Lag egne hjelpemidler til læring

Her er to fine sider som hjelper deg med å enkelt lage egne oppgaveark til f.eks norsk eller engelsktimene:

Tools for Educators
Dette kan du gjøre på siden og printe ut:

• Lage labyrinter (med oppgaver integrert!)
• Lage terninger (med tekst du selv bestemmer)
• Lage bingobrett
• Lage dominobrikker
• Lage spillbrett
• Lage letekryssord
• Lage vanlige kryssord
• Lage ord/ bilder som elevene kan bruke til å lage egne ordlister f.eks.
• Lage sertifikater/diplom
• Lage håndskrivingsark med linjer og bokstaver som kan skrives oppå
• Lage oppgaveark med bilde og tre rettskrivingsalternativer til (elevene velger hvilken de tror er rett måte å skrive på. Supert for de elevene som ikke er så flinke til å skrive selv enda men kanskje likevel klarer å gjenkjenne ordbildene)

School Express
Dette kan du gjøre på siden:

• Lage ark hvor man fyller ord inn i rett form, avhengig av høyden på bokstavene
• Lageord til ordvegg/ordene du skriver printes ut store så de kan henges opp på veggen
• Lage prøver
• Lage diplomer
• Lage letekryss
• Lage oppgaver med alfabetisk rekkefølge
• Lage oppgaver med forsvunnede bokstaver
• OBS: ord med æ, ø og å. Ikke alle oppgavene er tilpasset de norske bokstavene

Tema og detaljkunnskap

Så langt en har mulighet og tid til det, er det en stor fordel å planlegge og å tenke gjennom, i detalj, så mange som mulig av skoleårets tema. Det å lage en halvtårs-, og årsoversikt er et minimum, men om man tar seg noen ekstra dager før skolestart til å tenke enda bedre gjennom årets tema, om ikke annet så ihvertfall de første temaene en skal begynne med, vil en få igjen for det senere.

Hvilke tema skal man ha?
- og hva skal elevene sitte igjen med som minstekunnskap fra temaet?

Tenk i forhold til konkret fakta eller annen kunnskap elevene skal kunne -ned på setningsnivå. Uansett hva slags type kunnskap elevene skal tilegene seg; historiekunnskap, vaskerekkefølge for oppvask, diktformer eller hva som helst:

Man må ha noe konkret kunnskap i bunn,

nøkkelhanker til å henge informasjonen på,

før man kan se sammenhenger og gjør seg opp sine egne meninger, tanker og ferdigheter.

• Første temadag: Begynn temaet med å si den viktigste faktasetningen fra temaet. Få elevene til å gjenta den i kor. Gjør det samme på slutten av arbeidsøkten.
• Andre temadag: Begynn temaet med å si den viktigste og så den nest viktigste faktasetningen fra temaet . Få elevene til å gjenta dem begge i kor. Gjør det samme på slutten av arbeidsøkten.
• Tredje temadag: Legg den tredje viktigste setningen til "remsen"..

Repetisjon bør ikke undervurderes :-)


--Faktasetningene kan også brukes som grunnlag for prøve på slutten av temaet.
---Repetisjon er særlig gunstig for elever med lærevansker og andre elever med spesielle behov.

Hjemmeskoleideer..?

Rolige dager i romjulen gav mulighet til å google litt forskjellige temaer og et tema som fasinerer meg, nettopp fordi jeg vet lite om det, er hjemmeskole. Er det noe jeg liker, er det å utforske og lære om ting som er fjernt fra min hverdag eller å rett og slett lære noe nytt.

Det finnes mange spennende blogger og nettsteder med ideer til  "homeschooling", dessverre ikke så mange på norsk ( fant bare denne bloggen) og mange av bloggene har kreative ideer som også fint kan brukes i den vanlige skolen - en lite kjent ressurs :-)

I bloggen Homeschool Creations kom jeg over en aktivitet som fint kan brukes i de yngste klassetrinnene; Modellerkittmatter som kan skiftes ut. Flott som del av arbeid med læringsstiler, bokstav- og tallinnlæring, ordøving eller hvorfor ikke symmetri med mønster som ikke farges med farger men modellerkitt?
Link: Utskiftbare modellerkittmatter

Eller hva med temabokser for kreativitet og sansemotorikk, som på bloggen 1+1+1=1. Disse kan brukes til sortering eller telling i matte, inspirasjon for historieskriving, lek, muntlig fortelling el. annet på norsk eller engelsk, eller konkreter i naturfag? Se her for inspirasjon for temaet høst, eller her for vintertema..

En dansk nettside ( hoslykkegaard) forteller om hvorfor de valgte hjemmeundervisning og hvordan den ble lagt opp da deres sønn med spesielle behov ikke fikk det tilbudet han trengte på skolen. Kanskje vi lærere kan ta til oss noe av dette? Barn med spesielle behov er jo en utfordrende men spennende elevmasse for oss lærere også.
Det som bl.a. var interessant på den siden var hvordan foreldrene så for seg at sønnen ikke fikk tilpasset opplæring/undervisning og ikke hadde noen positive sosiale relasjoner på skolen -så hvorfor skulle han da gå på skolen? De nevner kunnskap og sosiale ferdigheter som det viktigste å lære på skolen, og som mange tenker, inkludert meg, har det vært vanskelig å forstå hvordan elever som blir hjemmeskolert likevel får øvd opp sine sosiale ferdigheter. Da synes jeg det var spennende å lese om hvordan denne familien benyttet seg av PC-spillet "the Sims" for å trene opp sosiale ferdigheter hos barna. Kanskje det kunne vært noe å benytte i undervisningen også? (Til dem som har utfordringer på det området? Ikke så dumt det, etter min mening.. ;-) Gode ideer må man ta til seg.. )

I tillegg er det flere ressurssider for dem som driver hjemmeskole som du finner ved å google på "homeschool". Mye fint også for oss lærere :-)

Tips om innlegg på en annen blogg.

Likte veldig godt innlegget på bloggen til Ole!
Flotte videoer fra youtube om hvordan Rommen skole i praksis har sluttet seg til programmet "Early years".
Supert! Akkurat etter min smak. Ikke ofte man ser slikt fra norske skoler heller ;-)

"Early years" programmet ved Rommen skole

Helord i tekstskaping m.m.

Hvilke ord elever bør kunne skrive korrekt på de ulik alderstrinnene virker å være veldig varierende og helt avhengig av om læreren eller lærebokforfatteren i det hele tatt tror på å bruke tid på helordslesning.

Selv har jeg begynt å basere elevenes basisord/helord som jeg forventer de bør kunne lese og skrive i løpet av et klassetrinn på "de XX mest vanlige ordene på norsk".

På 1. trinn fokuserer jeg på de 25 mest brukte ordene på norsk. Målet mitt er at alle elevene skal kunne lese, skrive og raskt kjenne dem igjen som helord.

På 2. trinn fokuserer jeg på de 100 mest brukte ordene.

På 3. trinn de 200 mest brukte ordene osv.

Listene finner jeg på nettet og ettersom det er flere varianter avhengig av om det er mest brukte ord på norsk, i barnebøker, ol velger jeg den listen som passer alderstrinnet og elevgruppen best.

I engelsk bruker jeg også samme type lister men med litt færre ord. På engelsk er det ofte lettere å finne ferdige lister med læreverket også -men ikke alltid.

Helordene får elevene i ukelekser å pugge (Førsteklassingene begynner ikke med helord -noen få i uka, før etter jul.) og de har ukeordsprøve hver fredag. Dersom none elever ikke har kommet så langt motorisk som til å kunne skrive bokstavene godt enda, kan de bruke magnetbokstaver og stave ordene for meg ved hjelp av dem.

-Ordene skrives opp på tykt papir med tack-it bakpå.

-Helordene henges på tavla og leses flere ganger daglig -sammen. (repetisjon gjør mester ;-))

-På flip-overen lager i setninger med helordene.

• Jeg har et eple, sa Frida.
• Jeg har en båt, sa Tore.

Der ordet "har" skal stå, henger vi opp helordet istedenfor å skrive det på flipoveren.

Senere kan vi ta bort arket med helordet har så det blir hull i setningen.

• Jeg     et eple, sa Frida.
• Jeg     en båt, sa Tore.

Et hvitt ark som er laminert og klippet i biter sånn ca på størrelse med helordet, kan festes der helordet var og så får elevene mulighet til å komme opp og skrive på det med whiteboard tusj (barnetusjene fra ikea funker fint) så setningen blir hel igjen.

Dersom det er øvet på flere helord samtidig kan elevene få de ulike lappene med ord og feste rett ord på rett plass i setningene. Tack-it bakpå, selvsagt ;-)

Hvordan ellers øve på helord -å lese dem fort?

- Dersom man har øvet på flere ord, si "Dersom det står "har" på denne lappen, rekk hendene i været" og så trekk ett ord opp om gangen. Før hvert nye kort, si et nytt ord det kan være.

- Flashcards. Vis fram ett kort om gangen og la elevene lese dem. Kan fint kombineres med å si bokstavene "har -H-A-R- har"

- Ha ordene synlig for elevene hele tiden. Les gjennom dem en gang om morgenen og en gang senere på dagen -Igjen, repetisjon, repetisjon, repetisjon..

"Spelling bee" - Stavekonkurranse

Etter å ha ryddet litt og sett gjennom utvalget vi har av gamle filmer -VHS ;-) , kom jeg over filmen "The Girl Who Spelled Freedom". Filmen handler om da en av døtrene i en flyktningfamilie vinner den nasjonale stavekonkurransen. Det finnes flere filmer som omhandler det samme temaet -stavekonkurranser, oftest Spelling Bee.

Noen av fordelene med rettskrivingskonkurranser kan man lese om på de offisielle sidene til  Scripps National Spelling Bee :

Our purpose is to help students improve their spelling, increase their vocabularies, learn concepts, and develop correct English usage that will help them all their lives.

Det burde absolutt være mulig å lage istand noe tilsvarende på norsk? På engelsk? Om ikke på nasjonalt nivå, så ihvertfall på klassetrinnsnivå? Skolenivå? Kommunenivå? Det går også an å ta klassetrinn mot klassetrinn ved å telle opp poeng i forhold til hvor mange runder elevene i en klasse klarte og å sammenlikne gjennomsnittet av det. Dette kan være en artig årlig begivenhet!

Regler:

1. En dommer sier ordet som skal staves.
2. Deltaker nr 1 sier ordet, staver det og gjentar ordet. (Respekt, R-E-S-P-E-K-T, Respekt)
3. Dersom deltakeren ønsker det kan dommeren på oppfordring fra deltakeren gjøre følgende:
1. Gjenta ordet
2. Definere ordet
3. Bruke ordet i en setning
4. Den som staver kan stoppe for å tenke seg om eller begynne å stave på nytt, men da må de samme bokstavene gjentas i rekkefølge denne gangen som den forrige. Deltakeren kan ikke rette opp sine egne feil.
5. Konkurransen deles inn i runder der hver deltaker får sjansen til å stave et ord. Om en staver feil, fullføres likevel runden, men på slutten av runden er de som stavet feil ute av konkurransen.
6. Når det er to igjen:
1. Fremdeles spilles det på runder.
2. Dersom første deltaker staver feil, får den andre deltakeren den første sitt ord og deretter et nytt. Klarer deltakeren å stave begge rett, har han/hun vunnet.
3. Dersom deltaker nr 2 ikke klarer å stave det første ordet rett heller, får deltaker nr en et nytt ord.
4. Dersom deltaker nr 2 klarer å stave rett den første deltakerens ord, men bommer på sitt andre ord, vil første deltaker få prøve seg på det feilstavete ordet og deretter et nytt. Klarer deltakeren dette er han/hun vinneren.

Gruppearbeid kan igangsettes ved matte- eller bokstavinnlæring

Par-/ gruppearbeid kan være kjekt og lærerikt for alle. Men det kan fortone seg som et fullstendig kaos også til tider ;-) Ikke vær redd for å gi alle gruppemedlemmene bestemte roller. Da kan gruppene bli bedre organiserte. Eksempel: En kan ta notater, en kan passe på at alle får si noe etter tur og ikke avbryter hverandre, en kan være ansvarlig for at alle har noe å gjøre hele tiden og en kan være ansvarlig for kommunikasjon med læreren.

For å dele inn i grupper kan man fint tenke bokstavinnlæring samtidig. Dersom læreren har bestemt hvem som skal være på grupper, istedenfor å si navnene på dem som skal være sammen, gå stille rundt i klasserommet og si (lavt) en bokstavlyd til hver elev. På et gitt klarsignal kan gruppene prøve å finne hverandre ved å si bokstavlyden de har fått. (De som skal være på gruppe har fått samme lyd tildelt)

Grupper kan også finne sammen ved at læreren istedenfor å si navnene på dem som er i gruppene for eksempel gir hver gruppemedlem et tall eller mattestykke som samsvarer. Dette kan fint brukes blant de eldre elevene også. (Dersom det er tre medlemmer på gruppe, kan en f.eks ha fått utdelt tallet 27, en har fått 9 x 3 og den siste har fått 87-60. Eventuelt trenger ingen av dem å ha fått ut kun et enkelt tall men ulike mattestykker..)

To om bokstavinnlæring

1
Her kommer enda en metode til bruk i bokstavinnlæringen. Artig for ungene, men det kan bli litt søl og rot så kanskje man kan bruke den noen ganger men ikke ved hver bokstav? ;-)

DU trenger: saks, lim, aviser/blader/tegneserier (eller hvoror ikke gamle lærebøker som står lagret et sted og snart skal kastes likevel? Det er utrolig mange sånne rundt om på skolene -på loftet, i kjelleren.. Bare husk å spørre først om dere kan ta dem ;-)  ) og så trengs det et A4 ark.

Print ut ukas bokstav på et A4 ark. Så stor som mulig, gjerne med WordArt.

Oppgaven går ut på å fylle ut bokstaven ved å klippe ut og lime inn og det kan gjøres på ulike måter:

1) Klipp ut bilder som begynner på den bokstaven og lim inn

2) Klipp ut like bokstaver, uansett farge og font og lim inn

3) Klipp ut ord som begynner på den bokstaven

4) Hvorfor ikke blande alle de tre ovenforstående forslagene?

2
Uansett hva elevene skal lære -og uansett hvilken alder de har så har jeg personlig stor tro på pugging eller drilling for å få inn basiskunnskapene. Sammenhenger og større bilder tenker jeg de først kan lære seg og forstå når de har et minimum av bakgrunnskunnskaper å bygge det på.
Så, som jeg sikkert har nevnt før:  pugg! drill!

Selv barn langt under skolealder kan lære seg navnet på bokstavene om man hver dag peker på dem og sier hva de heter i alfabetisk rekkefølge. Det trenger ikke være ultra pedagogisk med forklaringer på ord som begynner på bokstavene. Kun a - b- c- osv Finn gjerne en fast rytme å lese i. En gang om morgenen og en gang på slutten av siste time -innen en måned kan elevene dem.

Gjør det samme med bokstavlydene, men vær selvsagt obs på å poengtere at nå leser dere lydene, ikke bokstavene.

Plastilina/Modellerkitt/modellerleire/playdough..

Kjært barn har mange navn ;-)
Særlig i småskolen er det vanlig å bruke det til forming av bokstaver i bokstavinnlæringen, eller til å øve opp finmotorikken ved å forme enkle figurer. Men selv elevene på mellomtrinnet kan fint bruke modellerkitt i undervisningen! Elevene som lærer best gjennom å bruke hendene vil profitere på tilgang på modellerkitt.

Hva med å lage enkle kjemiske forbindelser med kuler av modellerkitt og tannpirkere/fyrstikker som bindinger?
Hva med å forme det fysiske landskapet? Jordkloden - form kontinenter og vis høye fjell el.l rett på kartet?
Lag avtrykk med modellerkittet og bruk som form til å støpe av gips etterpå?
Forme figurer eller scener fra boka klassen leser?
Pyramider? Geometriske former?
Blomster? Trær? Blader? Insekter? Dyr?
Broer og bygninger?                                                                Bare fantasien setter begrensningene..

"Dyrt" å kjøpe! vil nok noen si, men neida ;-) Det kan fint lages selv. Kanskje elevene kan være med å lage?
Jeg har ikke kommet så langt som å prøve ut noen av oppskriftene selv, da jeg har vært så heldig å få jobbe på skoler hvor jeg alltid har fått alt av materialer jeg ønsket til klassene mine! Men jeg vet det ikke er slik over alt og her er noen oppskrifter, oversatt fra engelsk (og funnet på denne siden) :

"Akkurat som ordentlig modellerkitt (det sies ihvertfall det)":

• 1 kopp mel
• 1 kopp vann
• 1 spiseskje olje
• 1 spiseskje pulverisert alun
• 1/2 kopp salt
• 2 spiseskjeer vanilje
• evt konditorfarge

Bland alt det tørre. Bland i olje og vann. Kok på medium varme til det tykner og minner om potetmos. Ta av varmen og tilsett konditorfarge i en liten del om gangen. Kna fargen godt inn i en liten del om gangen.

gummiaktig modellerkitt:

• 1 del kornstivelse
• 1 1/2 del vann
• 2 deler natron

Bland med gaffel til blandingen blir jevn. Kok på medium varme til blandingen har tyknet. Bruk en skje og flytt blandingen over på vokspapir.

havremelsmodellerkitt:

• 1 del mel
• 2 deler havremel
• 1 del vann

Bland det tørre og gradvis hell mer vann i. Blir litt klissete. Modelleres som leire.

• Husk å oppbevare i en lukket boks, (eks. isboks eller andre bokser med lokk) ellers blir de harde.
• Alun fås kjøpt på apoteket.
• Holdbarheten vet jeg ikke så mye om, dessverre, men gi gjerne beskjed om dere finner ut av det, så kan jeg legge det til senere :-)

Tips: Konditorfarge eller grønnsaksjuice kan gi farge til modellerkittet.
Hva med glitter? Eller krydder for godlukt? Kanel for god julestemning?

Skrift..

Valg av skrift i begynneropplæringen er ofte gitt ifht hvilke læreverk skolen har kjøpt inn, men det går fint an å frigjøre seg fra læreverkene og lage egne opplegg. Da er det imidlertid viktig å ha tenkt gjennom valg av skrift..

Da jeg tok fordypning i lese og skriveopplæring, var skrift i begynneropplæringen selvsagt et tema.
STORE BOKSTAVER ER LETTEST Å SKRIVE FOR ELEVER SOM ENDA IKKE MESTRER DE FINMOTORISKE EVNENE SOM KREVES FOR Å KUNNE SKRIVE SMÅ BOKSTAVER. I TILLEGG ER DET JO SLIK AT MANGE BARN FØRST LÆRER Å KJENNE IGJEN SIN EGEN FORBOKSTAV - SOM IGJEN SKAL GI DEM LYSTEN OG INTERESSEN TIL Å SKRIVE OG LESE. MEN OM DE LÆRER KUN DE STORE BOKSTAVENE VIL DE HOVEDSAKLIG VÆRE I STAND TIL Å LESE EGNE OG HVERANDRES TEKSTER, SAMT ENKELTE LOGOER OG SLIKT SOM OGSÅ HAR STORE BOKSTAVER. Personlig synes jeg det er litt slitsomt å lese dem og at de kan gi elevene nederlagsfølelse når de kan lese de store bokstavene ( tolket som: De kan lese!) men likevel ikke kan lese i en vanlig bok, et blad el.l da små bokstaver blir brukt der...

I den virkelige verden blir barna møtt med flest små bokstaver. Dersom elevene lærer de små først, kan de raskere lese ord rundt dem. Øving tenker jeg må til uansett, så hvorfor ikke øve inn de halvrunde og runde formene til små bokstaver med en gang? I tillegg er det en fordel at det er høydeforskjell på dem som kan gjøre det lettere å skille dem fra hverandre (jfr bokstavhus). Men det er nok enklere i begynnelsen for mange barn å skrive store bokstaver først.

Jeg synes imidlertid det var interessant å høre da en erfaren lærer på kurset fortalte at hun lærte elevene løkkeskrift fra 1. trinn. Først ble jeg ærlig talt litt overrasket men deretter fasinert etter hvert som hun fortalte hvorfor og hvor mange kamper hun hadde måttet kjempe for å forklare seg for ledelsen for å få lov til å undervise i løkkeskrift. Elevene hennes skrev vanligvis det hun forklarte som "kråkeføtter" hele 1. trinn men i løpet av 2. trinn ble det betydelige fremskritt og lettleselig skrift. Hun viste elevarbeider fra klassen sin. Imponerende!

I midten av 2. trinn begynner gjerne enkelte elever å bli modne for og interessert i sammenhengende skrift og enkelte lærere lar dem få lov til å utforske den nye skriften allerede da. Andre lærere foretrekker at alle gjør det samme, samtidig, uten å tilpasse til hvor den enekelte elev er, men uansett så må man på nytt velge skrift etter at de små og store bokstavene er innlært: Løkkekrift, stavskrift eller en blanding av stavskrift og små bokstaver. Valg av den videre skriften er også viktig, men enda viktigere er hva man gjør utav det!

Poenget med sammenhengende skrift er at det er skrift som er raskere å skrive for elevene og ser (ihvertfall med trening) flottere ut enn små bokstaver. Men så er det det at mange lærere ikke ser poenget med å bruke tid på den sammenhengende skriften nå når PC er standard de fleste steder. Og DA er det elevene taper på det. Elevene lærer ikke noen funksjonell rask håndskrift om ikke de får øve på den og det forventes at de bruker den. Lærerene har slik en direkte påvirkning ifht om de utvikler den funksjonelle skriftspråket sitt eller ikke. Som lærer bør man forvente sammenhengende skrift dersom det er innlært. La det å ha brukt riktig skrift telle som en del av oppgaven. Følg opp og elevene vil gjennom repetisjon og øving lære det de skal.
Og ikke slutt..

TIPS: For elever som sliter med små bokstaver eller evt. stavskrift -gi dem kalligrafiopplæring! Kalligrafipenner og mulighet til å lære et alfabet med kalligrafiskrift kan være veldig inspirerende for selv de mest skrivetrette elevene. Pennene gjør de fleste kråkeføtter flotte å se på, noe som kan være inspirerende i seg selv. Flere elever blir interessert og mer motivert for å lære en penere skrift om de i tillegg får se eldre bøker med kalligrafiarbeider.

Bokstavinnlæring og læringsstiler

Lærer eleven best via

• hørsel: Syng alfabetsanger, les alfabetet gjentatte ganger gjennom dagen, si bokstavene høyt sammen (korlesning), lag "rap" av bokstavlyder og symboler.. la elevene si bokstavlyder til hverandre og si ord som begynner på samme lyd, ..bare fantasien setter grenser


• syn: vis ulike typer av hver bokstav (ulike fonter), skriv mange bokstaver med formmessige u-/likheter på et ark og la eleven sirkle rundt dem som lager rett lyd. Kan eleven kjenne igjen bokstaven visuelt men kan ikke skrive den, la h*n peke på den inntil videre. Vis bilder og la eleven fargelegge ting som begynner på bokstaven. Tegnspråk hører også inn her. Bilder og plakater er fine for den visuelle eleven


• følelse: klipp ut bokstaver (kan kjøpes også - plastbokstaver med magnet bakpå i lekebutikkene) av f.eks. sandpapir, fløyel, i grunnen hva som helst som kan føles på og lim på papp eller annen bakgrunn. La elevene føle på bokstavens form, forme/ skjære ut i såpe, plukk blader, kongler og kvister og lim på ark formet som bokstaven.


• å forme selv: Tegn formen i sanden i sandkassen, skriv i barberskum, lag i modellerkitt, perle bokstaven, bygge den i lego, tegnspråk er en god støtte også for elever med sen språkutvikling, få flere elever til å gå sammen og legge seg på gulvet og forme bokstaven med kroppen


• bevegelse: (samt for aktive elever) skriv ut 29 A4 ark med en bokstav fra alfabetet på hvert ark. Bruk et hjørne av klasserommet til å tape dem fast til gulvet (laminering gir bedre holdbarhet, lærertyggis gir lettere fjerning) - Eleven hopper og står oppå bokstavene. Slik kan h*n stave ord også (lim bokstavene som på et keyboard på pc eller i alfabetisk rekkefølge). dans bokstaven (vær en slange ved bokstaven s, si lyden høyt samtidig -dette kan klassen gjøre sammen), du kan også stave et helt ord ved å danse.

Det beste i klasserommet er selvsagt å bruke litt av hvert; Da er man sikker på at man når gjennom til alle.

Selv har jeg brukt fast tegnspråksbokstaver og bokstavdans i klasserommet, i tillegg til å skrive bokstavene, lese dem og kjenne dem igjen ved bokstavinnlæringen. Det virker som om variasjonen har truffet samtlige elever og særlig guttene som liker bevegelsesaktivitetene i bokstavinnlæringen.

Se også "Hvordan utnytte bokstavplansjer i klasserommet" for mer om det samme temaet.

Hvordan utnytte bokstavplansjer i klasserommet

Bokstavplansjer er fine påminnelser om alfabetisk rekkefølge i et hvert klasserom på småtrinnet, men i noen tilfeller blir de ikke brukt til noe annet enn veggpryd.

Her er to måter å utnytte dem på:

5 minutters alfabetøving med bevegelser:

Gå gjennom alfabetet felles i klasserommet mens lærer peker på bokstavene. Be elevene stå ved stolene sine men gjøre et stort hopp hver gang du sier navnet på f.eks. en vokal. (Da ser man jo hvem som husker vokalene og elevene får beveget rastløsheten ut av seg.)

Alternativer kan være å hoppe eller rekke opp armene dersom læreren sier navnet på en konsonant, en bokstav med sirkelform i seg, skråform, rett form el.l Gjør det på norsk, på engelsk, baklengs og forlengs. Sakte (be elevene prøve å hoppe så sakte de kan) eller si alfabetet fort (med tilhørende raske hopp).

Bokstavplansjer som ordliste

Dersom man lar det være god plass under hver av bokstavplansjene kan man kombinere dem med ukeord. Hver uke når elevene har ukeord de skal lære seg utenat og ha prøve i, skrives ukeordene på ark og henges opp under første bokstavs tilhørende bokstavplansje.

Etter hvert vil man da ha fått mange ord under de fleste av bokstavene. Dette kan brukes som referanse for ord elevene bør kunne skrive og om de trenger hjelp til dem kan man referere dem til veggen.

Et visst antall ganger i løpet av året kan man utnytte dette som en ekstra fordypningsaktivitet i klasserommet.

Elevene kan da:

- telle og lage statistikk/diagram over hvilke ti bokstaver som er hyppigst brukt
- velge de f.eks. topp tre bokstavene (med flest antall ord) og skrive ordene i alfabetisk rekkefølge

- sortere/gruppere ordene etter om det er verb, adjektiv ol.

- Bruke ord under en bestemt bokstav til å lage dikt.

- Lage lister/grupperinger over ord med diftonger, kj-lyd, o/å lyd, stum d ol.

- Bruke ordene til å lage sammensatte ord.

- Bruke ordene til å lage sammensatte tulleord og så skrive en overbevisende forklaring på hva det er.