trenger ikke bruke så mye tid på å hanke inn igjen klassen etter fraværet.)

Noen småbåter virker som om de selv befinner seg i stormfullt vær nesten hele tiden. Og er man en småbåt som befinner seg langt til sjøs, i storm, kan det være vanskelig å navigere seg tilbake til havna. Hvordan man skal få dem tilbake til havna finnes det flere alternativer til.

Man kan

• forsøke å roe ned sjøen
• la småbåten seile sin egen sjø
• sende ut en redningsbåt
• lære småbåten selvberging på forhånd

Det er ikke noe kjekt å se småbåter som ikke kommer seg til havn

og faktum er at alle småbåter eller store båter vil komme ut for stormfull sjø i blant.

Det er bare sånt som skjer,

og noen er dessverre mer uheldige enn andre.

God ballast kan stabilisere en båt men da må ballasten være lagt i båten når den ligger i havn.
Selv er jeg veldig for denne metoden. Forberedelse på at uansett hvor mye det stormer rundt dem forventes det av dem at de gjør sitt beste, følger undervisningen, hører på læreren eller vikaren og ikke gir opp. Som lærer må man ha høye forventninger men være forståelsesfull og vise omtanke.

Det beste er om småbåten lærer å komme seg i havn av seg selv, utstyrt med god ballast og med forståelse av at når man kommer ut i stormfull sjø spiller det ingen rolle hvem man er eller hvilken bakgrunn man har. Skal du komme deg vel i havn må du vite hvordan! Det er ikke alltid redningsbåtene er i nærheten og kan hjelpe deg.

Kunnskap er makt!

Gjør du ditt beste

kan du ha god samvittighet for det du har gjort

og ingen kan forlange noe mer.

Og husk å smile på veien..

"Hva har du i lekse i dag?"

Tenk gjennom om du vil at elevene skal ha
..lekser til bestemte dager,
..fra en dag til neste dag
..eller lekser som går over en hel uke (i løpet av uka skal elevene være ferdige med side x-y i det ene faget og side v-w i det andre faget)
Mange foreldre vil nok foretrekke å vite om leksene for en hel uke slik at de kan planlegge å gjøre leksene på de dagene barna ikke har fritidsaktiviteter.

Tenk gjennom hvordan du vil at elevene skal få med seg hvilke lekser de har:
Her er noen valgmuligheter:

- Faste lekser hver dag, hver uke (Elevene har gjerne egne bøker som kun brukes til lekser.) Et eksempel kan være at elevene hver dag leser en side videre i leseboka og gjør en ny side i matteboka. Fordel: Da vet både foreldre og barn alltid hva leksen er. Krever lite planlegging fra lærerens side.
Ulempe: Gir lite rom for variasjon. Kan bli kjedelig og umotiverende for elevene.

- Skriv leksene ned i egen leksebok. Elevene får ei lita notisbok hvor de hver dag skriver ned leksene. Sett av fast tid til å skrive ned leksene. Tenk gjennom: Hva gjør elevene som "glemmer" lekseboka si og ikke har den med seg når leksene skal skrives ned?
Fordeler: Alle klassens lærere kan gi lekser etter hvert som de har timer med elevene. God skrivetrening for elevene, samt øvelse i å ta ansvar for egen læring.
Ulemper: Vær forbredt på at det tar tid å skrive ned leksene - og hva med dem som bruker lengre tid på å skrive dem ned enn resten av klassen? I tillegg bør det sjekkes at ingen har skrevet ned feil.

- Lekseplan/ukeplan (Læreren skriver leksene på en egen lekseplan eller ukeplan og deler ut til elevene).
Fordeler: Man slipper å være redd for at noen skriver leksene ned feil. Rom for variasjon. Elevene vet flere dager på forhånd hvilke lekser de har til hvilken dag og kan planlegge ut fra det.
Ulempe: Elevene blir "passive" ifht å ta ansvar for egen læring. Det krever god organisering mellom lærerne som har klassen. Kontaktlærere bør tidlig bli enig med faglærerne om når info om leksene fra deres fag må leveres kontaktlærer for at denne skal rekke å få det lagt inn på ukeplanen.

-Arbeidspakker. Læreren lager små pakker (bruk gjerne ziplockposer) med ulike lekser utfra hvilke mål elevene skal nå i løpet av året. Pakkene nummereres og elevene får hjem ulike pakker med oppgaver. Læreren må holde oversikten så ikke elevene får med seg samme oppgavepakke to ganger og at alle får med seg alle hjem.
Fordel: Variert for elevene. Leksene kan lages spennende og skreddersys utfra mål og evt tema. Spennende løsning for den kreative lærer!
Ulemper: Krever en del hjelp fra foreldre hjemme ifht å hjelpe med hver enkelt elevs lekse. Vanskelig å gjennomgå felles siden alle har ulike lekser.

- Muntlig gjennomgang på slutten av dagen. Lærer minner elevene om, muntlig, hva som er leksene til neste dag og elevene får tid til å hente leksebøkene. Selv opp i ungdomsskolen kan enkelte elever trenge denne daglige påminnelsen for å få med seg riktige bøker hjem. Sett av fem minutter til dette på slutten av hver skoledag.
Fordeler: Dersom foreldrene ikke er hjemme eller ikke er i stand til å hjelpe dem, vet elevene likevel hvilke lekser de har og kan forsøke å gjøre dem selv. Elevene har med seg riktige bøker hjem og vet hva de skal gjøre i dem, enten de har dem skrevet ned eller ikke

- Leksene på klassens nettside. Flere og flere klasser har sin egen private nettside, gjerne gjennom It's learning. Her bør leksene legges ut.
Fordel: Alle med internett tilgang kan få fatt i leksen selv om papirformatet er "glemt" eller "mistet".

Se også tidligere innlegg om temaet lekser (se innleggene her).

Nå er det like før startskuddet går.. What to wear?

Nytt skoleår, nye muligheter :-)

Tiden rett før det nye skoleåret begynner kan for en del lærere fortone seg som adventstiden før jul for barn. -Tiden for tanker, ideer, planlegging, forventninger og kanskje sommerfugler i magen for hvordan "dette året kommer til å gå". Det er heller ikke alle yrkesprofesjonelle forunt å få en ny start hver høst.

For "lærerinner" som skal begynne med sin første klasse nå, kan det være en ide å tenke gjennom klesvalg første skoledag. Jeg er på ingen måte forkjemper for at kvinnlige lærere bør ha skjørt og en stram knute i nakken, men må innrømme at jeg ved flere anledninger har blitt, skal vi si "oppfordret", til å ha på skjørt første skoledag og særlig som førsteklasselærerinne. Nå ville jeg nok valgt skjørt uansett første dag siden jeg er opptatt av å feire den store milepælen skolestart er i barnas liv men de høylydte kommentarene om at "det var så kjekt å se våre kvinnlige kolleger i skjørt i dag" har jeg vel følt egentlig ikke hører hjemme i vår tid. Flaks at jeg ikke henger meg opp i slikt ;-)

Uansett hva man velger å ha på seg første skoledag og om man er mann eller kvinne, kan det være en idè å ha på seg samme klær de to første dagene. Særlig som ny lærer i de yngste klassene. Noen elever er ikke flink med ansikter men kan føle en trygghet ved å se og evt kjenne igjen klær de så på læreren første skoledag også den andre dagen. (Ikke alle de samme klærne selvsagt, men enkeltdeler)

Dersom du enda ikke er helt sikker på hvordan du vil at klasserommet skal se ut, hva med å ta en titt på disse klasserommene: Google pics - classroom decorations ideas

Eller hvordan klasseromsdøren kan dekoreres for å skape tilhørighet eller enkelt og greit gjenkjennelse for elevene, se på disse; Google pics - classroom door decoration ideas

Jeg har tidligere skrevet flere innlegg om skolestart så se gjerne gjennom dem for flere konkrete ideer og inspirasjon. Innleggene ser du på siden under overskriften "skolestart" eller mer spesifikke tema, som bl.a "organisering" og "klasseledelse"

Lykke til med starten!

Russisk matematikk

Hurra for utdanning som i siste nummer har skrevet om russisk matematikk som prøves ut ved ulike skoler i Norge (Smeheia Skole nevnes i artikkelen)

Erfaringene så langt viser at barna er modne for matematikk på et langt høyere nivå og med raskere progresjon enn det vi la opp til tidligere.
(Sitat fra Utdanning, s.32)

Les mer om russisk matematikk:

På forumet lykkelige barn (forum om begavede barn) er det mange innlegg om temaet, bl.a. dette.
Vestlandsrevyen har laget et innslag for noen måneder tilbake. Se innslaget her.
Utdanningsnytt.no har også skrevet om russisk matematikk. Les mer her.
Mer på denne siden, etter tips fra Erik: Se bildeserien fra utdanning her

Nå gjenstår det bare å se hvor lang tid det tar før flere skoler tar etter og elevene får oppleve et høyere læringstrykk i den norske småskolen også.

De minste barna er som små svamper og suger til seg læring mye raskere enn de får muligheten til i dagens skole, bare noen tror på dem og legger det til rette for dem.
(MrsC)

Tidligere har jeg skrevet om Singapore Math som et godt alternativ, likt russisk matematikk, men uansett vil begge være en kjærkommen forbedring av matematikkpensumet i den norske skolen.

Forventninger og matematikk takk



"We expect too little from our children,

and by lowering our expectations

we lower their incentive to achieve."

-John Hoven, PhD (Economist, Co-president of the Gifted and Talented

Association of Montgomery County, MD)

   
Personlig er jeg helt enig i sitatet. Mange lærere krever for lite av elevene sine. Det er mulig å få elevene til å trives på skolen, ha godt klassemiljø og samtidig sette krav og forventninger til dem. Ikke undervurder elevene!

Jeg kom over sitatet da jeg leste litt om "Singapore Math". (Sitat funnet på denne siden) som jeg synes virker interessant og ønsker å se nærmere på. 
Kort om Singapore Math: Matematikk brukt i skoler i Singapore med fokus på problemløsning, modelltegninger, og dybdeforståelse av de grunnleggende ferdigheter. Metodene og konseptene er enkle å forstå og lett å lære for elevene (Fritt oversatt fra wikipedia). Singapore scorer, som kjent, øverst på flere internasjonale tester i matematikk og Singapore Math blir nå tatt i bruk ved flere skoler rundt om i verden, særlig i USA. "Singapore Math" blir brukt til alle typer elever og er også gunstig for begavede barn.

Her er litt inspirasjon og eksempler fra Singapore Math, hentet på youtube:

Singapore Math - "gøy" matte

Oppstilling ved addisjonsproblemløsning med Singapore Math

Oppstilling i multiplikasjon med Singapore Math

Og.. Nå får man fatt i bøkene i Norge og ;-) (Bl.a. hos capris.no)

Noen småting på slutten av skoleåret

--Har du husket å velge ut elevarbeid til elevenes mappe (dersom dere har mappevurdering?). Dersom ikke, er det enda litt tid igjen til å produsere kvalitetsarbeid.

--Dersom dere har fulgt et tre gjennom året; har dere tegnet og skrevet om treet og hvordan det ser ut nå på denne årstiden?

--Det er enda ikke for sent å plante frø med klassen, om det skulle være aktuelt..

--Planlegg skoleavslutning/hør med klassekontaktene om det er ønskelig at elevene bidrar med noe spesielt på sommeravslutningen (Sett av tid til øving)

--Planlegg gjerne en turdag eller noe annet kjekt som bare klassen kan gjøre sammen en av de siste dagene i skoleåret.

--Begynn kladden av et "takk for i år"-brev, gjerne en liten oppsummering av skoleåret og eventuelt hva som venter elevene neste skoleår; nye fag, klasserom, lærere eller annet. (Skriv/kladd det nå så det ikke blir et hastverksprosjekt og legg inn en påminnelse på mobilen eller pc'en om å fullføre og sende det ut en av de siste dagene)

--Elevprosjekt/tema: Dersom det har blitt tatt en del bilder gjennom skoleåret, bruk noen av dem, samt elevarbeider og lag en årskavalkade i skriftlig form. Et lite multimedieprosjekt på slutten av skoleåret. Lag en liten avis som kan deles ut eller en mulitmediepresentasjon som kan vises på sommeravslutningen. Bruk så mange digitale og nondigitale verktøy som ønskelig.

--Begynn gjerne med en evaluering av skoleåret: Hva har fungert? Hva har ikke fungert? Eventuelle forslag til neste år? Skriv ned ting du må huske på å gjøre før neste skoleår (Heng gjerne en liste på veggen ved arbeidsplassen din så du kan skrive ned ting du må huske på i forbindelse med neste skoleår etter hvert som du kommer på dem)

--Dersom du gav elevene en "begynnelsen av skoleåret"-test og vil gi en identisk "slutten av skoleåret"-test, for å se tilegnet kunnskap i løpet av skoleåret, husk å sette av tid på timeplanen til å få den gjennomført.

--Meld deg på årets blåtur med jobben. ;-)

Ser du alle elevene?

Dette temaet er tatt opp tidligere også men er så viktig at her kommer det igjen:
Dersom man er lærer for en klasse med 9 elever føler man kanskje at man har full oversikt over alle elevene og at man ser dem hver dag, men det kan være mer utfordrende om man har 26 elever i klassen. Hvordan skal man se til at alle elevene blir sett og hørt?

Her er noen tips/ alternativer til organisering på det området:

• Hver morgen eller på slutten av hver dag, still deg ved døren og håndhils på elevene og si navnet deres.
• Eventuelt kanskje det passer bedre i din klasse at elevene kommer frem en og en på slutten av dagen og tar læreren i hånden og sier "Takk for i dag", hvorpå læreren selvsagt sier "Takk for i dag, Lise".
• Pass på å nevne hver elevs navn minst en gang hver dag.
• Noen lærere har en klasseliste hengende ved kateteret (vanlig papirliste som kan lamineres. Kryss av på listen med whiteboard tusj etter hvert som du har nevnt en elevs navn. På slutten av dagen tørkes listen av og listen er klar for neste dag)
• Pass på å ikke bare nevne navnet til elevene, men også vise at du ser dem, gjerne ved å stille spørsmål eller gi positiv feedback.
• Noen lærere fokuserer også på at for noen elever kan lærer-elev forholdet være den eneste kontakten med voksne elevene får den dagen. Et lite klapp på skulderen kan være koselig for noen men pass på..Fysisk kontakt kan mistolkes. Ikke alle elever liker å bli tatt på og noen kan misforstå.. Vær varsom på det området. Å ta elevene i hånden eller gi en "high five" kan være de tryggeste alternativene.
• Del elevene inn i grupper, noen elever tildeles hver dag. Disse elevene blir da ekstra fulgt opp og kartlagt på den utvalgte dagen. Alle skal selvsagt få hjelp, men i fht å se nærmere på utvikling, nivå ol kan det være lettere å fokusere på noen elever hver dag og å notere seg bl.a. hvordan undervisningen enda bedre kan tilpasses akkurat dem. Uansett hvordan du gjør det kan et godt organisert system gjøre det hele enklere. Og tenk også på foreldresamtalene. Da er det godt å ha underveisnotater å dobbeltsjekke evt vise til.
• Ikke bare si navnet deres men prøv å smile til alle elevene hver dag. ;-)
• Spør og snakk med elevene om ting som ikke angår skolen også; Vis at du bryr deg og er interessert i å lære mer om dem og å vite hvordan de har det på alle områder. "Hvordan gikk det på fotballturneringen i helgen, Helge?" "Så fin du er på håret i dag, Lise"
• Er det et område en elev har særlige kunnskaper om? Kanskje de vil fortelle om / undervise resten av klassen. (Styrker selvtillit også, men for all del, ikke press..) Uansett om de vil dele kunnskapen eller ikke, vil eleven sette pris på å bli spurt og føle at han/hun har blitt sett ved å bli spurt.
• Noen klasser har et "thumbs up" minutt. Dersom en elev har gjort noe fint eller vært særlig flink til noe, fortell klassen om det og gi eleven "tommelen opp" sammen med de andre elevene i klassen.   (Ha gjerne en liste her også så du er sikker alle får oppmerksomheten.)

Stopp opp og tenk over hva du gjør.

Med jevne mellomrom bør vi lærere stoppe opp og tenke over vårt eget arbeid og om vi er på rett vei når det gjelder å nå målene vi har satt for oss selv, undervisningen og elevene våre.
Disse tankepausene bør gjelde alle de viktige områdene, bl.a. undervisning, organisering, skole-hjem samarbeid, reell læring, lærer-elev forhold og lekser.

Har du nådd målene for skoleåret 2010-2011?

Ta en liten brainstorming og sjekk hvordan du ligger an. Det er enda litt igjen av skoelåret så om de opprinnelige planene har sklidd litt ut, hent deg inn igjen og kom tilbake på rett sti. Det er fullt mulig!
Lag en oversikt over hva du skulle gått gjennom og som du muligens nå tror du ikke rekker eller ting som har måttet endres underveis. Enkelte lærere velger å f.eks. utsette enkelte temaer til neste skoleår da de ser at de ikke rekker å få undervist i dem dette året.. Men.. vi vet vel egentlig alle hvordan det er med ting som blir utsatt.. Vi har ansvar for å få det gjort uansett og det vil hele tiden komme flere ting som skal gjennomgåes..
For å starte det nye året med blanke ark, ta heller en litt kjappere gjennomgang av temaene nå før sommeren. Bruk mer "pugging" og jobb litt intensivt for å passe på at elevene får med seg minstekravene av kunnskaper de bør sitte igjen med av de resterende temaene for dette skoleåret.
Og begynn arbeidet rett etter påske! Som erfarne lærere vet, vil det bli vanskeligere å holde elevenes fokus jo nærmere sommeren vi kommer så jo raskere man er gjennom pensum, jo bedre. ;-)
Og neste skoleår.. vel, da kommer det jo nytt pensum som skal gjennomgåes og det er også en liten sjanse for at man glemmer å gjennomgå forrige års glemsler.

På bloggen Ny skolehverdag er dette også tatt opp gjennom innlegget; Hvorfor gir vi elevene lekser?

Temaet meningsfulle lekser har jeg selv tatt opp tidligere også.
Det innlegget finner du her: "Meningsfulle lekser"

TIPS: Jeg vil også dele videre tipset som ble lagt igjen i kommentarfeltet på bloggen Ny skolehverdag; Et eventyrnettspill for å øve gangetabellen; timez attack.

Oppslagsfil - tidsbesparelse for elever og lærere

Etter forrige innlegg ble skrevet, gikk jeg tilbake til HomeschoolCreations og så litt nærmere på oppslagsverkene/-listene/-filene (Kall det det du vil ;-) )
Se her..

Nok en god idè, etter min mening.

Ved å lage slike, kanskje 6-7 stk pr klasse, kan elevene selv finne ut av elementære ting de lurer på. De slipper å vente på at læreren kommer bort til dem for å svare på enkelte ting de kunne funnet ut av selv. (Vi vet jo at en del elevhenvendelser i klasserommet gjelder spørsmål om ting som tidligere er gjennomgått eller som de egentlig vet svaret på selv..

Filene blir på en måte et "jukseark" (vil nok noen tenke..), men vi vet jo alle at når man har sett på de samme tingene flere ganger så kan man det til slutt - pugging uten at man er klar over det ;-) Ha filene stående et sted i klasserommet hvor elevene kan finne dem ved behov. Vis, lær dem og la dem øve på hvordan de kan bruke dem for å finne svar på ting de lurer på.
Legg dem selvsagt bort før prøver, dersom svaret finnes på dem.

Jo flere elever som forstår og lærer å bruke slike, jo mindre tid trenger læreren på å hjelpe elever med de enkle tingene og kan heller fokusere på andre spørsmål og oppgaver i klasserommet.

Har du mulighet, laminer dem - så varer de mye lengre, kanskje flere år ;-)

Nonverbal kommunikasjon mellom lærer og elev

De fleste lærere begynner å ha klart for seg hvordan de vil at det nye skolåret skal være, men et lite punkt som kan være viktig å ha være helt sikker på er hvordan kommunikasjonen mellom lærer og elev skal foregå i klasserommet. Her er det snakk om hvordan de skal "rekke opp hånda" ;-)

Ulike alternativer til hvordan elever kan påkalle seg lærers oppmerksomhet og få hjelp og veiledning:

• Elevene rekker en hånd opp og venter til læreren kommer bort og hjelper. Lærer må holde øye med hvem som rakk opp hånden først og sist og prøve å gå til elevene i samme rekkefølge så det ikke blir "urettferdig".
• "Spør 2" metoden": Dersom en elev lurer på noe eller trenger hjelp til noe er regelen at eleven først skal spørre to andre i klasserommet, elever, om det de lurer på. Ofte kan elever hjelpe hverandre da de forklarer ting på en litt annen måte enn læreren gjør. Dette frigjør tid til læreren (som skal spørres som nr 3) som kan gi ekstra tid til elever som kanskje trenger litt ekstra støtte og oppmerksomhet. Imidlertid kan du risikere at de elevene som blir spurt har misforstått og at eleven ender opp med feil forståelse av det de skulle gjøre.
• "Spør 2 på tavlen": En annen versjon av spør 2 metoden, men her har lærer litt mer kontroll  over at de som blir spurt kan svare rett. Når elevene får en oppgave de skal gjøre, går lærer rundt i klasserommet og ser hvordan elevene jobber. De to første elevene læreren ser som får det til og tenker rett, får navnet sitt skrevet opp på tavlen. Dersom noen lurer på noe er det disse eleven som skal spørres først.
• Fargekort: I de fleste klasser finnes det elever som er veldig sjenerte og kanskje ikke vil at alle de andre ser at de lurer på noe. Noen lærere bruker i så tilfelle fargekort. Enten i to eller tre farger. Hver elev får to eller tre kort på pulten sin (festes slik at de henger utenfor bordflaten). Elevene bruker så fargene til å vise om de får det til eller ønsker hjelp. Fargene er rødt og grønt (rødt betyr trenger hjelp) med to farger og eventuelt et ekstra kort i gult (litt lett, litt vanskelig) om man bruker tre kort.. Kortene kan brukes både som en metode for å påkalle seg lærers oppmerksomhet samt, om man har tre farger, en måte for elevene å vise og egenvurdere innsats, forståelse, om de trenger hjelp ol. Kortene henger slik at lærer ser dem uten at de andre nødvendigvis ser hva den enkelte svarer.
• Noen lærere foretrekker å sitte ved kateteret og la elevene komme frem og stille seg i en kø og ta med det de lurer på/trenger hjelp til. Det foregår stille, men kan gi mye dødtid da det kan bli en del venting i kø. Alle som står i kø får gjerne med seg det de andre spør om og lurer på. Imidlertid må jeg innrømme at da jeg hadde bekkenløsning i et av svangerskapene var dette metoden som fikk meg til å holde ut lenger i arbeid enn jeg ellers kunne gjort. Det samme har jeg sett med kolleger med f.eks. ryggproblemer el.l Mindre fysisk belastning for lærer -samt øvelse i å stå i kø. God køkultur skal ikke undervurderes det heller ;-)
• En variant av det samme er å la elevene skrive navnet sitt opp på tavlen (Så stryker de seg ut når de har fått hjelp og de som venter vet at de får hjelp i "rettferdig" rekkefølge. ) Da unngår man også en lang kø foran i klasserommet men læreren kan fremdeles sitte ved kateteret og la elevene komme frem en og en.

Det som imidlertid også kan være lurt å øve på med klassen er "Hva gjør elevene mens de venter på hjelp?" (Flere av alternativene innebærer jo en del venting..)
Noen lærere liker at elevene

• forsøker seg på neste oppgave i boka for å se om de får den til mens de venter.
• Ser tilbake til de sidene der kapittelet ble forklart for å se om de får noe hjelp der.
• Se tilbake på tidligere oppgaver som er gjort for å se om de kan likne litt og noen av metodene der kan brukes nå også
• ha alltid en skjønnlitterær bok liggende på pulten til slike ledige stunder. Elevene leser mens de venter.

I tilleg er det viktig å tenke gjennom hvordan elevene skal gå på toalettet..

• Skal de rekke opp hånden og spørre? Det kan  i verste fall ta tid før de får gå dersom mange foran lurer på oppgavene de skal gjøre og lærer ikke vet hvem som skal på toalettet og hvem som har mer faglige utfordringer..
• Får de lov til å gå når de trenger det, uten å si fra til lærer? Da slipper de venting, men man kan risikere at lærer mister oversikten over hvor lenge elevene har vært bort fra plassen sin og om det er pga toalettbesøket eller at de er på oppdagerferd.. I så fall må lærer holde godt øye med klokka samtidig
• Har elevene toalettsignal? F.eks en tommel opp (som haiking) så lærerne lett kan se forskjell på hvorfor elevene trenger hjelp.
• Skriver elevene navnet sitt på en "toalettliste" på tavla så alle ser hvem som er på toalettet og hvem som er neste i køen?

Det er mye å tenke på, men alle slike småting som er avklart på forhånd og som elevene blir opplært til vil hindre tap av undervisningstid og uro i klassen. Lykke til!

Og så var det høst igjen :-)

Denne tiden er, som de fleste erfarne lærere vet, særdeles viktig for hvordan skoleåret skal gå.
Planlegging til minste detalj av hvordan undervisningen skal foregå og hvilke rutiner og regler man vil ha i klasserommet sitt kan gjøre skoelåret veldig mye enklere og forutsigbart for læreren men særlig elevene.

Noen tips til de første dagene har jeg skrevet om i tidligere innlegg. Se bl.a.om hvordan man kan bruke tankekart for å sortere tema og organisere, samt forberede elevene på hva de skal lære det skoleåret.
Her er også noen ideer:

• De større elevene kan skrive beskrivelser av hverandre og så la læreren lese det opp. Elevene kan så gjette hvem i klassen det er skrevet om.
• Lag små gåter som handler om de ulike temaene de skal lære om i løpet av året og la elevene gjette hvilke tema de skal lære om.
• Skriv opp alle fagene klassen har, samt alle temaene og se om elevene klarer å sortere dem innen rett fag. Dette vil bevisstgjøre elevene om hva de skal gjennom og gi dem mulighet til å gjøre seg opp noen tanker om det og å få en oversikt over alt de skal lære på det klassetrinnet. Se hvem i klassen (del gjerne elevene inn i grupper) som klarer å plassere flest tema til rett fag.
• Noen lærere velger å gi elevene en prøve på begynnelsen av året som handler om litt av hvert fra de ulike fagene. Fortell elevene at det ikke er meningen at de skal klare å få så mange rette på prøven, men at de får nøyaktig samme prøve på slutten av året og da kan de helt sikkert svare på de fleste spørsmålene. Pass på at de virkelig får den samme prøven på slutten av året ;-)
• Er man ny lærer i en klasse, del en "hemmelighet" med elevene første gang du treffer dem. Et eller annet "som du aldri har fortalt til noen før og som de ikke må si videre".. noe uskyldig men kanskje litt flaut eller spennende som vil gjøre at elevene føler de får et bånd til deg med en gang.
• Husk for all del, første time med elevene å si hvor mye du har gledet deg til å treffe dem og å bli enda bedre kjent med dem. Jo mer de føler du er positiv mot dem, jo mer positivt innstilt vil de være til deg. Kanskje det er en selvfølge for mange, men det kan og være lett å glemme..
• Dersom man velger å fortelle om temaene man skal gjennom det skoleåret, bruk entusisasme -uansett hvor kjedelig du personlig måtte mene et spesielt tema er. Dersom du kan noen "fun facts" -smårare og interessante fakta om noen av temaene dere skal gjennom, presenter dem så elevene gleder seg til å høre mer om det.
• Ikke vær redd for å si fra til elevene om eventuelle tema det skoleåret som kan være vanskelige å lære. Det kan gjøre det lettere for elevene å akseptere at de kanskje ikke forstår alt med en gang. Presiser at dere skal klare det sammen og med litt øving er det ikke så vanskelig likevel..

Lykke til med det nye skoleåret! Kos deg! :-)