Sjekkliste til skolestart

Når skolestart nærmer seg, uansett hvilket klassetrinn man skal begynne i, kan det være kjekt å gi ut en sjekkliste til foreldrene. (Det vet jeg mange av foreldrene til mine elever har satt pris på tidligere -særlig på de minste trinnene) Til førsteklasseelevene mine sendte jeg ut listen før skolestart, men ellers har jeg gjerne gitt den ut første skoledag. Noen skoler velger å legge den ut på skolens hjemmeside



Dette trenger barnet til skolestart:

• Skolesekk (Følg anbefalingene i forhold til beregnet aldersgruppe på sekkene. Vær obs på at elever som skal begynne på 3./4. trinn kan ha vokst ut av sekken de fikk som seksåringer og kan trenge ny sekk tilpasset ryggen.)
• Pennal/skrivesaker (For foreldre på første trinn: Blyanter som er trekantformet/blyanter med eget trekantgrep anbefales for å lære inn optimal blyantstilling. La gjerne barna øve seg på å bruke blyantspisseren hjemme før de begynner på skolen, samt å ta blyanter inn og ut av pennalet. I pennalet bør det minimum være to blyanter, blyantspisser, viskelær og fargeblyanter. Tusjer brukes sjelden og det meste annet kan lånes på skolen. For eldre elever: Virker blyantspisseren? Linjal? Sjekke at alle de tidligere nevnte tingene er klare for bruk hvert skoleår)
• Drikkeflaske til å ha i sekken (Det bør alltid være en drikkeflaske i sekken - utenom en eventuelt bestilt skolemelk)
• Matboks (Barn som går på SFO anbefales to matbokser, en til skolen og en til SFO for å unngå at all maten spises opp for tidlig på dagen. Husk sunn mat! Grovt brød, frukt, grønnsaker, pålegg med lite sukker. Dersom du bildesøker på google "school lunch", "lunch box" eller "matboks" får du mye inspirasjon til matboksen ;)Noen skoler har nøtteforbud. Vær vennlig å respektere dette.)
• Skolemelk/skolefrukt? (Dette er et frivillig tilbud der foreldre kan bestille frukt eller melk som barnet får på skolen. Tilbudet varierer og kan bestilles for et halvt eller et helt år om gangen. Noen skoler lar foreldre bestille frukt og melk til barna allerede før skolen starter. Dette kan gjøres på skolemelk.no eller skolefrukt.no. Der kan du se en liste over om din skole har tilbudet.)
• Innesko (De fleste skoler bruker innesko. Kjøp gjerne noen som har hard såle som holder barnet tørt om det skulle være vått der de går. For eldre elever: Passer skoene fra i fjor?)
• Gymsko/gymsokker (Foreldre på første trinn kan vente med å kjøpe inn gymsko eller gymsokker før læreren kommer med sin anbefaling. Noen lærere ønsker at alle bruker gymsokker i gymtimene og da er det surt om det nettopp er kjøpt inn gymsko. For eldre elever: Passer skoene fra i fjor?)
• Gymbag? (Brukes ikke på første trinn, eventuelt kun til å ha gymskoene/gymsokkene i. Mest brukt av de eldre elevene, selv om mange av dem velger å bruke plastposer.)
• Byttetøy (Uansett skoletrinn skal barna ha byttetøy liggende på skolen. La det gjerne ligge et par tomme plastposer med byttetøyet så barna har noe å legge de våte/skitne klærne i.       Regel: Kommer det en våt genser hjem, skal en ny byttegenser være med på skolen neste dag)
• Regntøy og støvler (Skolebarn er ute i flere friminutt hver dag - uansett vær!)
• Sesongklær (Votter, luer, skjerf, ekstra fleece/ullklær, passende skotøy, foret bukse/dress, tykke sokker)
• Bokbind/Etiketter (På første trinn er det ikke mange bøker som trenger bokbind da de fleste bøkene er engangshefter så det holder som regel med en rull. Alle flergangsbøker skal ha bokbind og etikett der elevens navn, klasse og fag skrives på. For noen elever kan det være en ide å fargekode bøkene. Dersom alle bøkene har likt bokbind kan de være vanskelige å kjenne igjen hvilken som er hvilken. Bruk ulik farge når du skriver på etikettene - matte kan være grønn, norskbøkene får etiketter med blå bokstaver el.l. Gjennomsiktige bokbind kan gjøre det lettere å kjenne igjen boka. Elastiske bokbind kan vare lenger enn papirbokbind. Gråpapir fungerer også fint som bokbind. For eldre elever: Skriv navn på fag - og tittel på boka. )

Husk at alt skal merkes med elevens navn enten det er elevens fulle navn eller bare etternavnet, da blir det lettere å kjenne igjen hvem sine klær det er. Permanent tusj eller klistrelapper bestilt på nettet er ypperlige. Navnelapper er også for de store elevene! - Mye dyrt og gjenglemt tøy tilhører de eldste elevene da de yngste gjerne blir tettere fulgt opp av foreldrene når det gjelder klær. Gjenglemt tøy blir kastet eller ofte gitt til Fretex ved slutten av skoleåret så husk å sjekke ved jevne mellomrom.

Filmer som utgangspunkt for diskusjon og sosialtrening

Et nytt virkemiddel jeg har begynt å bruke i undervisningen er videoer fra youtube.
Ikke nytt det egentlig, men typen filmer er nytt for meg..

Filmer som utgangspunkt for diskusjon.
Vi ser litt av filmen, stopper opp og spør spørsmål som;

"Hva har hendt hittil?"
"Hva tror dere kommer til å hende?"
"Hvorfor tror dere det?"
"Hvilken stemning er det?"
"Har dere følt dere slik noen gang?" osv..

På småtrinnet har det vært greit å bruke Pixar sine småfilmer. Korte og morsomme på samme tid.

Et eksempel er denne; (Som vi brukte som utgangspunkt for å snakke om å erte andre og å prøve å forstå andre sine tanker og nonverbalt språk. Denne filmen er også fin for å snakke om det å være annerledes, å være ny og gjengmentalitet.)

 

For the birds

 

 Partly Cloudy
 

En ganske aktiv gjeng elever har også hatt behov for å få litt energi ut av kroppen og en belønning for god oppførsel har vært å få danse til "I like to move it, move it" (Fra Madagascarfilmen). Da reiser elevene seg opp og synger og danser i takt med musikken. "I'm a gummy bear" - sangen er også populær til dette. For andre er dette sikkert gammelt nytt men for meg er disse måtene å bruke youtube på en ny oppdagelse ;-)

Jo mere vi er venner, jo gledere vi blir!

Hvordan går det med klassen din? Har alle blitt venner enda, eller trenger de litt hjelp for å få fellesskapsfølelse og bli bedre kjent?
 
Jeg har skrevet litt om det tidligere, men her kommer noen flere eksempler på såkalte "icebreakers":

·         Be elevene ta med tre ting hjemmefra som representerer dem selv.

Vis frem til de andre i klassen.

 

·         Spør elevene om en ting som er sant og en ting som ikke er sant om dem selv.

Presenter 4-5 hver dag og la de andre gjette hva som er rett og galt.

 

·         Humor – Le sammen og lær å tenke:

 «Nå skal jeg fortelle fire gåter som hender samtidig»:

1.       Hvordan får du en elefant inn i et kjøleskap? (Du dytter den inn der)

2.       Hvordan får du en sjiraff inn i et kjøleskap? (Du tar ut elefanten og dytter inn sjiraffen)

3.       Løvenes konge innkaller alle dyrene på jorda til et møte. Hvilket dyr møter ikke opp? (sjiraffen for den er inni kjøleskapet)

4.      Du skal komme deg over en elv der du vet det pleier å være mange sultne krokodiller. Hva gjør du? (Svømmer – Du vet at alle dyrene er på møtet med løvenes konge)

 

·         Klassetema

Dersom du jobber med et tema, la elevene gjøre noe i grupper med det temaet. Dersom dere lærer om dyr: La elevene i gruppe lage en bondegård, dyrebutikk eller nasjonalpark med de dyrene de ønsker skal være der. Presenter og heng opp på veggen.

 

·         Parpresentasjon

Del klassen inn i par og la elevene få 5 minutter til å spørre hverandre ut for å lære mest mulig om den andre. Etterpå byttes det og til slutt presenterer elevene partneren sin muntlig foran klassen eller ved skriftlig veggavis.

 

·         Medbestemmelse i egen læring

Ved begynnelsen av et nytt tema, introduser temaet og spør elevene hva de ønsker å lære i løpet av det nye temaet. Skriv ned vem som lurte på hva og pass på at alle elevene få svar på spørsmålene sine.

 

·         Ikke lov å si ja eller nei

Den klassiske stille hverandre spørsmål – leken der det ikke er lov å si ja eller nei på spørsmålene man blir stilt. La elevee spørre hverandre to og to.

 

·         Klassenavn

Dersom elevene er veldig forskjellige eller kommer fra ulike steder og mangler fellesskapsfølelse, gi elevene (klassen) et klassenavn – et fellesskapsbånd – som kan gi dem identitet og tilhørighet som en ny gruppe (1. klasses lesehester, tredje trinns tigrene el.l.) La elevene bli med på å lage et klasseflagg, lær dem en klassesang og om de har god fantasi, la dem få tegne kart over sitt territorie (klasserommet/skolegården el.l)

 

·         Hemmelig venner

Hva med gode gamle «hemmelig venner» der hver elev trekker navnet på en annen elev som de skal være ekstra snill og omtenksom mot i en hel uke (Trekk navn på mandag og avslør på fredag). Under avsløringen spør man først om hvem som tror de vet navnet på sin hemmelige venn. Snakk om hva de gjorde for å være snill med hverandre.

 

·         Lek og spill spill sammen

Kommunikasjon mellom skole og hjem

Når jeg ser gjennom innlegg under kategorien «education»
på Pinterest er det ikke til å unngå å bli inspirert.
Men innimellom kommer jeg også over noe som gjør
at jeg plutselig tenker at «Det skulle jeg gjort for lenge siden!
Hvorfor har jeg ikke tenkt på det?»

Jeg har alltid skrevet ned hvem jeg har hatt kontakt med av foreldre ol,

men må inrømme at det iblant har vært notater på de berømte post-it lappene..

som ender opp med å bli mange til slutt. Det blir også lett å mist oversikten.

Og her kommer tipset; en enkel måte å strukturere skole-hjem kommunikasjonen på:
Gratis nedlasting fra Teachers Pay Teachers

Jeg har laget en norsk versjon som jeg har tenkt å bruke i kommunikasjon
med foreldre gjennom skoleåret.
(Dersom noen kan forklare meg hvordan jeg legger ut dokumenter på blogspot, så kan jeg gjerne dele ;-)
Men hittil har jeg ikke funnet helt ut av det.. Send meg gjerne en mail! )

Noen viktige punkter mht kommunikasjon skole - hjem:

• Ikke bare ta kontakt ved negative ting som hender på skolen. Ring eller send en sms til foresatte ved hyggelige ting også. Da blir det lettere å ta kontakt ved motsatte tilfeller også.
• Husk at alt som skrives kan misforstås. Dette gjelder brev, mail og sms. Dersom skriftlig informasjon skal sendes ut til foreldre er det lurt å få en kollega til å lese gjennom for å være sikker på at det ikke er noe som kan misforstås.
• Ved SMS kontakt: Tenk gjennom og unngå bruk av utropstegn el. annet som kan misforstås som utbrudd eller sinne fra din side.
• All kommunikasjon med foreldre bør arkiveres/oppbevares i tilfelle det skulle bli nødvendig å gjennomgå hva som ble sagt/skrevet tidligere. Print evt. ut mail eller lagre meldinger du får på mobilen.
• Særlig nye og unge lærere kan finne det vanskelig å ta kontakt med foreldre og å være tydelige nok. Er det et problem så må det tas tak i. Det hjelper ikke å si at "Det går seg nok til". Prøv heller med å si noe som (eksempel) "Jeg har observert at A gjentatte ganger har hatt sinneutbrudd som han/hun ikke har klart å stopp på en akseptabel måte. Er dette noe dere opplever hjemme også? Og hvordan/hva gjør dere i slike tilfeller?"
• Vær konkret, særlig ved første kontakt. Si det du har observert eller hørt selv bli sagt.
• Snakk på en måte som viser at dere bryr dere om at eleven skal få det bedre selv, ikke stemple eleven som "ond" eller noe annet negativt.
• Vær respektfull overfor foreldrene. Det er viktig at skole og hjem spiller på lag for elevenes beste og da gjelder vanlige høflighetsregler. Selv om du er læreren og undervisningseksperten, hør på foreldrene som er ekspertene på sitt barn.
• Når skole og hjem har vært i kontakt med hverandre, ta en kjapp oppsummering og kom frem til noe konkret som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når dere skal kommunisere igjen for å vurdere hvordan det går.
• Dersom noen elever går gjennom vanskelige perioder kan det være en ide med jevnlig, kanskje ukentlig eller daglig kontakt med de foresatte til det blir en løsning på problemet.
• Det er viktig å være lojal mot arbeidsplassen og kolleger. La aldri evt irritasjon over kolleger el.l komme frem overfor foreldre/andre utenfor skolen. Dersom du mener noen andre burde gjort bedre eller valgt annerledes, ta det opp med dem direkte.
• Det gamle ordtaket (som kan virke noe sterkt) kan være en idè å ha i bakhodet: "Vær en god venn med dine venner, men en enda bedre venn med dine fiender!" Det er ikke alle foreldre du vil komme overens med eller kommunisere så bra med, men forsøk likevel å være forståelsesfull. Og pass ekstra godt på hvordan du formulerer deg med dem.
• Som lærer kan du fortelle hva du konkret observerer på skolen, men detaljene som utspiller seg hjemme kjenner du ikke like godt til. Husk på at alle oppfører seg forskjellig etter hvor de er og hvem de er med og at den ytre konteksten også styrer mye. Lærer og foreldre kan derfor ha helt ulike oppfatninger av et barn. Derfor er det viktig å formidle dette ved kontakt med hjemmet.
• Dersom det er noe du er bekymret for ifht en elev og hjemmesituasjon, ta først kontakt med sosiallærer for å høre hvordan du bør gå fram. Eller be eventuelt denne om å først komme på en observasjon i klasserommet og vis det som har gjort deg bekymret, for å se hvilke tanker han/hun får omkring den aktuelle eleven.
• Dersom foreldre tar kontakt med deg ang bekymringer for barnet sitt, ta dem på alvor. Se nærmere på saken og kom tilbake til dem så fort som mulig.
• Og fordi det er så viktig å huske, gjentar jeg: Skriv logg over kommunikasjonen!
• Det er helt ok å skrive i et informasjonsbrev til foreldrene eller si på første foreldremøte at du håper på åpen toveis kommunikasjon og at de gjerne kan kontakte deg på mobil mellom klokka 07:30 og 17:00 på ukedager. (Noen foreldre kan glemme at læreren har et privatliv også og kontakter læreren når som helst de finner det for godt så da er det lurt å gi beskjed med en gang. Da er du imøtekommende men viser samtidig at du ønsker at de respekterer privatlivet ditt).

Riktig rektor? og generell åpenhet

Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang

Skrevet av J.M. Melhus og P. Dysthe

En interessant bok å lese, for alle som har noe med skole å gjøre, enten som forelder, lærer, rektor eller annet. Suksesshistoriene som ble hentet fram i boka var ulike av karakter og innhold noe som gjør det lett å se at det finnes mange veier til Rom.

Etter å ha lest boka ble jeg plutselig veldig usikker på hvor ærlig jeg egentlig kan være i anmeldelsene av boka. Man skal jo være lojal mot sin/sine arbeidsgiver/-e..

Som mangeårig lærer og forelder har jeg erfaring med skoler som passer inn i begge kategoriene med skoler. Jeg må nok innrømme at jeg kanskje ikke har tenkt så mye over det, men etter å ha lest boka blir jeg klart overbevist om at rektors rolle er meget viktig, viktigere enn jeg har tenkt tidligere.

Jeg har også begynt å lure litt på hvor mange som selv er rektor som har lest boka?

Er det rektorer rundt om som er åpne nok til å utfordre seg selv og spørre personalet om å få tilbakemeldinger på egen innsats og resultater?

Hvor åpne er skoler egentlig om egne resultater og innsats?

Videreført:

Dersom en skole f.eks får nedslående resultater på en mobbeundersøkelse, blir dette offentliggjort?

"Innrømmelse er første steg mot overvinnelse av en utfordring"

Jeg har søkt litt på ulike skoler sine hjemmesider og har (heldigvis) funnet noen som er åpne - om alt. Skoler som offentliggjør nedslående resultater når det gjelder flere områder, både faglig og sosialt, men som er åpne og ikke skjuler noe. De samme skolene offentliggjorde også hvilke tiltak de hadde prøvd ut, en vurdring av suksessen til de enkelte tiltak og en videre fremdriftsplan.

Og så finnes det selvsagt veldig mange glansbildeskoler

med sine glansbildehjemmesider

og glansbilderektorer

som viser kun glansbildet.

Dersom man feier alt under teppet og fremstår som glansbilde i offentlighet,

når resultater tilsier det motsatte - hvem lurer man egentlig da?

Som lærer ble jeg fascinert av åpenheten til dem som offentliggjorde alt og tenker at de skolene er på vei mot en forbedring! Og etter å ha lest boka "Riktig rektor?" tenker jeg at der har de riktig rektor, selv om resultatene har uteblitt - enda!

Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang

Mannen min kom hjem i går med boka
"Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang"
av Jon Morten Melhus og Pernille Dysthe.
Han ville gjerne at jeg skulle lese den og si hva jeg tenkte.

Her er et utdrag av det som står bakpå boka:

Sjansen er stor for at barnet ditt går på en dårlig skole og ikke får den undervisningen norsk lov gir rett til. Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at den norske skole er bant Europas dårligste, til tross for store ressurser. Resultatet er manglende lærelyst, kunnskap og resultater.

I denne boken kan du lese hvordan du avslører en dårlig skole, hvem som har ansvaret og hva du som forelder kan gjøre.

Men denne boken viser også at det finnes skoler som lykkes, som har fornøyde elever, foreldre og lærere. De gode skolene har ikke problemer med for lite penger, for dårlige lærere, manglende disiplin eller frafall. Fellestrekket er at de har en dyktig leder: En rektor som har tatt de nødvendige grep og skapt en inspirerende arbeidsplass, motiverende undervisning og gode resultater for hver enkelt elev.

... GODE SKOLER SKYLDES

GODE REKTORER

Allerede på de første sidene i boka blir leseren presentert for et diagram som sier
(TALIS 2008):

60% av ansatte i den norske skole sier at dårlig arbeid blir tolerert ved deres skole.

Med dette og baksideteksten forstår man veldig tydelig hvor dette bærer hen.
De første 30 sidene er også dedikert titler som "En dårlig skoleeier er ditt barns verste fiende" og hva man kan gjøre med saken.
Men deretter blir det heldigvis litt mer positivt da rektorer ved 11 skoler i Norge forteller sine suksesshistorier.

Dette tror jeg blir spennende lesning. Jeg kommer tilbake med kommentarer når jeg har fått lest boka.

Er det noen andre som har lest boka?

Kom gjerne med tilbakemeldinger!

Love, love, love!! Pinterest

Det har vært vanskeligere og vanskeligere å komme med innlegg her da jeg har blitt helt hekta på:

http://pinterest.com/

Her kan du finne inspirasjon innen alt mulig. Det er en slags lagringsplass for alle de inspirerende nettsidene og bildene man finner på internett. Man lager et brukernavn og laster ned "Pin it" knappen.

Deretter er det bare til å trykke på knappen (kommer opp i favoritter feltet ditt) når du kommer over en spennende side, eller søk på et spesielt tema og få opp inspirasjonsbilder som andre anbefaler.

Eksempler fra da jeg søkte på "school"(søk på engelsk) :

 

  

Når du er på Pinterst, trykk på bildet om du liker det og lagre det til dine favoritter, eller også trykk enda en gang og kom til nettsiden det er hentet fra for å få mer info!



Sånt som skjer: samvittighet, stormfulle hav og småbåter

Noen ganger er man bare syk eller kan ikke komme på jobb av andre årsaker. Samme hvor dårlig samvittighet man får så er det sånt som bare skjer. Med lærere som med alle andre..
-men det er lett å glemme.

Jeg ble oppringt en gang av en forelder som kjeftet på meg fordi jeg var syk og borte fra skolen.
Forelderen var redd for hva konsekvensene ville bli for barnet sitt.
Det var ikke noe særlig kjekt å få en slik telefon når jeg lå hjemme med kraftig omgangssyke.. og hadde verdens dårligste samvittighet for at jeg ikke fikk vært på skolen med elevene. (For det passet jo så dårlig å bli syk akkurat når planene var så mange og forventningene så store..
-noe de som regel alltid er)

Lærere vet jo godt selv at de har en viktig jobb og at de for en del barn er den viktigste personen i livet deres. Lærere vet godt at det å ha gode rutiner, å være et fast holdepunkt, tilstedeværende, tydelige voksne og forutsigbare kan gjøre klasserommet til en trygg havn.

Samme hvor stormfullt det kan være på sjøen

eller hvor dårlig forfatning en båt kan være i,

klarer den seg best når den er ankret opp i en trygg havn.

Dersom en lærer er borte vil skolen selvsagt gjøre sitt beste for at elevene får kontinuitet i undervisningen og den opplæringen de skal ha. Men i virkeligheten kan det noen ganger være vanskelig å få kontinuitet dersom det ikke er mulig å sette inn en fast person som er der i alle timene til læreren er tilbake igjen.
Da er det særs viktig at læreren har en vikarplan og så faste rutiner at elevene vet hva som skal skje.

Heng en liste med skoledagens rutiner fremme i klasserommet. La den henge der.  Hele tiden.
Følg listen selv også, til punkt og prikke. Den eller de dagene du som lærer er borte, er det klart for alle hva som skal hende og hvordan. Man kan spare mange "vikarutfordringer" på det. (Dvs det blir enklere for vikaren å ha klassen og læreren selv trenger ikke bruke så mye tid på å hanke inn igjen klassen etter fraværet.)

Noen småbåter virker som om de selv befinner seg i stormfullt vær nesten hele tiden. Og er man en småbåt som befinner seg langt til sjøs, i storm, kan det være vanskelig å navigere seg tilbake til havna. Hvordan man skal få dem tilbake til havna finnes det flere alternativer til.

Man kan

• forsøke å roe ned sjøen
• la småbåten seile sin egen sjø
• sende ut en redningsbåt
• lære småbåten selvberging på forhånd

Det er ikke noe kjekt å se småbåter som ikke kommer seg til havn

og faktum er at alle småbåter eller store båter vil komme ut for stormfull sjø i blant.

Det er bare sånt som skjer,

og noen er dessverre mer uheldige enn andre.

God ballast kan stabilisere en båt men da må ballasten være lagt i båten når den ligger i havn.
Selv er jeg veldig for denne metoden. Forberedelse på at uansett hvor mye det stormer rundt dem forventes det av dem at de gjør sitt beste, følger undervisningen, hører på læreren eller vikaren og ikke gir opp. Som lærer må man ha høye forventninger men være forståelsesfull og vise omtanke.

Det beste er om småbåten lærer å komme seg i havn av seg selv, utstyrt med god ballast og med forståelse av at når man kommer ut i stormfull sjø spiller det ingen rolle hvem man er eller hvilken bakgrunn man har. Skal du komme deg vel i havn må du vite hvordan! Det er ikke alltid redningsbåtene er i nærheten og kan hjelpe deg.

Kunnskap er makt!

Gjør du ditt beste

kan du ha god samvittighet for det du har gjort

og ingen kan forlange noe mer.

Og husk å smile på veien..

Geocaching og Letterboxing

Jeg er nok ikke den raskeste
til å hoppe på nye ideer
koblet til den teknologiske verdenen vi lever i,
men innimellom glimter jeg til jeg og.

To tips (nytt for meg, men sikkert ikke nytt for andre)
for å motivere elevene ut på tur
sammen med familiene nå i sommer
(gi dem et tips i et ukebrev), eller i helgene,
eller kanskje klassetur før sommeren..

Geocaching 

Utendørs skattejakt. :-)

Gå på nettsiden til geocaching.

Skriv inn en by eller et sted du skal/vil besøke

(eller hvorfor ikke bare skrive inn hjembyen/-stedet dit).

Vips popper det opp en liste over geocacher i nærheten.

Legg inn koordinatene på din Smartphone/GPS og dra og let.

Og hva er en geocache?

En liten eske/boks som noen har gravd ned/gjemt.

Inni cachen er det små skatter som finneren får ta med seg.

Når man har funnet en cache, signerer man og

legger man selv oppi nye ting som andre kan ha glede av å finne.

Deretter oppfordres det til å dele ved å ta bilde

eller skrive om når du fant skatten på geocachesiden.

Om du liker et litt mer historisk sus over tingene,

prøv Letterboxing

Her ser jeg for meg at lærerne,
evt sammen med sine klasser, 

kan oppfordres til å legge ut en letterbox hver

og at skolens klasser i løpet av året/halvåret
blir oppfordret til å finne alle.

Letterboxing går ut på å finne gjemte skatter,
akkurat som geocaching.

Man tar med seg penn, sin egen letterboxnotatbok
og et selvvalgt stempel på turen.

Skattene består av stempler og
man stempler med stempelet man finner gjemt,
i sin egen bok for deretter å bruke sitt stempel
i loggboken man finner i letterboxen

og skrive datoen man fant den.
(Bedre egent for store grupper, som skoleklasser)

Her bruker man kart og kompass
for å finne frem istedenfor GPS.

Noen kreative sjeler kombinerer letterboxing
med skolefag, det kan være skoleoppgaver,
mysterier eller små historier med spørsmål til
som skal løses.

Dersom dere prøver ut noen av disse aktivitetene,

pass på å gjemme letterboksen eller cachen
på nøyaktig samme sted som dere fant den

og ikke fortell til andre hvor den er

(i tilfelle noen uærlige sjeler
finner ut at de vil gjøre noe med den)

Ta gjerne med en liten pose til å plukke søppel i

dersom du finner noe mens du leter etter skatten.

Se også her:
Atlasquest - Registrer gjerne letterboxer du lager her
http://www.geocaching.no/
5709 geocacher i Norge.. søk etter ditt nærområde

God tur!!

Vinn på minuttet! - konkurranse i klasserommet

Vinn på minuttet har blitt en slager hjemme hos oss. Morsom og spennende tv-underholdning på TV2 som hele familien kan se på lørdagskvelden klokka 20:00. Etter uendelig masing fra 7-åringen om ikke han kan få bli med på Vinn på minuttet han også, tenkte jeg å planlegge en liten sammenkomst mellom flere barnefamilier og ha en liten konkurranse her hjemme også. Og hvorfor ikke velge ut noen av oppgavene og ha en eller flere små konkurranser blant elevene nå før sommeren? Hva med siste skoledag, i kosetimen?

Vinn på minuttet er en konkurranse der deltakere får 1 minutt på seg til å utføre en bestemt oppgave. For å klare oppgavene trenger man helt ordinære objekter som finnes i de fleste hjem, og gjerne også på skolen.

I tv-versjonen kan deltakerne vinne store beløp, mer for hver oppgave, som selvsagt blir vanskeligere og vanskeligere for hvert nivå. I klasseromsverjonen kan elevene for eksempel deles inn i lag og så må hvert lag velge ut en ny deltaker til hver oppgave. Oppgavene trenger ikke gjøres på ett minutt, men man kan gjerne bruke "den som klarer det først, har vunnet"..

Her er en av oppgavene: stable 5 epler oppå hverandre
og la dem stå i tårn i minst 3 sekunder før de faller..

Oppgavene passer for alle aldre (gjerne med noen små moderasjoner
for de aller yngste elevene)og du finner dem her: Vinn på minuttet - oppgaver

                                 Lykke til! Dette blir moro! :-)
Og om du kunne tenke deg å delta selv, søker TV2 nå etter nye deltakere til neste sesong ;-) klikk her

Sommerkonkurranse

Bilde lånt fra freefoto.com

Hva med å gi hver elev f.eks. 3 solsikkefrø hver?
.Plant dem nå i litt jord i en tom melkekartong.
..Gi dem vann.
...Vent. Før logg over veksten.
....La elevene ta dem med hjem i sommerferien.
.....Konkurranse: Se hvem som klarer å få den høyeste solsikken i løpet av sommerferien. (Legg ved info til foreldrene)
......Dokumentér solsikkens høyde ved å ta bilde eller signert skriftlig dokumentasjon (foreldreunderskrift)
.......Premietid: Første skoledag høsten 2011

I det filosofiske hjørnet

Påsken er like om hjørnet og like selvsagt som at påskekyllinger og gult hører påsken til, dukker det for meg opp den kjente filosofiske problemstillingen om hva som kom først av høna og egget..?
.. som igjen minner meg på hvor kjekt det kan være med filosofi i klasserommet.

NB! Pass imidlertid på å være varsom med problemstillinger
som bl.a kan utfordre elevers religiøse overbevisning.

For elevene kan det også være morsomt å lage slutninger slik Erasmus Montanus i Jeppe på bjerget kom frem til:

En sten kan ikke fly. Mor Nille kan ikke fly. Ergo er mor Nille en sten.

• Hva er fakta? Hvordan vet man om noe er sant eller ikke? (Presenter gjerne en faktasetning som eleven tar for gitt er sann.)
• Hva kom først av høna og egget?
• Hvordan har tingene fått navn og hvorfor kan de ikke bli kalt noe annet? (Katt heter katt. Hvorfor heter dyret ikke heller flaske?)
• Hva rett og hva er galt?/ Hvem har rett og hvem har feil?
• Hvem har bestemt at det er galt å lyve til noen? Kan det i noen tilfeller være rett å gjøre det?  
• Hva er det å være snill? (Kan man være snill om man gjør noe galt?)
• Er frihet alltid positivt?
• Hvilken farge er finest av rød og blå? Hvem bestemmer det? Kan det som er fint for noen være stygt for andre?
• Hva er et liv?
• Hvor lenge er man barn og hva er forskjellen på et barn og en voksen?
• Det å være ungdom, hva innebærer det? MÅ ungdom gjøre opprør? (ungdomsopprør er nærmest fraværende i mer primitive kulturer.. )
• Respekt. Hva er det? Hvem skal man respektere? Hvordan viser man respekt?

En liten fem-sju minutters diskusjon kan være en fin liten øvelse dersom man har noen minutter igjen av timen eller elevene trenger et lite avbrekk fra det de holder på med

For mer informasjon om filosofi, se bl.a. CappelenDamm ,  http://filosofi.no/

Ski-VM i Oslo nærmer seg

Hvorfor ikke benytte anledningen til å

• arrangere vinteridrettsdag med konkurranser?
• ha en daglig liten gjettekonkurranse over sannsynlige vinnere av de ulike konkurransene?
• ha en mini bootcamp med fysisk trening hver morgen før undervisningen begynner - trening skjerper sansene og er godt for kroppen.
• be elevene velge en idrettsutøver eller idrett og presentere for hverandre
• lese mer om store idrettsarrangement gjennom tidene; VM, OL, "lek" med løvene i Colosseum,
• lære litt om kjente idrettspersoner gjennom tidene
• la elevene studere intervjuer og reportasjer i aviser ol som omtaler VM og relevant info.
• lære om Norge som ski-nasjon. Spørreundersøkelser; Er nordmenn født med ski på bena? Lage grafer og presentasjoner i fht hvor vanlig det er med slalom, langrenn, snowboard etc blant elevene på skolen.
• søke på nettet, skrive om, føre statistikk og evt lage bilder på data
• snakke om doping, fairplay, reklamens makt og motivasjon med de eldre elevene
• dikte opp egne intervjuer, på engelsk, med noen av de kjente idrettsutøverne

Et lite VM fokus trenger ikke ta mer enn 10-15 minutter hver dag den korte perioden det varer men kan utrette mye ifht utvikling av klassemiljøet, skolemotivasjon for gutter eller som dagsaktuelt diskusjonstema/felles referansetema som alle elevene kan snakke om -med hverandre eller andre mennesker i deres hverdag (Supert for sjenerte elever som trenger hjelp med å bryte isen og snakke med andre).

Her finner du VM programmet: Oslo 2011

Heia Norge!

Onde barn og samboende foreldre..

"De er slemme og tvers gjennom onde -og det er ingenting å gjøre med dem!" uttalte en sint kollega om de aktive guttene i klassen sin etter at de hadde oversvømt toalettet ved klasserommet -igjen. Som nyutdannet lærer himlet jeg med øynene og tenkte mitt om den kommentaren, men klarte å mumle noe om utfordringer og at noen barn trengte lenger tid på å lære forskjellen på rett og galt enn andre..

"Du har bare ikke vært i jobben lenge nok", svarte kollegaen da..
Og jeg begynte i mitt stille sinn å gruble på om det kunne være noe i det.. Kom jeg til å si det samme etter å ha undervist i 20+ år? Jeg trodde strengt tatt ikke det, og gjør heller ikke det nå - da har jeg ihvertfall ingenting i læreryrket å gjøre lenger. Med stor glede hørte jeg at den samme læreren valgte å førtidspensjonere seg året etter..

Da jeg var på observasjon i en småskoleklasse, holdt de på med temaet familie -og familieformer.
Læreren forklarte at når man var gift var det to voksne, en mann og en dame, som elsket hverandre og brydde seg om hverandre og barna og som ønsket å bo sammen hele livet.
Læreren foklarte videre om at noen familier kanskje hadde bare en voksen hjemme og det var når enten mammaen eller pappaen var borte eller at de ikke brydde seg om hverandre eller barna.
"I noen familier er foreldrene samboere. Da er de ikke gift men bor sammen likevel, men de bryr seg ikke om hverandre eller barna sine og etter noen år kommer barna bare til å bo med bare den ene av dem."
Jeg himlet med øynene i dette tilfellet også. Til tross for at jeg vet at læreren var veldig religiøs og kommentaren nok var lærerens prsonlige mening, synes jeg dette var å gå langt over streken. Jeg så ansiktsuttrykkene til noen av barna og hørte enkelte kommentarer dem imellom som handlet om at to av elevene i klassen hadde samboende foreldre.. Det var ikke noe kjekt å være tilstede. "Observasjonen" ble mer en brannslukning hvor jeg ble en aktiv deltaker..

Disse to opplevelsene har jeg ikke klart å glemme og ville dele dem med dere bl.a av følgende grunn:

Vær oppmerksom på hvordan ting sies; ordvalg, presentasjonsform og nonverbale signaler som man kan sende ut. Dersom du har sterke personlige meninger om et tema, skriv et manuskript over det du skal si eller hold deg til læreboka.

Sommeren er like om hjørnet :-)

Jeg er nok ikke den eneste som gleder meg til sommerferien. Bare ei uke igjen.. ;-)

--SOMMER--

Dette fikk meg til å tenke litt på elevene også..
og da lurte jeg på om noen andre deler ut feriebøker til elevene før ferien?
Ei bok der de kan tegne, skrive og fortelle fra ferien, eller bare skrive og tegne noe kreativt etter eget ønske?
Boka må tilbake på skolen etter ferien og så kan den brukes de første dagene, eventuelt ta ei bok hver samlingsstund, og la elevene få vise og fortelle noe de har gjort i ferien.
Resten av året kan boka brukes til "tid til overs?"-bok, til tegning eller skriving i et ledig øyeblikk.

Jeg vet noen lærere liker å ha sommerlesekonkurranse også.. For hver bok en elev leser i ferien, får han/hun et lodd til en trekning av premie etter sommerferien. Foreldreunderskrifter på at antall bøker er korrekt, kan anbefales ;-)

En annen idè er å dele ut sommerkort med en personlig sommerhilsen til elevene og noe sånt som hvor mye en gleder seg til å se dem igjen på neste klassetrinn.

Eller hva med et koselig sommerbrev til familiene med tips og ideer for sommeren, gjerne nettsteder elevene kan se på om de ønsker å forbedre seg eller for elever som trenger litt ekstra hjelp i noen fag og som helst burde øvet gjennom ferien?

Miniherbarium? En lærer jeg har jobbet med tidligere, lidenskapelig opptatt av naturen, gav ungene i lekse å plukke og presse 10 ulike blomster/planter og å finne ut og lære seg navnene på dem i løpet av sommerferien. Elevene hennes fikk den samme leksen hver sommer, men antallet økte for hvert år. I de yngste klassene ble det et familieprosjekt da barna trengte litt hjelp fra voksne. Kvalitetstid! Hun sa selv at familiene i klassen hennes gav positive tilbakemeldinger på oppgaven. Det bør kanskje legges til at skolen og elevene ikke bodde midt i en storby ;-)

Valentine's Day -søndag 14. februar!!

Neste uke er det morsdag og Valentine's Day på samme dag! En del skoler forkuserer på å ikke feire morsdag og farsdag fordi det blir trist for dem som ikke lenger har en mor eller far. Enda flere skoler velger å ikke fokusere på Valentine's Day som blir ansett å være diktet opp av kommersielle hensikter.

Uansett hva som ligger bak feiringen av en slik dag -så er det kanskje ikke så dumt å ha en dag eller uke der man fokuserer på dem man er glad i og det å være glad i noen? I skolesammenheng kan fokuset gjerne være på det å være glad i venner fremfor en "kjærestekjærlighet".

Om ikke selve Valentine's Day nevnes ved skolen din, kan man uansett ta en uke med fokus på temaet vennskap og kjærlighet.

• 
  
  Klipp, lim og lag et kort til en god venn i klassen (La gjerne elevene få utdelt navnet på en annen elev i klassen og la dem lage kort til den eleven)
• 
  
  Lær å si "Jeg elsker deg" på 20 ulike språk. Sammenlikn eller se på språklige ulikheter.
• 
  
  Snakk om forskjellen mellom å si "jeg elsker deg" på norsk og "I love you" på engelsk -den siste kan bli sagt til familie, venner og kjærester og betyr like mye "jeg liker deg veldig godt og bryr meg om deg" som at man er forelsket i noen.
• 
  
  Les kjærlighetshistorier eller fortellinger.
• 
  
  La elevene få tegne og skrive kjærlighetshistorier
• 
  
  Hva om elevene tar med musikk som handler om kjærlighet og så tegner historien som ligger bak?
• 
  
  Hva med å lage vafler? Vaffelhjerter ;-)
• 
  
  Hjerter i symmetrien?
• 
  
  Kjærlighetsdikt?
• 
  
  Se kjærlighetsfilmer.. Lady og landstrykeren, Titanic, Romeo og Juliet etc..
• 
  
  Se på kvinnesyn og kjønnsrollemønster før og nå.
• 
  
  Lag plakater med gode ord og vonde ord. Ord som er fine å si og høre og ord som ikke er det og bør unngås.
• 
  
  Hva med å fokusere på gode følelser man kan ha for hverandre? Hva som er ok å gjøre og ikke. At det er lov å si stopp når noen gjør noe mot en som en ikke liker eller vil.
• 
  
  Snakk om kjærlighet/vennskap og å støtte hverandre når noen trenger det
• 
  
  I kunst og håndverk er det mye fint man kan lage rundt temaet.
• 
  
  Skriv noe fint om hver elev i klassen og la eleven få alle kommentarene til slutt. Det å føle seg elsket og anerkjent er utorlig verdifullt for elevenes selvfølelse.
• Studie av menneskets hjerte og dets funksjon for kroppen?

For litt bakgrunnsinformasjon om Valentine's Day kan du bl.a se hva Wikipedia har skrevet om temaet.

Clipart finnes bl.a på http://valentines-day-clipart.com/

Årets lærer

Jeg leste på bloggen Ny skolehverdag og deretter på bt.no om Bergen kommunes forslag om å nominere "årets lærer". Elever skal kunne stemme på sin favorittlærer og vinneren vil få heder og et stipend.

Dette har visstnok møtt kraftig kritikk fra flere hold av personer både innen og utenfor skolevesenet.
Jeg forstår kritikken når det gjelder hvordan de har tenkt å komme frem til årets lærer -elevene nominerer.
Årets lærer blir utnevnt i andre land også, men der er det gjerne foreldrene som kan nominere og de nominerte lærerne blir deretter tatt nærmere i øyesyn av en egen komitè.

Her er eksempelvis noen kriterier fra Savannah-Chatham County i Georgia, USA ( For å se nærmere på dette eksempelet, se her) :

 The candidate for Teacher of the Year should be:

 An exceptionally dedicated, knowledgeable, and skilled teacher who is planning to continue in active teaching status

A teacher who inspires students of all backgrounds and abilities to learn

A teacher who has the respect and admiration of students, parents, and colleagues

A teacher who plays an active and useful role in the community as well as in the school

A teacher who is poised, articulate and possesses the energy to withstand a taxing schedule

A teacher who has a length of service of 3 or more years with current school as a teacher

Certification and credentials must be current and valid. Teachers with Provisional Certificates are not eligible.

Demonstrates high motivation, initiative, integrity, leadership skills, commitment, and exceptional judgment

Og her er kriteriene Bergen kommune har til årets lærer:

 Kriteriene som foreslås er delt opp i tre kategorier:

* Faglige: Kompetanse, god pedagog, god på å motivere til læring, gir elevene den opplæringen de har krav på og viser til gode læringsresultater.

* Sosialt: Skaper et trygt læringsmiljø, omsorgsfull, ser og hører hver elev, en som elevene føler de blir tatt på alvor av.
* Ellers: Forbilde med hensyn til verdier og holdninger, inngir tillit og trygghet, en som samarbeider godt med foreldrene.

Janteloven har nok også en del med kritikken å gjøre. Man skal ikke tro man er noe -og særlig ikke innen yrker som læreryrket der utøverne ofte forventes å ha hatt et kall for det å undervise før de i det hele tatt begynte på lærerskolen.

Dersom dette gjennomføres og årets lærer blir valgt, hvorfor kan ikke da den mottakende lærer få lov til å ta imot prisen uten dårlig samvittighet? Dersom kriteriene, standarden og utvelgelsen skjer på en profesjonell måte, synes jeg dette høres ut som et spennnende initiativ :-)
                                       Ville du sagt nei takk til prisen og stipendet om det ble tilelt DEG?

God jul!

Ønsker alle sammen

en riktig

god jul

og et godt nytt år!

Kryssord

I dag fikk jeg igjen brukt et flott hjelpemiddel; puzzlemaker.
Kan ikke huske om jeg har nevnt det før, men det er et gratis og enkelt verktøy for å lage kryssord, letekryss, kodekryss osv.

Jeg lagde kryssord om temaet vi jobber med nå og skrev inn en overskrift på kryssordet og deretter en liste med to ord. Første ord skulle være løsningen i kryssordet ordet etter var synonymet som skulle hjelpe med å finne løsningen. Skriv inn så mange ord du vil ha med og trykk på knappen. Vips, fiks ferdig laget! :-) Som den enkleste ting i verden!

Bra for rettskriving, ordforråd, gloseprøve, repetisjon osv

Brannøvelse!

Skoleåret er godt igang og julen nærmer seg med stormskritt.

Detter er et ypperlig tidspunkt å minne elevene på hva man skal gjøre om brannalarmen går, pugge nødnumre og å gi elevene i lekse ha en brannøving hjemme med familiene sine og.