søndag 9. september 2012

Jo mere vi er venner, jo gledere vi blir!

Hvordan går det med klassen din? Har alle blitt venner enda, eller trenger de litt hjelp for å få fellesskapsfølelse og bli bedre kjent?
 
Jeg har skrevet litt om det tidligere, men her kommer noen flere eksempler på såkalte "icebreakers":


·         Be elevene ta med tre ting hjemmefra som representerer dem selv.
Vis frem til de andre i klassen.

 
·         Spør elevene om en ting som er sant og en ting som ikke er sant om dem selv.
Presenter 4-5 hver dag og la de andre gjette hva som er rett og galt.

 
·         Humor – Le sammen og lær å tenke:

 «Nå skal jeg fortelle fire gåter som hender samtidig»:

1.       Hvordan får du en elefant inn i et kjøleskap? (Du dytter den inn der)

2.       Hvordan får du en sjiraff inn i et kjøleskap? (Du tar ut elefanten og dytter inn sjiraffen)

3.       Løvenes konge innkaller alle dyrene på jorda til et møte. Hvilket dyr møter ikke opp? (sjiraffen for den er inni kjøleskapet)

4.      Du skal komme deg over en elv der du vet det pleier å være mange sultne krokodiller. Hva gjør du? (Svømmer – Du vet at alle dyrene er på møtet med løvenes konge)

 
·         Klassetema
Dersom du jobber med et tema, la elevene gjøre noe i grupper med det temaet. Dersom dere lærer om dyr: La elevene i gruppe lage en bondegård, dyrebutikk eller nasjonalpark med de dyrene de ønsker skal være der. Presenter og heng opp på veggen.

 
·         Parpresentasjon
Del klassen inn i par og la elevene få 5 minutter til å spørre hverandre ut for å lære mest mulig om den andre. Etterpå byttes det og til slutt presenterer elevene partneren sin muntlig foran klassen eller ved skriftlig veggavis.

 
·         Medbestemmelse i egen læring
Ved begynnelsen av et nytt tema, introduser temaet og spør elevene hva de ønsker å lære i løpet av det nye temaet. Skriv ned vem som lurte på hva og pass på at alle elevene få svar på spørsmålene sine.

 
·         Ikke lov å si ja eller nei
Den klassiske stille hverandre spørsmål – leken der det ikke er lov å si ja eller nei på spørsmålene man blir stilt. La elevee spørre hverandre to og to.

 
·         Klassenavn
Dersom elevene er veldig forskjellige eller kommer fra ulike steder og mangler fellesskapsfølelse, gi elevene (klassen) et klassenavn – et fellesskapsbånd – som kan gi dem identitet og tilhørighet som en ny gruppe (1. klasses lesehester, tredje trinns tigrene el.l.) La elevene bli med på å lage et klasseflagg, lær dem en klassesang og om de har god fantasi, la dem få tegne kart over sitt territorie (klasserommet/skolegården el.l)

 
·         Hemmelig venner
Hva med gode gamle «hemmelig venner» der hver elev trekker navnet på en annen elev som de skal være ekstra snill og omtenksom mot i en hel uke (Trekk navn på mandag og avslør på fredag). Under avsløringen spør man først om hvem som tror de vet navnet på sin hemmelige venn. Snakk om hva de gjorde for å være snill med hverandre.

 
·         Lek og spill spill sammen

tirsdag 24. juli 2012

Å organisere the Daily 5

Som jeg har skrevet i et tidligere innlegg, kommer jeg til å fortsette med å bruke "the Daily 5" i norskopplæringen. Målet er at elevene ganske raskt blir selvdrevne og kan arbeide på egenhånd mens lærer underviser små grupper elever i det de trenger mer øvelse i.
Du kan lese mer om det i tidligere innlegg; her og her .

De fem delene av norskundervinsingen vil bestå av er:

Lese alene/til seg selv

Lese til andre

Lytte til lesing

Ordtrening/jobbe med vokabular

Skrivetrening


Tidligere når jeg har brukt Daily 5 har jeg bare klart å gjennomføre 3 om dagen og variert litt på hvilke jeg har brukt hver dag. I år skal jeg klare alle og har derfor bestemt meg for å organisere det slik:

Lese alene/til seg selv
Slik begynner hver skoledag. Elevene leser til seg selv (summeleser - da kan jeg også høre på dem når de leser - litt Lese til andre) ca 15 minutter mens jeg går gjennom meldemapper og lytter til dem.

Lese til andre
Jeg har planlagt å ta små grupper med elever til lesetrening mens elevene jobber med ordtrening

Lytte til lesing
Dette vil foreløpig, i høst, være elevene som lytter til meg når jeg leser mens de spiser lunsj.

Ordtrening/jobbe med vokabular
Dette er den som har vært litt vanskelig å få oversikt over. Jeg har laget mange ulike oppgaver som elevene skal gjennom - og utfordringen var å få oversikten og passe på at alle får gjort alle oppgavene. Vel, takket være ideer fra Pinterest har jeg kommet frem til - og laget klart -klippekort!
Jeg så ideen med klippekort bli brukt til ulike formål og tenkte at det måtte være en fin måte å holde oversikten. (Her fant jeg et klippekort som inspirerte meg. Det er egentlig ment som klippekort for god oppførsel, men jeg fant ut at jeg vil bruke det til Daily 5 isteden ;-)  )

Jeg har kommet frem til (hittil) 30 ulike oppgaver -fra alfabetttrening til å skrive høyfrekvente ord- som elevene kan variere mellom. Oppgavene er plassert i ziplock poser o.a. så elevene kan ta en pose med oppgavenr og finne alt de trenger der. Klippekortene har fra 10 - 14 klipp, avhengig av hvilken måned det er og hvor mye undervisning det er den måneden. Hver måned har "klipperuter" rundt kantene og måneden i midten, samt plass til elevene til å skrive navnet sitt. Hver klipperute har et symbol som passer til måneden.

De 30 oppgavene vil bli nummerert fra 1 - 30. Hver måned vil jeg velge ut hvilke oppgaver jeg synes passer best ifht elevenes fremskritt og temaet vi arbeider med og så skriver jeg de numrene på klipperutene. Jeg har kjøpt meg en slik hullemaskin som klipper smilefjes :-)
Når vi skal jobbe med ordtrening, får elevene velge hvilken oppgave de vil gjøre, men de første 10 - 14 dagene må de velge en ny oppgave hver dag slik at jeg er sikker på at de gjør alle de ulike oppgavene. På slutten av måneden (ca 5-6 dager til slutt) får elevene velge hvilke oppgaver de vil resten av tiden. Da er klippekortet ferdig klippet. Oppgavene kan fint gjøres flere samtidig.

Når elevene er ferdig med oppgaven sin, skal den ligge på pulten, ferdig, og så skal de finne boka si som de kan lese i, mens de venter på at jeg får sjekket at de har gjort det riktig. Da får de klippet et smilefjes på korresponderende rute på klippekortet. Mens elevene jobber på egenhånd, smataler jeg med grupper for ekstra lesetrening eller tar en liten miniøkt til hjelp med gruppas skrivetrening.

Skrivetrening
Hver dag vil elevene skrive logg eller jobbe med hele tekster på annen måte. Noen dager blir det å skrive naturfagsforsøk (En dag hver uke) eller å lete etter bestemte ord i tekster, å jobbe med klippede tekster eller å kopiere skriftlig tekst. Det varierer mye.

Igjen.. Dersom noen kunne forklart meg hvoran jeg får lagt ut ark på bloggen så kunne jeg lagt ut alle klippekortene og delt - jeg har laget dem ferdig for hele skoleåret ;-)

lørdag 21. juli 2012

Kommunikasjon mellom skole og hjem

Når jeg ser gjennom innlegg under kategorien «education»
på Pinterest er det ikke til å unngå å bli inspirert.
Men innimellom kommer jeg også over noe som gjør
at jeg plutselig tenker at «Det skulle jeg gjort for lenge siden!
Hvorfor har jeg ikke tenkt på det?»

Jeg har alltid skrevet ned hvem jeg har hatt kontakt med av foreldre ol,
men må inrømme at det iblant har vært notater på de berømte post-it lappene..
som ender opp med å bli mange til slutt. Det blir også lett å mist oversikten.

Og her kommer tipset; en enkel måte å strukturere skole-hjem kommunikasjonen på:
Gratis nedlasting fra Teachers Pay Teachers

Jeg har laget en norsk versjon som jeg har tenkt å bruke i kommunikasjon
med foreldre gjennom skoleåret.
(Dersom noen kan forklare meg hvordan jeg legger ut dokumenter på blogspot, så kan jeg gjerne dele ;-)
Men hittil har jeg ikke funnet helt ut av det.. Send meg gjerne en mail! )

Noen viktige punkter mht kommunikasjon skole - hjem:
  • Ikke bare ta kontakt ved negative ting som hender på skolen. Ring eller send en sms til foresatte ved hyggelige ting også. Da blir det lettere å ta kontakt ved motsatte tilfeller også.
  • Husk at alt som skrives kan misforstås. Dette gjelder brev, mail og sms. Dersom skriftlig informasjon skal sendes ut til foreldre er det lurt å få en kollega til å lese gjennom for å være sikker på at det ikke er noe som kan misforstås.
  • Ved SMS kontakt: Tenk gjennom og unngå bruk av utropstegn el. annet som kan misforstås som utbrudd eller sinne fra din side.
  • All kommunikasjon med foreldre bør arkiveres/oppbevares i tilfelle det skulle bli nødvendig å gjennomgå hva som ble sagt/skrevet tidligere. Print evt. ut mail eller lagre meldinger du får på mobilen.
  • Særlig nye og unge lærere kan finne det vanskelig å ta kontakt med foreldre og å være tydelige nok. Er det et problem så må det tas tak i. Det hjelper ikke å si at "Det går seg nok til". Prøv heller med å si noe som (eksempel) "Jeg har observert at A gjentatte ganger har hatt sinneutbrudd som han/hun ikke har klart å stopp på en akseptabel måte. Er dette noe dere opplever hjemme også? Og hvordan/hva gjør dere i slike tilfeller?"
  • Vær konkret, særlig ved første kontakt. Si det du har observert eller hørt selv bli sagt.
  • Snakk på en måte som viser at dere bryr dere om at eleven skal få det bedre selv, ikke stemple eleven som "ond" eller noe annet negativt.
  • Vær respektfull overfor foreldrene. Det er viktig at skole og hjem spiller på lag for elevenes beste og da gjelder vanlige høflighetsregler. Selv om du er læreren og undervisningseksperten, hør på foreldrene som er ekspertene på sitt barn.
  • Når skole og hjem har vært i kontakt med hverandre, ta en kjapp oppsummering og kom frem til noe konkret som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når dere skal kommunisere igjen for å vurdere hvordan det går.
  • Dersom noen elever går gjennom vanskelige perioder kan det være en ide med jevnlig, kanskje ukentlig eller daglig kontakt med de foresatte til det blir en løsning på problemet.
  • Det er viktig å være lojal mot arbeidsplassen og kolleger. La aldri evt irritasjon over kolleger el.l komme frem overfor foreldre/andre utenfor skolen. Dersom du mener noen andre burde gjort bedre eller valgt annerledes, ta det opp med dem direkte.
  • Det gamle ordtaket (som kan virke noe sterkt) kan være en idè å ha i bakhodet: "Vær en god venn med dine venner, men en enda bedre venn med dine fiender!" Det er ikke alle foreldre du vil komme overens med eller kommunisere så bra med, men forsøk likevel å være forståelsesfull. Og pass ekstra godt på hvordan du formulerer deg med dem.
  • Som lærer kan du fortelle hva du konkret observerer på skolen, men detaljene som utspiller seg hjemme kjenner du ikke like godt til. Husk på at alle oppfører seg forskjellig etter hvor de er og hvem de er med og at den ytre konteksten også styrer mye. Lærer og foreldre kan derfor ha helt ulike oppfatninger av et barn. Derfor er det viktig å formidle dette ved kontakt med hjemmet.
  • Dersom det er noe du er bekymret for ifht en elev og hjemmesituasjon, ta først kontakt med sosiallærer for å høre hvordan du bør gå fram. Eller be eventuelt denne om å først komme på en observasjon i klasserommet og vis det som har gjort deg bekymret, for å se hvilke tanker han/hun får omkring den aktuelle eleven.
  • Dersom foreldre tar kontakt med deg ang bekymringer for barnet sitt, ta dem på alvor. Se nærmere på saken og kom tilbake til dem så fort som mulig.
  • Og fordi det er så viktig å huske, gjentar jeg: Skriv logg over kommunikasjonen!
  • Det er helt ok å skrive i et informasjonsbrev til foreldrene eller si på første foreldremøte at du håper på åpen toveis kommunikasjon og at de gjerne kan kontakte deg på mobil mellom klokka 07:30 og 17:00 på ukedager. (Noen foreldre kan glemme at læreren har et privatliv også og kontakter læreren når som helst de finner det for godt så da er det lurt å gi beskjed med en gang. Da er du imøtekommende men viser samtidig at du ønsker at de respekterer privatlivet ditt).

fredag 20. juli 2012

Å dele gode ideer med kolleger... Æres den som æres bør!

Alle lærere har gode triks, tips, ideer og systemer som fungerer i deres klasserom og inne på A to Z teacherstuff sitt forum har det gått en interessant diskusjon om det å dele sine ideer med kolleger. Her er tråden

Diskusjonen går for det meste ut på hvor irriterende det kan være når andre kolleger presenterer dine ideer som sine egne og får ros for det. Av den grunn er det mange som ikke vil dele noe med andre kolleger i det hele tatt.

Mitt syn i saken er vel egentlig åpenbart; Jeg har denne bloggen for å prøve å dele gode tips og ideer som jeg bruker, ser eller hører om. Mitt mål er at alle elever skal få den beste undervisningen de kan få for å kunne vokse opp til å bli ressurser for samfunnet. Jeg har ingen ønsker om at alle skal bli leger eller advokater – samfunnet trenger personer i alle yrkeslag – men at de uansett skal få den undervisningen de trenger så de kan utvikle seg til å bli sitt personlige beste.

Jeg prøver å dele nettsidene jeg har funnet ideer fra når jeg presenterer en ide, for uansett hvor mye man vil at alle skal kunne dra nytte av gode ideer så er det likevel viktig å gi æren til den man hørte/så det hos først.

Gode undervisningsopplegg og ideer oppstår ikke over natten. Det er ikke uvanlig at enkelte (som meg selv) kan bruke flere dager på å tenke, google, lese forum ol for å finne gode ideer eller undervisningsopplegg som kan passe i klassen, og da rekner jeg det som normal høflighet å gi ære/henvise til nettstedet man fant det på så andre også kan sjekke det ut.

..Tillit, ærlighet, åpenhet og respekt.

Generelt er dette med deling noe jeg tror flere skoler kan bli flinkere til. Skolen med sitt personale er et team som sammen skal sørge for at elevene lærer det de skal kunne og det de kan lære. Å ha en "ikke-dele noe" - holdning kan føre til misnøye blant lærerne, noe ingen er tjent med.
  • Hva om rektor tok opp på planleggingsdagene før skolestart at han/hun håper alle vil dele gode ideer med hverandre og gir æren der æren hører hjemme -Del mer til elevenes beste!
  • Hva om man brukte noen få minutter hvert personalmøte på å la lærere (la det gå på rundgang, noen lærere hver gang) vise frem og fortelle hva de jobber med og hvordan?
  • Hva om litt av møtetiden/planleggingsdagene før skolen begynner igjen kunne innholdt gode ideer til undervisningen istedenfor bare info om planer og datoer og "papirarbeid"? Inspirerte lærere vil være en fordel for elevene og love godt for det kommende skoleåret.
  • Hva om lærerne fikk besøke hverandres klasserom for å kunne lære av hverandre? Så kan de besøkende lærerne etterpå dele med de andre "Da jeg besøkte X sitt klasserom så jeg at han/hun hadde en flott måte å få ro i klassen på.." Ros fra kolleger skal ikke undervurderes!
  • Hva om det var standard at alle lærere på trinnet delte med hverandre (dem som uansett skal undervise det samme?), sendt mail med alle arbeidsark, ressurser ol som de har funnet om temaet? Temaene kan f.eks fordeles mellom lærerne så lærerne trenger mindre total planlegging men at hvert tema kanskje blir enda bedre forberedt?
  • Hva om en lærer hvert personalmøte fikk i oppdrag å presentere (5-10 min.) gode ideer han/hun har funnet på internet eller annet sted? Få personalet mer delaktig i personalmøtene?
Dersom du finner noe interessant på denne bloggen
hadde det vært fint om du kunne nevnt at du så det her ;-)

Er DU flink til å dele?

onsdag 11. juli 2012

Riktig rektor? og generell åpenhet

Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang

Skrevet av J.M. Melhus og P. Dysthe


En interessant bok å lese, for alle som har noe med skole å gjøre, enten som forelder, lærer, rektor eller annet. Suksesshistoriene som ble hentet fram i boka var ulike av karakter og innhold noe som gjør det lett å se at det finnes mange veier til Rom.

Etter å ha lest boka ble jeg plutselig veldig usikker på hvor ærlig jeg egentlig kan være i anmeldelsene av boka. Man skal jo være lojal mot sin/sine arbeidsgiver/-e..
Som mangeårig lærer og forelder har jeg erfaring med skoler som passer inn i begge kategoriene med skoler. Jeg må nok innrømme at jeg kanskje ikke har tenkt så mye over det, men etter å ha lest boka blir jeg klart overbevist om at rektors rolle er meget viktig, viktigere enn jeg har tenkt tidligere.

Jeg har også begynt å lure litt på hvor mange som selv er rektor som har lest boka?
Er det rektorer rundt om som er åpne nok til å utfordre seg selv og spørre personalet om å få tilbakemeldinger på egen innsats og resultater?
Hvor åpne er skoler egentlig om egne resultater og innsats?
Videreført:
Dersom en skole f.eks får nedslående resultater på en mobbeundersøkelse, blir dette offentliggjort?

"Innrømmelse er første steg mot overvinnelse av en utfordring"

Jeg har søkt litt på ulike skoler sine hjemmesider og har (heldigvis) funnet noen som er åpne - om alt. Skoler som offentliggjør nedslående resultater når det gjelder flere områder, både faglig og sosialt, men som er åpne og ikke skjuler noe. De samme skolene offentliggjorde også hvilke tiltak de hadde prøvd ut, en vurdring av suksessen til de enkelte tiltak og en videre fremdriftsplan.
Og så finnes det selvsagt veldig mange glansbildeskoler
med sine glansbildehjemmesider
og glansbilderektorer
som viser kun glansbildet.

Dersom man feier alt under teppet og fremstår som glansbilde i offentlighet,
når resultater tilsier det motsatte - hvem lurer man egentlig da?

Som lærer ble jeg fascinert av åpenheten til dem som offentliggjorde alt og tenker at de skolene er på vei mot en forbedring! Og etter å ha lest boka "Riktig rektor?" tenker jeg at der har de riktig rektor, selv om resultatene har uteblitt - enda!






tirsdag 10. juli 2012

Finlands skolesystem

Fikk tips om en flott dokumentar om Finlands skoler og skolesystem.
Den er delt opp i fire deler og tar ca en time å se til sammen:

Enjoy!

Del 1

Del 2

Del 3

Del 4

tirsdag 3. juli 2012

Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang

Mannen min kom hjem i går med boka
"Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang"
av Jon Morten Melhus og Pernille Dysthe.
Han ville gjerne at jeg skulle lese den og si hva jeg tenkte.

Her er et utdrag av det som står bakpå boka:

Sjansen er stor for at barnet ditt går på en dårlig skole og ikke får den undervisningen norsk lov gir rett til. Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at den norske skole er bant Europas dårligste, til tross for store ressurser. Resultatet er manglende lærelyst, kunnskap og resultater.

I denne boken kan du lese hvordan du avslører en dårlig skole, hvem som har ansvaret og hva du som forelder kan gjøre.

Men denne boken viser også at det finnes skoler som lykkes, som har fornøyde elever, foreldre og lærere. De gode skolene har ikke problemer med for lite penger, for dårlige lærere, manglende disiplin eller frafall. Fellestrekket er at de har en dyktig leder: En rektor som har tatt de nødvendige grep og skapt en inspirerende arbeidsplass, motiverende undervisning og gode resultater for hver enkelt elev.

... GODE SKOLER SKYLDES
GODE REKTORER

Allerede på de første sidene i boka blir leseren presentert for et diagram som sier
(TALIS 2008):
60% av ansatte i den norske skole sier at dårlig arbeid blir tolerert ved deres skole.
Med dette og baksideteksten forstår man veldig tydelig hvor dette bærer hen.
De første 30 sidene er også dedikert titler som "En dårlig skoleeier er ditt barns verste fiende" og hva man kan gjøre med saken.
Men deretter blir det heldigvis litt mer positivt da rektorer ved 11 skoler i Norge forteller sine suksesshistorier.

Dette tror jeg blir spennende lesning. Jeg kommer tilbake med kommentarer når jeg har fått lest boka.

Er det noen andre som har lest boka?
Kom gjerne med tilbakemeldinger!

søndag 1. juli 2012

Lag egne hjelpemidler til læring

Her er to fine sider som hjelper deg med å enkelt lage egne oppgaveark til f.eks norsk eller engelsktimene:

Tools for Educators
Dette kan du gjøre på siden og printe ut:
  • Lage labyrinter (med oppgaver integrert!)
  • Lage terninger (med tekst du selv bestemmer)
  • Lage bingobrett
  • Lage dominobrikker
  • Lage spillbrett
  • Lage letekryssord
  • Lage vanlige kryssord
  • Lage ord/ bilder som elevene kan bruke til å lage egne ordlister f.eks.
  • Lage sertifikater/diplom
  • Lage håndskrivingsark med linjer og bokstaver som kan skrives oppå
  • Lage oppgaveark med bilde og tre rettskrivingsalternativer til (elevene velger hvilken de tror er rett måte å skrive på. Supert for de elevene som ikke er så flinke til å skrive selv enda men kanskje likevel klarer å gjenkjenne ordbildene)
School Express
Dette kan du gjøre på siden:
  • Lage ark hvor man fyller ord inn i rett form, avhengig av høyden på bokstavene
  • Lageord til ordvegg/ordene du skriver printes ut store så de kan henges opp på veggen
  • Lage prøver
  • Lage diplomer
  • Lage letekryss
  • Lage oppgaver med alfabetisk rekkefølge
  • Lage oppgaver med forsvunnede bokstaver
  • OBS: ord med æ, ø og å. Ikke alle oppgavene er tilpasset de norske bokstavene

mandag 25. juni 2012

Daily 5 og Whole Brain Teaching til høsten

Sommerferien har akkurat startet men jeg er likevel godt på vei med å planlegge neste år.

Til høsten starter jeg med en ny klasse og har tenkt å bruke "Daily 5" som utgangspunkt for norskundervisningen. Det har jeg brukt tidligere også og er en flott måte å gjøre elevene selvstendige på og få jobbet med en variert bruk av språket. Jeg har skrevet om det tidligere, men kjapt oppsummert handler det om at elevene hver dag skal jobbe med språket på 5 ulike måter;
  • Lese på egenhånd, (Read to self)
  • lese til noen andre, (Read to someone)
  • lytte til lesing, (Listen to reading)
  • jobbe med grammatikk/staving (Word work) og å
  • jobbe med å utvikle skriveferdighetene (Work on writing)

Elevene lærer å jobbe selvstendig slik at læreren kan jobbe med individuell/gruppeveiledning samtidig. Se også tidligere innlegg her: The Daily 5. Dersom du er interessert i å prøve det ut vil jeg veldig sterkt anbefale å kjøpe boka, som fåes rimelig på bl.a. amazon.com (Se tidligere innlegg om the Daily 5)


I tillegg har jeg lyst til å prøve ut Whole Brain Teaching i samlingskroken. Det kan virke skremmende og bråkete første gang man som lærer ser det, men jeg har tro på at det vil være positivt for elevene å ikke være passive men deltakende med hele seg under læringsprosessen.

I Whole Brain Teaching er elevene veldig delaktig i læringsprosessen. Læreren har full oppmerksomhet og kommuniserer til elevene på ulike måter. Elevene gjentar en del av det læreren sier og underviser hverandre også for å vise forståelse for det de lærer. Alt læreren sier blir akkompagnert med ulike håndbevegelser, som elevene så gjentar (Her snakker vi virkelig undervisning for multiple intelligences! (De mange intelligenser))
Jeg skal komme tilbake til hvordan det går etter hvert.

Her er videoen som inspirerte meg og fikk meg til å få lyst til å prøve det ut. Jeg har også tidligere skrevet om det i dette innlegget:Whole Brain Teaching (Alias Power Teaching)



Hvordan Whole Brain Teaching brukes tror jeg er avgjørende for hvordan utfallet blir.
Jeg har sett en annen video av en lærer som også bruker dette systemet, men som etter min mening bruker det for mye og litt intenst? Fikk en følelse av militærleir for barn..
Jeg hadde nok blitt sliten av å skulle følge med på denne læreren ifht læreren som er i første film. (Mitt mål er å få til å bruke det som i første video) Her er den andre filmen, bare til sammenlikning.:



Jeg lurer litt på om noen vet om andre i Norge bruker Whole Brain Teaching? I så fall hadde det vært hyggelig med noen små tips ;-)

Ha en riktig flott sommer!

lørdag 16. juni 2012

Love, love, love!! Pinterest

Det har vært vanskeligere og vanskeligere å komme med innlegg her da jeg har blitt helt hekta på:




Pinterest Logo



Her kan du finne inspirasjon innen alt mulig. Det er en slags lagringsplass for alle de inspirerende nettsidene og bildene man finner på internett. Man lager et brukernavn og laster ned "Pin it" knappen.
Deretter er det bare til å trykke på knappen (kommer opp i favoritter feltet ditt) når du kommer over en spennende side, eller søk på et spesielt tema og få opp inspirasjonsbilder som andre anbefaler.

Eksempler fra da jeg søkte på "school"(søk på engelsk) :

  school



 rounding 

Når du er på Pinterst, trykk på bildet om du liker det og lagre det til dine favoritter, eller også trykk enda en gang og kom til nettsiden det er hentet fra for å få mer info!


Til hjelp med barn som trenger klare rutiner & sosial trening

Her er en nettside hvor du kan se eksempler på sosiale historier innen mange tema:
The Watson Institute
Flott side å bla gjennom for å se hvordan man kan spesifisere ulike tema og jobbe med dem.
Les eksempler på det temaet du trenger å jobbe med med "ditt" barn.


En del barn trenger også litt ekstra detaljerte dagsplaner, gjerne med bilder.
Hvorfor finne opp kruttet på nytt?
Her finner du mange ferdige piktogrammer/bilder som symboliserer
mange av dagens små og store aktiviteter:
Do 2 learn 



onsdag 18. april 2012

Tegneseriesamtale -hvem, hvordan og hvorfor

I alle klasserom finnes elever som har vanskelig for å se sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser. Blant annet gjelder dette i forhold til sosial interaksjon med andre:

-barnet som blir sint og slår andre,
-barnet som baktaler andre,
-barnet som er trist og lei seg og ikke får skrevet noe ned på papiret i timene,
-barnet som ikke får bli med de andre og leke,
-barnet som.. (fyll inn selv)

For en del av barna vil muntlig veiledning kunne hjelpe, men noen trenger mer visuell instruksjon og da kan en tegneseriesamtale være til stor hjelp.
En tegneseriesamtale er en enkel tegneserie som vha strekmennesker og snakkebobler lages sammen med eleven for å forklare en bestemt situasjon, følelse, handling el.l.
Tegneseriesamtalen tar utgangspunkt i hva som skjer akkurat der og da
og så snakker en om hva som ledet opp til den aktuelle handlingen.

Mål: at barnet skal bli bedre kjent med egne og andres reaksjoner og følelser, lære empati, og lære å se ting fra andres perspektiv. Og på bakgrunn av dette lære å gjøre gode valg ifht seg selv og andre.
Du trenger: blyant og papir

Sammen med eleven tegner læreren en enkel tegneserie over
hva som har hendt/er problemet/er vanskelig akkurat da.
Trinn for trinn:
  1. Tegn en tegneserierute langt nede på arket. (Tegneseriesamtaler begynner gjerne med slutten av historien og så nøstes forløpet opp etter hvert.)
  2. Be eleven fortelle hva som har hendt tegn dette som fyrstikkmennnesker eller kun smileyhoder (dersom det gjelder verbale misforståelser). Skriv hva som ble sagt vha snakkebobler.
  3. Be eleven fortelle hva som hendte rett før det (tegn dette som en tegneserierute rett foran)
  4. Be eleven fortelle hva som hendte før der igjen.. og før der igjen..  og tegn forløpet tilbake til da alt var ok.
  5. Gå gjennom historien fra begynnelsen og pass på å få med alt som ble sagt og av hvem.
  6. Gå gjennom historien en gang til og spør denne gang hva eleven tenkte da hun/han gjorde/sa de ulike tingene. Fortell/samtal med eleven om hva den/de andre kan ha tenkt da det skjedde.  Legg tankebobler til figurene for å illustrere dette.
  7. Helt til sist bør det legges til en rute som viser hva eleven kan gjøre med situasjonen for å rette den opp igjen.
Tips:
  • La eleven selv få bestemme et kjennetegn på seg selv som tegneseriefigur. Ansiktet trenger bare være et enkelt smileyfjes, men om barnet pleier å gå med rød caps, tegn det enkelt ved en strek vannrett øverst på hodet og legg rødfarge til for å personliggjøre det litt.
  • Andre barn kan f.eks. få forbokstaven skrevet rett over hodet så det blir lettere å skille dem fra hverandre (Vær forsiktig med å lage «kjennetegn» som kan bli tolket negativt og la derfor eleven selv få bestemme hvordan han/hun selv skal se ut.)
  • Det kan være en ide å samle de ulike tegneseriesamtalene i en egen mappe som barnet kan ha/evt læreren passe på slik at om noe liknende hender igjen kan man vise tilbake på den tidligere tegneserien som ble laget.




søndag 8. april 2012

Hvem er jeg?

Her følger noen prosjekter som kan være fine å gjøre for å få elevene til å bli mer bevisst seg selv og hvem de er:

På bloggen Sunny days in second grade ser vi følgende prosjekt; (Noteres herved opp på min liste over prosjekter jeg må prøve ut også!). Blir flott veggutstilling!
Mål: Å se seg selv som en del av et større samfunn, lære geografi, skrive, tegne, ansvarsfølelse, og link det gjerne til miljøvern el.l.


Et prosjekt jeg tidligere har gjennomført og fått gode tilbakemeldinger på er å la elevene finne ut om et sted/by/land familien deres har tilknytning til. Her tenker jeg på enten eleven selv har bodd i eller kommer fra et annet land eller om familien lenger tilbake kom fra et annet sted enn der eleven bor nå. Fortell om fakta fra stedet, og legg gjerne til en liten opplevd historie som ble utspilt der.
Blir fine veggoppheng (Finn bilder fra stedet også) og spennende muntlige fremføringer.
Mål: Å lære mer om seg selv og egen familiehistorie, toleranse og respekt for andre som kommer fra andre steder, geografi, skrive, tegne eller bilder.

Et annet spennende prosjekter å lage familietre. Mal/tegn et stort familietre og be elevene samle inn navn og årstall fra familiemedlemmer og skriv dem på. Ta gjerne med tanter, onkler, fetre og kusiner også. Fine veggoppheng!
Mål: Bli bevisst sitt opphav, skrive, tegne, male,

torsdag 16. februar 2012

Tips: Art Attack!


Disney Junior sender et program som heter Art Attack.
Utrolig inspirerende!
Det er stappfullt av kreative ideer for barn.
Ideene kan brukes av hvem som helst og er nok mest tilpasset småskoletrinn og de eldste barnehagebarna men en kreativ lærer klarer nok fint å overføre grunnideene
til kunst prosjekter i de eldre klassene også.
En mengde ulike teknikker vises i ulike kreative prosjekter.

Lag noe kreativt til hvert tema klassen jobber med!
(Tilpass undervisningen til alle læringsstiler)

Kroppen som tema? :


Grunnleggende ide om bruk av pappmachetil de fleste tema;
som forhistoriske dyr,  lag skapning til fantasiskriving,
dyreliv på land og i vann, solsystemet, landskapsformasjoner, det gamle egypt (mumier? sfinx?pyramide?), romertiden (colosseum?), økonomi (lag sparegris), mytologi, troll..


Her ser du noen flere av aktivitetene (siden er på norsk)
Her finner du noen videoer (på engelsk)

Ellers er det bare til å søke på youtube for flere videoer.

fredag 10. februar 2012

Valentine's Day 2

Be my Valentine..

På tirsdag er det atter igjen tid for Valentine's Day. For mange er det "nok en unødvendig kommersialisert og amerikansk feiring som ikke har rotfeste i norsk kultur og tradisjoner", mens for sånne som meg som simpelthen elsker å feire hva det måtte være; "en dag å fokusere på de nære og kjære en bryr seg om og er glad i."

I amerikanske klasserom vil det nok være laging av kort til bestevenner og eller kjærester som står på programmet den dagen. Hvorfor ikke? Å ta en dag av skoleåret og vie den til å fokusere på andre mennesker, å gjøre dem glade og å vise omtanke? Stopp opp litt og tenk over hvor mange man har som er glad i en og hvem en selv bryr seg om. Kanskje det er flere enn elevene tror på forhånd?

Her er det rom for å
  • tegne hjerter, familie man er glad i, kjæledyr man bryr seg om
  • klippe og lime kort og gi til hverandre? Dette kan fint kombineres med hemmelig venn. Pass på at alle får kort!!
  • sy - små hjerter i filt/stoff
  • regne; telle hjerter, hvor mange sannsynlige kjærestepar kan det bli av f.eks. 5 personer? (lag likning, tegn og regn ut), hjerter er også perfekte til symmetri!
  • synge kjærlighets- og vennskapssanger
  • etikk/samtale; hvor går grensa? ( kan man kysse hvem som helst når som helst?, hva er ok og ikke ok oppførsel overfor andre mennesker; kjente og ukjente? Drama -si nei!), hva er egentlig det å være venn med noen? kjæreste med noen? "Hold dine venner nært men dine uvenner nærmere" og "den største gleden du kan ha det er å gjøre andre glad"
  • skrive; la barna få skrive historier om kjærlighet eller vennskap. Ha konkurranse om hvem som har den beste kjærlighetshistorien? Skrive kjærlighetsdikt?
  • kartlegge vennemønster i klassen vha anonyme spørreskjema. Hvem er venn med hvem? Hvem ønsker flest å være venn med? Og hvem ønsker ingen å være venn med? (skriv alle navnene til elevene i klasen på et ark og be elevene sette ring rundt dem de leker med/liker og kryss på dem de ikke liker/ikke vil være med
  • lese om vennskap, kjærlighet (La jentene for en gangs skyld høre noen ordentlig klissete kjærlighetshistorier, selvsagt tilpasset alder. De kommer til å like det, guttene til å si at de ikke likte det -men alle vil huske det lenge;-) kjærlighetsdikt på norsk eller engelsk?
  • se film; Her er det bare til å velge og vrake.. Gi elevene en oppgave mens de ser film; skriv/legg merke til hvordan noen viser andre at de bryr seg om dem, fine ting som blir sagt osv. Ta en gjennomgang etterpå av det elevene så.
  • være kreativ; google bilder av valentine's day crafts og få inspirasjon til å lage blomster av silkepapir, hjertebokmerker og mange andre enkle prosjekter i kjærlighetens og vennskapets navn.
Finn mer informasjon og kreative tips her: abcteach, Primary Games, dltk, apples4teachers, Enchanted Learning, Activity Village og Danielle's Place

Og om du vil, for moro skyld lese noen b.arns uttalelser om kjærlighet; disse var ganske morsomme (engelsk)

                                         Ha en flott valentinsdag!

Tidligere innlegg om valentinsdagen finner du her

Red.: Historien om St. Valentin ble kommentert som tips til spennende lesning :-)

torsdag 9. februar 2012

Begavede barn - bøker og info

Jeg fikk tips i en kommentar om en bok som har kommet ut; en bok for lærere om begavede barn.
Vil gjerne tipse videre om boka selv om jeg ikke har lest den selv, enda.
Boka heter Våre evnerike barn - En utfordring for skolen

Begavede barn har like stor rettighet til å få tilpasset opplæring som det andre barn i skolen har, men det har ikke vært mye informasjon om konkret metodikk tilgjengelig. Ihvertfall ikke på norsk.
Boka tar for seg skole-hjem samarbed, strategier og utfordringer samt mer info om hva som kjennetegner et begavet barn.
       Må se om jeg kan få kjøpt meg et eksemplar :-)

Ellers kan man finne mer info om begavede barn på norsk på siden Lykkelige barn

Ellers finner man blant annet disse ressursene på engelsk:
Hoagies Gifted,
Brainy Child,
National Association for Gifted Children,
Davidson Institute for Talent Development,
Teacher Vision
og på Amazon.com finner man flere bøker til salgs om temaet.
(Kjøp brukt og få dem til under hundrelappen!)

Red:

Krumelure har en egen blogg om begavede barn! Den finner du her :-)
Supert! Dette er et tema de fleste lærere trenger kunnskap om.

Bloggen En annen planet er også tilegnet begavede barn! Sjekk den ut! :-)

  

fredag 3. februar 2012

Hvor ryddig har du det i klasserommet?


Midt i skoleåret, om noen kom inn i klasserommet ditt
eller på arbeidsplassen din
og skulle vurdere hvor ryddig og organisert det så ut..
Hva ville de sagt da?

Fant nettopp denne bloggen som vier seg til organisering og å inspirere
andre lærere til å rydde og organisere klasserommene sine.
Bloggen virker noe inspirert av FlyLady sine ideer og organiseringstips,
men så lenge det funker..  ;-)

Kanskje på tide å ta en liten gjennomgang på arbeidsplassen sin?

torsdag 2. februar 2012

Sånt som skjer: samvittighet, stormfulle hav og småbåter

Noen ganger er man bare syk eller kan ikke komme på jobb av andre årsaker. Samme hvor dårlig samvittighet man får så er det sånt som bare skjer. Med lærere som med alle andre..
-men det er lett å glemme.

Jeg ble oppringt en gang av en forelder som kjeftet på meg fordi jeg var syk og borte fra skolen.
Forelderen var redd for hva konsekvensene ville bli for barnet sitt.
Det var ikke noe særlig kjekt å få en slik telefon når jeg lå hjemme med kraftig omgangssyke.. og hadde verdens dårligste samvittighet for at jeg ikke fikk vært på skolen med elevene. (For det passet jo så dårlig å bli syk akkurat når planene var så mange og forventningene så store..
-noe de som regel alltid er)

Lærere vet jo godt selv at de har en viktig jobb og at de for en del barn er den viktigste personen i livet deres. Lærere vet godt at det å ha gode rutiner, å være et fast holdepunkt, tilstedeværende, tydelige voksne og forutsigbare kan gjøre klasserommet til en trygg havn.

Samme hvor stormfullt det kan være på sjøen
eller hvor dårlig forfatning en båt kan være i,
klarer den seg best når den er ankret opp i en trygg havn.

Dersom en lærer er borte vil skolen selvsagt gjøre sitt beste for at elevene får kontinuitet i undervisningen og den opplæringen de skal ha. Men i virkeligheten kan det noen ganger være vanskelig å få kontinuitet dersom det ikke er mulig å sette inn en fast person som er der i alle timene til læreren er tilbake igjen.
Da er det særs viktig at læreren har en vikarplan og så faste rutiner at elevene vet hva som skal skje.

Heng en liste med skoledagens rutiner fremme i klasserommet. La den henge der.  Hele tiden.
Følg listen selv også, til punkt og prikke. Den eller de dagene du som lærer er borte, er det klart for alle hva som skal hende og hvordan. Man kan spare mange "vikarutfordringer" på det. (Dvs det blir enklere for vikaren å ha klassen og læreren selv trenger ikke bruke så mye tid på å hanke inn igjen klassen etter fraværet.)

Noen småbåter virker som om de selv befinner seg i stormfullt vær nesten hele tiden. Og er man en småbåt som befinner seg langt til sjøs, i storm, kan det være vanskelig å navigere seg tilbake til havna. Hvordan man skal få dem tilbake til havna finnes det flere alternativer til.

Man kan
  • forsøke å roe ned sjøen
  • la småbåten seile sin egen sjø
  • sende ut en redningsbåt
  • lære småbåten selvberging på forhånd
Det er ikke noe kjekt å se småbåter som ikke kommer seg til havn
og faktum er at alle småbåter eller store båter vil komme ut for stormfull sjø i blant.
Det er bare sånt som skjer,
og noen er dessverre mer uheldige enn andre.

God ballast kan stabilisere en båt men da må ballasten være lagt i båten når den ligger i havn.
Selv er jeg veldig for denne metoden. Forberedelse på at uansett hvor mye det stormer rundt dem forventes det av dem at de gjør sitt beste, følger undervisningen, hører på læreren eller vikaren og ikke gir opp. Som lærer må man ha høye forventninger men være forståelsesfull og vise omtanke.

Det beste er om småbåten lærer å komme seg i havn av seg selv, utstyrt med god ballast og med forståelse av at når man kommer ut i stormfull sjø spiller det ingen rolle hvem man er eller hvilken bakgrunn man har. Skal du komme deg vel i havn må du vite hvordan! Det er ikke alltid redningsbåtene er i nærheten og kan hjelpe deg.

Kunnskap er makt!
Gjør du ditt beste
kan du ha god samvittighet for det du har gjort
og ingen kan forlange noe mer.
Og husk å smile på veien..