Retning og beskrivelse -aktivitet

En kjekk aktivitet for å få elevene til å øve på å forklare ting til andre.

To-tre elever går sammen. (Det letteste er to)
En elev tegner en enkel tegning. Etterpå skal h*n beskrive tegningen så godt som mulig mens den andre eleven prøver å tegne det som forklares. Etterpå viser elevene tegningene til hverandre for å se om de er like.

Viktig: Elevene kan ikke fortelle hva de tegner. De kan ikke si "Tegn en blomst", men må si "Tegn en sirkel midt på arket. Tegn fem halvsirkler. Tegn en lang strek som går rett ned fra den største sirkelen"..osv..


Fin øving i lagarbeid, kommunikasjon, geometriske figurer, retninger og beskrivelse.

Kan elevene det de skal? En rask sjekk..

En kjapp måte å se om alle elevene kan det de skal er å spørre dem innimellom. Dersom spørsmålene kan gjøres om til ja/nei, er det enekelt å sjekke hva de kan.

Be alle elevene legge armene på pulten og legge hodet oppå armene, så de ser rett ned.
Still dem spørsmål og be dem vise svaret med hånda eller fingrene, uten å se opp.
På denne måten får man et kjapt overblikk og en ide om hvordan det ligger an blant elevene.
Ingen kan se på de andre siden alle ser ned.


Eks:
- Er adjektiv et ord som forteller hva man gjør? Hvis du tror ja, rekk opp hånda. Hvis du tror nei, la hånda være i ro på pulten.
- Hva blir 15 + 7 - 11 + 1 - 6? Vis korrekt svar med å rekke opp hånda og vise frem så mange fingre som svaret blir.

Skrytevegg (Selvtillitsbooster nr 2)

Et fint element i klasserommet er å ha en "skrytevegg".
Heng opp en gjennomsiktig plastmappe for hver elev på en vegg.
La elevene skrive navnet sitt så fint de kan og heng et navn over hver plastmappe.


Slik fungerer det:
Fortell elevene at mappen under navnet deres er deres skryteplass.
Når de har gjort noe, skrevet noe, reknet noe, tegnet noe el.l som de er veldig fornøyd med, kan de sette det i plastmappen på veggen så de andre får se det.


NB: Pass på at alle elevene har noe der til enhver tid! De elevene som ikke liker å vise seg frem eller glemmer å henge noe der kan trenge hjelp til å minnes på ting som kan vises frem


Et alternativ er å ha en regel om at man må fortelle lærer hva man liker best og hva man er mest stolt av av det nye man setter opp.

Dersom man har elever som vil henge noe nytt opp hele tiden kan det være greit å innføre en "ukas beste" og henge opp hver fredag f.eks. Da henger alle opp noe samtidig og elevene må selv vurdere hva de liker best av alle mesterverkene sine.


Hvorfor ha en skrytevegg?
Gi alle en lik sjanse til å vise seg frem.
Kan spare deg for tid ellers i uka dersom mange elever i klassen vil vise deg ting -ofte.
Selvtillitsbooster.
Fin måte å vise at man kan være flink på ulike områder.
Det som puttes på veggen kan senere puttes i mappa (v/ mappevurdering)

Selvtillitsbooster

En fin måte å få opp elevenes selvtillit på er å skrive ned positive ting og å gi det til dem. (Anonymt eller ikke) Jeg glemmer ikke ansiktene på elevene i den ene klassen min da de fikk kortene sine. (Jeg valgte fremgangsmåte nr 2)
Dette kan gjøres på to måter:

1. Hver elev bretter et A4 ark i to og skiver navnet sitt på fremsiden. Deretter sendes kortet videre til neste elev, som skriver noe fint om ham/henne før det igjen sendes videre. Alternativt kan kortene ligge på plassene mens elevene flytter fra plass til plass.
+ Man får et kort med avsendernes personlige håndskrift.
- Etter en stund vil noen elever kopiere det som er skrevet tidligere fordi de ikke orker å finne på noe nytt. Noen håndskrifter er vanskelige å tyde for medelever. Skrivefeil skinner lett gjennom. Dersom kortet gies anonymt vil mottaker bruke tid på å finne ut hvem som skrev hva.

2. Hver elev skriver navn på alle i klassen sin og så beskriver dem så godt som mulig på arket sitt. Lærer samler inn og skriver det på egne ark som kan gis til hver elev.
+ Kommentarene er lettleselig. Ingen skrivefeil som kan bli negative for den som skrev. Kan bearbeides (utseendemessig) etter ønske.
- Ikke like personlig. Noe tidkrevende for lærer.

Elever som er trygge på seg selv og sin egenverdi gir mer, bidrar mer, trives bedre -noe som gir økt læring. Og om det ikke skulle være nok; Passer inn i norsk ifht å gi tilbakemeldinger og å arbeide med beskrivelser og adjektiv (ordklasser).

"Elevens valg"

En fin ting å begynne skoleåret med er å spørre elevene om det er noe de lurer på eller har lyst å finne ut av og lære om. Dersom de skriver ned på en lapp en ting hver, kan det være en fin skole- og læringsmotivasjon å gi dem svar på det de lurer på.
Det trenger ikke ta lang tid -alt etter hva man vil gjøre ut av det.

En bestemt dag i uka kan man sette av litt tid til å svare på et spørsmål om gangen, enten elevene selv får ut informasjonen de trenger for å finne ut av det eller man som lærer finner ut av det og forteller om det aktuelle temaet.

Uansett vil den tiden i uka bli en spennende motivasjonsfaktor hvor læring står i sentrum.

Lær de yngste om verdien av penger

Pengeby er et spill på internet for barn fra ca 5 år og opp til 9 (?).
Passer bra for å lære barna om penger -hvordan man får penger, hva man kan bruke dem til og hva man gjør om det er noe man vil ha men ikke har nok penger til. I Pengeby får man være en karakter som skal tjene penger og kjøpe ting til rommet sitt. Man kan også dra med tidsmaskin tilbake til f.eks det gamle egypt. For dem som kan lese og rekne litt er det større utfordringer.
I Pengeby bor det også en trollmann med en hemmelighet barna kan prøve å finne ut av.

http://pengeby.no/

The daily five

"The 2 sisters", Gail Boushey og Joan Moser, har laget et undervisningsopplegg som kan anbefales til alle i småskolen! (Og som kan tilpasses de eldre elevene også)
Boka deres, The Daily Five, beskriver til punkt og prikke hvordan man skal gå frem for å gi elevene en daglig dose med språkstimulering. Elevene blir lært rutiner for hvordan de på egenhånd skal:

• Lese til seg selv


• Jobbe med skriving


• Lese til andre


• Lytte til lesing


• Jobbe med vokabular

The 2 sisters har også opprettet en webside der man kan lese mer om opplegget: http://www.the2sisters.com/the_daily_5.htm

Dette opplegget har jeg selv brukt i klassen og det har vært helt utrolig å oppleve hvor bra det fungerer. Engasjerte elever som alle vet hva de skal gjøre og som sitter engasjerte og jobber med språket (fordi innlæringsprosessen er vel gjennomført - og godt beskrevet steg for steg i boka).
Det daglige arbeidet gir resultater! :)

Dersom man bare skal kjøpe seg en eneste bok om å stimulere lesing og skriving i småskolen, er dette den boka du bør bruke pengene på!

Boka kan kjøpes på bl.a amazon.com.

En liten digresjon..

Har prøvd å søke etter andre blogger fra skoleNorge, og har funnet flere.
Og det de har til felles er at de alle handler om IKT.
Finnes det ikke blogger om annet for lærere?
Alternativet er politisk motiverte blogger eller blogger med velformulerte vurderinger av skolesystem, paragrafer og slikt.

For min del er jeg mest opptatt av det som skjer i klasserommet - selve undervisningen -også den som ikke foregår med digitale verktøy. (Derav denne bloggen) Utenlandske blogger og lærernettsteder handler hovedsaklig om praksis og spørsmål knyttet opp til læreren i klasserommet. Hvor blir det av den praktiske tilnærmingen blant norske lærere? Er det kun norske IKT lærere som blogger og/eller er på nettet?

Føler andre norske lærere seg så sikre på at de gjør en mer enn god nok jobb i klasserommet og derfor ikke har behov for nye praktiske ideer iblant?
Dersom noen vet om andre liknende blogger eller nettsteder så send gjerne et tips!

Ukeord / vokabular

Hvordan øve på ukeord/vokabular? Enten det er de eldste eller yngste så trenger de mulighet for øve på ordene.
Man kan selvsagt skrive ordene 20 ganger og anta at repetisjonen vil gjøre sitt til at man husker skrivemåten, men..

her er noen andre metoder som kan gjøre det litt mer variert og bedre tilpasset ulike læringsstiler:
- skriv ordene litt stort med gråblyant først.
Skriv deretter oppå bokstavene med 3 eller 5 fargeblyanter.
- lag ordene av lego
- lag ordene i plastilina
- klipp bokstaver ut av et blad og lim dem sammen til ukeord
- lag rebus av ukeordene (husk fasit ved siden av)
- skriv ordene på pc. Varier skriften, bruk gjerne word art
- flashcards - skriv ordene på kort, et ord på hvert kort/papp.
Lag sett til grupper av elever og la dem spørre hverandre i stavemåten
- ha stavekonkurranse i klasserommet
- lær tegnspråk med bokstavinnlæringen og gjør ukeordene på tegnspråk (staving) samtidig
- let etter andre ord i ordene. Eks: Skole = sko, ole, le
- finn rimord til ukeordene
- bruk ordene i et rim
-og selvsagt: gå gjennom dem hver dag på skolen.

På slutten av uka er det ikke uvanlig at elevene får ukeordprøve hvor de skal vise at de kan stave ukas ord riktig.
- Alternativer kan være om lærer lager et ark hvor hvert ord er skrevet på 3 - 5 ulike måter. (En korrekt og flere sannsynlige skrivemåter - men som er feil) Elevene kan da sette ring rundt ordet i dets riktige form. Dette blir da ukeordprøven deres.
- Et annet alternativ er å prøve elevene i hva de faktisk lærer i løpet av uka: Gi dem ukeordprøve på mandag (skrive ordene i ei prøvebok). Sett R på dem som er rett og --- på de ordene som er feil. På fredagen har elevene prøve nummer to hvor de kun skriver om igjen alle ordene som er feil. Eventuet kan de skrive alle ordene en gang til så det ikke blir synlig hvem som har hatt mange feil og hvem som kunne ordene.
- Bak i boka kan elevene f.eks. tegne søylediagram som viser hvor mange de får rett hver gang. Da kan de se om de forbedrer seg eller må øve mer.

Engasjerende aktivitet: Lag liste!

En oppgave som er lett å få elevene med på er å lage liste -enten det er i fellesskap eller en og en.

Liste over alle slags beste, verste, raskeste, søvnigste, tøffeste, flinkeste, giftigste.. You name it!
Slike oppgaver engasjerer og er derfor et godt utgangspunkt for videre arbeid i ulike fag.

eksempler på listetema - eksempler på fordypning

Samfunnsfag:
Landskapsformer - definisjoner - tegninger
forventninger til gutter og jenter - debatt
trekk ved det samiske samfunn - venndiagram og sammenlikne med andre samfunn

Norsk/engelsk:
favorittbøker - venndiagram/sammenlikning
hva som helst - lage dikt om en av dem
hva som helst - velge en av topp tre og bruk som overskrift i kreativ skriving
ordklasser - definisjon og eksempler

Matte:
geometriske former - illustrere/beskrive
favoritt regnearter - vise eksempler - lage egne oppgaver
raskeste biler - rekne ut forskjell i hastigheter ol

Kroppsøving:
kroppsdeler - bruke verb til å beskrive hver enkelt kroppsdel - lage dikt eller sang
favorittidretter - sammenlikning av krav til kompetanse/dyktighet/utførelse
fotballag - research - presentasjon

Mao kan man lage dikt, sanger, skrive, illustrere, beskrive, dramatisere, rekne, vise, sammenlikne, definere, debattere...

"Bell work" - Utnytt hvert minutt i klasserommet og kom kjappere igang etter friminutt

Det å ha gode rutiner i klasserommet frigjør tid til læring. Og særlig kan man tjene inn noen verdifulle ekstraminutter for læring etter friminutt eller ved skoledagens start.
De fleste lærere har opplevd eleven(e) som alltid kommer litt sent, bruker en evighet i garderoben eller snakker høyt, "skal bare snakke ferdig med venninna si" og ikke kommer til ro i klasserommet når timen starter. .
- forstyrrende for læreren og de andre elevene.
Ved hjelp av gode rutiner vil en rutinert lærer kunne få flere gode læringsøyeblikk, blant annet ved å forutse hva som skaper kaos og å strukturere de øyeblikkene. Ekte kaoskontroll :-) Men ikke glem å øve på gjennomføringen!

En måte å få elevene fokusert på i det øyeblikket de kommer inn i klasserommet er ved å bruke det som på engelsk kalles "bell work" eller "morning work". Hva som er et passende bra norsk uttrykk er jeg ikke sikker på.

Før timen starter er det enten skrevet en oppgave på tavla eller det ligger klart oppgaver og alt de trenger på pultene deres. Oppgavene skal utføres øyeblikkelig og man kan gjerne legge til en liten "premie" til dem som gjør ferdig alle opppgavene den uka. Premie kan være noe læreren selv bestemmer - ekstra leketid/fritt valg tid på slutten av uka, siste time fredag.

Poenget er at elevene skal skjerpe sansene sine med en gang de kommer inn døren til klasserommet og være igang med lærende aktiviteter så fort som mulig men og så lærer om morgenen evt. får tid til å sjekke meldebøker el.l I tillegg er det jo god læring å følge skriftlige instruksjoner.

- sudoku, kakuro el.l
- kreativ skriving
- lese i egen bok eller lærer leser
- kryssord Det finnes bl.a flere steder på nettet hvor du kan lage egne kryssord eller wordsearch, tilpasset pensum
- problemløsning - matte eller logiske problemer (Denne setter de små grå i sving med en gang)
- penskrift -Kopiere et dikt i penskriftsboka
- spørsmål fra pensum - Finne svar på noen spørsmål du har skrevet på tavla ved hjelp av faktabøkene.
- fargelegge, tegne, klippe og lime. Du finner mange slike oppgaver på nettet
- lage liste over "topp 10 et-eller-annet"
- slrive setninger på tavla og opplyse om at det finnes et visst antall skrivefeil i setningene. Elevene skriver setningene i ei skrivebok. Kan gjerne kombineres med faktasetninger.
- En god del amerikanske lærere sverger på å gi elevene små prøver med en gang de kommer inn i klasserommet. Kjapp repetisjon av ord de bør kunne stave rett, definisjoner og gjøre rede for nøkkelelementer i temaet. Dersom "prøven" skal leveres inn  f.eks 7 minutter etter klokka har ringt inn, vil elevene forte seg inn for å få den gjort ferdig. Lærer får oversikt over hva elevene kan og elevene blir fokusert med en gang. (Dette handler om enkle prøver, gjerne "multiple choice" som ikke er tidkrevende for lærerne å rette) Alle slike prøver vil telle med som et visst prosent av sluttkarakteren i faget.
Det kan være en god ide å ha en skrivebok eller perm som er kun til slike oppgaver. Eventuelt må det være tydelig hvor oppgavene skal gjøres så ikke det blir uro rundt det.

Morgenrutiner: I mitt klasserom kommer elevene stille inn, leverer fra seg meldebøker og eventuelle lekser i en spesielt utvalgt "lekse-boks" hvorpå de går videre og finner bøkene sine i bokboksen og setter seg stille ned for å lese. 1. trinn klarer dette utmerket godt. -Ingen hjelp fra voksne siden hele prosessen er godt innøvd. (Ja, vi har brukt tid på å øve kun på dette..) Lesingen foregår kanskje 10-15 minutt før vi går gjennom viktige begreper fra dette og de neste klassetrinnene. Det er fullt mulig å i løpet av fem-ti minutter å ha gått gjennom: tallene fra 1-100 på norsk og engelsk, vist titallssystemet samt skriveretning for tall, ukedager, månedene, lest dato, beskrevet temperatur, vær og vind samt sunget en god morgen sang. Det handler om repetisjon.. og å være effektiv. Les mer om det her og her
Fyll hvert eneste minutt på skolen med læring.
Det er derfor ungene er der :-)

Hvordan utnytte bokstavplansjer i klasserommet

Bokstavplansjer er fine påminnelser om alfabetisk rekkefølge i et hvert klasserom på småtrinnet, men i noen tilfeller blir de ikke brukt til noe annet enn veggpryd.

Her er to måter å utnytte dem på:

5 minutters alfabetøving med bevegelser:

Gå gjennom alfabetet felles i klasserommet mens lærer peker på bokstavene. Be elevene stå ved stolene sine men gjøre et stort hopp hver gang du sier navnet på f.eks. en vokal. (Da ser man jo hvem som husker vokalene og elevene får beveget rastløsheten ut av seg.)

Alternativer kan være å hoppe eller rekke opp armene dersom læreren sier navnet på en konsonant, en bokstav med sirkelform i seg, skråform, rett form el.l Gjør det på norsk, på engelsk, baklengs og forlengs. Sakte (be elevene prøve å hoppe så sakte de kan) eller si alfabetet fort (med tilhørende raske hopp).

Bokstavplansjer som ordliste

Dersom man lar det være god plass under hver av bokstavplansjene kan man kombinere dem med ukeord. Hver uke når elevene har ukeord de skal lære seg utenat og ha prøve i, skrives ukeordene på ark og henges opp under første bokstavs tilhørende bokstavplansje.

Etter hvert vil man da ha fått mange ord under de fleste av bokstavene. Dette kan brukes som referanse for ord elevene bør kunne skrive og om de trenger hjelp til dem kan man referere dem til veggen.

Et visst antall ganger i løpet av året kan man utnytte dette som en ekstra fordypningsaktivitet i klasserommet.

Elevene kan da:

- telle og lage statistikk/diagram over hvilke ti bokstaver som er hyppigst brukt
- velge de f.eks. topp tre bokstavene (med flest antall ord) og skrive ordene i alfabetisk rekkefølge

- sortere/gruppere ordene etter om det er verb, adjektiv ol.

- Bruke ord under en bestemt bokstav til å lage dikt.

- Lage lister/grupperinger over ord med diftonger, kj-lyd, o/å lyd, stum d ol.

- Bruke ordene til å lage sammensatte ord.

- Bruke ordene til å lage sammensatte tulleord og så skrive en overbevisende forklaring på hva det er.

Will it sink or will it float? 5 minutters eksperiment

Inspirert av David Lettermans "Will it sink or will it float?" kan man ha et ukentlig eksperiment.

(Dette funker fint fra 1. trinn)

Du trenger:

- en balje med vann

- en gjenstand

Eksperimentet er i seg selv ganske enkelt.

Man legger gjenstanden i vannet og ser om den synker eller flyter..

Imidlertid kan man fordype det på flere områder -om man vil.

Eksempler på hvordan man gjør mer utav det:

• føre logg over hva som flyter og ikke


• en elev om gangen får mulighet til å være entusiastisk programleder (game show host)


• før forsøket kan elevene stemme på hva de tror. Dette kan man rekne ut som f.eks. 6/25 tror det vil flyte mens 19/25 tror det vil synke. Man kan også rekne det ut i prosent


• elevene kan begrunne hvorfor de tror/ikke tror det flyter


• man kan lage en debatt hvor enkelte elever skal overbevise resten av klassen om at det flyter mens andre elever skal overbevise om at det synker


• elevene kan selv få ta med noe hjemmefra som de vil sjekke


• gjøre greie for hvorfor noe synker og noe flyter -nysgjerrigper prosjekt (?)


• føre statistikk over hvor mange ting som sank/fløt gjennom skoleåret og evt sortere disse i grupper.


• bruke som bakgrunn for et tema om ulike materialers egenskaper
  
• blande salt i vannet/sjøvann, varmt vann, kaldt vann og se om det endrer resultatet

Repetisjon av fordypning vil etter hvert gi elevene en større forståelse av eksempler på hvordan man kan bruke prosentregning, del av noe annet, føre oversikt eller lage statistikk vha ulike diagrammer eller loggføre aktiviteter. Man kan f.eks. variere bruken av diagrammer for å kartlegge resultatene gjennom året og dermed få gått gjennom eller bare introdusert variantene for dem for så å komme tilbake til det senere.

Men som nevnt i overskriften: Dette eksperimentet trenger ikke ta mer enn max 5 minutt!

9 gangen

For mange vil det gå greit å lære 9 gangen ved en av disse metodene:

Enten ved å basere seg på at 9 er en mindre enn ti

9 x 2 = ( 10 x 2) - 2 = 20 - 2 = 18

Eller at om man plusser sifrene i summen så blir det ni tilsammen og at det første tallet da skal begynne på en mindre enn det du ganger ni med 9 x 6 = En mindre enn 6 er 5 og 5 + 4 = 9. Svaret er da 54.

Eller ved pugging.

De elevene som trenger noe fysisk for å forstå det kan bruke fingrene.

• Elevene holder frem ti fingre.
• Dersom du skal f.eks. regne 9 x 6, bøyes den 6 fingeren ned
• Hvis eleven da ser på fingrene sine, vil h*n se at da står det 5 fingre opp på en hånd og 4 på den andre = 54
• Ekempel: 1= finger opp 0= finger ned: 9 x 3 = 1 1 0 1 1 1 1 1 1 1 = 2 7

Homeworkopoly

Monopol - bringer ordet gode minner om spillkvelder med venner og familie?

I flere amerikanske klasserom har det fått sin renessanse og brukes nå som en motiveringsfaktor for innlevering av lekser.

Slik virker det:

Alle som leverer inn alle leksene sine -ferdig gjort, får trille terning og være med å spille.

Enten man tar det på fredag som en oppsummering over alle ukas lekser, eller hver dag

-det er jo opp til en selv.

De som spiller får sjansen til å vinne premier etter lærerens ønske.

Man trenger:

- spillebrett

- spillebrikker

- terning

- sjansekort

(Spillebrett og sjansekort kan printes ferdig ut fra teachnet. Her er også regler: )http://www.teachnet.com/homeworkopoly/

• Man lager et spillebrett som likner monopol og henger det opp på veggen.
• Elevene får små spillebrikker hver som de bruker til å flytte rundt på spillebrettet med.(Bruk tack-it på baksiden og husk å skrive navnet eller initialene til elevene)
• Om man vil, kan man ta bryet med å dele ut penger og la elevene kjøpe eiendommer som i et vanlig monopol, eller man kan ha et spillebrett med noen få spesielle steder hvor man kan trekke sjansekort eller andre kort som kan gi litt spenning
• Husk å ha med en belønning for å passere start også.

Spesielle kort som sjansekort kan inneholde:

• stå over et kast
• gå i fengsel der du bare kommer ut om du triller et bestemt tall
• få en privilegie i klasserommet, enten det er å sitte med bestevennen under lunsj, få førstevalg i fri aktivitet el.l
• få et "ingen lekse" pass -hvor eleven, innen grenser, slipper å gjøre en valgfri lekse
• lese høyt for klassen
• lede oppvarmingen i neste gymtime
• velge sang for maten
• få en liten premie som blyant, viskelær, et eller annet krimskrams..
• først/ førstevelger i en aktivitet
• ta med noe på skolen og vise frem
• spille spill
• komme frem på tavlen og gjøre oppgaver
• være programleder for neste runde homeworkopoly
• komme frem og vise leksene sin til klassen og fortelle hvordan h*n har tenkt
• Tar gjerne imot flere ideer ;)

For å få opp stemningen og så læreren skal slippe å følge med på at ingen jukser, kan det utnevnes en "programleder" som passer på og forteller de andre hva som foregår på spillebrettet.

Whole Brain Teaching (alias Power Teaching)

En fremtredende trend innen undervisning i USA er Whole Brain Teaching, tidligere kalt Power teaching. WBT kan virke noe intenst for de fleste norske lærere, men det har likevel sine gode egenskaper som kan være nyttig å se nærmere på. WBT skal fint kunne gjøres fra barnehage til college/høyskolenivå.

Her kan du se introduksjonsfilmen, fra youtube:
http://www.youtube.com/watch?v=eBeWEgvGm2Y

Viktige konsepter:
1. Class-Yes
For å få klassens oppmerksomhet, sier man "class!" og klassen skal svare "Yes". For å få elevenes opmerksomhet kan man variere måten man sier det på og elevene skal svare på nøyaktig samme måte. (Lærer sier class-class-class! Elevene svarer yes-yes-yes! Man kan bruke mørk, lav, syngende og "you name it" stemme og elevene må svare likt.)
Man anbefales også å gjøre håndbevegelser samtidig

2. Five rules
Fem klasseregler som eleven skal lære utenat (Disse bør også gjøres med håndbevegelser. De finner du på hjemmesiden -se neste link)
Regel 1: Følg beskjeder raskt!
Regel 2: Rekk opp hånden før du snakker.
Regel 3: Rekk opp hånden og spør om å få gå fra plassen din.
Regel 4: Gjør gode valg!
Regel 5: Gjør læreren din glad!

3. Teach -ok
Når læreren har fortalt et nytt konsept, noen fakta el.l, sier lærerne"teach!" -hvorpå elevene skal si "ok!". Da skal elevene gjenfortelle det læreren sa til en av sine medelever. (På forhånd kan elevene ha blitt inndelt i par og i 1er og 2er (Der f.eks. 1ere forteller og 2ere lytter) Læreren kan gjerne legge til "si det med entusiastisk stemme" eller en annen måte for å få elevene engasjerte.

4. Scoreboard game
Alt ettersom hvor godt elevene følger reglene og gjør det de skal eller ikke, får de smilefjes eller leiseg fjes på tavla. Får de et visst antall smilefjes, får de en belønning. F.eks. 5 minutter leketid, tidligere friminutt el.l. Når læreren skriver opp på tavla et smilefjes, sier læreren noe sånt som gi meg et"Hipp hurra!"/ Oh yeah! (hvorpå elevene repeterer og smiler stort) og når læreren skriver et leisegfjes sier læreren noe a la gi meg et "å nei!" / Oh no! (og elevene må gni seg i øynene og se triste ut.)

5. GUFF
Etter en måneds tid kan man gi minuspoeng dersom en elev snakker stygt i timen eller på noen annen måte ikke følger de fem reglene. Da skal læreren si hvilken regel som blir brutt og at om klassen ikke vil miste poengene sine, må de vise håndflaten sin til den som ikke fulgte reglene og si "Vær så snill å slutte med å gjøre læreren vår lei seg"

6 Switch!
Når læreren har sagt "teach!" og elevene har sagt ok! og har gjenfortalt til hverandre, kan lærerne si "switch og da skal den som fortalte bli lytteren så dne andre får øve seg på å fortelle.

7 Hands and eyes!
Betyr: Følg med på meg, se på hva jeg sier og gjør. På hjemmesiden står det at man gjerne i en time (klokketime) kan si class-yes 20-30 ganger og hands and eyes 5-10 ganger for variasjonens skyld.

Det er et eget forum og hjemmeside her:
http://powerteachers.net/

Hva er det jeg mener vi kan lære..?
Vel det er jo opp til enhver lærer. For mange norske lærere vil dette virke litt som en militærleir, men poenget bak er jo å holde disiplin, ha klare forventinger til elevene, fokusere på læring og å involvere dem. Særlig kunne kanskje norske lærere brukt mer "teach-ok!"
Tilbakemeldingene fra dem som har prøvd er at det funker veldig godt for vikarer og.
Det er ihvertfall ingen elever som sovner i en slik time!

Eller hva synes du?
Dersom noen prøver det ut i en norsk skole, vil jeg gjerne høre hvordan det gikk!

3 aktiviteter med papir

Som John Dewey likte så godt: Learning by doing!

Det å kunne lage et konkret objekt tilknyttet tema man holder på med i klasserommet vil være med på å styrke læringsprosessen. Papir er et billig og lettvint konstruksjonsmateriale også i denne sammenhengen. Men det kan også være kjekt å ha som "moro" aktivitet i klasserommet.

1.

Kun for moro skyld..

Her er en webside med papirmaler som kan brettes og limes sammen til flotte leker, papirdukker eller annet. Fin som aktivitet i klassrommet eller som en oppmerksomhet til bursdagsbarn eller andre man vil gi spesiell oppmerksomhet til: (Best med fargeprinter)

http://www.thetoymaker.com/2Toys.html

2.

Origami

Origami passer for barn i alle aldre. Selvsagt trenger man litt mer hjelp til de minste, men resultatene blir flotte og man kan lage nesten hva som helst. Lag en trane i et tema om fugler, en eske i matematikktimene når mangekanter belyses.

Her er en av mange websider med origami. Denne er inndelt i tema:

http://www.origami-club.com/en/

3.

Tangram

Tangram er et puslespill med 7 brikker. Ved hjelp av disse skal man prøve å bygge så mange figurer som mulig. Fint som øving i problemløsning, arbeid med geometriske figurer, fantasiskapende og moro.

Her kan du se hvordan bitene skal se ut i forhold til hverandre, samt eksempler på ting å lage:

http://www.lu.hio.no/MATTE/ma1s/tangram/tangram.html

Venn diagram

"Venn-diagrammer er illustrasjoner som brukes i den gren av matematikk som kalles mengdelære. De brukes for å vise de matematiske eller logiske forbindelsene mellom ulike grupper av ting (mengder)." Jf Wikipedia

Venn diagrammer er flotte verktøy til å sammenlikne eller se forskjeller mellom ulike ting.
Poenget er at hver sirkel representerer en ting. Der sirklene overlapper hverandre kan man skrive inn likheter mellom de to tingene. Særegenheter skrives ytterst.

Venn diagram er mest kjent, og enlest brukt, til å sammenlikne to ting, men det går fint an å bruke tre sirkler for å sammenlikne tre ting. For den kreative lærer eller elev kan man bruke andre former en sirkler og, så lenge de overlapper hverandre.
Vær imidlertid oppmerksom på at de overlappende delene blir store nok til å skrive i.

Dette har jeg bl.a brukt dem til å sammenlikne:

• elever (supert for å bli bedre kjent i begynnelsen av skoleåret)
• dikt
• bilder av ulike kunstnere
• planter
• dyr
• land
• karakterer i bøker
• eventyr

Men hvorfor ikke også:

• grunnstoffer


• komposisjoner


• idrettsgrener


• bygninger

5 minutters aktiviteter - norsk

Innimellom kan det bli noen minutter til overs i klasserommet. Eller kanskje elevene trenger en liten pause fra det de holder på med akkurat da? Da gjelder det å finne på noe artig -og lærerikt.

Her er noen tips for 5 minutters aktiviteter innen norskfaget: Alle aktivitetene kan gjøres som gruppeoppgaver, konkurranse eller som felles oppgaver som klassen hjelper hverandre med.

Du trenger:
Tavle og kritt

1. Skriv et ord på tavla. F.eks. Sommerfuglene
Be elevene finne så mange skjulte ord som mulig inni det ordet du har skrevet.
(Eks: Som, Sommer, om, omme, mer, er, fugl, fuglen, fuglene, uglen, uglene, lene, le, ene, en, ne)

2. Skriv et ord på tavla. F.eks kinoen
Be elevene analysere ordet så godt som mulig. (Dette har jeg gjort fra 3. trinn og oppover)
(Eks: kj-lyd, substantiv, bestemt form, entall, hankjønn, 3 stavelser, 6 bokstaver, 3 vokaler, 3 konsonanter.. og om du vil kan de beskrive bokstavenes høyde og form. Skriv alle korrekte forslag opp på tavla)

3. Hangman. Vanlig hangman for de yngste

4. Hangman med vri.
Velg kun vokaler eller kun konsonanter.
Skriv en strek til hver av de valgte bokstavene i ordet.
Eks: bilen. (Si fra at de skal gjette konsonanter) Skriv _ _ _ hvor elevene skal gjette bokstavene BLN. Gi dem en ekstra strek på hangman om de glemmer seg og gjetter en vokal isteden. Siste oppgave er å gjette hvilket ord det egentlig er.

5. Allitterasjonssetninger
Skriv en bokstav på tavla og gi dem f.eks. 5 minutter til å tenke ut (ikke lov å skrive ned) en alliterasjonssetning. Dne som finner den lengste setningen vinner.
Rødmende rosa rever reiser riktig raskt.

Høytlesningsbok -etter lesing

Når en bok er ferdig lest i klassen, er det lurt å snakke mer om den.

Muntlige oppgaver og spørsmål knyttet til dette kan være:

• Likte du boka? Hvorfor? Hvorfor ikke?
• Hvordan føler du deg nå når boka er ferdig lest?
• Sluttet boka slik du trodde?
• Hvilken person/karakter likte du best? Hvorfor?
• Hvem tror du vil like å lese boka?
• Kjenner du deg igjen i noe hovedpersonen gjorde? Sa? Opplevde?

Skriftlige/konkrete oppgaver:

• Lage bokrapport. Dette kan og gjøres fra før dere begynner på boka. Skriv forventnigner ut fra forsiden og utfra første kapittel. Gjenfortell, gi terningkast, anbefal boka ol.
• Skriv en oppfølger til boka (kreativ skriving)
• Dersom du kunne invitert en karakter fra boka med deg hjem, hvem ville det vært? Hvorfor og hva ville du servert?
• Hvilket godt råd kunne du gitt til en av karakterene i boka? (ordspråk?)
• Beskriv et sted, en person el.l fra boka.
• Tegn et detaljert kart som viser alle stedene i boka. (K&H)
• Hva var begynnelsen, slutten og midtdelen i boka?
• Beskriv boka med tre ord. Bruk disse ordene i et dikt om boka.
• Lag et venndiagram som sammenlikner to steder, to personer el.l i boka
• Hva er de viktigste handlingene i boka?
• Skriv en baksidetekst til boka. Skriv for din aldersgruppe og for yngre barn
• Hva lærte du etter hvert om hovedpersonen som du ikke visste i begynnelsen?
• Skriv en kreativ historie. Historien skal ha samme tittel som boka men handle om noe helt annet.
• Er noe i boka hentet fra virkeligheten? Steder? Kunnskap? Kjente bygninger? Tema?
• Lag et venndiagram som viser likheter og forskjeller mellom en person i boka og deg selv.
• Beskriv boka ved å bruke SMS språk. Eller skriv på din dialekt.
• Lag et dikt om hovedpersonen.
• Hva kan du lære av boka? Hva ville forfatteren fortelle ved å skrive denne boka?
• Gjenfortell boka på et annet språk (f.eks. engelsk)
• Finn ut mer om forfatteren og hans/hennes bakgrunn. Er det noe i denne som kan ha vært opphave til boka? Hvilke andre bøker har han/hun skrevet?
• Skriv en ny slutt på boka.
• Dramatiser en del av boka.

Bruk boka som utgangspunkt for temaarbeid. Eks.

Bok -forfatter -bøker -land - hovedstader(geografi) - språk

Høytlesningsbok - før og under lesing

Det å ha en bok som klassen samles rundt og hører på sammen vil kunne styrke samholdet og gi en "vi" klasse. Dette er noe jeg absolutt har tro på, uansett klassetrinn. Dersom du er usikker på hvilke bøker som passer, ta kontakt med biblioteket.

Det er viktig å lese for å hygge seg sammen og utvikle ordforråd ol men dette trenger ikke å gå på bekostning av at man kan lære noe samtidig.

Før du begynner å lese:

• Vis forsiden av boka, ikke tittelen. Hva og hvem tror de boka handler om? Hvorfor tror de det? Er boka laget for gutter eller jenter? Hvilken alder? Hvorfor tror de det?
• Si tittelen på boka. Gjenta de samme spørsmålene. Tror de det er en morsom bok? Skummel? Ville du valgt denne boka om du så den på biblioteket? Slike spørsmål er greie å stille selv til de eldre elevene for å bevisstgjøre dem sammenhengen mellom tekst, bilde ol.

Råd for å passe på at elevene er aktive når de følger med og hører etter:

• Still spørsmål til boka. Hva har skjedd hittil? Hva tror de skjer? Hvorfor tror de det? Bruk tre ord på å fortell hva boka handler om..
• Tell antall ganger hovepersonens navn blir nevnt i hvert kapittel. (Lag statistikk for hvert kapittel)
• Be elevene huske og si fra om alle stedene som nevnes. (Etterpå kan dere merke av stedene på et kart eller tegne dem)
• Be elevene rekk opp hånda hver gang de hører et bestemt ord (sentralt ord, viktig person, ord på en bestemt bokstav. Du kan lett se hvem som får det med seg)
• La en eller to elever "spille/dramatisere/visualisere" verbene i historien etter hvert som du leser. (Passer best med korte bøker og tekster.)

Enkel prosessorientert skriving

Prosessorientert skriving kan være utrolig kjedelig for elevene da mange av de yngste ikke ønsker å skrive teksten sin mer enn en gang og føler seg ferdige med den da..
Her er en alternativ måte å gjøre det på:

Du trenger:
Skrivebok
3 penner: blå/svart, grønn og rød

1. La elevene skrive teksten sin med blå eller svart penn.
Blå eller svart= Førsteutkast

2. Etter hvert som de føler seg ferdige med den, sett dem sammen i grupper med 1-2 andre som er kommet like langt. (Eventuelt, lese til lærer dersom elevene ikke har fått opplæring i hvordan de skal gi hverandre tilbakemeldinger)
Elevene leser historiene sine til de andre og får tilbakemeldinger. Hver elev må si 2-3 ting som de vil skal forklares nærmere eller som de ikke forstod i teksten. Lærer kan også passe på at det er en begynnelse, midtdel og slutt på historien. All denne forbedringen skjer med grønn penn. Grønn= Forbedring
Eleven skriver forbedringene der han/hun vil ha dem i teksten. Klammer, piler ol kan bukes til å sette inn forbedringene. Teksten skrives ikke på nytt.

3. Eleven leser den nye, forbedrede historien for lærer. Lærer retter, sammen med eleven, alle skrivefeil.
Rød=retting

4. Eleven skriver den ferdige forbedrede og rettede teksten på pc eller fører fint inn på ark.

Denne metoden gjør at eleven ikke trenger å skrive teksten mer enn to ganger totalt.

Viktig å huske på er å lære elevene å bruke de rette pennene til rett tid og, særlig for de yngste elevene, fortelle at alle tekster må forbedres og rettes før de kan utgis.
Og når man skriver med penn, lær elevene først hvordan de setter en enkel vannrett strek over ord de har skrevet feil, istedefor å rable, krysse eller lage mange streker.

Lykke til!

Inspirasjon til kreativ skriving

Det er ikke alltid så lett å skulle begynne å skrive en tekst.
Særlig kreativ skriving kan gi skrivesperre og vanskeligheter med å komme igang.
Her er noen forslag til inspirasjon for kreativ skriving:

• klassens tema
• bilde eller fotografi
• clipart
• klistremerke
• kunstverk
• gi dem en begynnelse og la dem fortsette
• gi dem slutten på historien og be dem skrive begynnelsen
• tittelen på en sang
• bruk overskriften på en bok klassen har lest
• avisbilde
• reklame
• ha brainstorming felles i klassen og la alle skrive ut fra det som ble skrevet ned
• en klassetur
• en konkret gjenstand (et tau. Still spørsmål: Hvor kommer det fra? Hva er det brukt til? etc)
• et adjektiv (våt, redd, sulten el.l)
• eller hva med et mattestykke? 2+1=3 (en historie om vennskap?)

Flere forslag mottas med takk!

Faktajakt i klasserommet

Enten det er læresetninger, ukeord, faktakunskaper, introduksjon til nytt tema el.l
Tips for å få elevene til å skrive ned fakta: Ha faktajakt i klasserommet!

Forberedelse:

5-10 minutt på småtrinnet.

Lenger tid jo høyere opp i klassene du kommer (Og jo mer informasjon som skal skrives ned)

Du trenger:
ark,
tape/lærertyggis,
noe å skrive med

Skriv faktaene ned på ark.
Klipp ut så den totale mengden fakta blir delt i ca like store deler.
Nummerer arkene.
Gjem og fest hvert ark på et ulikt sted i klasserommet.
(Eks. på gulvet, en skapdør, bak en gardin, under en pult el.l)

Del elevene inn i grupper på 2-4 elever.
Fortell dem at de skal skrive ned fakta i bøkene sine men at de selv må finne faktaene rundt om i klasserommet. Hver gruppe er ansvarlig for at alle på sin gruppe får skrevet ned alle faktaene i sine bøker.
Elevene går rundt i klasserommet og skriver ned faktaene der de finner dem, noe som betyr at noen ligger på rygg på gulvet, noen står, noen ligger på magen, noen sitter...
Gruppene må holde sammen hele tiden.

Elevene får tatt notater i bøkene sine og beveget seg samtidig.

Engelskspråklige lærerforum og ressurser

Det finnes mange gode nettsteder for lærere på nettet og undertegnede er medlem på flere av dem. Dersom noen av dere vet om noen gode slike steder på norsk så send gjerne en kommentar!

Det lærerforumet jeg liker best er:
http://forums.atozteacherstuff.com/
Forumet er bl.a. delt inn etter klassetrinn. I tillegg er det artikler, kopieringsoriginaler, tema, ferdigplanlagte undervisningsopplegg mm.

Ressurssider:
For tema og ideer til undervisningen, enorme mengder kopieringsoriginaler mm:
http://www.enchantedlearning.com/Home.html
Her er det mulig å betale et lite årlig beløp for å få tilgang til enda flere kopieringsoriginaler.
Kopireringsoriginaler: 20 000+

I tillegg finnes det en del for småtrinnet og eventuelt førskolebarn på dette stedet:
http://www.abcteach.com/
Kopieringsoriginaler: 5000+

Med små justeringer eller enkle oversettelser har jeg brukt mange av ideene og har spart meg selv for en god del tankevirksomhet. Hvorfor finne opp kruttet på nytt?

Velkommen hit!

Velkommen til den nyoppretta bloggen Klasseromsprat.

Som lærer opplever man mange gleder og frustrasjoner.

Ingen dager er like, noe som er en flott ting

-men også kan være en utfordring.

Hvordan skal man kunne holde interessen til elevene dag ut og dag inn

uten å gå tom for kreative ideer en gang i blant?

Denne bloggen er ment som et sted man kan få inspirasjon

og dele gode tips og ideer med hverandre.

Legg gjerne igjen kommentarer med gode råd og metoder

som andre lærere kan dra nytte av.