De utfordrende elevene og klasseledelsessystemer

Alle klasser har utfordrende elever. Alle lærere må ha en god plan for hvordan de vil lede klassen og hvordan de skal kommunisere med foreldrene. Jeg har brukt ulike systemer for å gi tilbakemelding til elever og foreldre. Noe fungerte men forbedringer kan alltid gjøres selv ifht de fungerende systemene. Det finnes selvsagt mange måter å gjøre det på, men her er det jeg prøvde i min klasse i år:

Hvordan gi tilbakemelding til foreldre og elever ang. oppførsel?

 

Vi jobbet med og øvet på rutiner og regler de første ukene på skolen - og kontinuerlig gjennom året.

          Først
prøvde jeg et system på tavlen der jeg laget et enkelt T-kart med :-) på ene siden og :-( på andre siden. Elevene fikk, felles for klassen, smilefjes eller "lei seg" fjes avhengig av om de klarte å følge reglene eller ikke. Målet deres var å ende med tre flere smilefjes enn "lei seg" fjes, uansett antallet før siste time. Da fikk de leke/spille spill i siste time. (I første klasse kunne vi begynne så enkelt men etter hvert gikk det litt lenger før de fikk belønningen) Det fungerte fint en liten stund men så måtte vi prøve noe nytt da elever etter hvert gjorde det til sport å få "lei seg fjes".

          Det som fungerte bedre for min klasse
og som vi endte opp med resten av året var å fokusere på dem som hadde mest utfordringer med å følge reglene og som dro med seg resten av klassen. De aktuelle elevene fikk hver uke individuelle timeplaner "smilefjesskjema" som var blanke. Etter hver time, kom de frem med skjemaene sine og jeg spurte dem hvordan de syntes timen hadde gått. De fikk :-) dersom det hadde gått fint, smilefjes med rett strekmunn (som betyr "dette klarte jeg litt") eller :-( som betydde "Dette må jeg nok øve mer på." Vi brukte ikke ord som dårlig oppførsel eller negative ord men fokuserte på hvordan det kunne forbedres. Elevene var for det meste selv helt enige i og foreslo selv det ansiktet jeg hadde tenkt å tegne på den timen allerede. Dersom jeg tegnet :-( ansikt, skrev jeg en kommentar på hva som gikk galt.
Det ble litt tidkrevende å gjøre hver time så etter noen måneder gikk vi gjennom timene før skolefri og før vi avsluttet skoledagen. To ganger for dagen gikk fint og de klarte å huske tilbake.
Foreldrene har vært veldig fornøyde med å få så konkrete tilbakemeldinger og lett fulgt opp hjemme også. Noen foreldre har valgt å gi belønninger hjemme etter hvor mange smilefjes elevene fikk på skolen.

          Jeg har sett litt på trafikklysmodellen for neste år..

Et stort grønt felt øverst

Et mindre gult felt i midten

Et lite rødt felt nederst

 

 

 

Alle elevene får en klesklype med navnet sitt eller tallet sitt på (Sjekk tidligere innlegg om tidsbesparende tips) som klypes på grønt. Dersom en elev ikke følger regler, flyttes han/hun til gult. Dersom han/hun igjen ikke følger regler, flyttes han/hun til rødt og får konsekvenser av dette.
Det negative er jo at alle ser hvem som gjør rett og galt og det føles på en måte som om man henger ut enkelte elever man bare vet kommer til å gå igjen.
Men på den annen side -alle elevene vet jo allerede hvem som gjør det de skal og hvem som ikke gjør det.. I tillegg får elevene som klarer å følge reglene bli sett også - på det grønne området, som blir en anerkjennelse av god oppførsel.
Det jeg er usikker på og ikke har kommet fram til er hvorvidt man kan flyttes frem og tilbake igjen..
Har man først havnet på gult.. kan man komme på grønt igjen? Eller når man er på rødt -kan man da jobbe seg opp igjen? Jeg har lest litt om at denne modellen gjerne bare brukes i begynnelsen av skoleåret mens man lærer reglene og rutinene.

          Det jeg mest sannsynlig kommer til å gå for er en videreføring av smilefjesskjemaet siden foreldrene var så fornøyde med det. Alle elevene får en ukeplan hver uke. På ukeplanen er det lekser, litt om uka som gikk, litt om uka som er, viktige ting å være obs på fremover, ukeord, badelister, mål i ulike fag og en enkel timeplan. Jeg tenkte å benytte meg av timeplanen som allerede kommer til å være på ukeplanen, istedenfor å lage et eget skjema til kun elevene med de største utfordringene. Slik vil vi kunne spare miljøet for en del papir og kunne utvide skjemaet til å gjelde alle elevene. I forbindelse med dette vil jeg understreke at jeg ikke gir ut noen utfyllende timeplan på ukeplanen der innholdet for hver time er listet opp hver uke. På min ukeplan står det kun faget, evt, rikskonsert, tur el. annet som unnviker fra timeplanen.

Planen er å ha en liten liste med alle de grunnleggende reglene nummererte; f.eks. #1 Rekk opp hånden før du snakker, #2 Sitt i ro på stolen, osv på ukeplanen og i klasserommet forøvrig. Elevene skal ha ukeplanmappen på pulten hele tiden. Dersom en elev bryter en regel, bruker jeg en farget tusjpenn til å skrive f.eks. #2 og så tellestreker bak (i tilfelle noen bryter samme regel flere ganger). Da slipper jeg å skrive kommentarer hver gang og i tillegg utvides det også til at ikke bare de mest utfordrende elevene men andre elever også kan få tilbakemeldinger på skoledagene sine.
Jeg håper et slikt system vil forenkle det enda mer for meg og samtidig gi foreldrene de konkrete tilbakemeldingene de ønsker.

Kommunikasjon mellom skole og hjem

Når jeg ser gjennom innlegg under kategorien «education»
på Pinterest er det ikke til å unngå å bli inspirert.
Men innimellom kommer jeg også over noe som gjør
at jeg plutselig tenker at «Det skulle jeg gjort for lenge siden!
Hvorfor har jeg ikke tenkt på det?»

Jeg har alltid skrevet ned hvem jeg har hatt kontakt med av foreldre ol,

men må inrømme at det iblant har vært notater på de berømte post-it lappene..

som ender opp med å bli mange til slutt. Det blir også lett å mist oversikten.

Og her kommer tipset; en enkel måte å strukturere skole-hjem kommunikasjonen på:
Gratis nedlasting fra Teachers Pay Teachers

Jeg har laget en norsk versjon som jeg har tenkt å bruke i kommunikasjon
med foreldre gjennom skoleåret.
(Dersom noen kan forklare meg hvordan jeg legger ut dokumenter på blogspot, så kan jeg gjerne dele ;-)
Men hittil har jeg ikke funnet helt ut av det.. Send meg gjerne en mail! )

Noen viktige punkter mht kommunikasjon skole - hjem:

• Ikke bare ta kontakt ved negative ting som hender på skolen. Ring eller send en sms til foresatte ved hyggelige ting også. Da blir det lettere å ta kontakt ved motsatte tilfeller også.
• Husk at alt som skrives kan misforstås. Dette gjelder brev, mail og sms. Dersom skriftlig informasjon skal sendes ut til foreldre er det lurt å få en kollega til å lese gjennom for å være sikker på at det ikke er noe som kan misforstås.
• Ved SMS kontakt: Tenk gjennom og unngå bruk av utropstegn el. annet som kan misforstås som utbrudd eller sinne fra din side.
• All kommunikasjon med foreldre bør arkiveres/oppbevares i tilfelle det skulle bli nødvendig å gjennomgå hva som ble sagt/skrevet tidligere. Print evt. ut mail eller lagre meldinger du får på mobilen.
• Særlig nye og unge lærere kan finne det vanskelig å ta kontakt med foreldre og å være tydelige nok. Er det et problem så må det tas tak i. Det hjelper ikke å si at "Det går seg nok til". Prøv heller med å si noe som (eksempel) "Jeg har observert at A gjentatte ganger har hatt sinneutbrudd som han/hun ikke har klart å stopp på en akseptabel måte. Er dette noe dere opplever hjemme også? Og hvordan/hva gjør dere i slike tilfeller?"
• Vær konkret, særlig ved første kontakt. Si det du har observert eller hørt selv bli sagt.
• Snakk på en måte som viser at dere bryr dere om at eleven skal få det bedre selv, ikke stemple eleven som "ond" eller noe annet negativt.
• Vær respektfull overfor foreldrene. Det er viktig at skole og hjem spiller på lag for elevenes beste og da gjelder vanlige høflighetsregler. Selv om du er læreren og undervisningseksperten, hør på foreldrene som er ekspertene på sitt barn.
• Når skole og hjem har vært i kontakt med hverandre, ta en kjapp oppsummering og kom frem til noe konkret som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når dere skal kommunisere igjen for å vurdere hvordan det går.
• Dersom noen elever går gjennom vanskelige perioder kan det være en ide med jevnlig, kanskje ukentlig eller daglig kontakt med de foresatte til det blir en løsning på problemet.
• Det er viktig å være lojal mot arbeidsplassen og kolleger. La aldri evt irritasjon over kolleger el.l komme frem overfor foreldre/andre utenfor skolen. Dersom du mener noen andre burde gjort bedre eller valgt annerledes, ta det opp med dem direkte.
• Det gamle ordtaket (som kan virke noe sterkt) kan være en idè å ha i bakhodet: "Vær en god venn med dine venner, men en enda bedre venn med dine fiender!" Det er ikke alle foreldre du vil komme overens med eller kommunisere så bra med, men forsøk likevel å være forståelsesfull. Og pass ekstra godt på hvordan du formulerer deg med dem.
• Som lærer kan du fortelle hva du konkret observerer på skolen, men detaljene som utspiller seg hjemme kjenner du ikke like godt til. Husk på at alle oppfører seg forskjellig etter hvor de er og hvem de er med og at den ytre konteksten også styrer mye. Lærer og foreldre kan derfor ha helt ulike oppfatninger av et barn. Derfor er det viktig å formidle dette ved kontakt med hjemmet.
• Dersom det er noe du er bekymret for ifht en elev og hjemmesituasjon, ta først kontakt med sosiallærer for å høre hvordan du bør gå fram. Eller be eventuelt denne om å først komme på en observasjon i klasserommet og vis det som har gjort deg bekymret, for å se hvilke tanker han/hun får omkring den aktuelle eleven.
• Dersom foreldre tar kontakt med deg ang bekymringer for barnet sitt, ta dem på alvor. Se nærmere på saken og kom tilbake til dem så fort som mulig.
• Og fordi det er så viktig å huske, gjentar jeg: Skriv logg over kommunikasjonen!
• Det er helt ok å skrive i et informasjonsbrev til foreldrene eller si på første foreldremøte at du håper på åpen toveis kommunikasjon og at de gjerne kan kontakte deg på mobil mellom klokka 07:30 og 17:00 på ukedager. (Noen foreldre kan glemme at læreren har et privatliv også og kontakter læreren når som helst de finner det for godt så da er det lurt å gi beskjed med en gang. Da er du imøtekommende men viser samtidig at du ønsker at de respekterer privatlivet ditt).

Å dele gode ideer med kolleger... Æres den som æres bør!

Alle lærere har gode triks, tips, ideer og systemer som fungerer i deres klasserom og inne på A to Z teacherstuff sitt forum har det gått en interessant diskusjon om det å dele sine ideer med kolleger. Her er tråden

Diskusjonen går for det meste ut på hvor irriterende det kan være når andre kolleger presenterer dine ideer som sine egne og får ros for det. Av den grunn er det mange som ikke vil dele noe med andre kolleger i det hele tatt.

Mitt syn i saken er vel egentlig åpenbart; Jeg har denne bloggen for å prøve å dele gode tips og ideer som jeg bruker, ser eller hører om. Mitt mål er at alle elever skal få den beste undervisningen de kan få for å kunne vokse opp til å bli ressurser for samfunnet. Jeg har ingen ønsker om at alle skal bli leger eller advokater – samfunnet trenger personer i alle yrkeslag – men at de uansett skal få den undervisningen de trenger så de kan utvikle seg til å bli sitt personlige beste.

Jeg prøver å dele nettsidene jeg har funnet ideer fra når jeg presenterer en ide, for uansett hvor mye man vil at alle skal kunne dra nytte av gode ideer så er det likevel viktig å gi æren til den man hørte/så det hos først.

Gode undervisningsopplegg og ideer oppstår ikke over natten. Det er ikke uvanlig at enkelte (som meg selv) kan bruke flere dager på å tenke, google, lese forum ol for å finne gode ideer eller undervisningsopplegg som kan passe i klassen, og da rekner jeg det som normal høflighet å gi ære/henvise til nettstedet man fant det på så andre også kan sjekke det ut.

..Tillit, ærlighet, åpenhet og respekt.

Generelt er dette med deling noe jeg tror flere skoler kan bli flinkere til. Skolen med sitt personale er et team som sammen skal sørge for at elevene lærer det de skal kunne og det de kan lære. Å ha en "ikke-dele noe" - holdning kan føre til misnøye blant lærerne, noe ingen er tjent med.

• Hva om rektor tok opp på planleggingsdagene før skolestart at han/hun håper alle vil dele gode ideer med hverandre og gir æren der æren hører hjemme -Del mer til elevenes beste!
• Hva om man brukte noen få minutter hvert personalmøte på å la lærere (la det gå på rundgang, noen lærere hver gang) vise frem og fortelle hva de jobber med og hvordan?
• Hva om litt av møtetiden/planleggingsdagene før skolen begynner igjen kunne innholdt gode ideer til undervisningen istedenfor bare info om planer og datoer og "papirarbeid"? Inspirerte lærere vil være en fordel for elevene og love godt for det kommende skoleåret.
• Hva om lærerne fikk besøke hverandres klasserom for å kunne lære av hverandre? Så kan de besøkende lærerne etterpå dele med de andre "Da jeg besøkte X sitt klasserom så jeg at han/hun hadde en flott måte å få ro i klassen på.." Ros fra kolleger skal ikke undervurderes!
• Hva om det var standard at alle lærere på trinnet delte med hverandre (dem som uansett skal undervise det samme?), sendt mail med alle arbeidsark, ressurser ol som de har funnet om temaet? Temaene kan f.eks fordeles mellom lærerne så lærerne trenger mindre total planlegging men at hvert tema kanskje blir enda bedre forberedt?
• Hva om en lærer hvert personalmøte fikk i oppdrag å presentere (5-10 min.) gode ideer han/hun har funnet på internet eller annet sted? Få personalet mer delaktig i personalmøtene?

Dersom du finner noe interessant på denne bloggen

hadde det vært fint om du kunne nevnt at du så det her ;-)

Er DU flink til å dele?

Daily 5 og Whole Brain Teaching til høsten

Sommerferien har akkurat startet men jeg er likevel godt på vei med å planlegge neste år.

Til høsten starter jeg med en ny klasse og har tenkt å bruke "Daily 5" som utgangspunkt for norskundervisningen. Det har jeg brukt tidligere også og er en flott måte å gjøre elevene selvstendige på og få jobbet med en variert bruk av språket. Jeg har skrevet om det tidligere, men kjapt oppsummert handler det om at elevene hver dag skal jobbe med språket på 5 ulike måter;

• Lese på egenhånd, (Read to self)
• lese til noen andre, (Read to someone)
• lytte til lesing, (Listen to reading)
• jobbe med grammatikk/staving (Word work) og å
• jobbe med å utvikle skriveferdighetene (Work on writing)

Elevene lærer å jobbe selvstendig slik at læreren kan jobbe med individuell/gruppeveiledning samtidig. Se også tidligere innlegg her: The Daily 5. Dersom du er interessert i å prøve det ut vil jeg veldig sterkt anbefale å kjøpe boka, som fåes rimelig på bl.a. amazon.com (Se tidligere innlegg om the Daily 5)


I tillegg har jeg lyst til å prøve ut Whole Brain Teaching i samlingskroken. Det kan virke skremmende og bråkete første gang man som lærer ser det, men jeg har tro på at det vil være positivt for elevene å ikke være passive men deltakende med hele seg under læringsprosessen.

I Whole Brain Teaching er elevene veldig delaktig i læringsprosessen. Læreren har full oppmerksomhet og kommuniserer til elevene på ulike måter. Elevene gjentar en del av det læreren sier og underviser hverandre også for å vise forståelse for det de lærer. Alt læreren sier blir akkompagnert med ulike håndbevegelser, som elevene så gjentar (Her snakker vi virkelig undervisning for multiple intelligences! (De mange intelligenser))
Jeg skal komme tilbake til hvordan det går etter hvert.

Her er videoen som inspirerte meg og fikk meg til å få lyst til å prøve det ut. Jeg har også tidligere skrevet om det i dette innlegget:Whole Brain Teaching (Alias Power Teaching)

Hvordan Whole Brain Teaching brukes tror jeg er avgjørende for hvordan utfallet blir.
Jeg har sett en annen video av en lærer som også bruker dette systemet, men som etter min mening bruker det for mye og litt intenst? Fikk en følelse av militærleir for barn..
Jeg hadde nok blitt sliten av å skulle følge med på denne læreren ifht læreren som er i første film. (Mitt mål er å få til å bruke det som i første video) Her er den andre filmen, bare til sammenlikning.:

Jeg lurer litt på om noen vet om andre i Norge bruker Whole Brain Teaching? I så fall hadde det vært hyggelig med noen små tips ;-)

Ha en riktig flott sommer!

Love, love, love!! Pinterest

Det har vært vanskeligere og vanskeligere å komme med innlegg her da jeg har blitt helt hekta på:

http://pinterest.com/

Her kan du finne inspirasjon innen alt mulig. Det er en slags lagringsplass for alle de inspirerende nettsidene og bildene man finner på internett. Man lager et brukernavn og laster ned "Pin it" knappen.

Deretter er det bare til å trykke på knappen (kommer opp i favoritter feltet ditt) når du kommer over en spennende side, eller søk på et spesielt tema og få opp inspirasjonsbilder som andre anbefaler.

Eksempler fra da jeg søkte på "school"(søk på engelsk) :

 

  

Når du er på Pinterst, trykk på bildet om du liker det og lagre det til dine favoritter, eller også trykk enda en gang og kom til nettsiden det er hentet fra for å få mer info!



Sånt som skjer: samvittighet, stormfulle hav og småbåter

Noen ganger er man bare syk eller kan ikke komme på jobb av andre årsaker. Samme hvor dårlig samvittighet man får så er det sånt som bare skjer. Med lærere som med alle andre..
-men det er lett å glemme.

Jeg ble oppringt en gang av en forelder som kjeftet på meg fordi jeg var syk og borte fra skolen.
Forelderen var redd for hva konsekvensene ville bli for barnet sitt.
Det var ikke noe særlig kjekt å få en slik telefon når jeg lå hjemme med kraftig omgangssyke.. og hadde verdens dårligste samvittighet for at jeg ikke fikk vært på skolen med elevene. (For det passet jo så dårlig å bli syk akkurat når planene var så mange og forventningene så store..
-noe de som regel alltid er)

Lærere vet jo godt selv at de har en viktig jobb og at de for en del barn er den viktigste personen i livet deres. Lærere vet godt at det å ha gode rutiner, å være et fast holdepunkt, tilstedeværende, tydelige voksne og forutsigbare kan gjøre klasserommet til en trygg havn.

Samme hvor stormfullt det kan være på sjøen

eller hvor dårlig forfatning en båt kan være i,

klarer den seg best når den er ankret opp i en trygg havn.

Dersom en lærer er borte vil skolen selvsagt gjøre sitt beste for at elevene får kontinuitet i undervisningen og den opplæringen de skal ha. Men i virkeligheten kan det noen ganger være vanskelig å få kontinuitet dersom det ikke er mulig å sette inn en fast person som er der i alle timene til læreren er tilbake igjen.
Da er det særs viktig at læreren har en vikarplan og så faste rutiner at elevene vet hva som skal skje.

Heng en liste med skoledagens rutiner fremme i klasserommet. La den henge der.  Hele tiden.
Følg listen selv også, til punkt og prikke. Den eller de dagene du som lærer er borte, er det klart for alle hva som skal hende og hvordan. Man kan spare mange "vikarutfordringer" på det. (Dvs det blir enklere for vikaren å ha klassen og læreren selv trenger ikke bruke så mye tid på å hanke inn igjen klassen etter fraværet.)

Noen småbåter virker som om de selv befinner seg i stormfullt vær nesten hele tiden. Og er man en småbåt som befinner seg langt til sjøs, i storm, kan det være vanskelig å navigere seg tilbake til havna. Hvordan man skal få dem tilbake til havna finnes det flere alternativer til.

Man kan

• forsøke å roe ned sjøen
• la småbåten seile sin egen sjø
• sende ut en redningsbåt
• lære småbåten selvberging på forhånd

Det er ikke noe kjekt å se småbåter som ikke kommer seg til havn

og faktum er at alle småbåter eller store båter vil komme ut for stormfull sjø i blant.

Det er bare sånt som skjer,

og noen er dessverre mer uheldige enn andre.

God ballast kan stabilisere en båt men da må ballasten være lagt i båten når den ligger i havn.
Selv er jeg veldig for denne metoden. Forberedelse på at uansett hvor mye det stormer rundt dem forventes det av dem at de gjør sitt beste, følger undervisningen, hører på læreren eller vikaren og ikke gir opp. Som lærer må man ha høye forventninger men være forståelsesfull og vise omtanke.

Det beste er om småbåten lærer å komme seg i havn av seg selv, utstyrt med god ballast og med forståelse av at når man kommer ut i stormfull sjø spiller det ingen rolle hvem man er eller hvilken bakgrunn man har. Skal du komme deg vel i havn må du vite hvordan! Det er ikke alltid redningsbåtene er i nærheten og kan hjelpe deg.

Kunnskap er makt!

Gjør du ditt beste

kan du ha god samvittighet for det du har gjort

og ingen kan forlange noe mer.

Og husk å smile på veien..

Ser du alle elevene?

Dette temaet er tatt opp tidligere også men er så viktig at her kommer det igjen:
Dersom man er lærer for en klasse med 9 elever føler man kanskje at man har full oversikt over alle elevene og at man ser dem hver dag, men det kan være mer utfordrende om man har 26 elever i klassen. Hvordan skal man se til at alle elevene blir sett og hørt?

Her er noen tips/ alternativer til organisering på det området:

• Hver morgen eller på slutten av hver dag, still deg ved døren og håndhils på elevene og si navnet deres.
• Eventuelt kanskje det passer bedre i din klasse at elevene kommer frem en og en på slutten av dagen og tar læreren i hånden og sier "Takk for i dag", hvorpå læreren selvsagt sier "Takk for i dag, Lise".
• Pass på å nevne hver elevs navn minst en gang hver dag.
• Noen lærere har en klasseliste hengende ved kateteret (vanlig papirliste som kan lamineres. Kryss av på listen med whiteboard tusj etter hvert som du har nevnt en elevs navn. På slutten av dagen tørkes listen av og listen er klar for neste dag)
• Pass på å ikke bare nevne navnet til elevene, men også vise at du ser dem, gjerne ved å stille spørsmål eller gi positiv feedback.
• Noen lærere fokuserer også på at for noen elever kan lærer-elev forholdet være den eneste kontakten med voksne elevene får den dagen. Et lite klapp på skulderen kan være koselig for noen men pass på..Fysisk kontakt kan mistolkes. Ikke alle elever liker å bli tatt på og noen kan misforstå.. Vær varsom på det området. Å ta elevene i hånden eller gi en "high five" kan være de tryggeste alternativene.
• Del elevene inn i grupper, noen elever tildeles hver dag. Disse elevene blir da ekstra fulgt opp og kartlagt på den utvalgte dagen. Alle skal selvsagt få hjelp, men i fht å se nærmere på utvikling, nivå ol kan det være lettere å fokusere på noen elever hver dag og å notere seg bl.a. hvordan undervisningen enda bedre kan tilpasses akkurat dem. Uansett hvordan du gjør det kan et godt organisert system gjøre det hele enklere. Og tenk også på foreldresamtalene. Da er det godt å ha underveisnotater å dobbeltsjekke evt vise til.
• Ikke bare si navnet deres men prøv å smile til alle elevene hver dag. ;-)
• Spør og snakk med elevene om ting som ikke angår skolen også; Vis at du bryr deg og er interessert i å lære mer om dem og å vite hvordan de har det på alle områder. "Hvordan gikk det på fotballturneringen i helgen, Helge?" "Så fin du er på håret i dag, Lise"
• Er det et område en elev har særlige kunnskaper om? Kanskje de vil fortelle om / undervise resten av klassen. (Styrker selvtillit også, men for all del, ikke press..) Uansett om de vil dele kunnskapen eller ikke, vil eleven sette pris på å bli spurt og føle at han/hun har blitt sett ved å bli spurt.
• Noen klasser har et "thumbs up" minutt. Dersom en elev har gjort noe fint eller vært særlig flink til noe, fortell klassen om det og gi eleven "tommelen opp" sammen med de andre elevene i klassen.   (Ha gjerne en liste her også så du er sikker alle får oppmerksomheten.)

Stopp opp og tenk over hva du gjør.

Med jevne mellomrom bør vi lærere stoppe opp og tenke over vårt eget arbeid og om vi er på rett vei når det gjelder å nå målene vi har satt for oss selv, undervisningen og elevene våre.
Disse tankepausene bør gjelde alle de viktige områdene, bl.a. undervisning, organisering, skole-hjem samarbeid, reell læring, lærer-elev forhold og lekser.

Har du nådd målene for skoleåret 2010-2011?

Ta en liten brainstorming og sjekk hvordan du ligger an. Det er enda litt igjen av skoelåret så om de opprinnelige planene har sklidd litt ut, hent deg inn igjen og kom tilbake på rett sti. Det er fullt mulig!
Lag en oversikt over hva du skulle gått gjennom og som du muligens nå tror du ikke rekker eller ting som har måttet endres underveis. Enkelte lærere velger å f.eks. utsette enkelte temaer til neste skoleår da de ser at de ikke rekker å få undervist i dem dette året.. Men.. vi vet vel egentlig alle hvordan det er med ting som blir utsatt.. Vi har ansvar for å få det gjort uansett og det vil hele tiden komme flere ting som skal gjennomgåes..
For å starte det nye året med blanke ark, ta heller en litt kjappere gjennomgang av temaene nå før sommeren. Bruk mer "pugging" og jobb litt intensivt for å passe på at elevene får med seg minstekravene av kunnskaper de bør sitte igjen med av de resterende temaene for dette skoleåret.
Og begynn arbeidet rett etter påske! Som erfarne lærere vet, vil det bli vanskeligere å holde elevenes fokus jo nærmere sommeren vi kommer så jo raskere man er gjennom pensum, jo bedre. ;-)
Og neste skoleår.. vel, da kommer det jo nytt pensum som skal gjennomgåes og det er også en liten sjanse for at man glemmer å gjennomgå forrige års glemsler.

På bloggen Ny skolehverdag er dette også tatt opp gjennom innlegget; Hvorfor gir vi elevene lekser?

Temaet meningsfulle lekser har jeg selv tatt opp tidligere også.
Det innlegget finner du her: "Meningsfulle lekser"

TIPS: Jeg vil også dele videre tipset som ble lagt igjen i kommentarfeltet på bloggen Ny skolehverdag; Et eventyrnettspill for å øve gangetabellen; timez attack.

Barn med hørselshemming

De fleste lærere vil nok oppleve å ha elever med hørseshemminger i klasserommet sitt.

Elever med hørselshemminger har god hjelp av å kunne
se ansiktet til den som snakker

og dermed få med seg mimikk, gester og liknende
som gjerne følger med talespråket

og er viktige for å forstå og få med seg innholdet av det som blir sagt.

              
Her er noen tips som kan være til hjelp:

• Tegn til tale er et enkelt tegnspråk som skal hjelpe barnet med å forstå og oppfatte kommunikasjon og å selv kommunisere med andre før talespråket har kommet ordentlig på plass. Man kan gå på kurs for å lære seg "tegn til tale", eventuelt kan man finne noen generelle tegn på nettet. F.eks kan man ha et tegn (håndbevegelse/-formasjon) som man gjør hver gang elevene skal noe spesielt. Etter å ha gjort det noen ganger samtidig med at det sies, vil eleven kjenne igjen tegnet og vite hva h*n skal gjøre, selv om h*n ikke direkte hører hva som blir sagt og uten å se på de andre barna først. Positiv selvfølelse og selvstendighet for eleven vil gjøre klasserommet og undervisningen mer forutsigbar og gi en positiv holdning til skolen. Tegn vil også være fordelaktig for enkelte andre elever i klassen, så egentlig er det ingen grunn til å la være å bruke tegn og å ha et tydelig kroppsspråk og mimikk ;-)



• I tillegg til fysiske tegn, bruk bilder/symboler/tegninger og konkreter som kan hjelpe eleven til å forstå hva som skal gjøres, hva som foregår, hva som er temaet osv..
• Læreren: Ikke gå rundt i klasserommet. Skrittene dine, klær i bevegelse, elever som snur seg rundt på stolene sine for å se på læreren.. All slik småstøy kan gjøre det vanskeligere å høre hva som sies. Og om du går bakover i klasserommet kan ikke lenger eleven se ansiktet ditt.
• Prøv å stå med ansiktet mot vinduet slik at det alltid kommer lys på munnen og ansiktet ditt. Da er det lettere å høre, lese på leppene og å se eventuell mimikk som benyttes. Om den hørselshemmede eleven ser læreren med ansiktet bort fra lyset får ansiktet skygger og blir mørkere og det kan være vanskeligere å tyde.
• Snakk vanlig, men tydelig, men ikke overdramatiser ved å snakke alt for høyt og sakte. Det kan eventuelt få barna til å føle seg dumme. Barna er like oppvakte som andre barn selv om de muligens hører litt mindre av det som blir sagt.
• Eleven: La eleven få en plass på vindusrekka -helst på midterste rad. (Sitter eleven foran, vil h*n høre deg godt, men det vil være vanskeligere å høre hva som blir sagt av elever lenger bak i klasserommet uten å snu seg helt rundt. Sitter eleven helt bak, ser h*n rett i ryggen på de andre elevene og får ikke med seg så godt hva de sier til deg og går glipp av andre innspil og samtaler.)
• Dersom eleven bruker høreapparat, pass på å få en liten innføring i hvordan det fungerer (om du har yngre elever som bruker det) og vær obs på at dersom batteriene begynner å bli dårlige kan eleven bli veldig sliten av å anstrenge seg for å høre, samt at noen apparater kan begynne å suse, noe som vil være irriterende for eleven og kan gjøre ham/henne urolig. Ekstra batterier kan være lurt å ha liggende i sekken til eleven eller du kan passe på dem i klasserommet.
• Dersom dere skal høre på musikk -høyt, eller være i nærheten av støy kan det være lurt å minne eleven på å skru ned lydstyrken på høreapparatet. Høreapparatet forsterker jo alle lyder -selv dem som er veldig høye fra før..
• Noen elever bruker apparater som er tilsluttet en mikrofon som læreren henger rundt halsen. For all del husk å skru av mikrofonen i alle friminutt og etter endt skoledag.. Ellers vil eleven høre alle samtaler du har med kolleger og andre på lærerværelset.
• Enkelte elever velger å skru av høreapparatet i løpet av skoledagen, av ulike årsaker. Vær obs på om eleven blir mer urolig, sliten eller oppfører seg annerledes og sjekk gjerne at apparatet er på.

For mer informasjon om hørselshemminger, se Hlf, Hørselshemmedes landsforbund

Onde barn og samboende foreldre..

"De er slemme og tvers gjennom onde -og det er ingenting å gjøre med dem!" uttalte en sint kollega om de aktive guttene i klassen sin etter at de hadde oversvømt toalettet ved klasserommet -igjen. Som nyutdannet lærer himlet jeg med øynene og tenkte mitt om den kommentaren, men klarte å mumle noe om utfordringer og at noen barn trengte lenger tid på å lære forskjellen på rett og galt enn andre..

"Du har bare ikke vært i jobben lenge nok", svarte kollegaen da..
Og jeg begynte i mitt stille sinn å gruble på om det kunne være noe i det.. Kom jeg til å si det samme etter å ha undervist i 20+ år? Jeg trodde strengt tatt ikke det, og gjør heller ikke det nå - da har jeg ihvertfall ingenting i læreryrket å gjøre lenger. Med stor glede hørte jeg at den samme læreren valgte å førtidspensjonere seg året etter..

Da jeg var på observasjon i en småskoleklasse, holdt de på med temaet familie -og familieformer.
Læreren forklarte at når man var gift var det to voksne, en mann og en dame, som elsket hverandre og brydde seg om hverandre og barna og som ønsket å bo sammen hele livet.
Læreren foklarte videre om at noen familier kanskje hadde bare en voksen hjemme og det var når enten mammaen eller pappaen var borte eller at de ikke brydde seg om hverandre eller barna.
"I noen familier er foreldrene samboere. Da er de ikke gift men bor sammen likevel, men de bryr seg ikke om hverandre eller barna sine og etter noen år kommer barna bare til å bo med bare den ene av dem."
Jeg himlet med øynene i dette tilfellet også. Til tross for at jeg vet at læreren var veldig religiøs og kommentaren nok var lærerens prsonlige mening, synes jeg dette var å gå langt over streken. Jeg så ansiktsuttrykkene til noen av barna og hørte enkelte kommentarer dem imellom som handlet om at to av elevene i klassen hadde samboende foreldre.. Det var ikke noe kjekt å være tilstede. "Observasjonen" ble mer en brannslukning hvor jeg ble en aktiv deltaker..

Disse to opplevelsene har jeg ikke klart å glemme og ville dele dem med dere bl.a av følgende grunn:

Vær oppmerksom på hvordan ting sies; ordvalg, presentasjonsform og nonverbale signaler som man kan sende ut. Dersom du har sterke personlige meninger om et tema, skriv et manuskript over det du skal si eller hold deg til læreboka.

Mer om begavede barn

Etter å ha lest mer om begavede barn igjen (med utgangspunkt i Lykkelige barn sin hjemmeside -som nå har fått en mengde lenker til informasjon fra inn- og utland på området) ble jeg nesten trist av å lese enkelte historier om hvordan disse barna og foreldrene ikke har et positivt forhold til skolen. 
(Til informasjon ble min interesse for begavede barn vekket da jeg som 18 åring reiste til USA som au-pair. Det ene barnet i familien var særdeles begavet og gikk på egen skole "for the gifted and talented" der de tok utgangspunkt i å undervise barna på et nivå 1 1/2 år eller mer foran deres jevnaldrende.)

Blant annet fant jeg nettopp en video på youtube som tar for seg temaet på en omstendig måte. Filmen varer 1 time, men kan være vel verdt tiden, og særlig om en mistenker at en elev i klassen kan være begavet.
Her presenteres myter og sannheter, realiteter, kjennetegn, utfordringer oa av interesse.
(Dersom du søker på "gifted education på youtube, finner du mange filmer om temaet, noen ok, noen ikke fullt så gode ;-) )

Begavede barn er som oftest ikke begavede på alle områder - i alle fag- på skolen.

De er ofte spesielt talentfulle innen noen områder, fagfelt som gjerne kan relateres til læringsstiler.

Begavede barn har like mye å være stolt av som dem som er flink i fysiske aktiviteter

som fotball, dans, pianospilling eller annet som gjerne mer tradisjonelt sett har vært lov å "skryte" av..
Det å være "nerd" eller "bedreviter" bør ikke sees ned på i klasserommet men heller sees på som ressurs.

Begavede barn trenger ikke flere av de samme oppgavene som resten av klassen holder på med, ei heller å være lærerens hjelper i klasserommet,
 men må få oppgaver som trener dem opp i det de trenger å lære seg (Se liste under).

Begavede barn er ofte forut for sine jevnaldrende når det gjelder kunnskap om et spesielt område

og de lærer raskere, noe som gjør at de ikke trenger like lang tid på repetisjoner av samme type oppgaver men raskere kan eskalere til neste nivå eller tema.

Begavede barn kan være ekstra sta, ekstra følsomme, uorganiserte,
og ha vanskeligheter med å ha sosiale relasjoner med jevnaldrende.
De er sjelden "supermennesker" på alle områder.

Noen begavede barn kan bli feildiagnostisert med diagnoser som ADHD eller Asperger,

da begavede barn som ikke får oppgaver og utfordringer tilpasset sitt nivå

kan få mange reaksjoner som også samsvarer med disse reaksjonene.

Mange begavede barn kommer i konflikt med lærerne sine

fordi de kan bli urolige om de ikke får tilpasset utfordringene i skolen til sitt nivå

eller fordi de virker som "bedrevitere", noe enkelte lærere føler seg truet av.

I enkelte tilfeller kan en lærer oppleve at det begavede barnet vet mer om et spesielt område

enn det læreren kan -og læreren kan føle seg truet av dette.

Begavede barn har rett til tilpasset opplæring på sitt nivå,
i likhet med barn i skolen som har andre utfordringer
(Ja det kan være en stor utfordring å ikke være på samme nivå som sine jevnaldrende)

Forslag til håndtering og undervisning av begavede barn

(punkter hentet fra "gifted and talented students: meeting their needs in New Zealand schools"):

 

1. Presenter vide tema som kan relateres til større problemer eller saker

2. Integrer og tilpass opplæringen til læringsstiler

3. Presenter relaterte og forsterkende opplevelser

4. La elevene fordype seg i selvvalgte tema

5. Lær barna uavhengig og egenmotivert læring og studieteknikker

6. Lær elevene å utvikle produktiv, kompleks og abstrakt tankevirksomhet

7. Fokuser på åpne oppgaver der det kan være mange svarmuligheter

8. Lær elevene å undersøke og metodikk for å finne ut av ting

9. Gjør det mulig for elevene å selv velge form for sluttproduktet, facebookside, faktatekst, kunstverk, el.l.

10. Vær positiv til nye spørsmål som utfordrer eksisterende tanker om et tema eller fagfelt

11. Bedøm resultater utfra spesifikke krav som elevene får vite om på forhånd

 

På siden merket "Ressurser" finner man bl.a link til svaret; "På forespørsel fra Lykkelige Barn har departementet utdypet hva sentrale myndigheter mener med tilpasset undervisning som nevnt i utdanningslovens §1-3."

 

Jeg vil anbefale å se nærmere på denne siden hvor du vil finne mye relevant informasjon: http://barn.ystenes.com/

 

Samt på denne siden: http://www.hoagiesgifted.org/

 

Her vil du bl.a finne info om hvordan undervise begavede barn.

Nonverbal kommunikasjon mellom lærer og elev

De fleste lærere begynner å ha klart for seg hvordan de vil at det nye skolåret skal være, men et lite punkt som kan være viktig å ha være helt sikker på er hvordan kommunikasjonen mellom lærer og elev skal foregå i klasserommet. Her er det snakk om hvordan de skal "rekke opp hånda" ;-)

Ulike alternativer til hvordan elever kan påkalle seg lærers oppmerksomhet og få hjelp og veiledning:

• Elevene rekker en hånd opp og venter til læreren kommer bort og hjelper. Lærer må holde øye med hvem som rakk opp hånden først og sist og prøve å gå til elevene i samme rekkefølge så det ikke blir "urettferdig".
• "Spør 2" metoden": Dersom en elev lurer på noe eller trenger hjelp til noe er regelen at eleven først skal spørre to andre i klasserommet, elever, om det de lurer på. Ofte kan elever hjelpe hverandre da de forklarer ting på en litt annen måte enn læreren gjør. Dette frigjør tid til læreren (som skal spørres som nr 3) som kan gi ekstra tid til elever som kanskje trenger litt ekstra støtte og oppmerksomhet. Imidlertid kan du risikere at de elevene som blir spurt har misforstått og at eleven ender opp med feil forståelse av det de skulle gjøre.
• "Spør 2 på tavlen": En annen versjon av spør 2 metoden, men her har lærer litt mer kontroll  over at de som blir spurt kan svare rett. Når elevene får en oppgave de skal gjøre, går lærer rundt i klasserommet og ser hvordan elevene jobber. De to første elevene læreren ser som får det til og tenker rett, får navnet sitt skrevet opp på tavlen. Dersom noen lurer på noe er det disse eleven som skal spørres først.
• Fargekort: I de fleste klasser finnes det elever som er veldig sjenerte og kanskje ikke vil at alle de andre ser at de lurer på noe. Noen lærere bruker i så tilfelle fargekort. Enten i to eller tre farger. Hver elev får to eller tre kort på pulten sin (festes slik at de henger utenfor bordflaten). Elevene bruker så fargene til å vise om de får det til eller ønsker hjelp. Fargene er rødt og grønt (rødt betyr trenger hjelp) med to farger og eventuelt et ekstra kort i gult (litt lett, litt vanskelig) om man bruker tre kort.. Kortene kan brukes både som en metode for å påkalle seg lærers oppmerksomhet samt, om man har tre farger, en måte for elevene å vise og egenvurdere innsats, forståelse, om de trenger hjelp ol. Kortene henger slik at lærer ser dem uten at de andre nødvendigvis ser hva den enkelte svarer.
• Noen lærere foretrekker å sitte ved kateteret og la elevene komme frem og stille seg i en kø og ta med det de lurer på/trenger hjelp til. Det foregår stille, men kan gi mye dødtid da det kan bli en del venting i kø. Alle som står i kø får gjerne med seg det de andre spør om og lurer på. Imidlertid må jeg innrømme at da jeg hadde bekkenløsning i et av svangerskapene var dette metoden som fikk meg til å holde ut lenger i arbeid enn jeg ellers kunne gjort. Det samme har jeg sett med kolleger med f.eks. ryggproblemer el.l Mindre fysisk belastning for lærer -samt øvelse i å stå i kø. God køkultur skal ikke undervurderes det heller ;-)
• En variant av det samme er å la elevene skrive navnet sitt opp på tavlen (Så stryker de seg ut når de har fått hjelp og de som venter vet at de får hjelp i "rettferdig" rekkefølge. ) Da unngår man også en lang kø foran i klasserommet men læreren kan fremdeles sitte ved kateteret og la elevene komme frem en og en.

Det som imidlertid også kan være lurt å øve på med klassen er "Hva gjør elevene mens de venter på hjelp?" (Flere av alternativene innebærer jo en del venting..)
Noen lærere liker at elevene

• forsøker seg på neste oppgave i boka for å se om de får den til mens de venter.
• Ser tilbake til de sidene der kapittelet ble forklart for å se om de får noe hjelp der.
• Se tilbake på tidligere oppgaver som er gjort for å se om de kan likne litt og noen av metodene der kan brukes nå også
• ha alltid en skjønnlitterær bok liggende på pulten til slike ledige stunder. Elevene leser mens de venter.

I tilleg er det viktig å tenke gjennom hvordan elevene skal gå på toalettet..

• Skal de rekke opp hånden og spørre? Det kan  i verste fall ta tid før de får gå dersom mange foran lurer på oppgavene de skal gjøre og lærer ikke vet hvem som skal på toalettet og hvem som har mer faglige utfordringer..
• Får de lov til å gå når de trenger det, uten å si fra til lærer? Da slipper de venting, men man kan risikere at lærer mister oversikten over hvor lenge elevene har vært bort fra plassen sin og om det er pga toalettbesøket eller at de er på oppdagerferd.. I så fall må lærer holde godt øye med klokka samtidig
• Har elevene toalettsignal? F.eks en tommel opp (som haiking) så lærerne lett kan se forskjell på hvorfor elevene trenger hjelp.
• Skriver elevene navnet sitt på en "toalettliste" på tavla så alle ser hvem som er på toalettet og hvem som er neste i køen?

Det er mye å tenke på, men alle slike småting som er avklart på forhånd og som elevene blir opplært til vil hindre tap av undervisningstid og uro i klassen. Lykke til!

Organisering i klasserommet

Det å ha vikartimer eller å fungere som assistent eller tolærer i andre klasserom kan være veldig spennende og lærerikt og denne uka har jeg fått muligheten til å bli bedre kjent med andre elever, klasserom og organiseringsmåter. Jeg har selvsagt værti andre klasserom tidligere, men nå har jeg hatt muligheten til å tilbringe lenger tid med klassene. Denne gangen har jeg lagt særlig merke til de ulike organiseringsmetodene som finnes i klasserommene.
Selvsagt spiller klasserommets størrelse en rolle i fht hvordan en organiserer det, men jammen er det mye ulik organisering man kan få ut av et lite klasserom også. Kanskje et slikt innlegg hadde passet best på begynnelsen av skoleåret? Tja, kanskje, men det går jo fint an å endre underveis også.

Her er noen observasjoner som jeg har gjort denne uka og i andre klasserom tidligere, i tilfelle andre er nysgjerrige på mulighetene. Eventuelle refleksjoner ble gjort utfra hva jeg så, men hvorvidt organiseringen fungerte bra eller ikke i den aktuelle klassen har selvsagt med flere variabler å gjøre, som elevers personligheter, lærers forventninger, undervisningsmetoder oa.:

• I en klasse sitter elevene i grupper på 6 og 5. Elevene sitter sidelengs ifht tavlen, noe som kunne vært et problem og ført til småirritasjon "Jeg kan ikke se for de sitter i veien for meg". Det virket som om det fungerte greit for læreren som gav elevene oppgaver og organiserte undervisningen ut fra at det var lov til å snakke med lave stemmer sammen mens man jobbet. Mye arbeidsplan og mindre del tavleundervisning i det klasserommet. Det var tydelig at elevene var vant med situasjonen, for de "fløt" rolig rundt i klasserommet og hentet det de trengte for å utføre oppgavene, lånte av hverandre og klarte å unngå å stoppe opp for å snakke med hverandre. Dette må de ha trent på! Litt imponert over at det var mulig, men jeg klarer ikke helt å se for meg at det ville fungert like bra i alle klasserom.. For meg personlig var det litt for mye bevegelese -til tross for at det foregikk stille. Jeg ville nok trengt ro i den form at jeg ikke hele tiden i øyekroken kunne se andre som beveget seg bort fra plassene sine.
• I en annen klasse var det litt bedre plass og organiseringen annerledes. Elevene var delt i fem rullerende grupper. Det var et stort gruppebord med 8 elever i midten av rommet. Også her satt elevene sidelengs mot tavlen. På den ene siden av gruppebordet var pultene satt sammen to og to bak hverandre. 8 elever satt der, fordelt på fire doble bord. På den andre siden av gruppebordet var det fire enkle pulter bak hverandre ved vinduet. Reglne var at på gruppebordet kunne man hviske med hverandre, De som satt ved et dobbeltbord kunne hviske sammen kun de to, mens de som satt på enkeltbord ikke fikk snakke med andre når de jobbet. Elevene rullerte på plasseringene -en uke alene, to uker på gruppebord, to uker med en sidemann og tilbake alene. Elevene visste forventningene som var til hver pultorganisering. Undervisningen foregikk hovedsaklig som tavleundervisning og medfølgende oppgaver etterpå. Elevene som satt alene hadde læreren som hjelp om de lurte på noe. De som ikke satt alene kunne hjelpe hverandre med å forklare -men ikke gi hverandre svarene på oppgavene. Læreren forklarte rulleringen med at alle trenger å lære seg å jobbe på ulike måter. Noen ganger er de alene om noe mens andre ganger kan de ta det opp med en eller flere andre og diskutere.
• Et klasserom hadde elevene sittende en og en på rekke og rad med ansiktet mot tavlen. Det ble litt trangt å gå rundt i rommet, men bortsett fra det virket det som om elevene hadde mulighet til å virkelig konsentrere seg med oppgavene de skulle gjøre. Her var det tavleundervisning og oppgaver etterpå -alt fra samme stolplass. Her skulle ikke elevene hviske sammen men det skulle vært helt stille når de jobbet. Tidligere har jeg likt at elevene sitter en og en, men nå er det en stund siden mine har gjort det og i dette klasserommet kom jeg på hvorfor. Av de klasserommene jeg har besøkt hittil denne uka var det faktisk mest støy og urolighet i det klasserommet der elevene ikke fikk samhandle med andre. Elevene gikk og spisset blyanter og "skulle bare hente noe" og endte opp med å snakke med noen andre elever mye oftere enn jeg så i de andre klasserommene. Mine tanker gikk da til at dette kunne ha noe med at det ble litt ensomt å sitte alene og at fokuset ble rettet mot det å være med andre istedenfor oppgavene de skulle gjøre, for å få litt nærkontakt. Og det er det samme jeg opplevde sist med klassen min også..
• I en mer aktiv klasse jeg har besøkt tidligere, satt elevene i hestesko. Det var generelt mye lyd i det klasserommet, mye pga sterke personligheter og bemerkelsesbehov hos elevene, men også pga at det passet best til undervisningsstilen hans. Læreren, som selv var en energisk mann, sa han etter å ha prøvd alt annet endte opp med hesteskoformasjon i den aktuelle klassen. Undervisningsmetodene fokuserte på presentasjoner og diskusjoner -mye muntlig, og da passet det best om det var plass til aktivitet og at alle kunne se hverandre når de snakket sammen. Det var mye bevegelser til det som ble sagt -og generelt mer fysisk undervisning og fokusering på "learning by doing" noe praktisk. Og da trengte de gulvplass.
• I et klasserom satt elevene en og en med ansiktet mot veggen, skillevegger eller vinduene. Noen elever hadde opphengt alfabet og liknende huskelapper som den aktuelle eleven trengte. Dette gjorde at det ble mye plass til oppbevaringsreoler og utstyr lagret midt i rommet. Foran tavlen var det benker i en hestesko. All instruksjon og undervisning foregikk i hesteskoen. Elevene gikk deretter til plassene sine for å jobbe alene. Det fungerte bedre i dette klasserommet enn i det andre der elevene satt en og en. Mine egne tanker gikk mot at kanskje de fikk tilfredsstilt behovet for fellesskap og nærhet ved å sitte på benkene sammen først? i tillegg måtte de fysisk bevege seg for å komme seg til pultene sine etterpå -noe som ble en liten pause og variasjon før arbeidet tok til på egenhånd? Elevene var aktive i hesteskoen og satt musestille ved pultene sine. Ikke dumt. Må prøve ut den en gang jeg og ;-)

Å få med seg bøker hjem

Vet ikke hvordan det er med andre lærere, men selv er jeg ihvertfall nøye med å passe på at elevene får med seg det de skal hjem fra skolen -når det gjelder leksebøker.

Da jeg begynte som lærer passet jeg på å minne elevene på hvilke bøker de skulle ha med seg hjem hver dag (1. klassinger), men uerfaren som jeg var så glemte jeg å passe på at alle faktisk tok med seg bøkene.. For flere viste det seg at de gang på gang glemte bøkene sine. Det ville selvsagt ikke vært noe problem for de eldre elevene, men det holdt ikke for de minste.

Det som har fungert mye bedre er på slutten av dagen at jeg sier hvilke bøker de skal ha lekse i mens elevene rydder og pakker sekken og så før de lukker sekken sin, sier jeg hvilke bøker de skal ha med hjem og tar den "Løft opp matteboka med venstre hånd og norskboka med høyre hånd!" (Så ser jeg at alle faktisk har dem + at vi får øvd inn begreper -venstre, høyre eller oppå, bak, foran etc.. Ifht hvordan de skal holde boka, over hodet, på siden, åpen, vis baksiden, oppå pulten, hold bøkene sammen etc.. ) De som ikke har bøkene får anledning til å hente dem da.

I tillegg øver vi på selve rutinen med å gå og sjekke ukeplanen på slutten av dagen. Med daglige øvinger i en periode - på hvordan man går bort til ukeplanen, hvor man kan se hvilke bøker som trengs -uten å måtte lese alt som står der, hvordan man går i hylla for å hente bøkene (bøkene ser forskjellige ut bl.a i form og tykkelse) og så hvor det er best å plassere bøkene i sekken (De høyeste bøkene innerst ved ryggen etc)  -alt slikt hjelper de yngste med å få gode rutiner og å huske hva de skal ha med seg. Det kan virke kjedelig og tidkrevende men er vel verd øvingen. Man sparer mye tid på det senere i skoleåret!

Ellers henger det alltid en ukeplan ved utgangsdøren så elevene kan sjekke hva som er lekse og plan for uka. ;-)

Julehilsen til elevene

Som kontaktlærer har jeg alltid skrevet julekort eller en liten julehilsen til elevene. Jeg er en av dem som synes det er koselig å tenke ut hva jeg vil skrive og får julestemning av å lage kortene. Jeg vet at ikke alle gjør det, men her er noen av årsakene til at jeg velger å gjøre det :-)

Det trenger ikke være et stort og fantastisk hjemmelaget mesterverk, men det å få en liten julehilsen fra læreren kan få stor betydning for enkeltelever.

- Du kjenner nok den eleven som ikke får oppmerksomhet hjemme?

- Eller hva med eleven som er veldig utagerende og "aldri" virker som om h*n gjør det som var meningen at h*n skulle gjøre der og da..

- Eller eleven med lav selvtillit, som ikke sier noe i timene? Kanskje er h*n flink og svarer og gjør alt rett i timene. Eller kanskje er det en av de svakere elevene?

De er mange..

Kanskje ikke alle av dem, men noen av dem kan hende ikke får høre så mange andre hyggelige ord fra andre voksenpersoner enn akkurat dine velvalgte ord. Det fine med julekort er at de som har behov for det og setter pris på det kan ta vare på det og se og lese det om og om igjen -når behovet skulle melde seg.

Selv, liker jeg best å ta elevene litt til siden i løpet av kosetimen siste dagen og lese kortet høyt for dem før jeg gir dem det. Da vet jeg at det jeg har skrevet når inn på den måten jeg har ment det når jeg skrev kortet.

I tilfelle noen lurer, så jo, jeg vet og har selv sett mange elever som har kastet kortet før de har gått hjem, men siden jeg har sagt det til dem i tillegg, så vet jeg de har fått med seg budkapet likevel.

Hva kan det stå i et sånt kort?

Jeg skriver ikke så mange setningene. Kanskje bare:

Håper du får en flott juletid sammen med familien din.

Du er en snill gutt og jeg er veldig stolt av deg og alt du har lært i høst.

Jeg gleder meg til å få være sammen med deg i det nye året også.

De fleste, enten det gjelder voksne eller barn ønsker mest av alt å vite at de betyr noe -for noen andre. Derfor passer jeg på å få frem det budskapet -igjen- på en eller annen måte ved å skrive noen få setninger tilpasset hver av dem.

Identisifser tidstyven!

Elevene er på skolen for å lære og læreren er der for å undervise. Men enkelt er det ikke.. Med så korte dager for elevene og så mange tidstyver..
Tidstyven er den/de elementene som stjeler oppmerksomhet og tid i klasserommet -bort fra læringsfokuset.
Den beste måten å få gjort noe med tidstyven på er å identifisere den.

Klassiske tidstyver:
- Elever
- Overgangssituasjoner
- Uklare beskjeder

1. Se gjennom din egen undervisningssituasjon.
2. Noter deg hva som stjeler oppmerkosmhet.
3. Legg en slagplan for å få bukt med det.

-Elever:
Hvem stjeler oppmerksomhet?
Hvorfor?
Hva kan gjøres?
Begynn selvsagt med en samtale med eleven.
Kanskje eleven selv har en løsning på problemet?
Eventuelle løsninger: Gi tilbakemelding. De yngste: positiv forsterkning? Ellers: Samtaler. Melding med hjem. Eleven må selv se at h*n ødelegger for andre og for seg selv før endring vil finne sted.

-Overgangsstuasjoner
Komme inn fra friminutt
Morgen
Toalettbesøk
Lunsj
Gå til skuffer/hyller
Hente bøker el.l.
Vaske hender
Stille opp
Rydde
Løsning: Lage rutiner for hvordan dette skal gjøres. Og så øve, øve, øve.. kun på de tingene. Vis hvordan det skal gjøres. Eventuelt kan positive forsterkninger hjelpe til i innkjøringsfasen.

- Uklare beskjeder:
Når elevene får beskejder, be dem eventuelt om å gjenta dem i kor. Vær sikker på at alle elevene har oppmerksomheten rettet mot deg før viktige beskjeder blir gitt. Særlig de yngste elevene trenger å høre nøyaktige ord som beskriver hvordan de skal gjøre ting, lydnivå som skal brukes, tidsbruk ol. Eks: Nå skal den første rekken med elever (pek eler vis hvem du mener) gå musestille bort til hylla si, finne boka det står "Multi" på og ta den med tilbake på plassen sin.

Timeglass

Et fint og visuelt hjelpemiddel for særlig konsentrasjon i klassen er timeglass.

• Timeglass vil hjelpe elevene til å se hvor lenge de skal arbeide med en bestemt oppgave,
• hvor lenge det er til de skal gjøre noe annet og
• passer fint for de elevene som trenger å ha en forutsigbar skoletime/skoledag.
• Kan hjelpe dem å forbedre utholdenhet i konsentrasjonen
• God trening til tester! Som nasjonale prøver f.eks. der noe av det som gir dårlige resultat kan være at elevene ikke er vant med å gjøre ting på tid.
• Dersom elevene ender opp med å sitte og se på timeglasset, er det ikke noe problem å fortelle dem at dersom de gjør det blir timeglasset snudd og de må begynne på nytt.
• Kan fint brukes som et hjelpemiddel for å få det stille. "Ingen snakking før tiden er ute.."
• La elevene få jobbe på tid istedenfor etter sidetall i boka. -Pass på at elevene vet hva de skal gjøre om de blir ferdig med oppgaven før tiden er ute så de ikke forstyrrer de andre.

Ha gjerne 3 stk; 1 minutt, 5 minutter og 20 minutters timeglass.

Husk på å la dem få strekke litt på seg, bevege seg litt etter å ha jobbet konsentrert så lenge. ;-)

Hvordan roe ned en urolig klasse -The element of surprise!

Etter inspirasjon fra et forum jeg er på, kommer det her noen tips for hvordan man kan roe ned en urolig klasse. Alle klasser vil reagere forskjellig på ulike metoder, men om en prøver seg frem finner man noe som fungerer fint. Legg gjerne igjen en kommentar med flere forslag:

• For de yngste: Telle med høy stemme fra 10 og nedover (med lavere stemme for hvert tall du sier. 0 er hviskestemme)
• "Gi meg 5". Elevene skal holde hånda opp i været og vise så mange fingre som tallet du sier.
• Begynn å synge på en sang. Dersom elevene kan den allerede, blir de med å synge. Dersom du synger en helt ukjent sang, gjerne en folkesang som "hanen stend på stabburshella" el.l vil unger som holder på med noe de ikke skulle, stoppe for å se hva læreren holder på med.
• "Alle som hører meg.. ta venstre hånd på hodet".. Varier helt til alle følger med. Si det gjerne med hviskestemme.
• Som den over, men si "Kongen befaler.." Du trenger ikke engang si at dere skal leke kongen befaler. Fra du har fullført setningen er leken begynt. Gjør en tydelig bevegelse som alle vil legge merke til. Om noen ikke følger med, ikke bry deg, lek vanlig og de som ikke gjør det kongen befalte, si navnet deres og at de er ute. Da vil de nok reagere kjapt og si de ikke visste at dere lekte, men vil være fullt konsentrert
• Dersom flere i klassen begynner å bli urolige, prøv noe nytt, ta en sanglek eller en kjapp konkurranse (se tidligere innlegg om bl.a 5 minutters aktiviteter)
• Ta en sanglek for å bryte litt opp. Ola i Gudbrandsdalen, hode skulder kne og tå, andre sangleker?
• Prøv å stirre på dem. Dersom noen forstyrrer undervisningen, stopp det du holder på med og stirr på dem. Dette fungerer fint på mellomtrinnet og barnetrinnet.
• Følger klassen noe slags belønningssystem for god oppførsel? I så tilfelle er det ikke noe problem å sanksjonere.
• Fra Power teaching kan man bruke teknikker for å få en deltakende klasse.
• Du kan klappe en bestemt rytme og la elevene klappe den samme tilbake.
• Om du liker det synlig, kan man ha et system der et visst antall stjerner på tavla vil gi goder til klassen. Stjernene kan taes bort eller legges til.
• En del lærere bruker mye klassisk musikk som bakgrunnsmusikk, til hjelp i overgangssituasjoner ol. Rolige toner gir rolige barn..
• Sånn litt utenom.. ;-) En tidligere kollega sverger til at når det blåser, er ungene mer urolige enn ellers. Da planlegger hun aldri mye stillesittende aktiviteter, men tilpasser det etter ungenes forventede urolighet..

Det viktigste er å få dem til å skifte fokus
ved at du gjør noe som de har lyst til å bli med på.

Er undervisningen spennende og engasjerende, vil de følge med.

Men om du skulle være nødt til å gå gjennom noe vanskelig eller kjedelig for dem og du ikke kommer på en morsom måte for å få dem engasjert, si de skal få leke en lek (se de to forrige innleggene) om X antall minutter dersom de jobber bra frem til det. De minste bør ikke holde på lenger enn 20 minutt før man deler opp undervisningen litt med noe annet. Deretter kan de gjerne jobbe lenger igjen.

Observasjon av andre lærere

Etterutdanning er viktig.

Kvalifiserte lærere er viktig.

Gode fagkunnskaper er viktig.

Men det som er minst like viktig og kanskje enda mer avgjørende for lærere
er å lære av kolleger, observere hverandre
og å få utvidet sitt repertoar av praktisk metodiske ideer.

Jeg ble derfor veldig glad da jeg kom over denne :-)  :

http://papers.nber.org/papers/w15202

Hvordan kan dette gjøres?
-La lærere hospitere hos hverandre, være assistenter hos hverandre for å kunne resonnere og sammenlikne, betrakte og videreutvikle sine egne undervisningsmetoder. Fortrinnsvis kan det settes av tid til dette innad på trinnene.
-Sett opp kamera i klasserommene og vis små snutter av eksempler på godt lærerarbeid på fellesmøter eller i teamtid. Fin måte å få opp selvtilliten til lærerne også :-)
-Sett av tid, gjerne i teamene, til å diskutere undervisningsmetoder. Hva fungerer?
(Det som fungerer for en lærer trenger ikke fungere like godt for en annen lærer, men kanskje det kan tilpasses?.)

Morgenopprop

Om morgenen er det mange som liker å ha opprop av elevene for å lettere få sjekket hvem som er der og hvem som er borte, men morgenoppropet kan fint brukes som en del av ndervisningen og. Når læreren roper opp ett og ett barns navn, trenger de ikke å si "ja" eller "her".
Alternativer kan være

• Syng hvert navn på ulike noter, toneleie eller melodi og eleven må svare med tilsvarende
• Si til elevene at du vil de skal svare med f.eks. adjektiv, så når du sier"Per?" så svarer Per med et adjektiv (fint for repetisjon og styrking av grunnleggende kunnskap), f.eks "blå".
• Elevene kan svare med å si sitt favoritt -et-eller-annet -f.eks. dyr, drømmedestinasjon el.l
• Si "Per! 5 x 5?" og få gått gjennom gangetabellen med det samme.
• Elevene kan svare med tall i stigende eller synkende rekkefølge, et tall om gangen. Eventuelt kan det samme gjøres med alfabetet.
• Du kan si " Per, 8. bokstav i alfabetet" hvorpå han må si hvilken det er.
• Lærer kan si "good morning, Per" og han må svare med "good morning, teacher!"
• Eller så kan man jo selvsagt la vær å ha noe opprop og bare skrive det ned i boka for seg selv

Grunner til å ha et morgenopprop er å få elevene klare med en gang. De blir aktivt deltakende i egen læring og du er sikker på at hver elev får høre sitt navn minst en gang den dagen i en positiv setting. (elevene bør føle mestring ved å få spørsmål hve enkelt kan klare. En positiv start på dagen og videe læring.