Fra skuespill til virkelighet

Det er bare til å innse det; Noen temaer er mer spennende å undervise om enn andre, oftest avhengig av lærerens egne interesser, kunnskapsområder eller eventuelt dagsaktualitet. Jeg har nok nevnt det før men vil minne om det igjen (For min egen del også, jeg tar meg i å glemme det iblant etter hvert som skoleåret går sin gang ;-) ):
Alle tema og fag en underviser i bør en prøve å vise like mye entusiasme for dersom en vil sikre at ungene også skal finne det interessant og ikke adoptere lærerens holdninger og meninger om tema. Bruk bilder, link tema til elevenes hverdag (Hvordan påvirkes de av temaet i dag?), skap noe fysisk (om mulig), fun facts, prøv å stimulere alle sansene og mange intelligensene representert hos barna i undervisningen, og sist men ikke minst; SMIIIIL :-) og snakk med en stemme fra den lysere skalaen av stemmeleiet ditt -Den positive, interesserte stemmen!
Jeg husker et år jeg skulle være timelærer i mitt personlig "kjedeligste" fag; Det faget jeg kan minst om og interesserer meg lite for. (Jeg er sikker på at alle lærere har et slikt fag som de håper de slipper å undervise i).. Ihvertfall.. Jeg bestemte meg tidlig for å vær særs positiv og entusiastisk når jeg underviste i de timene og endte opp med å få elevene til å tro at jeg var særs interessert i det aktuelle faget (De kommenterte det). Jeg endte jo opp med å få meg selv til å like faget også, og ble da enda mer positiv og begeistret i timene og fikk elevene mer engasjerte -særlig muntlig. Det begynte nærmest som et skuespill men jammen ble det ikke til at hele jeg endret meg, og fikk smittet entusiasmen over på elevene også. Prøv, Det skader ikke ;-)

"Hvor langt må jeg skrive???"



Hjemmelekse i 1. klasse. Her hjalp det å fortelle at hver setning kunne begynne med "Det er" da sønnen min skulle beskrive et bilde, og vips så kom setningene som perler på en snor. Artig å se :-)



Alle lærere har opplevd og kommer til å oppleve å ha elever som ikke liker eller får til friskrivningsoppgaver av typen "fortell om..", "skriv om.." eller liknende. Slike oppgaver kan virke vanskelige for enkelte fordi de trenger å ha noe litt mer konkret å forholde seg til.
Eksempeloppgaver kan med fordel gjøres sammen på tavla i klasserommet ved å skape tekster sammen, hele klassen. Jo oftere, jo bedre.

Personlig mener jeg at jeg forventer mye av elevene på de fleste områder, men på dette området er jeg usikker og tar jeg gjerne imot tips fra andre.
Til dem som jeg vet sliter med norsk skriving, konsentrasjon eller bare ikke orker å skrive så mye, tilbyr jeg et minstekrav for skrivingen. Men dette er de absolutte minstekravene de må skrive, og det blir bare tilbydt til dem som virkelig trenger det, (dem som gjerne sliter med andre ting i tillegg);

Absolutte minstekrav i norsk friskriving:
Etter påske på 1. trinn: 1 full setning
2. trinn (til de aller svakeste: etter jul på 2. trinn): 3 setninger
3. trinn: 5 setninger
4. trinn: 8 setninger
5. trinn: 10 setninger
6. trinn: 15 setninger
7. trinn: 20 setninger

Har dere andre noen tips/kommentarer om hvilken praksis dere bruker?
Målet mitt er ikke at de skal telle setninger, men få erfaring i å skrive en viss lengde. Elevene får selvsagt hjelp til å variere setningene og å tenke gjennom begynnelse, midtdel og slutt osv.
De elevene som blir tilbydt minstekrav i skriving får det samme tilbudet ved leksene. I så tilfelle blir foreldrene informert så de kan si det samme, eventuelt justerer vi på tallet -sammen.

"Hva har du i lekse i dag?"

Tenk gjennom om du vil at elevene skal ha
..lekser til bestemte dager,
..fra en dag til neste dag
..eller lekser som går over en hel uke (i løpet av uka skal elevene være ferdige med side x-y i det ene faget og side v-w i det andre faget)
Mange foreldre vil nok foretrekke å vite om leksene for en hel uke slik at de kan planlegge å gjøre leksene på de dagene barna ikke har fritidsaktiviteter.

Tenk gjennom hvordan du vil at elevene skal få med seg hvilke lekser de har:
Her er noen valgmuligheter:

- Faste lekser hver dag, hver uke (Elevene har gjerne egne bøker som kun brukes til lekser.) Et eksempel kan være at elevene hver dag leser en side videre i leseboka og gjør en ny side i matteboka. Fordel: Da vet både foreldre og barn alltid hva leksen er. Krever lite planlegging fra lærerens side.
Ulempe: Gir lite rom for variasjon. Kan bli kjedelig og umotiverende for elevene.

- Skriv leksene ned i egen leksebok. Elevene får ei lita notisbok hvor de hver dag skriver ned leksene. Sett av fast tid til å skrive ned leksene. Tenk gjennom: Hva gjør elevene som "glemmer" lekseboka si og ikke har den med seg når leksene skal skrives ned?
Fordeler: Alle klassens lærere kan gi lekser etter hvert som de har timer med elevene. God skrivetrening for elevene, samt øvelse i å ta ansvar for egen læring.
Ulemper: Vær forbredt på at det tar tid å skrive ned leksene - og hva med dem som bruker lengre tid på å skrive dem ned enn resten av klassen? I tillegg bør det sjekkes at ingen har skrevet ned feil.

- Lekseplan/ukeplan (Læreren skriver leksene på en egen lekseplan eller ukeplan og deler ut til elevene).
Fordeler: Man slipper å være redd for at noen skriver leksene ned feil. Rom for variasjon. Elevene vet flere dager på forhånd hvilke lekser de har til hvilken dag og kan planlegge ut fra det.
Ulempe: Elevene blir "passive" ifht å ta ansvar for egen læring. Det krever god organisering mellom lærerne som har klassen. Kontaktlærere bør tidlig bli enig med faglærerne om når info om leksene fra deres fag må leveres kontaktlærer for at denne skal rekke å få det lagt inn på ukeplanen.

-Arbeidspakker. Læreren lager små pakker (bruk gjerne ziplockposer) med ulike lekser utfra hvilke mål elevene skal nå i løpet av året. Pakkene nummereres og elevene får hjem ulike pakker med oppgaver. Læreren må holde oversikten så ikke elevene får med seg samme oppgavepakke to ganger og at alle får med seg alle hjem.
Fordel: Variert for elevene. Leksene kan lages spennende og skreddersys utfra mål og evt tema. Spennende løsning for den kreative lærer!
Ulemper: Krever en del hjelp fra foreldre hjemme ifht å hjelpe med hver enkelt elevs lekse. Vanskelig å gjennomgå felles siden alle har ulike lekser.

- Muntlig gjennomgang på slutten av dagen. Lærer minner elevene om, muntlig, hva som er leksene til neste dag og elevene får tid til å hente leksebøkene. Selv opp i ungdomsskolen kan enkelte elever trenge denne daglige påminnelsen for å få med seg riktige bøker hjem. Sett av fem minutter til dette på slutten av hver skoledag.
Fordeler: Dersom foreldrene ikke er hjemme eller ikke er i stand til å hjelpe dem, vet elevene likevel hvilke lekser de har og kan forsøke å gjøre dem selv. Elevene har med seg riktige bøker hjem og vet hva de skal gjøre i dem, enten de har dem skrevet ned eller ikke

- Leksene på klassens nettside. Flere og flere klasser har sin egen private nettside, gjerne gjennom It's learning. Her bør leksene legges ut.
Fordel: Alle med internett tilgang kan få fatt i leksen selv om papirformatet er "glemt" eller "mistet".

Se også tidligere innlegg om temaet lekser (se innleggene her).

Nå er det like før startskuddet går.. What to wear?

Nytt skoleår, nye muligheter :-)

Tiden rett før det nye skoleåret begynner kan for en del lærere fortone seg som adventstiden før jul for barn. -Tiden for tanker, ideer, planlegging, forventninger og kanskje sommerfugler i magen for hvordan "dette året kommer til å gå". Det er heller ikke alle yrkesprofesjonelle forunt å få en ny start hver høst.

For "lærerinner" som skal begynne med sin første klasse nå, kan det være en ide å tenke gjennom klesvalg første skoledag. Jeg er på ingen måte forkjemper for at kvinnlige lærere bør ha skjørt og en stram knute i nakken, men må innrømme at jeg ved flere anledninger har blitt, skal vi si "oppfordret", til å ha på skjørt første skoledag og særlig som førsteklasselærerinne. Nå ville jeg nok valgt skjørt uansett første dag siden jeg er opptatt av å feire den store milepælen skolestart er i barnas liv men de høylydte kommentarene om at "det var så kjekt å se våre kvinnlige kolleger i skjørt i dag" har jeg vel følt egentlig ikke hører hjemme i vår tid. Flaks at jeg ikke henger meg opp i slikt ;-)

Uansett hva man velger å ha på seg første skoledag og om man er mann eller kvinne, kan det være en idè å ha på seg samme klær de to første dagene. Særlig som ny lærer i de yngste klassene. Noen elever er ikke flink med ansikter men kan føle en trygghet ved å se og evt kjenne igjen klær de så på læreren første skoledag også den andre dagen. (Ikke alle de samme klærne selvsagt, men enkeltdeler)

Dersom du enda ikke er helt sikker på hvordan du vil at klasserommet skal se ut, hva med å ta en titt på disse klasserommene: Google pics - classroom decorations ideas

Eller hvordan klasseromsdøren kan dekoreres for å skape tilhørighet eller enkelt og greit gjenkjennelse for elevene, se på disse; Google pics - classroom door decoration ideas

Jeg har tidligere skrevet flere innlegg om skolestart så se gjerne gjennom dem for flere konkrete ideer og inspirasjon. Innleggene ser du på siden under overskriften "skolestart" eller mer spesifikke tema, som bl.a "organisering" og "klasseledelse"

Lykke til med starten!

Russisk matematikk

Hurra for utdanning som i siste nummer har skrevet om russisk matematikk som prøves ut ved ulike skoler i Norge (Smeheia Skole nevnes i artikkelen)

Erfaringene så langt viser at barna er modne for matematikk på et langt høyere nivå og med raskere progresjon enn det vi la opp til tidligere.
(Sitat fra Utdanning, s.32)

Les mer om russisk matematikk:

På forumet lykkelige barn (forum om begavede barn) er det mange innlegg om temaet, bl.a. dette.
Vestlandsrevyen har laget et innslag for noen måneder tilbake. Se innslaget her.
Utdanningsnytt.no har også skrevet om russisk matematikk. Les mer her.
Mer på denne siden, etter tips fra Erik: Se bildeserien fra utdanning her

Nå gjenstår det bare å se hvor lang tid det tar før flere skoler tar etter og elevene får oppleve et høyere læringstrykk i den norske småskolen også.

De minste barna er som små svamper og suger til seg læring mye raskere enn de får muligheten til i dagens skole, bare noen tror på dem og legger det til rette for dem.
(MrsC)

Tidligere har jeg skrevet om Singapore Math som et godt alternativ, likt russisk matematikk, men uansett vil begge være en kjærkommen forbedring av matematikkpensumet i den norske skolen.

Geocaching og Letterboxing

Jeg er nok ikke den raskeste
til å hoppe på nye ideer
koblet til den teknologiske verdenen vi lever i,
men innimellom glimter jeg til jeg og.

To tips (nytt for meg, men sikkert ikke nytt for andre)
for å motivere elevene ut på tur
sammen med familiene nå i sommer
(gi dem et tips i et ukebrev), eller i helgene,
eller kanskje klassetur før sommeren..

Geocaching 

Utendørs skattejakt. :-)

Gå på nettsiden til geocaching.

Skriv inn en by eller et sted du skal/vil besøke

(eller hvorfor ikke bare skrive inn hjembyen/-stedet dit).

Vips popper det opp en liste over geocacher i nærheten.

Legg inn koordinatene på din Smartphone/GPS og dra og let.

Og hva er en geocache?

En liten eske/boks som noen har gravd ned/gjemt.

Inni cachen er det små skatter som finneren får ta med seg.

Når man har funnet en cache, signerer man og

legger man selv oppi nye ting som andre kan ha glede av å finne.

Deretter oppfordres det til å dele ved å ta bilde

eller skrive om når du fant skatten på geocachesiden.

Om du liker et litt mer historisk sus over tingene,

prøv Letterboxing

Her ser jeg for meg at lærerne,
evt sammen med sine klasser, 

kan oppfordres til å legge ut en letterbox hver

og at skolens klasser i løpet av året/halvåret
blir oppfordret til å finne alle.

Letterboxing går ut på å finne gjemte skatter,
akkurat som geocaching.

Man tar med seg penn, sin egen letterboxnotatbok
og et selvvalgt stempel på turen.

Skattene består av stempler og
man stempler med stempelet man finner gjemt,
i sin egen bok for deretter å bruke sitt stempel
i loggboken man finner i letterboxen

og skrive datoen man fant den.
(Bedre egent for store grupper, som skoleklasser)

Her bruker man kart og kompass
for å finne frem istedenfor GPS.

Noen kreative sjeler kombinerer letterboxing
med skolefag, det kan være skoleoppgaver,
mysterier eller små historier med spørsmål til
som skal løses.

Dersom dere prøver ut noen av disse aktivitetene,

pass på å gjemme letterboksen eller cachen
på nøyaktig samme sted som dere fant den

og ikke fortell til andre hvor den er

(i tilfelle noen uærlige sjeler
finner ut at de vil gjøre noe med den)

Ta gjerne med en liten pose til å plukke søppel i

dersom du finner noe mens du leter etter skatten.

Se også her:
Atlasquest - Registrer gjerne letterboxer du lager her
http://www.geocaching.no/
5709 geocacher i Norge.. søk etter ditt nærområde

God tur!!

Forventninger og matematikk takk



"We expect too little from our children,

and by lowering our expectations

we lower their incentive to achieve."

-John Hoven, PhD (Economist, Co-president of the Gifted and Talented

Association of Montgomery County, MD)

   
Personlig er jeg helt enig i sitatet. Mange lærere krever for lite av elevene sine. Det er mulig å få elevene til å trives på skolen, ha godt klassemiljø og samtidig sette krav og forventninger til dem. Ikke undervurder elevene!

Jeg kom over sitatet da jeg leste litt om "Singapore Math". (Sitat funnet på denne siden) som jeg synes virker interessant og ønsker å se nærmere på. 
Kort om Singapore Math: Matematikk brukt i skoler i Singapore med fokus på problemløsning, modelltegninger, og dybdeforståelse av de grunnleggende ferdigheter. Metodene og konseptene er enkle å forstå og lett å lære for elevene (Fritt oversatt fra wikipedia). Singapore scorer, som kjent, øverst på flere internasjonale tester i matematikk og Singapore Math blir nå tatt i bruk ved flere skoler rundt om i verden, særlig i USA. "Singapore Math" blir brukt til alle typer elever og er også gunstig for begavede barn.

Her er litt inspirasjon og eksempler fra Singapore Math, hentet på youtube:

Singapore Math - "gøy" matte

Oppstilling ved addisjonsproblemløsning med Singapore Math

Oppstilling i multiplikasjon med Singapore Math

Og.. Nå får man fatt i bøkene i Norge og ;-) (Bl.a. hos capris.no)

Tema og detaljkunnskap

Så langt en har mulighet og tid til det, er det en stor fordel å planlegge og å tenke gjennom, i detalj, så mange som mulig av skoleårets tema. Det å lage en halvtårs-, og årsoversikt er et minimum, men om man tar seg noen ekstra dager før skolestart til å tenke enda bedre gjennom årets tema, om ikke annet så ihvertfall de første temaene en skal begynne med, vil en få igjen for det senere.

Hvilke tema skal man ha?
- og hva skal elevene sitte igjen med som minstekunnskap fra temaet?

Tenk i forhold til konkret fakta eller annen kunnskap elevene skal kunne -ned på setningsnivå. Uansett hva slags type kunnskap elevene skal tilegene seg; historiekunnskap, vaskerekkefølge for oppvask, diktformer eller hva som helst:

Man må ha noe konkret kunnskap i bunn,

nøkkelhanker til å henge informasjonen på,

før man kan se sammenhenger og gjør seg opp sine egne meninger, tanker og ferdigheter.

• Første temadag: Begynn temaet med å si den viktigste faktasetningen fra temaet. Få elevene til å gjenta den i kor. Gjør det samme på slutten av arbeidsøkten.
• Andre temadag: Begynn temaet med å si den viktigste og så den nest viktigste faktasetningen fra temaet . Få elevene til å gjenta dem begge i kor. Gjør det samme på slutten av arbeidsøkten.
• Tredje temadag: Legg den tredje viktigste setningen til "remsen"..

Repetisjon bør ikke undervurderes :-)


--Faktasetningene kan også brukes som grunnlag for prøve på slutten av temaet.
---Repetisjon er særlig gunstig for elever med lærevansker og andre elever med spesielle behov.

Noen småting på slutten av skoleåret

--Har du husket å velge ut elevarbeid til elevenes mappe (dersom dere har mappevurdering?). Dersom ikke, er det enda litt tid igjen til å produsere kvalitetsarbeid.

--Dersom dere har fulgt et tre gjennom året; har dere tegnet og skrevet om treet og hvordan det ser ut nå på denne årstiden?

--Det er enda ikke for sent å plante frø med klassen, om det skulle være aktuelt..

--Planlegg skoleavslutning/hør med klassekontaktene om det er ønskelig at elevene bidrar med noe spesielt på sommeravslutningen (Sett av tid til øving)

--Planlegg gjerne en turdag eller noe annet kjekt som bare klassen kan gjøre sammen en av de siste dagene i skoleåret.

--Begynn kladden av et "takk for i år"-brev, gjerne en liten oppsummering av skoleåret og eventuelt hva som venter elevene neste skoleår; nye fag, klasserom, lærere eller annet. (Skriv/kladd det nå så det ikke blir et hastverksprosjekt og legg inn en påminnelse på mobilen eller pc'en om å fullføre og sende det ut en av de siste dagene)

--Elevprosjekt/tema: Dersom det har blitt tatt en del bilder gjennom skoleåret, bruk noen av dem, samt elevarbeider og lag en årskavalkade i skriftlig form. Et lite multimedieprosjekt på slutten av skoleåret. Lag en liten avis som kan deles ut eller en mulitmediepresentasjon som kan vises på sommeravslutningen. Bruk så mange digitale og nondigitale verktøy som ønskelig.

--Begynn gjerne med en evaluering av skoleåret: Hva har fungert? Hva har ikke fungert? Eventuelle forslag til neste år? Skriv ned ting du må huske på å gjøre før neste skoleår (Heng gjerne en liste på veggen ved arbeidsplassen din så du kan skrive ned ting du må huske på i forbindelse med neste skoleår etter hvert som du kommer på dem)

--Dersom du gav elevene en "begynnelsen av skoleåret"-test og vil gi en identisk "slutten av skoleåret"-test, for å se tilegnet kunnskap i løpet av skoleåret, husk å sette av tid på timeplanen til å få den gjennomført.

--Meld deg på årets blåtur med jobben. ;-)

Vinn på minuttet! - konkurranse i klasserommet

Vinn på minuttet har blitt en slager hjemme hos oss. Morsom og spennende tv-underholdning på TV2 som hele familien kan se på lørdagskvelden klokka 20:00. Etter uendelig masing fra 7-åringen om ikke han kan få bli med på Vinn på minuttet han også, tenkte jeg å planlegge en liten sammenkomst mellom flere barnefamilier og ha en liten konkurranse her hjemme også. Og hvorfor ikke velge ut noen av oppgavene og ha en eller flere små konkurranser blant elevene nå før sommeren? Hva med siste skoledag, i kosetimen?

Vinn på minuttet er en konkurranse der deltakere får 1 minutt på seg til å utføre en bestemt oppgave. For å klare oppgavene trenger man helt ordinære objekter som finnes i de fleste hjem, og gjerne også på skolen.

I tv-versjonen kan deltakerne vinne store beløp, mer for hver oppgave, som selvsagt blir vanskeligere og vanskeligere for hvert nivå. I klasseromsverjonen kan elevene for eksempel deles inn i lag og så må hvert lag velge ut en ny deltaker til hver oppgave. Oppgavene trenger ikke gjøres på ett minutt, men man kan gjerne bruke "den som klarer det først, har vunnet"..

Her er en av oppgavene: stable 5 epler oppå hverandre
og la dem stå i tårn i minst 3 sekunder før de faller..

Oppgavene passer for alle aldre (gjerne med noen små moderasjoner
for de aller yngste elevene)og du finner dem her: Vinn på minuttet - oppgaver

                                 Lykke til! Dette blir moro! :-)
Og om du kunne tenke deg å delta selv, søker TV2 nå etter nye deltakere til neste sesong ;-) klikk her

Sommerkonkurranse

Bilde lånt fra freefoto.com

Hva med å gi hver elev f.eks. 3 solsikkefrø hver?
.Plant dem nå i litt jord i en tom melkekartong.
..Gi dem vann.
...Vent. Før logg over veksten.
....La elevene ta dem med hjem i sommerferien.
.....Konkurranse: Se hvem som klarer å få den høyeste solsikken i løpet av sommerferien. (Legg ved info til foreldrene)
......Dokumentér solsikkens høyde ved å ta bilde eller signert skriftlig dokumentasjon (foreldreunderskrift)
.......Premietid: Første skoledag høsten 2011

Ser du alle elevene?

Dette temaet er tatt opp tidligere også men er så viktig at her kommer det igjen:
Dersom man er lærer for en klasse med 9 elever føler man kanskje at man har full oversikt over alle elevene og at man ser dem hver dag, men det kan være mer utfordrende om man har 26 elever i klassen. Hvordan skal man se til at alle elevene blir sett og hørt?

Her er noen tips/ alternativer til organisering på det området:

• Hver morgen eller på slutten av hver dag, still deg ved døren og håndhils på elevene og si navnet deres.
• Eventuelt kanskje det passer bedre i din klasse at elevene kommer frem en og en på slutten av dagen og tar læreren i hånden og sier "Takk for i dag", hvorpå læreren selvsagt sier "Takk for i dag, Lise".
• Pass på å nevne hver elevs navn minst en gang hver dag.
• Noen lærere har en klasseliste hengende ved kateteret (vanlig papirliste som kan lamineres. Kryss av på listen med whiteboard tusj etter hvert som du har nevnt en elevs navn. På slutten av dagen tørkes listen av og listen er klar for neste dag)
• Pass på å ikke bare nevne navnet til elevene, men også vise at du ser dem, gjerne ved å stille spørsmål eller gi positiv feedback.
• Noen lærere fokuserer også på at for noen elever kan lærer-elev forholdet være den eneste kontakten med voksne elevene får den dagen. Et lite klapp på skulderen kan være koselig for noen men pass på..Fysisk kontakt kan mistolkes. Ikke alle elever liker å bli tatt på og noen kan misforstå.. Vær varsom på det området. Å ta elevene i hånden eller gi en "high five" kan være de tryggeste alternativene.
• Del elevene inn i grupper, noen elever tildeles hver dag. Disse elevene blir da ekstra fulgt opp og kartlagt på den utvalgte dagen. Alle skal selvsagt få hjelp, men i fht å se nærmere på utvikling, nivå ol kan det være lettere å fokusere på noen elever hver dag og å notere seg bl.a. hvordan undervisningen enda bedre kan tilpasses akkurat dem. Uansett hvordan du gjør det kan et godt organisert system gjøre det hele enklere. Og tenk også på foreldresamtalene. Da er det godt å ha underveisnotater å dobbeltsjekke evt vise til.
• Ikke bare si navnet deres men prøv å smile til alle elevene hver dag. ;-)
• Spør og snakk med elevene om ting som ikke angår skolen også; Vis at du bryr deg og er interessert i å lære mer om dem og å vite hvordan de har det på alle områder. "Hvordan gikk det på fotballturneringen i helgen, Helge?" "Så fin du er på håret i dag, Lise"
• Er det et område en elev har særlige kunnskaper om? Kanskje de vil fortelle om / undervise resten av klassen. (Styrker selvtillit også, men for all del, ikke press..) Uansett om de vil dele kunnskapen eller ikke, vil eleven sette pris på å bli spurt og føle at han/hun har blitt sett ved å bli spurt.
• Noen klasser har et "thumbs up" minutt. Dersom en elev har gjort noe fint eller vært særlig flink til noe, fortell klassen om det og gi eleven "tommelen opp" sammen med de andre elevene i klassen.   (Ha gjerne en liste her også så du er sikker alle får oppmerksomheten.)

Stopp opp og tenk over hva du gjør.

Med jevne mellomrom bør vi lærere stoppe opp og tenke over vårt eget arbeid og om vi er på rett vei når det gjelder å nå målene vi har satt for oss selv, undervisningen og elevene våre.
Disse tankepausene bør gjelde alle de viktige områdene, bl.a. undervisning, organisering, skole-hjem samarbeid, reell læring, lærer-elev forhold og lekser.

Har du nådd målene for skoleåret 2010-2011?

Ta en liten brainstorming og sjekk hvordan du ligger an. Det er enda litt igjen av skoelåret så om de opprinnelige planene har sklidd litt ut, hent deg inn igjen og kom tilbake på rett sti. Det er fullt mulig!
Lag en oversikt over hva du skulle gått gjennom og som du muligens nå tror du ikke rekker eller ting som har måttet endres underveis. Enkelte lærere velger å f.eks. utsette enkelte temaer til neste skoleår da de ser at de ikke rekker å få undervist i dem dette året.. Men.. vi vet vel egentlig alle hvordan det er med ting som blir utsatt.. Vi har ansvar for å få det gjort uansett og det vil hele tiden komme flere ting som skal gjennomgåes..
For å starte det nye året med blanke ark, ta heller en litt kjappere gjennomgang av temaene nå før sommeren. Bruk mer "pugging" og jobb litt intensivt for å passe på at elevene får med seg minstekravene av kunnskaper de bør sitte igjen med av de resterende temaene for dette skoleåret.
Og begynn arbeidet rett etter påske! Som erfarne lærere vet, vil det bli vanskeligere å holde elevenes fokus jo nærmere sommeren vi kommer så jo raskere man er gjennom pensum, jo bedre. ;-)
Og neste skoleår.. vel, da kommer det jo nytt pensum som skal gjennomgåes og det er også en liten sjanse for at man glemmer å gjennomgå forrige års glemsler.

På bloggen Ny skolehverdag er dette også tatt opp gjennom innlegget; Hvorfor gir vi elevene lekser?

Temaet meningsfulle lekser har jeg selv tatt opp tidligere også.
Det innlegget finner du her: "Meningsfulle lekser"

TIPS: Jeg vil også dele videre tipset som ble lagt igjen i kommentarfeltet på bloggen Ny skolehverdag; Et eventyrnettspill for å øve gangetabellen; timez attack.

I det filosofiske hjørnet

Påsken er like om hjørnet og like selvsagt som at påskekyllinger og gult hører påsken til, dukker det for meg opp den kjente filosofiske problemstillingen om hva som kom først av høna og egget..?
.. som igjen minner meg på hvor kjekt det kan være med filosofi i klasserommet.

NB! Pass imidlertid på å være varsom med problemstillinger
som bl.a kan utfordre elevers religiøse overbevisning.

For elevene kan det også være morsomt å lage slutninger slik Erasmus Montanus i Jeppe på bjerget kom frem til:

En sten kan ikke fly. Mor Nille kan ikke fly. Ergo er mor Nille en sten.

• Hva er fakta? Hvordan vet man om noe er sant eller ikke? (Presenter gjerne en faktasetning som eleven tar for gitt er sann.)
• Hva kom først av høna og egget?
• Hvordan har tingene fått navn og hvorfor kan de ikke bli kalt noe annet? (Katt heter katt. Hvorfor heter dyret ikke heller flaske?)
• Hva rett og hva er galt?/ Hvem har rett og hvem har feil?
• Hvem har bestemt at det er galt å lyve til noen? Kan det i noen tilfeller være rett å gjøre det?  
• Hva er det å være snill? (Kan man være snill om man gjør noe galt?)
• Er frihet alltid positivt?
• Hvilken farge er finest av rød og blå? Hvem bestemmer det? Kan det som er fint for noen være stygt for andre?
• Hva er et liv?
• Hvor lenge er man barn og hva er forskjellen på et barn og en voksen?
• Det å være ungdom, hva innebærer det? MÅ ungdom gjøre opprør? (ungdomsopprør er nærmest fraværende i mer primitive kulturer.. )
• Respekt. Hva er det? Hvem skal man respektere? Hvordan viser man respekt?

En liten fem-sju minutters diskusjon kan være en fin liten øvelse dersom man har noen minutter igjen av timen eller elevene trenger et lite avbrekk fra det de holder på med

For mer informasjon om filosofi, se bl.a. CappelenDamm ,  http://filosofi.no/

Ski-VM i Oslo nærmer seg

Hvorfor ikke benytte anledningen til å

• arrangere vinteridrettsdag med konkurranser?
• ha en daglig liten gjettekonkurranse over sannsynlige vinnere av de ulike konkurransene?
• ha en mini bootcamp med fysisk trening hver morgen før undervisningen begynner - trening skjerper sansene og er godt for kroppen.
• be elevene velge en idrettsutøver eller idrett og presentere for hverandre
• lese mer om store idrettsarrangement gjennom tidene; VM, OL, "lek" med løvene i Colosseum,
• lære litt om kjente idrettspersoner gjennom tidene
• la elevene studere intervjuer og reportasjer i aviser ol som omtaler VM og relevant info.
• lære om Norge som ski-nasjon. Spørreundersøkelser; Er nordmenn født med ski på bena? Lage grafer og presentasjoner i fht hvor vanlig det er med slalom, langrenn, snowboard etc blant elevene på skolen.
• søke på nettet, skrive om, føre statistikk og evt lage bilder på data
• snakke om doping, fairplay, reklamens makt og motivasjon med de eldre elevene
• dikte opp egne intervjuer, på engelsk, med noen av de kjente idrettsutøverne

Et lite VM fokus trenger ikke ta mer enn 10-15 minutter hver dag den korte perioden det varer men kan utrette mye ifht utvikling av klassemiljøet, skolemotivasjon for gutter eller som dagsaktuelt diskusjonstema/felles referansetema som alle elevene kan snakke om -med hverandre eller andre mennesker i deres hverdag (Supert for sjenerte elever som trenger hjelp med å bryte isen og snakke med andre).

Her finner du VM programmet: Oslo 2011

Heia Norge!

Barn med hørselshemming

De fleste lærere vil nok oppleve å ha elever med hørseshemminger i klasserommet sitt.

Elever med hørselshemminger har god hjelp av å kunne
se ansiktet til den som snakker

og dermed få med seg mimikk, gester og liknende
som gjerne følger med talespråket

og er viktige for å forstå og få med seg innholdet av det som blir sagt.

              
Her er noen tips som kan være til hjelp:

• Tegn til tale er et enkelt tegnspråk som skal hjelpe barnet med å forstå og oppfatte kommunikasjon og å selv kommunisere med andre før talespråket har kommet ordentlig på plass. Man kan gå på kurs for å lære seg "tegn til tale", eventuelt kan man finne noen generelle tegn på nettet. F.eks kan man ha et tegn (håndbevegelse/-formasjon) som man gjør hver gang elevene skal noe spesielt. Etter å ha gjort det noen ganger samtidig med at det sies, vil eleven kjenne igjen tegnet og vite hva h*n skal gjøre, selv om h*n ikke direkte hører hva som blir sagt og uten å se på de andre barna først. Positiv selvfølelse og selvstendighet for eleven vil gjøre klasserommet og undervisningen mer forutsigbar og gi en positiv holdning til skolen. Tegn vil også være fordelaktig for enkelte andre elever i klassen, så egentlig er det ingen grunn til å la være å bruke tegn og å ha et tydelig kroppsspråk og mimikk ;-)



• I tillegg til fysiske tegn, bruk bilder/symboler/tegninger og konkreter som kan hjelpe eleven til å forstå hva som skal gjøres, hva som foregår, hva som er temaet osv..
• Læreren: Ikke gå rundt i klasserommet. Skrittene dine, klær i bevegelse, elever som snur seg rundt på stolene sine for å se på læreren.. All slik småstøy kan gjøre det vanskeligere å høre hva som sies. Og om du går bakover i klasserommet kan ikke lenger eleven se ansiktet ditt.
• Prøv å stå med ansiktet mot vinduet slik at det alltid kommer lys på munnen og ansiktet ditt. Da er det lettere å høre, lese på leppene og å se eventuell mimikk som benyttes. Om den hørselshemmede eleven ser læreren med ansiktet bort fra lyset får ansiktet skygger og blir mørkere og det kan være vanskeligere å tyde.
• Snakk vanlig, men tydelig, men ikke overdramatiser ved å snakke alt for høyt og sakte. Det kan eventuelt få barna til å føle seg dumme. Barna er like oppvakte som andre barn selv om de muligens hører litt mindre av det som blir sagt.
• Eleven: La eleven få en plass på vindusrekka -helst på midterste rad. (Sitter eleven foran, vil h*n høre deg godt, men det vil være vanskeligere å høre hva som blir sagt av elever lenger bak i klasserommet uten å snu seg helt rundt. Sitter eleven helt bak, ser h*n rett i ryggen på de andre elevene og får ikke med seg så godt hva de sier til deg og går glipp av andre innspil og samtaler.)
• Dersom eleven bruker høreapparat, pass på å få en liten innføring i hvordan det fungerer (om du har yngre elever som bruker det) og vær obs på at dersom batteriene begynner å bli dårlige kan eleven bli veldig sliten av å anstrenge seg for å høre, samt at noen apparater kan begynne å suse, noe som vil være irriterende for eleven og kan gjøre ham/henne urolig. Ekstra batterier kan være lurt å ha liggende i sekken til eleven eller du kan passe på dem i klasserommet.
• Dersom dere skal høre på musikk -høyt, eller være i nærheten av støy kan det være lurt å minne eleven på å skru ned lydstyrken på høreapparatet. Høreapparatet forsterker jo alle lyder -selv dem som er veldig høye fra før..
• Noen elever bruker apparater som er tilsluttet en mikrofon som læreren henger rundt halsen. For all del husk å skru av mikrofonen i alle friminutt og etter endt skoledag.. Ellers vil eleven høre alle samtaler du har med kolleger og andre på lærerværelset.
• Enkelte elever velger å skru av høreapparatet i løpet av skoledagen, av ulike årsaker. Vær obs på om eleven blir mer urolig, sliten eller oppfører seg annerledes og sjekk gjerne at apparatet er på.

For mer informasjon om hørselshemminger, se Hlf, Hørselshemmedes landsforbund

Onde barn og samboende foreldre..

"De er slemme og tvers gjennom onde -og det er ingenting å gjøre med dem!" uttalte en sint kollega om de aktive guttene i klassen sin etter at de hadde oversvømt toalettet ved klasserommet -igjen. Som nyutdannet lærer himlet jeg med øynene og tenkte mitt om den kommentaren, men klarte å mumle noe om utfordringer og at noen barn trengte lenger tid på å lære forskjellen på rett og galt enn andre..

"Du har bare ikke vært i jobben lenge nok", svarte kollegaen da..
Og jeg begynte i mitt stille sinn å gruble på om det kunne være noe i det.. Kom jeg til å si det samme etter å ha undervist i 20+ år? Jeg trodde strengt tatt ikke det, og gjør heller ikke det nå - da har jeg ihvertfall ingenting i læreryrket å gjøre lenger. Med stor glede hørte jeg at den samme læreren valgte å førtidspensjonere seg året etter..

Da jeg var på observasjon i en småskoleklasse, holdt de på med temaet familie -og familieformer.
Læreren forklarte at når man var gift var det to voksne, en mann og en dame, som elsket hverandre og brydde seg om hverandre og barna og som ønsket å bo sammen hele livet.
Læreren foklarte videre om at noen familier kanskje hadde bare en voksen hjemme og det var når enten mammaen eller pappaen var borte eller at de ikke brydde seg om hverandre eller barna.
"I noen familier er foreldrene samboere. Da er de ikke gift men bor sammen likevel, men de bryr seg ikke om hverandre eller barna sine og etter noen år kommer barna bare til å bo med bare den ene av dem."
Jeg himlet med øynene i dette tilfellet også. Til tross for at jeg vet at læreren var veldig religiøs og kommentaren nok var lærerens prsonlige mening, synes jeg dette var å gå langt over streken. Jeg så ansiktsuttrykkene til noen av barna og hørte enkelte kommentarer dem imellom som handlet om at to av elevene i klassen hadde samboende foreldre.. Det var ikke noe kjekt å være tilstede. "Observasjonen" ble mer en brannslukning hvor jeg ble en aktiv deltaker..

Disse to opplevelsene har jeg ikke klart å glemme og ville dele dem med dere bl.a av følgende grunn:

Vær oppmerksom på hvordan ting sies; ordvalg, presentasjonsform og nonverbale signaler som man kan sende ut. Dersom du har sterke personlige meninger om et tema, skriv et manuskript over det du skal si eller hold deg til læreboka.

Mer om begavede barn

Etter å ha lest mer om begavede barn igjen (med utgangspunkt i Lykkelige barn sin hjemmeside -som nå har fått en mengde lenker til informasjon fra inn- og utland på området) ble jeg nesten trist av å lese enkelte historier om hvordan disse barna og foreldrene ikke har et positivt forhold til skolen. 
(Til informasjon ble min interesse for begavede barn vekket da jeg som 18 åring reiste til USA som au-pair. Det ene barnet i familien var særdeles begavet og gikk på egen skole "for the gifted and talented" der de tok utgangspunkt i å undervise barna på et nivå 1 1/2 år eller mer foran deres jevnaldrende.)

Blant annet fant jeg nettopp en video på youtube som tar for seg temaet på en omstendig måte. Filmen varer 1 time, men kan være vel verdt tiden, og særlig om en mistenker at en elev i klassen kan være begavet.
Her presenteres myter og sannheter, realiteter, kjennetegn, utfordringer oa av interesse.
(Dersom du søker på "gifted education på youtube, finner du mange filmer om temaet, noen ok, noen ikke fullt så gode ;-) )

Begavede barn er som oftest ikke begavede på alle områder - i alle fag- på skolen.

De er ofte spesielt talentfulle innen noen områder, fagfelt som gjerne kan relateres til læringsstiler.

Begavede barn har like mye å være stolt av som dem som er flink i fysiske aktiviteter

som fotball, dans, pianospilling eller annet som gjerne mer tradisjonelt sett har vært lov å "skryte" av..
Det å være "nerd" eller "bedreviter" bør ikke sees ned på i klasserommet men heller sees på som ressurs.

Begavede barn trenger ikke flere av de samme oppgavene som resten av klassen holder på med, ei heller å være lærerens hjelper i klasserommet,
 men må få oppgaver som trener dem opp i det de trenger å lære seg (Se liste under).

Begavede barn er ofte forut for sine jevnaldrende når det gjelder kunnskap om et spesielt område

og de lærer raskere, noe som gjør at de ikke trenger like lang tid på repetisjoner av samme type oppgaver men raskere kan eskalere til neste nivå eller tema.

Begavede barn kan være ekstra sta, ekstra følsomme, uorganiserte,
og ha vanskeligheter med å ha sosiale relasjoner med jevnaldrende.
De er sjelden "supermennesker" på alle områder.

Noen begavede barn kan bli feildiagnostisert med diagnoser som ADHD eller Asperger,

da begavede barn som ikke får oppgaver og utfordringer tilpasset sitt nivå

kan få mange reaksjoner som også samsvarer med disse reaksjonene.

Mange begavede barn kommer i konflikt med lærerne sine

fordi de kan bli urolige om de ikke får tilpasset utfordringene i skolen til sitt nivå

eller fordi de virker som "bedrevitere", noe enkelte lærere føler seg truet av.

I enkelte tilfeller kan en lærer oppleve at det begavede barnet vet mer om et spesielt område

enn det læreren kan -og læreren kan føle seg truet av dette.

Begavede barn har rett til tilpasset opplæring på sitt nivå,
i likhet med barn i skolen som har andre utfordringer
(Ja det kan være en stor utfordring å ikke være på samme nivå som sine jevnaldrende)

Forslag til håndtering og undervisning av begavede barn

(punkter hentet fra "gifted and talented students: meeting their needs in New Zealand schools"):

 

1. Presenter vide tema som kan relateres til større problemer eller saker

2. Integrer og tilpass opplæringen til læringsstiler

3. Presenter relaterte og forsterkende opplevelser

4. La elevene fordype seg i selvvalgte tema

5. Lær barna uavhengig og egenmotivert læring og studieteknikker

6. Lær elevene å utvikle produktiv, kompleks og abstrakt tankevirksomhet

7. Fokuser på åpne oppgaver der det kan være mange svarmuligheter

8. Lær elevene å undersøke og metodikk for å finne ut av ting

9. Gjør det mulig for elevene å selv velge form for sluttproduktet, facebookside, faktatekst, kunstverk, el.l.

10. Vær positiv til nye spørsmål som utfordrer eksisterende tanker om et tema eller fagfelt

11. Bedøm resultater utfra spesifikke krav som elevene får vite om på forhånd

 

På siden merket "Ressurser" finner man bl.a link til svaret; "På forespørsel fra Lykkelige Barn har departementet utdypet hva sentrale myndigheter mener med tilpasset undervisning som nevnt i utdanningslovens §1-3."

 

Jeg vil anbefale å se nærmere på denne siden hvor du vil finne mye relevant informasjon: http://barn.ystenes.com/

 

Samt på denne siden: http://www.hoagiesgifted.org/

 

Her vil du bl.a finne info om hvordan undervise begavede barn.

Oppslagsfil - tidsbesparelse for elever og lærere

Etter forrige innlegg ble skrevet, gikk jeg tilbake til HomeschoolCreations og så litt nærmere på oppslagsverkene/-listene/-filene (Kall det det du vil ;-) )
Se her..

Nok en god idè, etter min mening.

Ved å lage slike, kanskje 6-7 stk pr klasse, kan elevene selv finne ut av elementære ting de lurer på. De slipper å vente på at læreren kommer bort til dem for å svare på enkelte ting de kunne funnet ut av selv. (Vi vet jo at en del elevhenvendelser i klasserommet gjelder spørsmål om ting som tidligere er gjennomgått eller som de egentlig vet svaret på selv..

Filene blir på en måte et "jukseark" (vil nok noen tenke..), men vi vet jo alle at når man har sett på de samme tingene flere ganger så kan man det til slutt - pugging uten at man er klar over det ;-) Ha filene stående et sted i klasserommet hvor elevene kan finne dem ved behov. Vis, lær dem og la dem øve på hvordan de kan bruke dem for å finne svar på ting de lurer på.
Legg dem selvsagt bort før prøver, dersom svaret finnes på dem.

Jo flere elever som forstår og lærer å bruke slike, jo mindre tid trenger læreren på å hjelpe elever med de enkle tingene og kan heller fokusere på andre spørsmål og oppgaver i klasserommet.

Har du mulighet, laminer dem - så varer de mye lengre, kanskje flere år ;-)

Hjemmeskoleideer..?

Rolige dager i romjulen gav mulighet til å google litt forskjellige temaer og et tema som fasinerer meg, nettopp fordi jeg vet lite om det, er hjemmeskole. Er det noe jeg liker, er det å utforske og lære om ting som er fjernt fra min hverdag eller å rett og slett lære noe nytt.

Det finnes mange spennende blogger og nettsteder med ideer til  "homeschooling", dessverre ikke så mange på norsk ( fant bare denne bloggen) og mange av bloggene har kreative ideer som også fint kan brukes i den vanlige skolen - en lite kjent ressurs :-)

I bloggen Homeschool Creations kom jeg over en aktivitet som fint kan brukes i de yngste klassetrinnene; Modellerkittmatter som kan skiftes ut. Flott som del av arbeid med læringsstiler, bokstav- og tallinnlæring, ordøving eller hvorfor ikke symmetri med mønster som ikke farges med farger men modellerkitt?
Link: Utskiftbare modellerkittmatter

Eller hva med temabokser for kreativitet og sansemotorikk, som på bloggen 1+1+1=1. Disse kan brukes til sortering eller telling i matte, inspirasjon for historieskriving, lek, muntlig fortelling el. annet på norsk eller engelsk, eller konkreter i naturfag? Se her for inspirasjon for temaet høst, eller her for vintertema..

En dansk nettside ( hoslykkegaard) forteller om hvorfor de valgte hjemmeundervisning og hvordan den ble lagt opp da deres sønn med spesielle behov ikke fikk det tilbudet han trengte på skolen. Kanskje vi lærere kan ta til oss noe av dette? Barn med spesielle behov er jo en utfordrende men spennende elevmasse for oss lærere også.
Det som bl.a. var interessant på den siden var hvordan foreldrene så for seg at sønnen ikke fikk tilpasset opplæring/undervisning og ikke hadde noen positive sosiale relasjoner på skolen -så hvorfor skulle han da gå på skolen? De nevner kunnskap og sosiale ferdigheter som det viktigste å lære på skolen, og som mange tenker, inkludert meg, har det vært vanskelig å forstå hvordan elever som blir hjemmeskolert likevel får øvd opp sine sosiale ferdigheter. Da synes jeg det var spennende å lese om hvordan denne familien benyttet seg av PC-spillet "the Sims" for å trene opp sosiale ferdigheter hos barna. Kanskje det kunne vært noe å benytte i undervisningen også? (Til dem som har utfordringer på det området? Ikke så dumt det, etter min mening.. ;-) Gode ideer må man ta til seg.. )

I tillegg er det flere ressurssider for dem som driver hjemmeskole som du finner ved å google på "homeschool". Mye fint også for oss lærere :-)

Ugler i mosen i 2011?

Nytt år, nye muligheter :-)

Godt nyttår alle sammen!

La 2011 bli et kunnskapens år for alle -barn og voksne.

I går kveld ble jeg sittende og tenke litt på nyttårsforsetter og kom frem til at i år 2011 er det noen ting jeg ønsker å forbedre.
Et av forsettene mine for i år er å rydde opp i gamle ting, som klær, og å gi bort/ selge det som ikke brukes, eventuelt å bruke det til noe nytt (redesign).

..Og etter et lite søk på nettet fant jeg et prosjekt som jeg vil prøve meg på, og som fint passer inn i kunst og håndverkstimene på skolen også; ugler!

Her finner du oppskriften: Hvordan sy en ugle
Gamle, slitte klær kan klippes opp og brukes til å sy ugler på skolen, enten for hånd eller på symaskin, i varierende størrelser. Kosebamser? Nøkkelhanker?
Kanskje kan elevene lage noen og selge til inntekt for et godt formål? Eller ha som premie i utlodning til inntekt for klasseturer el.l.?

Ugler som symbol på visdom og kunnskap (i Ole Brumm),
ugler som rovdyr (i "dyrene i hakkebakkeskogen"),
ugler som symbol på magi (i Harry Potter),
ugler i mosen (arbeid med uttrykk og med spenning i sakprosa),
ugler som inngangsport til faunalære i naturfagen (fugler, evt nattdyr eller enkel "hvem spiser hvem" lære selv for de yngste barna eller info om rødlistede dyr og dyrevernorganisasjoner)
ugler som innfallsvinkel for å kartlegge fugle- og dyrelivet i skolens nærområde (-statistikk og tabeller i matematikk)