Sjekkliste til skolestart

Når skolestart nærmer seg, uansett hvilket klassetrinn man skal begynne i, kan det være kjekt å gi ut en sjekkliste til foreldrene. (Det vet jeg mange av foreldrene til mine elever har satt pris på tidligere -særlig på de minste trinnene) Til førsteklasseelevene mine sendte jeg ut listen før skolestart, men ellers har jeg gjerne gitt den ut første skoledag. Noen skoler velger å legge den ut på skolens hjemmeside



Dette trenger barnet til skolestart:

• Skolesekk (Følg anbefalingene i forhold til beregnet aldersgruppe på sekkene. Vær obs på at elever som skal begynne på 3./4. trinn kan ha vokst ut av sekken de fikk som seksåringer og kan trenge ny sekk tilpasset ryggen.)
• Pennal/skrivesaker (For foreldre på første trinn: Blyanter som er trekantformet/blyanter med eget trekantgrep anbefales for å lære inn optimal blyantstilling. La gjerne barna øve seg på å bruke blyantspisseren hjemme før de begynner på skolen, samt å ta blyanter inn og ut av pennalet. I pennalet bør det minimum være to blyanter, blyantspisser, viskelær og fargeblyanter. Tusjer brukes sjelden og det meste annet kan lånes på skolen. For eldre elever: Virker blyantspisseren? Linjal? Sjekke at alle de tidligere nevnte tingene er klare for bruk hvert skoleår)
• Drikkeflaske til å ha i sekken (Det bør alltid være en drikkeflaske i sekken - utenom en eventuelt bestilt skolemelk)
• Matboks (Barn som går på SFO anbefales to matbokser, en til skolen og en til SFO for å unngå at all maten spises opp for tidlig på dagen. Husk sunn mat! Grovt brød, frukt, grønnsaker, pålegg med lite sukker. Dersom du bildesøker på google "school lunch", "lunch box" eller "matboks" får du mye inspirasjon til matboksen ;)Noen skoler har nøtteforbud. Vær vennlig å respektere dette.)
• Skolemelk/skolefrukt? (Dette er et frivillig tilbud der foreldre kan bestille frukt eller melk som barnet får på skolen. Tilbudet varierer og kan bestilles for et halvt eller et helt år om gangen. Noen skoler lar foreldre bestille frukt og melk til barna allerede før skolen starter. Dette kan gjøres på skolemelk.no eller skolefrukt.no. Der kan du se en liste over om din skole har tilbudet.)
• Innesko (De fleste skoler bruker innesko. Kjøp gjerne noen som har hard såle som holder barnet tørt om det skulle være vått der de går. For eldre elever: Passer skoene fra i fjor?)
• Gymsko/gymsokker (Foreldre på første trinn kan vente med å kjøpe inn gymsko eller gymsokker før læreren kommer med sin anbefaling. Noen lærere ønsker at alle bruker gymsokker i gymtimene og da er det surt om det nettopp er kjøpt inn gymsko. For eldre elever: Passer skoene fra i fjor?)
• Gymbag? (Brukes ikke på første trinn, eventuelt kun til å ha gymskoene/gymsokkene i. Mest brukt av de eldre elevene, selv om mange av dem velger å bruke plastposer.)
• Byttetøy (Uansett skoletrinn skal barna ha byttetøy liggende på skolen. La det gjerne ligge et par tomme plastposer med byttetøyet så barna har noe å legge de våte/skitne klærne i.       Regel: Kommer det en våt genser hjem, skal en ny byttegenser være med på skolen neste dag)
• Regntøy og støvler (Skolebarn er ute i flere friminutt hver dag - uansett vær!)
• Sesongklær (Votter, luer, skjerf, ekstra fleece/ullklær, passende skotøy, foret bukse/dress, tykke sokker)
• Bokbind/Etiketter (På første trinn er det ikke mange bøker som trenger bokbind da de fleste bøkene er engangshefter så det holder som regel med en rull. Alle flergangsbøker skal ha bokbind og etikett der elevens navn, klasse og fag skrives på. For noen elever kan det være en ide å fargekode bøkene. Dersom alle bøkene har likt bokbind kan de være vanskelige å kjenne igjen hvilken som er hvilken. Bruk ulik farge når du skriver på etikettene - matte kan være grønn, norskbøkene får etiketter med blå bokstaver el.l. Gjennomsiktige bokbind kan gjøre det lettere å kjenne igjen boka. Elastiske bokbind kan vare lenger enn papirbokbind. Gråpapir fungerer også fint som bokbind. For eldre elever: Skriv navn på fag - og tittel på boka. )

Husk at alt skal merkes med elevens navn enten det er elevens fulle navn eller bare etternavnet, da blir det lettere å kjenne igjen hvem sine klær det er. Permanent tusj eller klistrelapper bestilt på nettet er ypperlige. Navnelapper er også for de store elevene! - Mye dyrt og gjenglemt tøy tilhører de eldste elevene da de yngste gjerne blir tettere fulgt opp av foreldrene når det gjelder klær. Gjenglemt tøy blir kastet eller ofte gitt til Fretex ved slutten av skoleåret så husk å sjekke ved jevne mellomrom.

De utfordrende elevene og klasseledelsessystemer

Alle klasser har utfordrende elever. Alle lærere må ha en god plan for hvordan de vil lede klassen og hvordan de skal kommunisere med foreldrene. Jeg har brukt ulike systemer for å gi tilbakemelding til elever og foreldre. Noe fungerte men forbedringer kan alltid gjøres selv ifht de fungerende systemene. Det finnes selvsagt mange måter å gjøre det på, men her er det jeg prøvde i min klasse i år:

Hvordan gi tilbakemelding til foreldre og elever ang. oppførsel?

 

Vi jobbet med og øvet på rutiner og regler de første ukene på skolen - og kontinuerlig gjennom året.

          Først
prøvde jeg et system på tavlen der jeg laget et enkelt T-kart med :-) på ene siden og :-( på andre siden. Elevene fikk, felles for klassen, smilefjes eller "lei seg" fjes avhengig av om de klarte å følge reglene eller ikke. Målet deres var å ende med tre flere smilefjes enn "lei seg" fjes, uansett antallet før siste time. Da fikk de leke/spille spill i siste time. (I første klasse kunne vi begynne så enkelt men etter hvert gikk det litt lenger før de fikk belønningen) Det fungerte fint en liten stund men så måtte vi prøve noe nytt da elever etter hvert gjorde det til sport å få "lei seg fjes".

          Det som fungerte bedre for min klasse
og som vi endte opp med resten av året var å fokusere på dem som hadde mest utfordringer med å følge reglene og som dro med seg resten av klassen. De aktuelle elevene fikk hver uke individuelle timeplaner "smilefjesskjema" som var blanke. Etter hver time, kom de frem med skjemaene sine og jeg spurte dem hvordan de syntes timen hadde gått. De fikk :-) dersom det hadde gått fint, smilefjes med rett strekmunn (som betyr "dette klarte jeg litt") eller :-( som betydde "Dette må jeg nok øve mer på." Vi brukte ikke ord som dårlig oppførsel eller negative ord men fokuserte på hvordan det kunne forbedres. Elevene var for det meste selv helt enige i og foreslo selv det ansiktet jeg hadde tenkt å tegne på den timen allerede. Dersom jeg tegnet :-( ansikt, skrev jeg en kommentar på hva som gikk galt.
Det ble litt tidkrevende å gjøre hver time så etter noen måneder gikk vi gjennom timene før skolefri og før vi avsluttet skoledagen. To ganger for dagen gikk fint og de klarte å huske tilbake.
Foreldrene har vært veldig fornøyde med å få så konkrete tilbakemeldinger og lett fulgt opp hjemme også. Noen foreldre har valgt å gi belønninger hjemme etter hvor mange smilefjes elevene fikk på skolen.

          Jeg har sett litt på trafikklysmodellen for neste år..

Et stort grønt felt øverst

Et mindre gult felt i midten

Et lite rødt felt nederst

 

 

 

Alle elevene får en klesklype med navnet sitt eller tallet sitt på (Sjekk tidligere innlegg om tidsbesparende tips) som klypes på grønt. Dersom en elev ikke følger regler, flyttes han/hun til gult. Dersom han/hun igjen ikke følger regler, flyttes han/hun til rødt og får konsekvenser av dette.
Det negative er jo at alle ser hvem som gjør rett og galt og det føles på en måte som om man henger ut enkelte elever man bare vet kommer til å gå igjen.
Men på den annen side -alle elevene vet jo allerede hvem som gjør det de skal og hvem som ikke gjør det.. I tillegg får elevene som klarer å følge reglene bli sett også - på det grønne området, som blir en anerkjennelse av god oppførsel.
Det jeg er usikker på og ikke har kommet fram til er hvorvidt man kan flyttes frem og tilbake igjen..
Har man først havnet på gult.. kan man komme på grønt igjen? Eller når man er på rødt -kan man da jobbe seg opp igjen? Jeg har lest litt om at denne modellen gjerne bare brukes i begynnelsen av skoleåret mens man lærer reglene og rutinene.

          Det jeg mest sannsynlig kommer til å gå for er en videreføring av smilefjesskjemaet siden foreldrene var så fornøyde med det. Alle elevene får en ukeplan hver uke. På ukeplanen er det lekser, litt om uka som gikk, litt om uka som er, viktige ting å være obs på fremover, ukeord, badelister, mål i ulike fag og en enkel timeplan. Jeg tenkte å benytte meg av timeplanen som allerede kommer til å være på ukeplanen, istedenfor å lage et eget skjema til kun elevene med de største utfordringene. Slik vil vi kunne spare miljøet for en del papir og kunne utvide skjemaet til å gjelde alle elevene. I forbindelse med dette vil jeg understreke at jeg ikke gir ut noen utfyllende timeplan på ukeplanen der innholdet for hver time er listet opp hver uke. På min ukeplan står det kun faget, evt, rikskonsert, tur el. annet som unnviker fra timeplanen.

Planen er å ha en liten liste med alle de grunnleggende reglene nummererte; f.eks. #1 Rekk opp hånden før du snakker, #2 Sitt i ro på stolen, osv på ukeplanen og i klasserommet forøvrig. Elevene skal ha ukeplanmappen på pulten hele tiden. Dersom en elev bryter en regel, bruker jeg en farget tusjpenn til å skrive f.eks. #2 og så tellestreker bak (i tilfelle noen bryter samme regel flere ganger). Da slipper jeg å skrive kommentarer hver gang og i tillegg utvides det også til at ikke bare de mest utfordrende elevene men andre elever også kan få tilbakemeldinger på skoledagene sine.
Jeg håper et slikt system vil forenkle det enda mer for meg og samtidig gi foreldrene de konkrete tilbakemeldingene de ønsker.

Filmer som utgangspunkt for diskusjon og sosialtrening

Et nytt virkemiddel jeg har begynt å bruke i undervisningen er videoer fra youtube.
Ikke nytt det egentlig, men typen filmer er nytt for meg..

Filmer som utgangspunkt for diskusjon.
Vi ser litt av filmen, stopper opp og spør spørsmål som;

"Hva har hendt hittil?"
"Hva tror dere kommer til å hende?"
"Hvorfor tror dere det?"
"Hvilken stemning er det?"
"Har dere følt dere slik noen gang?" osv..

På småtrinnet har det vært greit å bruke Pixar sine småfilmer. Korte og morsomme på samme tid.

Et eksempel er denne; (Som vi brukte som utgangspunkt for å snakke om å erte andre og å prøve å forstå andre sine tanker og nonverbalt språk. Denne filmen er også fin for å snakke om det å være annerledes, å være ny og gjengmentalitet.)

 

For the birds

 

 Partly Cloudy
 

En ganske aktiv gjeng elever har også hatt behov for å få litt energi ut av kroppen og en belønning for god oppførsel har vært å få danse til "I like to move it, move it" (Fra Madagascarfilmen). Da reiser elevene seg opp og synger og danser i takt med musikken. "I'm a gummy bear" - sangen er også populær til dette. For andre er dette sikkert gammelt nytt men for meg er disse måtene å bruke youtube på en ny oppdagelse ;-)

Kommunikasjon mellom skole og hjem

Når jeg ser gjennom innlegg under kategorien «education»
på Pinterest er det ikke til å unngå å bli inspirert.
Men innimellom kommer jeg også over noe som gjør
at jeg plutselig tenker at «Det skulle jeg gjort for lenge siden!
Hvorfor har jeg ikke tenkt på det?»

Jeg har alltid skrevet ned hvem jeg har hatt kontakt med av foreldre ol,

men må inrømme at det iblant har vært notater på de berømte post-it lappene..

som ender opp med å bli mange til slutt. Det blir også lett å mist oversikten.

Og her kommer tipset; en enkel måte å strukturere skole-hjem kommunikasjonen på:
Gratis nedlasting fra Teachers Pay Teachers

Jeg har laget en norsk versjon som jeg har tenkt å bruke i kommunikasjon
med foreldre gjennom skoleåret.
(Dersom noen kan forklare meg hvordan jeg legger ut dokumenter på blogspot, så kan jeg gjerne dele ;-)
Men hittil har jeg ikke funnet helt ut av det.. Send meg gjerne en mail! )

Noen viktige punkter mht kommunikasjon skole - hjem:

• Ikke bare ta kontakt ved negative ting som hender på skolen. Ring eller send en sms til foresatte ved hyggelige ting også. Da blir det lettere å ta kontakt ved motsatte tilfeller også.
• Husk at alt som skrives kan misforstås. Dette gjelder brev, mail og sms. Dersom skriftlig informasjon skal sendes ut til foreldre er det lurt å få en kollega til å lese gjennom for å være sikker på at det ikke er noe som kan misforstås.
• Ved SMS kontakt: Tenk gjennom og unngå bruk av utropstegn el. annet som kan misforstås som utbrudd eller sinne fra din side.
• All kommunikasjon med foreldre bør arkiveres/oppbevares i tilfelle det skulle bli nødvendig å gjennomgå hva som ble sagt/skrevet tidligere. Print evt. ut mail eller lagre meldinger du får på mobilen.
• Særlig nye og unge lærere kan finne det vanskelig å ta kontakt med foreldre og å være tydelige nok. Er det et problem så må det tas tak i. Det hjelper ikke å si at "Det går seg nok til". Prøv heller med å si noe som (eksempel) "Jeg har observert at A gjentatte ganger har hatt sinneutbrudd som han/hun ikke har klart å stopp på en akseptabel måte. Er dette noe dere opplever hjemme også? Og hvordan/hva gjør dere i slike tilfeller?"
• Vær konkret, særlig ved første kontakt. Si det du har observert eller hørt selv bli sagt.
• Snakk på en måte som viser at dere bryr dere om at eleven skal få det bedre selv, ikke stemple eleven som "ond" eller noe annet negativt.
• Vær respektfull overfor foreldrene. Det er viktig at skole og hjem spiller på lag for elevenes beste og da gjelder vanlige høflighetsregler. Selv om du er læreren og undervisningseksperten, hør på foreldrene som er ekspertene på sitt barn.
• Når skole og hjem har vært i kontakt med hverandre, ta en kjapp oppsummering og kom frem til noe konkret som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når dere skal kommunisere igjen for å vurdere hvordan det går.
• Dersom noen elever går gjennom vanskelige perioder kan det være en ide med jevnlig, kanskje ukentlig eller daglig kontakt med de foresatte til det blir en løsning på problemet.
• Det er viktig å være lojal mot arbeidsplassen og kolleger. La aldri evt irritasjon over kolleger el.l komme frem overfor foreldre/andre utenfor skolen. Dersom du mener noen andre burde gjort bedre eller valgt annerledes, ta det opp med dem direkte.
• Det gamle ordtaket (som kan virke noe sterkt) kan være en idè å ha i bakhodet: "Vær en god venn med dine venner, men en enda bedre venn med dine fiender!" Det er ikke alle foreldre du vil komme overens med eller kommunisere så bra med, men forsøk likevel å være forståelsesfull. Og pass ekstra godt på hvordan du formulerer deg med dem.
• Som lærer kan du fortelle hva du konkret observerer på skolen, men detaljene som utspiller seg hjemme kjenner du ikke like godt til. Husk på at alle oppfører seg forskjellig etter hvor de er og hvem de er med og at den ytre konteksten også styrer mye. Lærer og foreldre kan derfor ha helt ulike oppfatninger av et barn. Derfor er det viktig å formidle dette ved kontakt med hjemmet.
• Dersom det er noe du er bekymret for ifht en elev og hjemmesituasjon, ta først kontakt med sosiallærer for å høre hvordan du bør gå fram. Eller be eventuelt denne om å først komme på en observasjon i klasserommet og vis det som har gjort deg bekymret, for å se hvilke tanker han/hun får omkring den aktuelle eleven.
• Dersom foreldre tar kontakt med deg ang bekymringer for barnet sitt, ta dem på alvor. Se nærmere på saken og kom tilbake til dem så fort som mulig.
• Og fordi det er så viktig å huske, gjentar jeg: Skriv logg over kommunikasjonen!
• Det er helt ok å skrive i et informasjonsbrev til foreldrene eller si på første foreldremøte at du håper på åpen toveis kommunikasjon og at de gjerne kan kontakte deg på mobil mellom klokka 07:30 og 17:00 på ukedager. (Noen foreldre kan glemme at læreren har et privatliv også og kontakter læreren når som helst de finner det for godt så da er det lurt å gi beskjed med en gang. Da er du imøtekommende men viser samtidig at du ønsker at de respekterer privatlivet ditt).

Til hjelp med barn som trenger klare rutiner & sosial trening

Her er en nettside hvor du kan se eksempler på sosiale historier innen mange tema:
The Watson Institute
Flott side å bla gjennom for å se hvordan man kan spesifisere ulike tema og jobbe med dem.
Les eksempler på det temaet du trenger å jobbe med med "ditt" barn.


En del barn trenger også litt ekstra detaljerte dagsplaner, gjerne med bilder.
Hvorfor finne opp kruttet på nytt?
Her finner du mange ferdige piktogrammer/bilder som symboliserer
mange av dagens små og store aktiviteter:
Do 2 learn 

Tegneseriesamtale -hvem, hvordan og hvorfor

I alle klasserom finnes elever som har vanskelig for å se sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser. Blant annet gjelder dette i forhold til sosial interaksjon med andre:

-barnet som blir sint og slår andre,
-barnet som baktaler andre,
-barnet som er trist og lei seg og ikke får skrevet noe ned på papiret i timene,
-barnet som ikke får bli med de andre og leke,
-barnet som.. (fyll inn selv)

For en del av barna vil muntlig veiledning kunne hjelpe, men noen trenger mer visuell instruksjon og da kan en tegneseriesamtale være til stor hjelp.

En tegneseriesamtale er en enkel tegneserie som vha strekmennesker og snakkebobler lages sammen med eleven for å forklare en bestemt situasjon, følelse, handling el.l.

Tegneseriesamtalen tar utgangspunkt i hva som skjer akkurat der og da

og så snakker en om hva som ledet opp til den aktuelle handlingen.

Mål: at barnet skal bli bedre kjent med egne og andres reaksjoner og følelser, lære empati, og lære å se ting fra andres perspektiv. Og på bakgrunn av dette lære å gjøre gode valg ifht seg selv og andre.

Du trenger: blyant og papir

Sammen med eleven tegner læreren en enkel tegneserie over

hva som har hendt/er problemet/er vanskelig akkurat da.

Trinn for trinn:

1. Tegn en tegneserierute langt nede på arket. (Tegneseriesamtaler begynner gjerne med slutten av historien og så nøstes forløpet opp etter hvert.)
2. Be eleven fortelle hva som har hendt tegn dette som fyrstikkmennnesker eller kun smileyhoder (dersom det gjelder verbale misforståelser). Skriv hva som ble sagt vha snakkebobler.
3. Be eleven fortelle hva som hendte rett før det (tegn dette som en tegneserierute rett foran)
4. Be eleven fortelle hva som hendte før der igjen.. og før der igjen..  og tegn forløpet tilbake til da alt var ok.
5. Gå gjennom historien fra begynnelsen og pass på å få med alt som ble sagt og av hvem.
6. Gå gjennom historien en gang til og spør denne gang hva eleven tenkte da hun/han gjorde/sa de ulike tingene. Fortell/samtal med eleven om hva den/de andre kan ha tenkt da det skjedde.  Legg tankebobler til figurene for å illustrere dette.
7. Helt til sist bør det legges til en rute som viser hva eleven kan gjøre med situasjonen for å rette den opp igjen.

Tips:

• La eleven selv få bestemme et kjennetegn på seg selv som tegneseriefigur. Ansiktet trenger bare være et enkelt smileyfjes, men om barnet pleier å gå med rød caps, tegn det enkelt ved en strek vannrett øverst på hodet og legg rødfarge til for å personliggjøre det litt.
• Andre barn kan f.eks. få forbokstaven skrevet rett over hodet så det blir lettere å skille dem fra hverandre (Vær forsiktig med å lage «kjennetegn» som kan bli tolket negativt og la derfor eleven selv få bestemme hvordan han/hun selv skal se ut.)
• Det kan være en ide å samle de ulike tegneseriesamtalene i en egen mappe som barnet kan ha/evt læreren passe på slik at om noe liknende hender igjen kan man vise tilbake på den tidligere tegneserien som ble laget.

Sånt som skjer: samvittighet, stormfulle hav og småbåter

Noen ganger er man bare syk eller kan ikke komme på jobb av andre årsaker. Samme hvor dårlig samvittighet man får så er det sånt som bare skjer. Med lærere som med alle andre..
-men det er lett å glemme.

Jeg ble oppringt en gang av en forelder som kjeftet på meg fordi jeg var syk og borte fra skolen.
Forelderen var redd for hva konsekvensene ville bli for barnet sitt.
Det var ikke noe særlig kjekt å få en slik telefon når jeg lå hjemme med kraftig omgangssyke.. og hadde verdens dårligste samvittighet for at jeg ikke fikk vært på skolen med elevene. (For det passet jo så dårlig å bli syk akkurat når planene var så mange og forventningene så store..
-noe de som regel alltid er)

Lærere vet jo godt selv at de har en viktig jobb og at de for en del barn er den viktigste personen i livet deres. Lærere vet godt at det å ha gode rutiner, å være et fast holdepunkt, tilstedeværende, tydelige voksne og forutsigbare kan gjøre klasserommet til en trygg havn.

Samme hvor stormfullt det kan være på sjøen

eller hvor dårlig forfatning en båt kan være i,

klarer den seg best når den er ankret opp i en trygg havn.

Dersom en lærer er borte vil skolen selvsagt gjøre sitt beste for at elevene får kontinuitet i undervisningen og den opplæringen de skal ha. Men i virkeligheten kan det noen ganger være vanskelig å få kontinuitet dersom det ikke er mulig å sette inn en fast person som er der i alle timene til læreren er tilbake igjen.
Da er det særs viktig at læreren har en vikarplan og så faste rutiner at elevene vet hva som skal skje.

Heng en liste med skoledagens rutiner fremme i klasserommet. La den henge der.  Hele tiden.
Følg listen selv også, til punkt og prikke. Den eller de dagene du som lærer er borte, er det klart for alle hva som skal hende og hvordan. Man kan spare mange "vikarutfordringer" på det. (Dvs det blir enklere for vikaren å ha klassen og læreren selv trenger ikke bruke så mye tid på å hanke inn igjen klassen etter fraværet.)

Noen småbåter virker som om de selv befinner seg i stormfullt vær nesten hele tiden. Og er man en småbåt som befinner seg langt til sjøs, i storm, kan det være vanskelig å navigere seg tilbake til havna. Hvordan man skal få dem tilbake til havna finnes det flere alternativer til.

Man kan

• forsøke å roe ned sjøen
• la småbåten seile sin egen sjø
• sende ut en redningsbåt
• lære småbåten selvberging på forhånd

Det er ikke noe kjekt å se småbåter som ikke kommer seg til havn

og faktum er at alle småbåter eller store båter vil komme ut for stormfull sjø i blant.

Det er bare sånt som skjer,

og noen er dessverre mer uheldige enn andre.

God ballast kan stabilisere en båt men da må ballasten være lagt i båten når den ligger i havn.
Selv er jeg veldig for denne metoden. Forberedelse på at uansett hvor mye det stormer rundt dem forventes det av dem at de gjør sitt beste, følger undervisningen, hører på læreren eller vikaren og ikke gir opp. Som lærer må man ha høye forventninger men være forståelsesfull og vise omtanke.

Det beste er om småbåten lærer å komme seg i havn av seg selv, utstyrt med god ballast og med forståelse av at når man kommer ut i stormfull sjø spiller det ingen rolle hvem man er eller hvilken bakgrunn man har. Skal du komme deg vel i havn må du vite hvordan! Det er ikke alltid redningsbåtene er i nærheten og kan hjelpe deg.

Kunnskap er makt!

Gjør du ditt beste

kan du ha god samvittighet for det du har gjort

og ingen kan forlange noe mer.

Og husk å smile på veien..

"Hvor langt må jeg skrive???"



Hjemmelekse i 1. klasse. Her hjalp det å fortelle at hver setning kunne begynne med "Det er" da sønnen min skulle beskrive et bilde, og vips så kom setningene som perler på en snor. Artig å se :-)



Alle lærere har opplevd og kommer til å oppleve å ha elever som ikke liker eller får til friskrivningsoppgaver av typen "fortell om..", "skriv om.." eller liknende. Slike oppgaver kan virke vanskelige for enkelte fordi de trenger å ha noe litt mer konkret å forholde seg til.
Eksempeloppgaver kan med fordel gjøres sammen på tavla i klasserommet ved å skape tekster sammen, hele klassen. Jo oftere, jo bedre.

Personlig mener jeg at jeg forventer mye av elevene på de fleste områder, men på dette området er jeg usikker og tar jeg gjerne imot tips fra andre.
Til dem som jeg vet sliter med norsk skriving, konsentrasjon eller bare ikke orker å skrive så mye, tilbyr jeg et minstekrav for skrivingen. Men dette er de absolutte minstekravene de må skrive, og det blir bare tilbydt til dem som virkelig trenger det, (dem som gjerne sliter med andre ting i tillegg);

Absolutte minstekrav i norsk friskriving:
Etter påske på 1. trinn: 1 full setning
2. trinn (til de aller svakeste: etter jul på 2. trinn): 3 setninger
3. trinn: 5 setninger
4. trinn: 8 setninger
5. trinn: 10 setninger
6. trinn: 15 setninger
7. trinn: 20 setninger

Har dere andre noen tips/kommentarer om hvilken praksis dere bruker?
Målet mitt er ikke at de skal telle setninger, men få erfaring i å skrive en viss lengde. Elevene får selvsagt hjelp til å variere setningene og å tenke gjennom begynnelse, midtdel og slutt osv.
De elevene som blir tilbydt minstekrav i skriving får det samme tilbudet ved leksene. I så tilfelle blir foreldrene informert så de kan si det samme, eventuelt justerer vi på tallet -sammen.

Tema og detaljkunnskap

Så langt en har mulighet og tid til det, er det en stor fordel å planlegge og å tenke gjennom, i detalj, så mange som mulig av skoleårets tema. Det å lage en halvtårs-, og årsoversikt er et minimum, men om man tar seg noen ekstra dager før skolestart til å tenke enda bedre gjennom årets tema, om ikke annet så ihvertfall de første temaene en skal begynne med, vil en få igjen for det senere.

Hvilke tema skal man ha?
- og hva skal elevene sitte igjen med som minstekunnskap fra temaet?

Tenk i forhold til konkret fakta eller annen kunnskap elevene skal kunne -ned på setningsnivå. Uansett hva slags type kunnskap elevene skal tilegene seg; historiekunnskap, vaskerekkefølge for oppvask, diktformer eller hva som helst:

Man må ha noe konkret kunnskap i bunn,

nøkkelhanker til å henge informasjonen på,

før man kan se sammenhenger og gjør seg opp sine egne meninger, tanker og ferdigheter.

• Første temadag: Begynn temaet med å si den viktigste faktasetningen fra temaet. Få elevene til å gjenta den i kor. Gjør det samme på slutten av arbeidsøkten.
• Andre temadag: Begynn temaet med å si den viktigste og så den nest viktigste faktasetningen fra temaet . Få elevene til å gjenta dem begge i kor. Gjør det samme på slutten av arbeidsøkten.
• Tredje temadag: Legg den tredje viktigste setningen til "remsen"..

Repetisjon bør ikke undervurderes :-)


--Faktasetningene kan også brukes som grunnlag for prøve på slutten av temaet.
---Repetisjon er særlig gunstig for elever med lærevansker og andre elever med spesielle behov.

Barn med hørselshemming

De fleste lærere vil nok oppleve å ha elever med hørseshemminger i klasserommet sitt.

Elever med hørselshemminger har god hjelp av å kunne
se ansiktet til den som snakker

og dermed få med seg mimikk, gester og liknende
som gjerne følger med talespråket

og er viktige for å forstå og få med seg innholdet av det som blir sagt.

              
Her er noen tips som kan være til hjelp:

• Tegn til tale er et enkelt tegnspråk som skal hjelpe barnet med å forstå og oppfatte kommunikasjon og å selv kommunisere med andre før talespråket har kommet ordentlig på plass. Man kan gå på kurs for å lære seg "tegn til tale", eventuelt kan man finne noen generelle tegn på nettet. F.eks kan man ha et tegn (håndbevegelse/-formasjon) som man gjør hver gang elevene skal noe spesielt. Etter å ha gjort det noen ganger samtidig med at det sies, vil eleven kjenne igjen tegnet og vite hva h*n skal gjøre, selv om h*n ikke direkte hører hva som blir sagt og uten å se på de andre barna først. Positiv selvfølelse og selvstendighet for eleven vil gjøre klasserommet og undervisningen mer forutsigbar og gi en positiv holdning til skolen. Tegn vil også være fordelaktig for enkelte andre elever i klassen, så egentlig er det ingen grunn til å la være å bruke tegn og å ha et tydelig kroppsspråk og mimikk ;-)



• I tillegg til fysiske tegn, bruk bilder/symboler/tegninger og konkreter som kan hjelpe eleven til å forstå hva som skal gjøres, hva som foregår, hva som er temaet osv..
• Læreren: Ikke gå rundt i klasserommet. Skrittene dine, klær i bevegelse, elever som snur seg rundt på stolene sine for å se på læreren.. All slik småstøy kan gjøre det vanskeligere å høre hva som sies. Og om du går bakover i klasserommet kan ikke lenger eleven se ansiktet ditt.
• Prøv å stå med ansiktet mot vinduet slik at det alltid kommer lys på munnen og ansiktet ditt. Da er det lettere å høre, lese på leppene og å se eventuell mimikk som benyttes. Om den hørselshemmede eleven ser læreren med ansiktet bort fra lyset får ansiktet skygger og blir mørkere og det kan være vanskeligere å tyde.
• Snakk vanlig, men tydelig, men ikke overdramatiser ved å snakke alt for høyt og sakte. Det kan eventuelt få barna til å føle seg dumme. Barna er like oppvakte som andre barn selv om de muligens hører litt mindre av det som blir sagt.
• Eleven: La eleven få en plass på vindusrekka -helst på midterste rad. (Sitter eleven foran, vil h*n høre deg godt, men det vil være vanskeligere å høre hva som blir sagt av elever lenger bak i klasserommet uten å snu seg helt rundt. Sitter eleven helt bak, ser h*n rett i ryggen på de andre elevene og får ikke med seg så godt hva de sier til deg og går glipp av andre innspil og samtaler.)
• Dersom eleven bruker høreapparat, pass på å få en liten innføring i hvordan det fungerer (om du har yngre elever som bruker det) og vær obs på at dersom batteriene begynner å bli dårlige kan eleven bli veldig sliten av å anstrenge seg for å høre, samt at noen apparater kan begynne å suse, noe som vil være irriterende for eleven og kan gjøre ham/henne urolig. Ekstra batterier kan være lurt å ha liggende i sekken til eleven eller du kan passe på dem i klasserommet.
• Dersom dere skal høre på musikk -høyt, eller være i nærheten av støy kan det være lurt å minne eleven på å skru ned lydstyrken på høreapparatet. Høreapparatet forsterker jo alle lyder -selv dem som er veldig høye fra før..
• Noen elever bruker apparater som er tilsluttet en mikrofon som læreren henger rundt halsen. For all del husk å skru av mikrofonen i alle friminutt og etter endt skoledag.. Ellers vil eleven høre alle samtaler du har med kolleger og andre på lærerværelset.
• Enkelte elever velger å skru av høreapparatet i løpet av skoledagen, av ulike årsaker. Vær obs på om eleven blir mer urolig, sliten eller oppfører seg annerledes og sjekk gjerne at apparatet er på.

For mer informasjon om hørselshemminger, se Hlf, Hørselshemmedes landsforbund

Mer om begavede barn

Etter å ha lest mer om begavede barn igjen (med utgangspunkt i Lykkelige barn sin hjemmeside -som nå har fått en mengde lenker til informasjon fra inn- og utland på området) ble jeg nesten trist av å lese enkelte historier om hvordan disse barna og foreldrene ikke har et positivt forhold til skolen. 
(Til informasjon ble min interesse for begavede barn vekket da jeg som 18 åring reiste til USA som au-pair. Det ene barnet i familien var særdeles begavet og gikk på egen skole "for the gifted and talented" der de tok utgangspunkt i å undervise barna på et nivå 1 1/2 år eller mer foran deres jevnaldrende.)

Blant annet fant jeg nettopp en video på youtube som tar for seg temaet på en omstendig måte. Filmen varer 1 time, men kan være vel verdt tiden, og særlig om en mistenker at en elev i klassen kan være begavet.
Her presenteres myter og sannheter, realiteter, kjennetegn, utfordringer oa av interesse.
(Dersom du søker på "gifted education på youtube, finner du mange filmer om temaet, noen ok, noen ikke fullt så gode ;-) )

Begavede barn er som oftest ikke begavede på alle områder - i alle fag- på skolen.

De er ofte spesielt talentfulle innen noen områder, fagfelt som gjerne kan relateres til læringsstiler.

Begavede barn har like mye å være stolt av som dem som er flink i fysiske aktiviteter

som fotball, dans, pianospilling eller annet som gjerne mer tradisjonelt sett har vært lov å "skryte" av..
Det å være "nerd" eller "bedreviter" bør ikke sees ned på i klasserommet men heller sees på som ressurs.

Begavede barn trenger ikke flere av de samme oppgavene som resten av klassen holder på med, ei heller å være lærerens hjelper i klasserommet,
 men må få oppgaver som trener dem opp i det de trenger å lære seg (Se liste under).

Begavede barn er ofte forut for sine jevnaldrende når det gjelder kunnskap om et spesielt område

og de lærer raskere, noe som gjør at de ikke trenger like lang tid på repetisjoner av samme type oppgaver men raskere kan eskalere til neste nivå eller tema.

Begavede barn kan være ekstra sta, ekstra følsomme, uorganiserte,
og ha vanskeligheter med å ha sosiale relasjoner med jevnaldrende.
De er sjelden "supermennesker" på alle områder.

Noen begavede barn kan bli feildiagnostisert med diagnoser som ADHD eller Asperger,

da begavede barn som ikke får oppgaver og utfordringer tilpasset sitt nivå

kan få mange reaksjoner som også samsvarer med disse reaksjonene.

Mange begavede barn kommer i konflikt med lærerne sine

fordi de kan bli urolige om de ikke får tilpasset utfordringene i skolen til sitt nivå

eller fordi de virker som "bedrevitere", noe enkelte lærere føler seg truet av.

I enkelte tilfeller kan en lærer oppleve at det begavede barnet vet mer om et spesielt område

enn det læreren kan -og læreren kan føle seg truet av dette.

Begavede barn har rett til tilpasset opplæring på sitt nivå,
i likhet med barn i skolen som har andre utfordringer
(Ja det kan være en stor utfordring å ikke være på samme nivå som sine jevnaldrende)

Forslag til håndtering og undervisning av begavede barn

(punkter hentet fra "gifted and talented students: meeting their needs in New Zealand schools"):

 

1. Presenter vide tema som kan relateres til større problemer eller saker

2. Integrer og tilpass opplæringen til læringsstiler

3. Presenter relaterte og forsterkende opplevelser

4. La elevene fordype seg i selvvalgte tema

5. Lær barna uavhengig og egenmotivert læring og studieteknikker

6. Lær elevene å utvikle produktiv, kompleks og abstrakt tankevirksomhet

7. Fokuser på åpne oppgaver der det kan være mange svarmuligheter

8. Lær elevene å undersøke og metodikk for å finne ut av ting

9. Gjør det mulig for elevene å selv velge form for sluttproduktet, facebookside, faktatekst, kunstverk, el.l.

10. Vær positiv til nye spørsmål som utfordrer eksisterende tanker om et tema eller fagfelt

11. Bedøm resultater utfra spesifikke krav som elevene får vite om på forhånd

 

På siden merket "Ressurser" finner man bl.a link til svaret; "På forespørsel fra Lykkelige Barn har departementet utdypet hva sentrale myndigheter mener med tilpasset undervisning som nevnt i utdanningslovens §1-3."

 

Jeg vil anbefale å se nærmere på denne siden hvor du vil finne mye relevant informasjon: http://barn.ystenes.com/

 

Samt på denne siden: http://www.hoagiesgifted.org/

 

Her vil du bl.a finne info om hvordan undervise begavede barn.

Hjemmeskoleideer..?

Rolige dager i romjulen gav mulighet til å google litt forskjellige temaer og et tema som fasinerer meg, nettopp fordi jeg vet lite om det, er hjemmeskole. Er det noe jeg liker, er det å utforske og lære om ting som er fjernt fra min hverdag eller å rett og slett lære noe nytt.

Det finnes mange spennende blogger og nettsteder med ideer til  "homeschooling", dessverre ikke så mange på norsk ( fant bare denne bloggen) og mange av bloggene har kreative ideer som også fint kan brukes i den vanlige skolen - en lite kjent ressurs :-)

I bloggen Homeschool Creations kom jeg over en aktivitet som fint kan brukes i de yngste klassetrinnene; Modellerkittmatter som kan skiftes ut. Flott som del av arbeid med læringsstiler, bokstav- og tallinnlæring, ordøving eller hvorfor ikke symmetri med mønster som ikke farges med farger men modellerkitt?
Link: Utskiftbare modellerkittmatter

Eller hva med temabokser for kreativitet og sansemotorikk, som på bloggen 1+1+1=1. Disse kan brukes til sortering eller telling i matte, inspirasjon for historieskriving, lek, muntlig fortelling el. annet på norsk eller engelsk, eller konkreter i naturfag? Se her for inspirasjon for temaet høst, eller her for vintertema..

En dansk nettside ( hoslykkegaard) forteller om hvorfor de valgte hjemmeundervisning og hvordan den ble lagt opp da deres sønn med spesielle behov ikke fikk det tilbudet han trengte på skolen. Kanskje vi lærere kan ta til oss noe av dette? Barn med spesielle behov er jo en utfordrende men spennende elevmasse for oss lærere også.
Det som bl.a. var interessant på den siden var hvordan foreldrene så for seg at sønnen ikke fikk tilpasset opplæring/undervisning og ikke hadde noen positive sosiale relasjoner på skolen -så hvorfor skulle han da gå på skolen? De nevner kunnskap og sosiale ferdigheter som det viktigste å lære på skolen, og som mange tenker, inkludert meg, har det vært vanskelig å forstå hvordan elever som blir hjemmeskolert likevel får øvd opp sine sosiale ferdigheter. Da synes jeg det var spennende å lese om hvordan denne familien benyttet seg av PC-spillet "the Sims" for å trene opp sosiale ferdigheter hos barna. Kanskje det kunne vært noe å benytte i undervisningen også? (Til dem som har utfordringer på det området? Ikke så dumt det, etter min mening.. ;-) Gode ideer må man ta til seg.. )

I tillegg er det flere ressurssider for dem som driver hjemmeskole som du finner ved å google på "homeschool". Mye fint også for oss lærere :-)

Kommunikasjon med foreldre

Som mor til skolebarn, opplever jeg selv iblant små situasjoner med mine barn som forelder, som får meg til å tenke litt ekstra over hvor viktig det er med god kommunikasjon mellom skole og hjem.

For eksempel kom det ene barnet mitt hjem i går med en kul ved tinningen og fortalte at et annet barn hadde kastet stein mot barnet mitt. Det var ingen melding i meldeboka og jeg fikk ingen beskjed fra læreren heller.. Som mor ble jeg da sittende å lure.. hva hadde hendt før den episoden? gjorde mitt barn noe liknende tilbake, eller først (noe som selvsagt ikke ville blitt fortalt til meg ;-) ) ?

Etter en stund kom det frem at barnet som hadde gjort dette mot mitt barn også er det samme barnet som har slått, sparket, tømt ut sekken til, tatt ballen fra ol barnet mitt flere ganger tidligere.. I følge barnet mitt ihvertfall (Navnet kjente jeg raskt igjen).
Som lærer tenkte jeg da automatisk at barnet sikkert har en del utfordringer og at lærerne nok har en plan for oppfølging og evt sosial trening, for det er visstnok ( i følge mitt barn) mange andre som må "gjennomgå" ulike tilnærminger fra det impulsive barnet.
Men som forelder tenkte jeg da.. Når mitt barn har opplevd mange ubehageligheter og ulike negative tilnærminger fra det andre barnet - og har sagt fra til læreren sin hver gang.. Burde ikke vi som foreldre da ha fått en eller annen form for melding fra læreren til mitt barn om at læreren har sett eller hørt om det som har hendt, at de eventuelt har tenkt å ta det opp med det andre barnet eller har en strategi for hvordan man skal unngå at  barn må oppleve slikt på skolen?

En ting jeg begynte tidlig med er å gi beskjed med en gang dersom noe dumt har hendt med en elev i klassen min. Jeg sender en skriftlig melding i kontaktboka, sender mail eller ringer foreldre om hva som er sett/hørt/fortalt av barnet, at jeg har snakket med de involverte og hva jeg tenker å gjøre med situasjonen og evt plan for videre oppfølging om det er et vedvarende problem.

Det er viktig å ikke glemme at enkelte barn har det vanskelig på skolen og må gjennomgå en del ting som vi voksne aldri ville funnet oss i. Og at selv om det ikke nødvendigvis passer inni Olweus sin definisjon av mobbing, betyr ikke det at ikke en situasjon kan oppleves veldig negativt av barnet.

Elevens egen fremtid.. (for de litt eldre elevene)

Dette er en øvelse for de litt eldre elevene og kan brukes i alle fag og kan passe særlig fint for elever som har mistet fokuset og interessen for skole og skolearbeid. Også bra som en til en fokustrening
(Man kan enkelt variere om man vil legge vekt på skriving, tegning, kosthold, estetikk, tall/kostader el.l.)

Be elevene se for seg at de står foran en dør. (Om du vil kan de tegne den)
Fortell dem at det er deres dør, en gang i fremtiden (Kom gjerne med et tidsperspektiv som om 10-15 år)
Si at de står foran døren fordi de er kommet hjem.
Hvor har de kommet hjem fra? jobb? skole? butikken? ferie?
Følg opp med videre spørsmål som; hvor jobber du?/hvilken skole går du på?/ hvilken butikk har du handlet i?
Fortsett med spørsmål som (f.eks. om elevene valgte at de kom hjem fra jobb):
-Hvor jobber du?
-Liker du jobben din?
-Hvor mye penger tjener du?
-Hva kunne du tenkt deg å tjene?
-Hvor lenge har du jobbet der?
-Er det drømmejobben din?
-Hvordan fikk du jobben?
-Har du hatt lyst på jobben lenge før du begynte der?
-Hva har du gjort for å legge forholdene til rette for at du skal få drømmejobben?
-Måtte du gå på en bestemt skole før du begynte i jobben?
-Hva er det med jobben du liker?
-Er du flink i jobben din?
-Er dette jobben du ønsker å få om 10-15 år?
-Hvordan har du planlagt at du skal kunne få jobben?
-Er det noe du kan gjøre på skolen nå som kan hjelpe deg til å få det slik du vil om 10-15 år?
-Skriv ned en liste over hva du må gjøre for å kunne få det livet du vil ha om 10-15 år.
-Hvilke mål har du fremover? ...

Poenget er å få elevene til å reflektere over hvilke drømmer de har for fremtiden

og det at de er ansvarlig for mye av det som gjelder deres egen fremtid.

Økonomi er også en sentral ingrediens i fremtidsscenarioet.

Spørsmålene kan også utvides med spørsmål om familien deres (hvem venter innenfor døren (navn, alder, dyr etc)? Har dere det godt sammen? Hva gjør dere i fritiden sammen? Hva koster det? Hvordan tjener dere penger nok til å kunne gjøre det?..

Om de kommer fra shopping når de står foran døren sin.. Hvor har de handlet? Hva kjøpte de? Hva kostet det? Hadde de ønsket seg det lenge? Hvordan betaler de for det?

Om de kommer fra ferie.. Hvor har de vært? Hvor lenge var de der? Hvem dro de med? Hva gjorde de der? Har de spart penger lenge for å få råd til ferien? Hvordan har de fått råd til ferien?

Tips: Dette kan fint vinkles inn på mange ulike områder, alt etter som hvilket tema det jobbes med.
Selv i en historietime som en "deg selv i fortiden"- reflektering/innleveringsoppgave. (Om dere jobber med stendersamfunnet; Hva heter du? Hvor bor du? Har du familie? Hva jobber du med? Er du overklasse, middelklasse eller en lav klasse? Hvordan vet du hvilken klasse du tilhører? Hvem bestemmer hva du skal gjøre på jobben? Trives du i jobben? Hvilket forhold har du til myndighetene? Kan du si høyt det du mener om forskjellig ting i samfunnet? Er det noe du skulle ønske var annerledes?.. tilpass spørsmålene til hva som er viktig at elevene har fått med seg fra den historiske tidsperioden.

Ordklasser og skrivetrening

Noen ideer til undervisning av ulike områder i norskfaget:

• På tur med klassen: Ta med skrivbok og blyant. (På forhånd har elevene fått forklart hva som er forskjellen på verb, substantiv og adjektiv) Del en side i skriveboka i tre deler. Hver ordklasse får sin kolonne. Elevene kan enkeltvis eller i grupper skrive ned og plassere rett så mange ord for ting de ser på turen som mulig. Sjekk hvem som har funnet flest når dere kommer tilbake til klasserommet. Gruppene kan evt. samles i klasserommet og føre ordene sine over på et større ark som så blir vist som grupperesultat. (konkurranse)
• Ordklasser i gymtimene: Tre bøtter, en til hver ordklasse (subs., adj., og verb) og tre stk myke baller (skumgummi). Del klassen i grupper. Hver gruppe får en ball. Læreren sier et ord høyt og elevene skal så fort som mulig kaste ballen oppi den bøtten som representerer ordklassen de tror ordet tilhører. Eventuelt kan elevene stå på midten av en bane og basketstativene representerer to ulike ordklasser elevene kan velge mellom. Første elev med ballen i rett kurv får poeng til gruppen sin. Det å måtte gjøre noe fysisk for å vise forskjellen mellom ordklassene kan være en fin måte særlig for rastløse  og urolige elever som da får mulighet til å bevege seg i innlæringen.
• I lys av reportasjer fra utdanning ;-) : Fokus på skrivetrening. Gå systematisk gjennom oppbyggingen av en historie. Bruk gjerne flip over og skriv og tegn så klassen kan se tilbake på det senere. Del den i tre deler, begynnelse, midtdel og slutt. Les en historie, enten lærer leser høyt eller klassen får utlevert et eksemplar hver, eller to og to, og leser selv. Diskuter med elevene hva som var midtdelen og hva som var begynnelsen og slutten på den historien. Fin lekse også for elevene å lese en historie og å sette en strek mellom de ulike delene av historien.
• Skrivetrening fortsettelse: Elevene må få trening i å skrive sine egne begynnelser og midtdeler og avslutninger. Bruk alle norsktimene i minst ei uke til å bare skrive begynnelser/innledninger. Bruk bilder, felles opplevelser, tidligere leste historier, konkreter ol som utgangspunkt. På slutten av uka kan elevene så velge den de er mest fornøyd med og .. Enten lese høyt og få tilbakemelding på den fra de andre elevene, eller levere inn til læreren (som uten å si hvem som skrev dem) leser dem opp høyt og ber klassen om å tenke seg hvordan en historie med den innledningen eventuelt kan fortsette videre. (Eldre elever kan nok kommentere innledningene til hverandre men dette krever trygge elever som har øvet mye på å gi tilbakemeldinger.) De nye ideene kan gi forfatteren nye tanker om en fortsettelse og positiv selvfølelse ang. egne skriveferdigheter. Elevene som kommenterer kan også få lov til å spørre om det er noe som er uklart i innledningen, noe de ikke helt forstår eller om noe de mener mangler, men avslutt med at de får bruke fantasien i forbindelse med en eventuell fortsettelse. På denne måten kan en jobbe seg gjennom alle de ulike delene av en historie.
• Skrivetrening videre: Elevene kan få skrevet ned noen innledninger som andre elever  i klassen har laget, eventuelt midtdeler eller avslutninger, og så må de selv fylle ut og skrive sin fulle versjon av historien.
• Samle de beste historiene til hver elev i et lite hefte og la elevene få med seg et eksemplar hjem. Eventuelt legg dem ut på It's learning eller annen nettside som klassen disponerer.

Julehilsen til elevene

Som kontaktlærer har jeg alltid skrevet julekort eller en liten julehilsen til elevene. Jeg er en av dem som synes det er koselig å tenke ut hva jeg vil skrive og får julestemning av å lage kortene. Jeg vet at ikke alle gjør det, men her er noen av årsakene til at jeg velger å gjøre det :-)

Det trenger ikke være et stort og fantastisk hjemmelaget mesterverk, men det å få en liten julehilsen fra læreren kan få stor betydning for enkeltelever.

- Du kjenner nok den eleven som ikke får oppmerksomhet hjemme?

- Eller hva med eleven som er veldig utagerende og "aldri" virker som om h*n gjør det som var meningen at h*n skulle gjøre der og da..

- Eller eleven med lav selvtillit, som ikke sier noe i timene? Kanskje er h*n flink og svarer og gjør alt rett i timene. Eller kanskje er det en av de svakere elevene?

De er mange..

Kanskje ikke alle av dem, men noen av dem kan hende ikke får høre så mange andre hyggelige ord fra andre voksenpersoner enn akkurat dine velvalgte ord. Det fine med julekort er at de som har behov for det og setter pris på det kan ta vare på det og se og lese det om og om igjen -når behovet skulle melde seg.

Selv, liker jeg best å ta elevene litt til siden i løpet av kosetimen siste dagen og lese kortet høyt for dem før jeg gir dem det. Da vet jeg at det jeg har skrevet når inn på den måten jeg har ment det når jeg skrev kortet.

I tilfelle noen lurer, så jo, jeg vet og har selv sett mange elever som har kastet kortet før de har gått hjem, men siden jeg har sagt det til dem i tillegg, så vet jeg de har fått med seg budkapet likevel.

Hva kan det stå i et sånt kort?

Jeg skriver ikke så mange setningene. Kanskje bare:

Håper du får en flott juletid sammen med familien din.

Du er en snill gutt og jeg er veldig stolt av deg og alt du har lært i høst.

Jeg gleder meg til å få være sammen med deg i det nye året også.

De fleste, enten det gjelder voksne eller barn ønsker mest av alt å vite at de betyr noe -for noen andre. Derfor passer jeg på å få frem det budskapet -igjen- på en eller annen måte ved å skrive noen få setninger tilpasset hver av dem.

Asperger syndrom

De fleste vil i løpet av sin karriere som lærere treffe opptil flere barn som har eller vil få diagnosen Asperger Syndrom. Slik forklarer autismeforeningen hva Asperger er:

Asperger syndrom er en diagnose i autismespekteret. Personer med Asperger syndrom har gjerne en ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer. Personer med Asperger syndrom er normalt begavet, men kan ha funksjonsvansker som

- begrenset evne til sosial omgang, særlig med jenvnaldrende;
- vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger;
- spesielle og begrensede interresser;
- uvilje mot endring i omgivelser og rutiner;
- kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker som for eksempel vansker med å lese og forstå mimikk og kroppsspråk

Autismeforeningen skriver om flere utfordringer Asperger barna kan ha, så les gjerne mer på siden deres.

På youtube kan man blant annet finne disse filmene der ungdom selv beskriver livet med asperger:
http://www.youtube.com/watch?v=rbgUjmeC-4o&feature=player_embedded#

http://www.youtube.com/watch?v=PAtC6jPW28U&feature=player_embedded#

http://www.youtube.com/watch?v=2sd5O5uM7Q0&NR=1

http://www.youtube.com/watch?v=WAfWfsop1e0&feature=related

Tilfeldigvis kom jeg over en blogg der en voksen dame skriver om sitt liv med Asperger -hvordan det var i barndommen, mobbing, og som voksen. Rørende lesning som gir enda bedre innblikk i noen av utfordringene en med Aspergerdiagnose møter.

Bloggen finner du her: Et liv med Asperger

Og her er en annen blogg skrevet av en med Asperger: Livet mitt med Asperger