mandag 21. desember 2009

God jul!

Ønsker alle sammen
en riktig
god jul
og et godt nytt år!



torsdag 10. desember 2009

Julehilsen til elevene

Som kontaktlærer har jeg alltid skrevet julekort eller en liten julehilsen til elevene. Jeg er en av dem som synes det er koselig å tenke ut hva jeg vil skrive og får julestemning av å lage kortene. Jeg vet at ikke alle gjør det, men her er noen av årsakene til at jeg velger å gjøre det :-)

Det trenger ikke være et stort og fantastisk hjemmelaget mesterverk, men det å få en liten julehilsen fra læreren kan få stor betydning for enkeltelever.
- Du kjenner nok den eleven som ikke får oppmerksomhet hjemme?
- Eller hva med eleven som er veldig utagerende og "aldri" virker som om h*n gjør det som var meningen at h*n skulle gjøre der og da..
- Eller eleven med lav selvtillit, som ikke sier noe i timene? Kanskje er h*n flink og svarer og gjør alt rett i timene. Eller kanskje er det en av de svakere elevene?

De er mange..
Kanskje ikke alle av dem, men noen av dem kan hende ikke får høre så mange andre hyggelige ord fra andre voksenpersoner enn akkurat dine velvalgte ord. Det fine med julekort er at de som har behov for det og setter pris på det kan ta vare på det og se og lese det om og om igjen -når behovet skulle melde seg.

Selv, liker jeg best å ta elevene litt til siden i løpet av kosetimen siste dagen og lese kortet høyt for dem før jeg gir dem det. Da vet jeg at det jeg har skrevet når inn på den måten jeg har ment det når jeg skrev kortet.

I tilfelle noen lurer, så jo, jeg vet og har selv sett mange elever som har kastet kortet før de har gått hjem, men siden jeg har sagt det til dem i tillegg, så vet jeg de har fått med seg budkapet likevel.

Hva kan det stå i et sånt kort?
Jeg skriver ikke så mange setningene. Kanskje bare:
Håper du får en flott juletid sammen med familien din.
Du er en snill gutt og jeg er veldig stolt av deg og alt du har lært i høst.
Jeg gleder meg til å få være sammen med deg i det nye året også.

De fleste, enten det gjelder voksne eller barn ønsker mest av alt å vite at de betyr noe -for noen andre. Derfor passer jeg på å få frem det budskapet -igjen- på en eller annen måte ved å skrive noen få setninger tilpasset hver av dem.




tirsdag 8. desember 2009

Kryssord

I dag fikk jeg igjen brukt et flott hjelpemiddel; puzzlemaker.
Kan ikke huske om jeg har nevnt det før, men det er et gratis og enkelt verktøy for å lage kryssord, letekryss, kodekryss osv.

Jeg lagde kryssord om temaet vi jobber med nå og skrev inn en overskrift på kryssordet og deretter en liste med to ord. Første ord skulle være løsningen i kryssordet ordet etter var synonymet som skulle hjelpe med å finne løsningen. Skriv inn så mange ord du vil ha med og trykk på knappen. Vips, fiks ferdig laget! :-) Som den enkleste ting i verden!

Bra for rettskriving, ordforråd, gloseprøve, repetisjon osv

onsdag 2. desember 2009

Plastilina/Modellerkitt/modellerleire/playdough..

Kjært barn har mange navn ;-)
Særlig i småskolen er det vanlig å bruke det til forming av bokstaver i bokstavinnlæringen, eller til å øve opp finmotorikken ved å forme enkle figurer. Men selv elevene på mellomtrinnet kan fint bruke modellerkitt i undervisningen! Elevene som lærer best gjennom å bruke hendene vil profitere på tilgang på modellerkitt.

Hva med å lage enkle kjemiske forbindelser med kuler av modellerkitt og tannpirkere/fyrstikker som bindinger?
Hva med å forme det fysiske landskapet? Jordkloden - form kontinenter og vis høye fjell el.l rett på kartet?
Lag avtrykk med modellerkittet og bruk som form til å støpe av gips etterpå?
Forme figurer eller scener fra boka klassen leser?
Pyramider? Geometriske former?
Blomster? Trær? Blader? Insekter? Dyr?
Broer og bygninger?                                                                Bare fantasien setter begrensningene..

"Dyrt" å kjøpe! vil nok noen si, men neida ;-) Det kan fint lages selv. Kanskje elevene kan være med å lage?
Jeg har ikke kommet så langt som å prøve ut noen av oppskriftene selv, da jeg har vært så heldig å få jobbe på skoler hvor jeg alltid har fått alt av materialer jeg ønsket til klassene mine! Men jeg vet det ikke er slik over alt og her er noen oppskrifter, oversatt fra engelsk (og funnet på denne siden) :

"Akkurat som ordentlig modellerkitt (det sies ihvertfall det)":
  • 1 kopp mel
  • 1 kopp vann
  • 1 spiseskje olje
  • 1 spiseskje pulverisert alun
  • 1/2 kopp salt
  • 2 spiseskjeer vanilje
  • evt konditorfarge
Bland alt det tørre. Bland i olje og vann. Kok på medium varme til det tykner og minner om potetmos. Ta av varmen og tilsett konditorfarge i en liten del om gangen. Kna fargen godt inn i en liten del om gangen.

gummiaktig modellerkitt:
  • 1 del kornstivelse
  • 1 1/2 del vann
  • 2 deler natron
Bland med gaffel til blandingen blir jevn. Kok på medium varme til blandingen har tyknet. Bruk en skje og flytt blandingen over på vokspapir.

havremelsmodellerkitt:
  • 1 del mel
  • 2 deler havremel
  • 1 del vann
Bland det tørre og gradvis hell mer vann i. Blir litt klissete. Modelleres som leire.

  • Husk å oppbevare i en lukket boks, (eks. isboks eller andre bokser med lokk) ellers blir de harde.
  • Alun fås kjøpt på apoteket.
  • Holdbarheten vet jeg ikke så mye om, dessverre, men gi gjerne beskjed om dere finner ut av det, så kan jeg legge det til senere :-)
Tips: Konditorfarge eller grønnsaksjuice kan gi farge til modellerkittet.
Hva med glitter? Eller krydder for godlukt? Kanel for god julestemning?

mandag 23. november 2009

Førjul i matte og naturfag

Julen er en av mine favorittider på året.
Her er noen ting man kan gjøre i matematikk og natufag i adventstiden:

Matematikk/Symmetri:
  • Flett julekurver! Flott øving i finmotorikk, tradisjonelt håndarbeid, tålmodighet og matematikk. Dersom man for eksempel fletter en kurv og så klipper opp den ene siden, får man utbrettet et eksemplar speilsymmetri! Se også her: Speilsymmetri - julekurver
  • Juletrær. Lag eller tegn juletrær -symmetriske på alle sider.
  • Eller hva med snømenn?
  • Stjerner og snøfnugg. Lær elevene å tegne stjerner med fire, fem og seks kanter.
  • Fargeleggingsoppgaver, som f.eks. mandala, er koselige førjulsaktiviteter også.
Naturfag:
  • Fysikkekseperiment/julegave: Badebomber! Her finner du oppskrift og kan se eksperimentet
  • Et lite Newton videoklipp om levende småkryp i juletrær: Livet i juletreet. Det går jo fint an å kombinere dette med en egen undersøkelse. Du trenger juletregrener og mikroskop..
  • Juledekorasjon; krans, liten julefigur av kongler, granbar, kvister, røde bær el.l
Her finner du en dansk side for lærere med tips til julestemning i alle fag.

onsdag 18. november 2009

Lag en takknemlighetsbok

En fin liten skriveaktivitet i perioden frem mot jul er å skrive takknemlighetsbok.
Enten kan klassen gå sammen om å skrive en og til slutt kopiere den opp til hver elev, eller hver elev kan skrive sin egen (anbefales).

I en takknemlighetsbok kan elevene for eksempel hver dag frem til jul skrive om en liten ting de er takknemlig for, eventuelt en ting som gjør dem glad. Skriv pent, dekorer eller tegn til. En ekstra utfordring kan være at resultatet blir best om man skriver om ting som betyr noe men som ikke er av det materielle slaget.

Noen fordeler med denne aktiviteten:
  • skrivetrening!
  • stolthet av å ha fått sitt arbeid i bokform
  • elevene vil innse at de har mye å være glad for i livene sine. (Noe som kan være lett å glemme)
  • kosearbeid (skriv pent og tegn til) i adventstiden. Sett gjerne stemningen innimellom med rolig musikk i bakgrunnen og gjerne en pepperkake i hånden til hver elev.
  • Lim et ark på fremsiden med tittel og forfatter -og gi som julegave til forledre/foresatte.
En annen som er opptatt av dette er Oprah Winfrey.

fredag 13. november 2009

Hjelp til den små gangetabellen

Små huskeregler er supre å ha ved innlæring av alt som bør kunnes utenat.
Her er noen små huskeregler for de yngste som skal lære noen av de små gangetabellene:

0
Å gange med null
er bare tull
for svaret det blir alltid null.

1
Å gange med en er lett som bare det
for svaret blir det du ganget en med.

2
Husk når du skal gange med to
at svaret blir det dobbelte jo!

5
For å gange med fem kan du gange med ti
og svaret vil så halvparten bli.

9
Vil du gange med ni
kan du gange med ti
og trekke fra det
du ganget ni med.

9
En fingerøving for nigangen har jeg tidligere skrevet om i dette innlegget.

10
Å gange med ti er også tull
-bare legg til en null.

Er det forresten noen som vet om flere regler som kan hjelpede minste med innlæringen av den små gangetabellen?
Et annet tidligere innlegg der ganging også har vært tema; sjekk dette innlegget.

fredag 6. november 2009

Å lese fagtekster - studieteknikk

Alle kan gjøre feil.. Lærere også.. og denne uka fikk jeg se resultater av noe jeg merkelig nok hadde glemt.

Etter å ha hatt en naturfagprøve i klassen, hvor jeg stilte få spørsmål, men om det mest essensielle de burde vite, var det tydelig at mange ikke visste hva som var mest viktig i fagteksten de burde kunne. Og selvfølgelig var det ikke før i det øyeblikket at jeg kom på at vanligvis pleier jeg å lære dem litt om studieteknikk og hvordan de skal lese fagtekster før jeg gir elever den første ordentlige prøven.. Vet ikke hvorfor jeg ikke kom på det med dette kullet.. men, men .. neste time blir det en gjennomgang av nettopp lesing av fagtekst og enkel studieteknikk. ;-)

Det elevene må vite om oppbygging av fagtekster er:
- at kapittelets overskrift sier hva det hele handler om (merkelig nok er det mange elever som ikke tenker over hva de egentlig holder på å lære om -selve temaet). Lag gjerne et tankekart med temaet som ener (sirkel i midten)
- deloverskrifter forteller hva som er det viktigste i emnet (skriv gjerne dette som toere i et tankekart). Første gang man skal lære et nytt tema eller om man skal lese til en prøve, kan det være lurt å kun lese deloverskriftene. Da får man en oversikt over hva det viktigste er. Bruk resten av tankekartet til å fylle ut detaljer som beskriver deloverskriftene.
- er man heldig, står det en liten boks med "etter dette kapittelet vil du kunne noe om...."og så en liste over de viktigste punktene fra kapitlet. Dette er det man trenger å kunne. Resten er for det meste eksempler eller utfyllende beskrivelser og detaljer.
- i enkelte bøker står det en oppsummering bakerst i kapittelet (la elevene bli kjent med sin bok). Oppsummeringen kan gi en pekepinn på om man har fått med seg det viktigste. Elevene kan bruke det til å se om de husker det mest essensielle etter de har lest gjennom alt.
- Tekst i rammer eller tekst som er uthevet ved f.eks farget bakgrunn inneholder ofte nøkkelkonsepter (puggekunnskap) og er særlig viktige.
- Tekst til bilder og illustrasjoner kan gjøre det letter å forstå poenger og fremmedord i teksten. Ikke glem dem selv om de muligens står skrevet med mindre skrift enn hovedteksten.

Når man skal undervise elevene om noe helt nytt, la dem først få lov til å:
  • lese overskriften (spør dem hva de tror kapittelet kommer til å handle om)
  • lese deloverskriftene (spør hva de tror de kommer til å lære om under de ulike deloverskriftene, samt hva de kan fra før om det)
  • Les tekst som er uthevet i tekstbokser, med farget bakgrunn eller i ramme. (Dette er de viktigste konseptene og bør pugges)
  • Les teksten til bildene eller illustrasjonene i kapittelet.
  • TIL SLUTT: Les teksten/undervis om temaet.
Siden jeg glemte det før prøven og resultatene ikke ble så gode, får de en ny sjanse på neste prøve (Denne får heller vektes mindre enn neste.) Det var jo ikke deres feil at de ikke visste hvordan de skulle lese til prøven..
Se gjerne mer om hvordan tankekart kan brukes itl studieteknikk eller som prøveform i et tidligere innlegg her :-)

søndag 1. november 2009

Brannøvelse!

Skoleåret er godt igang og julen nærmer seg med stormskritt.

Detter er et ypperlig tidspunkt å minne elevene på hva man skal gjøre om brannalarmen går, pugge nødnumre og å gi elevene i lekse ha en brannøving hjemme med familiene sine og.

søndag 25. oktober 2009

"Bellwork" ideer

Nye tips til hvordan man kan starte timene for å få elevene fokusert med en gang de kommer inn i klasserommet til en ny time:

  • Rettskriving: Skriv fem linjer med fire ord i hver på tavlen, hvorav kun ett ord er stavet riktig på hver linje. Elevene skal finne det ordet som er rett, samt endre på feilene i de andre ordene.
  • Matte: Skriv noen mattestykker på tavlen, inkl. utregning. Gjør feil i dem og la elevene finne ut hva som er feilen.
  • Tegnsetting: Skriv noen setninger opp på tavlen uten å bruke tegnsetting i det hele tatt. La elevene finne feilene. Ikke si hvor mange feil det er.
  • Grammatikk: Skriv flere ord på tavlen og la elevene finne ut hvilket (et) som er f.eks. et substantiv.
  • Definisjoner: Skriv noen definisjoner på tavlen og la elevene finne frem til hva det er definisjon på.
  • Synonymer: Skriv flere ord på tavlen og la elevene finne ut hvilke ord som er synonymer.
  • Geografi: Skriv hovedsteder og la elevene finne ut hvilket land de ligger i.
  • Naturfag: Skriv opp f.eks. vann, karbondioksid, oksygen etc og la elevene skrive kjemisk formel.
  • Naturfag: Skriv opp Kjemiske formler eller bare navn på stoffer i det periodiske system og la elevene skrive det mer utfyllende.
  • Engelsk: Skriv setninger på tavlen med kun små bokstaver. La elevene skrive inn de store bokstavene. Inkluder ord som ukedager el. andre som ikke har stor bokstav på norsk.
  • Språk: gloseord: skriv ord på tavlen og oversett til norsk.
  • Forkortelser: Skriv forkortelser på tavlen og la elevene fortelle hva det er forkortelse for, samt betydningen. (PC, mvh, bl.a, etc)
  • Ordtak: Skriv ordtak og la elevene komme med eksempler.
  • Eller hva med en gåte? ;-)
  • Matte: Skriv ord som addisjon, multiplikasjon, divisjon etc og la elevene vise eksempler og forklare hva det er.
  • Regnefortelling?
Lykke til! Mulighetene er uendelig mange -La elevene komme kjapt igang og lære så mye som mulig på den tiden de er på skolen. De små grå vokser seg større og skjerpes av utfordringer :-)

tirsdag 20. oktober 2009

Skrift..

Valg av skrift i begynneropplæringen er ofte gitt ifht hvilke læreverk skolen har kjøpt inn, men det går fint an å frigjøre seg fra læreverkene og lage egne opplegg. Da er det imidlertid viktig å ha tenkt gjennom valg av skrift..

Da jeg tok fordypning i lese og skriveopplæring, var skrift i begynneropplæringen selvsagt et tema.
STORE BOKSTAVER ER LETTEST Å SKRIVE FOR ELEVER SOM ENDA IKKE MESTRER DE FINMOTORISKE EVNENE SOM KREVES FOR Å KUNNE SKRIVE SMÅ BOKSTAVER. I TILLEGG ER DET JO SLIK AT MANGE BARN FØRST LÆRER Å KJENNE IGJEN SIN EGEN FORBOKSTAV - SOM IGJEN SKAL GI DEM LYSTEN OG INTERESSEN TIL Å SKRIVE OG LESE. MEN OM DE LÆRER KUN DE STORE BOKSTAVENE VIL DE HOVEDSAKLIG VÆRE I STAND TIL Å LESE EGNE OG HVERANDRES TEKSTER, SAMT ENKELTE LOGOER OG SLIKT SOM OGSÅ HAR STORE BOKSTAVER. Personlig synes jeg det er litt slitsomt å lese dem og at de kan gi elevene nederlagsfølelse når de kan lese de store bokstavene ( tolket som: De kan lese!) men likevel ikke kan lese i en vanlig bok, et blad el.l da små bokstaver blir brukt der...

I den virkelige verden blir barna møtt med flest små bokstaver. Dersom elevene lærer de små først, kan de raskere lese ord rundt dem. Øving tenker jeg må til uansett, så hvorfor ikke øve inn de halvrunde og runde formene til små bokstaver med en gang? I tillegg er det en fordel at det er høydeforskjell på dem som kan gjøre det lettere å skille dem fra hverandre (jfr bokstavhus). Men det er nok enklere i begynnelsen for mange barn å skrive store bokstaver først.

Jeg synes imidlertid det var interessant å høre da en erfaren lærer på kurset fortalte at hun lærte elevene løkkeskrift fra 1. trinn. Først ble jeg ærlig talt litt overrasket men deretter fasinert etter hvert som hun fortalte hvorfor og hvor mange kamper hun hadde måttet kjempe for å forklare seg for ledelsen for å få lov til å undervise i løkkeskrift. Elevene hennes skrev vanligvis det hun forklarte som "kråkeføtter" hele 1. trinn men i løpet av 2. trinn ble det betydelige fremskritt og lettleselig skrift. Hun viste elevarbeider fra klassen sin. Imponerende!

I midten av 2. trinn begynner gjerne enkelte elever å bli modne for og interessert i sammenhengende skrift og enkelte lærere lar dem få lov til å utforske den nye skriften allerede da. Andre lærere foretrekker at alle gjør det samme, samtidig, uten å tilpasse til hvor den enekelte elev er, men uansett så må man på nytt velge skrift etter at de små og store bokstavene er innlært: Løkkekrift, stavskrift eller en blanding av stavskrift og små bokstaver. Valg av den videre skriften er også viktig, men enda viktigere er hva man gjør utav det!

Poenget med sammenhengende skrift er at det er skrift som er raskere å skrive for elevene og ser (ihvertfall med trening) flottere ut enn små bokstaver. Men så er det det at mange lærere ikke ser poenget med å bruke tid på den sammenhengende skriften nå når PC er standard de fleste steder. Og DA er det elevene taper på det. Elevene lærer ikke noen funksjonell rask håndskrift om ikke de får øve på den og det forventes at de bruker den. Lærerene har slik en direkte påvirkning ifht om de utvikler den funksjonelle skriftspråket sitt eller ikke. Som lærer bør man forvente sammenhengende skrift dersom det er innlært. La det å ha brukt riktig skrift telle som en del av oppgaven. Følg opp og elevene vil gjennom repetisjon og øving lære det de skal.
Og ikke slutt..

TIPS: For elever som sliter med små bokstaver eller evt. stavskrift -gi dem kalligrafiopplæring! Kalligrafipenner og mulighet til å lære et alfabet med kalligrafiskrift kan være veldig inspirerende for selv de mest skrivetrette elevene. Pennene gjør de fleste kråkeføtter flotte å se på, noe som kan være inspirerende i seg selv. Flere elever blir interessert og mer motivert for å lære en penere skrift om de i tillegg får se eldre bøker med kalligrafiarbeider.

onsdag 14. oktober 2009

Asperger syndrom

De fleste vil i løpet av sin karriere som lærere treffe opptil flere barn som har eller vil få diagnosen Asperger Syndrom. Slik forklarer autismeforeningen hva Asperger er:
Asperger syndrom er en diagnose i autismespekteret. Personer med Asperger syndrom har gjerne en ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer. Personer med Asperger syndrom er normalt begavet, men kan ha funksjonsvansker som

- begrenset evne til sosial omgang, særlig med jenvnaldrende;
- vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger;
- spesielle og begrensede interresser;
- uvilje mot endring i omgivelser og rutiner;
- kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker som for eksempel vansker med å lese og forstå mimikk og kroppsspråk

Autismeforeningen skriver om flere utfordringer Asperger barna kan ha, så les gjerne mer på siden deres.

På youtube kan man blant annet finne disse filmene der ungdom selv beskriver livet med asperger:
http://www.youtube.com/watch?v=rbgUjmeC-4o&feature=player_embedded#

http://www.youtube.com/watch?v=PAtC6jPW28U&feature=player_embedded#

http://www.youtube.com/watch?v=2sd5O5uM7Q0&NR=1

http://www.youtube.com/watch?v=WAfWfsop1e0&feature=related

Tilfeldigvis kom jeg over en blogg der en voksen dame skriver om sitt liv med Asperger -hvordan det var i barndommen, mobbing, og som voksen. Rørende lesning som gir enda bedre innblikk i noen av utfordringene en med Aspergerdiagnose møter.

Bloggen finner du her: Et liv med Asperger

Og her er en annen blogg skrevet av en med Asperger: Livet mitt med Asperger

tirsdag 13. oktober 2009

Når kulda setter inn..

Hvorfor ikke strikke skjerf?

Invitér elevenes besteforeldre eller annen familie på besøk i klasserommet og få hjelp med strikkeopplæringen.
Et intensivt strikkekurs vil fint kunne resultere i et skjerf -enten til voksne eller barn, avhengig av strikkeferdigheten (tilpasset opplæring ;-)  )

Når skjerfet er ferdig kan man legge til detaljer som brodering eller lage frynser eller små pompomer i endene.

Skjerf
- julegavelaging i klasserommet
- ekstra kosearbeid for dem som er ferdige med det de skulle gjøre
- kan jobbes med under høytlesning
- design -del av kompetansemål etter 4. trinn:
                  lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer

Og for de av dere som ikke er så bevandret i strikkingens verden: Din hobbys strikkeskole

Et lite tips: Om elevene deles inn i grupper med hver sin voksne, la den samme voksne ha den samme gruppen elever hele tiden, ikke rotér! Det er mer enn en måte å strikke på, så da er det greit om de ikke blir forvirret ;-)

torsdag 8. oktober 2009

Høstløv

Bare et lite tips..

Det vakre høstløvet ute nå er sikkert inspirasjon til mange kunstverk;
- blader limt på ark
- blader som grunnlag for skravering for å få frem årene
- Tørke og henge fra tråder i taket/binde på en tørr gren eller kvist som tidligere er tatt med utenfra.

Men min favoritt er å ta et favorittblad, tørke det og laminere det til et bokmerke. :-)
Flott liten gave til dem selv, eller som julegave.
Eventuelt finnes det mange bokmerker som er gratis og ferdige til å printes ut fra nettet (søk på pritable book mark)

søndag 4. oktober 2009

Redesign!

Redesign er spennende!
Du kan fint be elevene ta med f. eks. et par gamle slitte jeans, gensre, kjøkkenhåndklær, gardiner, duker, el.l
(Så lenge det er i stoff som er noenlunde slitesterkt fremdeles) .
Redesign (å bruke om igjen ting man har fra før) kan brukes til å lage mange fine ting og vil vise elevene en flott måte å være miljøbevisst på, enten man tar gamle klær og lager om til nye klær eller lager det om til noe helt annet. Dette er også flotte og enkle håndarbeidsprosjekter i Kunst og håndverk. Eventuelt til julegave/juleverksted?

Til redesign er det nok enklest å bruke symaskin, særlig om man skal sy i jeansstoff, men man kan fint sy for hånd i mindre prosjekter.
  • En fin ting å gjøre for miljøet er å kutte ned bruken av plastposer. Alternativt kan man da bruke handlenett.Her er en oppskrift som er enkel å bruke: superenkelt bærenett
  • Unepune har laget et kleenexetui. Man kan godt bruke gamle stoffer og klær til det også.
  • Eller hva med en veske? Det er lett å gjøre om på f.eks. handlenettet og bruke glidlås eller sy i en knapp eller legge lokk over.
  • Hva med hånddukker? Spille skuespill for yngre elever etterpå?
  • Ohelene har en enkel oppskrift på pennal.
Redesignstoffer kan brukes til akkurat det samme som nye stoffer, såfremt de fremdeles holder en noenlunde ok kvalitet, så her er det bare å sette igang!
Her er det samlet flere ideer med oppskrifter til K&H på mellomtrinnet: K&H, inkludert det tradisjonelle forkleet som brukes i mat og helse.. ;-)

Og for ungdomsskoletrinnet -Hva med redesign som basis for elevbedrift eller å selge redesignete ting for å tjene penger til skoleturen?

Lykke til!

søndag 27. september 2009

Skriv 50 ord -Tell og lær om språk og ordklasser

Hva er ordklassenes betydning i språket?
Hvilken ordklasse brukes mest i det skriftlige språket?
Hvordan kombinere skriveøvelser med statistikk?

La klassen gjennomføre et lite eksperiment. Resultatene kan vises statistisk og med eksempler etterpå ;-)

Gi elevene en skriftlig oppgave.
F.eks: Fortell om deg selv. Skriv 50 ord.
Om du vil lage en mer utfordrende oppgave, be elevene skrive en stil eller liknende -på minst 1 side.
Be dem deretter om å skrive den samme stilen med kun 50 ord.

Hvorfor fortelle om seg selv?
- Da har alle noe å skrive ihvertfall ;-) Men du kan fint velge noe annet som tema, selvsagt..
Og hvorfor et bestemt antall, som f.eks 50 ord?
1. Det er overkommelig og alle tekstene blir like lange.
2. Man må virkelig tenke gjennom ordvalget for å få frem budskapet.
3. Noen elever blir veldig motivert av å skulle skrive et nøyaktig antall ord.
Og nei, 49 ord er ikke ok dersom man skulle skrive 50! Vær nøye og få elevene til å sjekke for hverandre at det er nøyaktig 50 ord.

En digresjon.. Dette fikk meg til å tenke på i vår da jeg hørte på radioen
at det ble lest opp og folk kunne sende inn
historier" på kun 10 ord.
Ordvalget var igjen veldig viktig
for å få frem budskapet, handlingen.. Fasinerende å høre på!
Det er ikke nødvendigvis lengden det kommer an på.. lengden på historien altså ;-)

Sett at alle har skrevet en tekst på 50 ord.
- La dem som vil få lese høyt.
- Hele klassen kan så f.eks. ta å sette en sirkel rundt alle substantiv. Om du vil, kan de dele teksten sin med sidemannen/kvinnen for å få sjekket at de har fått med seg alle.
- Skriv opp hvor mange substantiv det var.
- Et morsomt innslag er om du får en frivillig fra klassen til å lese historien sin uten substantivene..
- Gjør det samme med andre ordklasser; bruk farger, understreking, sirkel el.l.
- Les opp tekstene uten adjektiv, uten substantiv.. og så videre.

-Før opp statistikk for hvor mange ord fra de ulike ordklassene elevene har brukt.
Elevene vil innse hvilken rolle ordklassene har i språket, og hvordan det ville vært uten.
--Videre arbeid: Synonymer! Se på ordene elevene har skrevet (De kan gjerne lage egne lister i bøkene -hvilke ord bruker de mye? Hvilke synonymer kan brukes for å erstatte dem og få bedre tekster?)
  • Dette fungerer omtrent som når elever tar bort konsonanter fra noen setninger de har skrevet og leser høyt -eller tar bort vokalene. Morsomt det også -og de forstår viktigheten av de to.
  • Ellers kan man også arbeide med 50 ords-historier ved å lese høyt og la halve klassen telle ordene mens de blir lest (Fin øving til ordkjedetesting og!) mens andre halvdel konsentrerer seg om innhold. Husk for all del å bytte gruppenes funksjon etterpå.

torsdag 24. september 2009

To be a tree..

En artig måte for barna å lære hvordan og hva trær behøver for å overleve er ved å la dem være trær selv.
Dette fungerer fint som en fortsettelse av forrige innlegg "Sammenlikning -menneske og tre". (Jeg har slev gjennomført dette opplegget i flere klassetrinn)

Du trenger:
X antall gule papirlapper
X antall røde papirlapper
X antall blå papirlapper
En hvit liten papirbit m/tape pr elev som representerer trestamme/voksested. Eventuelt bruk stammen fra forrige innlegg.

- Fortell først elevene om hva et tre trenger for å overleve: vann, lys og næring.
- Fortell om hvordan tilgang eller mangel på ulike typer næring avgjør hva slags trær som vokser hvor og hvor godt de vokser -eller ikke.
- Fortelle elevene at nå skal de være trær.
- Del ut en hvit papirlapp m/ en liten tapebit på til hver elev.
- Be elevene deretter finne seg et sted de vil vokse (i klasserommet).
- La elevene gå hvor de vil -med innestemmer selvsagt ( Under en pult, sammen med bestevennen, oppå pulten.. Alene, midt på gulvet..Hvor som helst uten å ødelegge noe selvsagt).
- Der de vil vokse må de klistrepapirlappen sin og så plassere seg selv oppå.
- Snakk litt om at ute i naturen finner man trær mange steder, høyt opp (som de som står på pulter), lavt nede, i klynger.. Referer til hvordan elevene har plassert seg i klasserommet.
- (Nå kommer den morsomste delen. Forklar nøye og pass på at alle forstår hva de skal gjøre før de begynner!) Finn de fargede lappene. Bland dem litt og begynn å kaste dempå gulvet rundt i klasserommet. Du trenger ikke legge alle fargene ut innen rekkevidde av alle elevene.
- Det er viktig at elevene bare står i ro og ser på.
Fortell elevene at trær kan strekke seg etter solen, røttene kan strekke seg etter næring, og repeter at et tre trenger sol, vann og næring for å vokse bra.
- Tell høyt til tre (Du må på forhånd ha forklart dem at når du har talt til tre, skal de strekke seg og ta så mange papirlapper som mulig -uten å ta fra andre. Gule lapper er sollys, blåe representerer vann, røde lapper er annen næring. De må hele tiden ha minst en kroppsdel borti den vhite papirlappen -siden trær ikke kan flytte på hele seg)
- Det kan bli bråkete et øyeblikk, men som regel er de ferdige innen 5 sekunder ;-)
----
La elevene stå i ro og be dem som fikk alle tre fargene rekke opp hånda.
Be dem som fikk bare to farger rekke opp hånda og spør videre om noen fikk bare en eller ingen.
Begynn med dem som fikk lavest antall. Få elevene til å resonnere seg frem til at de ikke ville overlevd om de var trær. Kanskje det var elevene som stod høyt oppe (på en pult) som fikk færrest papirlapper? Det er ofte tøffere leveforhold på fjelltopper, i klynger med andre trær ol. La dem gå og sette seg etter hvert som du har sagt en liten ting om hver av dem.

Da jeg gjennomførte opplegget hadde jeg kopiert opp et ark hvor elevene kunne fargelegge søyler for hvor mange av hver farge de fikk, samt skrive litt om de stod på fjellet eller nedi dalen el.l. Samt tegne seg selv som tre.
Opplegget er tatt  fra Project Learning Tree -et amerikansk miljøundervisningsopplegg som jeg har vært heldig å ha vært på kurs i :-)
---
Dette opplegget kan fint fordypes.
- La elevene føre statistikk over hva de fikk.
- La elevene skrive eller tegne om de ville klart seg i naturen eller ikke.
- La dem forklare hvorfor de tror trær i grupper gjerne er litt tynnere enn andre trær, hvor vanskelig det kan være for et tre å få nok næring på et fjell, hvordan trær kan overleve i ørkenen osv
- Prosjekt - Hvilket tre kunne de vært? Finn ut om hvilke trær som f.eks trenger mye vann og lite sol (Om de eks. fikk fem blå, en gul og to røde lapper) Hvor i verden kunne de vokst?
Snakk med noen om gangen, ta for deg fra ingen og oppover til dem som har fått alle fargene.
- Fortsett med å fortelle om hvordan trær tilpasser seg forholdene de lever i. Planter i regnskogen har gjerne blader med spisss så vannet skal renne av fortere og trærne er høye fordi det er så mange og kampen om sollyset er stor så bare de høyeste overlever..

En fin bok om trær er The Giving Tree -av Shel Silverstein
Den er på engelsk men med enkel oversetting kan selv 1. klassinger forstå den. Rørende bok!

tirsdag 22. september 2009

Sammenlikning: et tre og et menneske ;-)

Trær kan være utganspunkt for mye læring i klasserommet.
En øvelse som passer fint inn i den sammenheng er ved å studere årringene i et tre.
Vis et bilde eller en tegning av en avsaget trestamme hvor årringene er tydelige.
Elevene kan selv prøve å finne ut, ikke bare hvor gammelt treet er, men hvor gode vekstvilkår treet har hatt også.
Er det kort avstand mellom årringene har treet hatt et dårlig år med lite itlgang på næring el.l..
Er det god avstand mellom noen av årringene har treet hatt et godt år med gode vekstvilkår.
Er det hakk/ujevneheter kan treet ha opplevd sykdom, insektangrep eller andre ting som har vært betydningsfulle i livet.

- Hver elev skriver i sin skrivebok.
- Tell bakover og lag en tidslinje over treets liv.
- Skriv på om det var gode år, dårlige år el.l.
- Lag en parallell tidslinje for elevene (eventuelt lag en tidslinje midt på arket og skriv om treet på oversiden av den og skriv om eleven på undersiden.)
- La elevene markere av tre store begivneheter i sitt liv på tidslinjen.
- La elevene tegne sitt liv som en trestamme. Klipp ut en sirkel og tegn ringer.
- La elevene også få tegne tette ringer eller ringer med større avstand for de årene i livet sitt som de har hatt det spesielt godt og opplevd mye fint. marker, gjerne med tusj, når tre viktige begivenheter fant sted ilivet deres.
- Flotte å henge opp på veggen. Heng den opprinnelige tresammen/bildet opp og skriv om hva den har opplevd i et historisk perspektiv (av viktige historiske hendelser) og heng deretter elevenes trestammer rundt, med info om hva de har opplevd i løpet av sitt liv hittil..

Fint for å få perspektiv på tid og sin egen plass i naturen og historien  :-)

søndag 20. september 2009

Tekst- og tankebok

Tidligere har jeg i norskundervisningen brukt en bok som ble kalt "tekst og tankeboka".
T&T boka var en liten rød skrivebok som elevene fikk dekorere forsiden på.
På småtrinnet var venstre side blank og høyre siden hadde linjer.
Poenget var å velge ut et favorittord, linje, setning eller del av en tekst (gjerne dikt) og å skrive det fint ned på venstresiden. Etter å ha tegnet til/dekorert, brukte man høyresiden til å skrive litt om den utvalgte teksten.
Elevene kunne skrive f.eks tre setninger om hva utdraget fikk dem til å tenke på, hva de likte, hvorfor de likte det, hva de trodde det egentlig betydde osv.
Det ble en fin bok til slutt. Fine sitater, pynt og flotte tanker.

Ideen kan gjerne brukes i de eldre klassene også, i en vanlig skrivebok, med tanke på tekstforståelse, underliggende tanker og personliggjørelse av tekster som ellers kan virke fjern for elevene.

fredag 18. september 2009

NRK - skole

Jeg antar de fleste har fått med seg at NRK har åpnet sin skoleportal hvor man kan se ulike klipp fra NRKs tv og radio arkiv? Delt inn i kategorier som "emner", "læreplaner", "personer" og "programmer" kan man lett finne noe relevant til sin klasse. Ikke dumt, NRK! Slettes ikke dumt!

Her finner du nettsiden: NRK - skole

torsdag 17. september 2009

Tid for lek (og læring!) 3

Små leker er fine å ha som belønning for god oppførsel i klasserommet men og som en del av læringen, så her kommer noen flere:

Fisk
Utstyr: Klipp en fisk av papir.
Del klassen inn i grupper på tre elever.
Du trenger en papirfisk pr gruppe.
En elev stiller spørsmål. De to andre konkurrerer.
En elev får spørsmål om gangen.
Dersom h*n svarer rett, får h*n blåse en gang på fisken.
Dersom ikke, går muligheten til den andre eleven.
Mål for leken: Å være den som blåser fisken bort i veggen på andre siden av klasserommet (og å få repetert læring ;-) ).
Denne leken kan fint brukes til repetisjonsspørsmål i et fag, leseforståelsesspørsmål el.l. ;-)

Musikk-gruppering
Spill musikk.
La elevene vandre rundt i klasserommet.
Stopp musikken og si et nummer. (Eks. 8)
Elevene skal da så fort som mulig danne grupper på 8.
De som ikke finner seg en gruppe, er ute av leken.
Denne leken kan hjelpe for fellesskapsfølelsen.

Fantasi-reklame
Lærer må vise elevene hvordan de skal gjøre det først, deretter kan elevene selv få mulighet, enten en og en foran klassen, gruppepresentasjoner i klassen eller en og en for hverandre i små grupper.
Velg dagligdagse ting, gjerne fra klasserommet. Eks. En blyant.
Man skal deretter lage en reklame for den.
Hold blyanten opp og si "Dette ser kanskje ut som en blyant, men det er det ikke. Dette er..." (Og så dikter man i vei -jo morsommere og villere jo bedre -det skal aldri være noe det ser ut som!) Eks: Dette er ikke en blyant, men en sammenleggbar hemmelig flygende sopelime. Dersom man trykker inn spissen av blyanten, spretter det ut en propell som helt lydløst vil få nok kraft til å løfte en elefant opp i luften i 4 timer uten å måtte lade batteriene. Finnes i fire farger og koster 399kroner.
Fint for de kreative sjelene men og for å få de andre til å komme mer ut av skallet sitt (små grupper er best for de sjenerte elevene) og for å øve opp fokuseringsevne, konsentrasjon og fremføring. Teambuilding!

Navnelek
Alle elevene står i en ring.
Lærer sier navnet sitt og gjør en bevegelse, f.eks. legger hånda på hodet sitt når h*n sier navnet.
Neste elev skal si lærerens navn og gjøre bevegelsen samtidig og deretter si sitt navn og vise en bevegelse til.
Slik fortsetter det. Alle må si de forutgående navnene.
Fin i begynnelsen av skoleåret for å lære navn, men kan og brukes midt i skoleåret.

Faktahuskelek (som navnelek)
En god ide kan være å for eksempel starte med en brainstorming over nøkkelord eller faktasetninger som elevene må kunne.
La hver elev få ansvar for å lage en bevegelse som passer til en av dem, evt to til hver om det blir mange.

...Alle elevene står i ring.
Læreren begynner med å si et nøkkelord fra pensum og gjør så en bevegelse som kan passe til (sånn noenlunde ;-)  ).
Deretter skal neste elev gjøre lærerens nøkkelord m/bevegelse og ta et nytt nøkkelord og vise en bevegelse til.
Etter hvert blir det mye å huske så det er lov å hjelpe hverandre.
Her har elevene det morsomt samtidig som alt fokus går på å huske viktig kunnskap og å dele den med hverandre. Fint for elevene som trenger repetisjon, å bevege seg, være alene eller være sammen med andre for å lære!

fredag 11. september 2009

Identisifser tidstyven!

Elevene er på skolen for å lære og læreren er der for å undervise. Men enkelt er det ikke.. Med så korte dager for elevene og så mange tidstyver..
Tidstyven er den/de elementene som stjeler oppmerksomhet og tid i klasserommet -bort fra læringsfokuset.
Den beste måten å få gjort noe med tidstyven på er å identifisere den.

Klassiske tidstyver:
- Elever
- Overgangssituasjoner
- Uklare beskjeder
  1. Se gjennom din egen undervisningssituasjon.
  2. Noter deg hva som stjeler oppmerkosmhet.
  3. Legg en slagplan for å få bukt med det.
-Elever:
Hvem stjeler oppmerksomhet?
Hvorfor?
Hva kan gjøres?
Begynn selvsagt med en samtale med eleven.
Kanskje eleven selv har en løsning på problemet?
Eventuelle løsninger: Gi tilbakemelding. De yngste: positiv forsterkning? Ellers: Samtaler. Melding med hjem. Eleven må selv se at h*n ødelegger for andre og for seg selv før endring vil finne sted.

-Overgangsstuasjoner
Komme inn fra friminutt
Morgen
Toalettbesøk
Lunsj
Gå til skuffer/hyller
Hente bøker el.l.
Vaske hender
Stille opp
Rydde
Løsning: Lage rutiner for hvordan dette skal gjøres. Og så øve, øve, øve.. kun på de tingene. Vis hvordan det skal gjøres. Eventuelt kan positive forsterkninger hjelpe til i innkjøringsfasen.

- Uklare beskjeder:
Når elevene får beskejder, be dem eventuelt om å gjenta dem i kor. Vær sikker på at alle elevene har oppmerksomheten rettet mot deg før viktige beskjeder blir gitt. Særlig de yngste elevene trenger å høre nøyaktige ord som beskriver hvordan de skal gjøre ting, lydnivå som skal brukes, tidsbruk ol. Eks: Nå skal den første rekken med elever (pek eler vis hvem du mener) gå musestille bort til hylla si, finne boka det står "Multi" på og ta den med tilbake på plassen sin.

onsdag 9. september 2009

Etherpad -Verktøy for lærere og de eldste elevene

Tar du videreutdanning?
Fjernstudier?
Kollokvie?
Skal dere ta notater fra et kurs eller møte?
Skal elevene dine jobbe med gruppearbeid?
Skrive en oppgave sammen?

Etherpad virker super for å kunne jobbe sammen. (Jeg har ikke prøvd den selv -enda)
Flere personer skriver på samme dokument -samtidig!
Hver persons tilskudd til dokumentet får en bestemt fargekode så man kan se hvem som skriver hva.
Ved siden av hoveddokumentet er det en "chat" hvor man diskuterer teksten med medskribentene.
Høres det forvirrende ut?

Her finner du informasjon: Slik fungerer Etherpad

Her finner du Etherpad: Etherpad

tirsdag 8. september 2009

"Meningsfulle" lekser?

Det er ingen tvil om at diskusjonen for og imot lekser kommer til å fortsette i lang tid fremover. Her er noen av alternativene som diskuteres:

- Ingen lekser. Barna må få fri og leke etter skolen, når de kommer hjem.
- Ingen lekser men utvidet skoledag. (Det er ikke noe problem for elevene å være på skolen i 6 timer om dagen. Stikkordet er variert undervisning.)
- Mer lekser. Jo mer elevene gjør hjemme i tillegg til skolen, jo bedre lærer de.
- Like mye lekser som på dagens nivå.
- Like mye lekser som før og i tillegg utvidet skoledag.
- "Meningsfulle lekser" Lekser som elevene lærer noe av og ser nytteverdien av. Men så er spørsmålet..
Hva er meningsfullt?

"Meningsfulle lekser.."
-Meningsfulle for hvem da?
For eleven er det meningsfullt om h*n selv ser nytteverdien av leksene. I så tilfelle må ofte lærer eller eventuelt en foresatt fortelle hva nytteverdien er. Dessverre er det slik at elevene ofte ikke selv ser nytteverdien. Leksene blir noe læreren sa de måtte gjøre.. Og ikke noe positivt ladet ord -som gir en dårlig start på hjemmearbeidet.
For læreren er det meningsfullt å gi noen sidetall å gjøre i bøkene. Leksene kan forsterke læringen som har foregått på skolen. Det gir mer øving og i tillegg..
Da er man ihvertfall sikker på at man kommer gjennom pensum.

Er det meningsfylt om elevene gjør en side eller to i matteboka -dersom de allerede har gått gjennom det samme på skolen? Dersom elevene forstod det de skulle lære og har jobbet gjennom oppgaver på skolen -er det meningsfylt for elevene å gjøre det samme igjen? Og om eleven ikke forstod det når h*n jobbet på skolen.. trenger h*n å bli møtt med de samme oppgavene hjemme bare for å få forsterket følelsen av at dette er noe h*n virkelig ikke kan?
Hva om eleven istedenfor to sider fikk i lekse å regne tre oppgaver. Det ville vist læreren om eleven kan det eller ikke. Om eleven ikke kan det så er det lærerens oppgave å hjelpe eleven med å forstå.. Ikke foreldrenes oppgave. Og om eleven kan det så er det unødvendig å gjøre det samme om og om igjen. Det dreper bare motivasjonen for faget.. Tre oppgaver er egentlig nok. -Tre meningsfulle oppgaver fra hvert fag.

Jeg var så heldig å få se en lekseplan laget av en amerikansk lærer. Lekseplanen, et ark, bestod av mange ulike lekser men få oppgaver innen hvert felt. Blant annet (du gjettet riktig ;-) ) tre matteoppgaver som tok for seg samme teknikk. I tillegg var det noen sprøsmål om synonymer ("Hvilket av disse ordene er synonym for glad?" og så skulle man krysse av foran det ordet som var et synonym) og definisjon på fremmedord de hadde brukt mye i undervisningen den uka. Elevene kunne hver dag velge mellom to ulike skriveoppgaver og to ulike måter å øve på ukeord. Elevene kunne velge selv. Et nivå var lett, et annet vanskelig. Samfunnsfag, naturfag og andre fag var representert ved å svare på enkle spørsmål, definere sentrale ord el.l
Elevene måtte også fylle ut et smilefjes hver ukedag for å vise at de leste 15 minutt hjemme.
Baksiden av arket var til en langsvarsoppgave. Øverst var det et åpent område og så var det linjer på ca 3/4 av arket og ned -til en historie med bilde til, til å beskrive og illustrere et naturfenomen eller hva som helst annet.
En hel ukes lekser fikk plass på et ark (Hun underviste i 4.) Elevene trengte ikke gjøre noe skriftlig i andre bøker, leksene var meningsfylte i det at elevene fikk vist om de hadde forstått og læreren fikk sett hva de kunne. Elevene fikk øvet litt, reflektert over hva de gikk gjennom på skolen og en ekstra bonus: læreren fikk kun ett ark å rette for hver elev i klassen ;-)
-------
Generelt kan motivasjonen for lekser økes om
- man på skolen forklarer elevene hvordan de skal gjøre leksene når de kommer hjem
- man også forklarer dem hva de lærer ved å gjøre leksene -før de får dem.*

*Dette er noe som ofte går igjen i skolen. Lærerne vil "overraske" elevene med det som skal skje i timene og hva de skal gjennom. Men er det egentlig noe problem om elevene vet hva de skal gjennom i temaet de skal begynne på? Er det ikke egentlig bare en fordel om de får vite om det på forhånd? En liten digresjon.

søndag 6. september 2009

Hva når elevene blir ferdig før tiden?

Alle elever jobber i sitt eget tempo. Noen har tempo og andre -ikke ;-)
Det vil alltid være noen elever som er tidligere ferdig med arbeidet sitt enn andre. Da er det greit om elevene vet hva de kan/skal gjøre så de ikke trenger å  forstyrre læreren. Dette kan gjerne øves på med de yngste elevene.
Her er noen forslag til hva de kan gjøre imens de andre blir ferdige:
  • Hjelpe andre
  • Som lærer ender man opp med en bunke assorterte oppgaveark etter hvert. Legg dem i en folder eller eske og la elevene få velge hvilken de vil jobbe med.
  • Sudoku, kakuro
  • Kryssord
  • Lese i bok
  • Tegne, fargelegge
  • Skrive en historie
  • Lage tegneserie
  • Skrive dikt
  • Hjernetrim
  • Rebuser
  • Gjøre ferdig noe fra et annet fag
  • Eller bare la dem jobbe videre i boka. Er det egentlig noe problem om elevene er på ulike steder i boka og holder på med forskjellige ting?
Ikke gi flere like oppgaver (særlig innen matte). Det kan gjøre til at elevene blir lei faget og i verste fall skolen i sin helhet. Det samme gjelder å la dem hjelpe de andre elevene. Det er ikke sikkert de egentlig vil det.
OBS: Pass på at en gang iblant vil alle komme til å blir fort ferdig og få mulighet til å velge å gjøre en av ekstraoppgavene.

lørdag 5. september 2009

Timeglass

Et fint og visuelt hjelpemiddel for særlig konsentrasjon i klassen er timeglass.
  • Timeglass vil hjelpe elevene til å se hvor lenge de skal arbeide med en bestemt oppgave,
  • hvor lenge det er til de skal gjøre noe annet og
  • passer fint for de elevene som trenger å ha en forutsigbar skoletime/skoledag.
  • Kan hjelpe dem å forbedre utholdenhet i konsentrasjonen
  • God trening til tester! Som nasjonale prøver f.eks. der noe av det som gir dårlige resultat kan være at elevene ikke er vant med å gjøre ting på tid.
  • Dersom elevene ender opp med å sitte og se på timeglasset, er det ikke noe problem å fortelle dem at dersom de gjør det blir timeglasset snudd og de må begynne på nytt.
  • Kan fint brukes som et hjelpemiddel for å få det stille. "Ingen snakking før tiden er ute.."
  • La elevene få jobbe på tid istedenfor etter sidetall i boka. -Pass på at elevene vet hva de skal gjøre om de blir ferdig med oppgaven før tiden er ute så de ikke forstyrrer de andre.
Ha gjerne 3 stk; 1 minutt, 5 minutter og 20 minutters timeglass.

Husk på å la dem få strekke litt på seg, bevege seg litt etter å ha jobbet konsentrert så lenge. ;-)

fredag 4. september 2009

Hvordan roe ned en urolig klasse -The element of surprise!

Etter inspirasjon fra et forum jeg er på, kommer det her noen tips for hvordan man kan roe ned en urolig klasse. Alle klasser vil reagere forskjellig på ulike metoder, men om en prøver seg frem finner man noe som fungerer fint. Legg gjerne igjen en kommentar med flere forslag:
  • For de yngste: Telle med høy stemme fra 10 og nedover (med lavere stemme for hvert tall du sier. 0 er hviskestemme)
  • "Gi meg 5". Elevene skal holde hånda opp i været og vise så mange fingre som tallet du sier.
  • Begynn å synge på en sang. Dersom elevene kan den allerede, blir de med å synge. Dersom du synger en helt ukjent sang, gjerne en folkesang som "hanen stend på stabburshella" el.l vil unger som holder på med noe de ikke skulle, stoppe for å se hva læreren holder på med.
  • "Alle som hører meg.. ta venstre hånd på hodet".. Varier helt til alle følger med. Si det gjerne med hviskestemme.
  • Som den over, men si "Kongen befaler.." Du trenger ikke engang si at dere skal leke kongen befaler. Fra du har fullført setningen er leken begynt. Gjør en tydelig bevegelse som alle vil legge merke til. Om noen ikke følger med, ikke bry deg, lek vanlig og de som ikke gjør det kongen befalte, si navnet deres og at de er ute. Da vil de nok reagere kjapt og si de ikke visste at dere lekte, men vil være fullt konsentrert
  • Dersom flere i klassen begynner å bli urolige, prøv noe nytt, ta en sanglek eller en kjapp konkurranse (se tidligere innlegg om bl.a 5 minutters aktiviteter)
  • Ta en sanglek for å bryte litt opp. Ola i Gudbrandsdalen, hode skulder kne og tå, andre sangleker?
  • Prøv å stirre på dem. Dersom noen forstyrrer undervisningen, stopp det du holder på med og stirr på dem. Dette fungerer fint på mellomtrinnet og barnetrinnet.
  • Følger klassen noe slags belønningssystem for god oppførsel? I så tilfelle er det ikke noe problem å sanksjonere.
  • Fra Power teaching kan man bruke teknikker for å få en deltakende klasse.
  • Du kan klappe en bestemt rytme og la elevene klappe den samme tilbake.
  • Om du liker det synlig, kan man ha et system der et visst antall stjerner på tavla vil gi goder til klassen. Stjernene kan taes bort eller legges til.
  • En del lærere bruker mye klassisk musikk som bakgrunnsmusikk, til hjelp i overgangssituasjoner ol. Rolige toner gir rolige barn..
  • Sånn litt utenom.. ;-) En tidligere kollega sverger til at når det blåser, er ungene mer urolige enn ellers. Da planlegger hun aldri mye stillesittende aktiviteter, men tilpasser det etter ungenes forventede urolighet..
Det viktigste er å få dem til å skifte fokus
ved at du gjør noe som de har lyst til å bli med på.
Er undervisningen spennende og engasjerende, vil de følge med.
Men om du skulle være nødt til å gå gjennom noe vanskelig eller kjedelig for dem og du ikke kommer på en morsom måte for å få dem engasjert, si de skal få leke en lek (se de to forrige innleggene) om X antall minutter dersom de jobber bra frem til det. De minste bør ikke holde på lenger enn 20 minutt før man deler opp undervisningen litt med noe annet. Deretter kan de gjerne jobbe lenger igjen.

tirsdag 1. september 2009

Tid for lek 2 :-)

Noen flere leker til klasserommet :

Sheriff
Elevene står i ring (cowboyer).
En elev står i midten (morderen).
Den som står i midten folder hendene sammen som en pistol og "skyter" en av dem i sirkelen ved å peke med pistolen sin og rette den mot en annen. Legg gjerne til en lyd.
Den som ble skutt (offeret), setter seg lynraskt ned på huk.
De som står på hver sin side av offeret skal så forme en pistol med hendene og "skyte" mot hverandre og si "bang!". Deretter reiser offeret sge opp igjen og er med videre.
Den som "drar våpenet sist" blir "skutt" av den andre og må sette seg ned for resten av leken .
Dersom offeret setter seg ned for sakte, blir h*n skutt og må sitte resten av leken. Begge de to på sidene er da med videre.
Morderen "skyter" flere -helt til det bare er to igjen.
Tid for duell!
De to står med ryggen inntil hverandre og går fem skritt fra hverandre mens klassen teller høyt i jevnt tempo for hvert skritt de tar (evt læreren). På 5 skal de to snu seg kjapt mot hverandre og "skyte" hverandre.
Den første til å "skyte" er vinneren.
Her gjelder det å være rask på avtrekkeren! Morsom lek bl.a på mellomtrinnet!

Penskrift
Den klassiske leken der en elev blir sendt på gangen.
Imens skal alle de andre elevene skrive en bokstav (læreren bestemmer bokstav og liten, stor, løkkeskrift el.l) hver på tavlen.
Elevene setter seg og eleven på gangen kommer inn.
Eleven fra gangen kommer inn og skal sette en ring rundt de tre fineste bostavene (subjektivt selvsagt) og går deretter ut på gangen igjen.
De tre elevene som fikk sin bokstav utvalgt går frem på tavlen og skriver en bokstav til.
De tre setter seg igjen og etterpå slippes eleven på gangen inn igjen.
Den som var på gangen skal nå velge den fineste bokstaven og sette ring rundt den.
Etterpå får h*n tre forsøk på å klare å gjette hvem i klassen som skrev den.
Den som skrev den fineste bokstaven får gå ut på gangen neste gang.
For å være sikker på at alle får gå ut,  etter hvert som noen blir valgt flere ganger, får de ikke gå ut, men bestemme hvem av dem som ikke har vært på gangen enda som skal få lov å gå ut dit..

Staving
Samme lek som over, men læreren sier et ord.
Når alle har skrevet ordet på tavlen blir ordene som er skrevet feil visket bort og er ikke med i konkurransen.

Stein saks papir
De fleste kan leken stein saks papir.
(De som er med teller til tre og på tre viser de hånda si formet som en stein (knyttneve), saks (pekefinger og langfinger ut) eller papir (flat hånd). Saks klipper (vinner over) papir, papir pakker inn (vinner over) steinen og steinen knuser saksen.) Den beste av tre forsøk vinner.
Det hele kan settes opp som turnering med innledende runder, semifinaler og liknende.
Fordelen med en slik turnering er at det ikke er gitt på forhånd hvem som vinner.

mandag 31. august 2009

Tid for lek :-)

Her er noen leker som kan brukes som belønning for god oppførsel el.l i klasseormmet:

Stavelek
Elevene står i en sirkel.
Læreren begynner med å si et ord.
Eleven ved sidne av skal si første bokstav i ordet,
neste elev sier neste bokstav osv.
De elevene som sier feil bokstav i stavingen, må sette seg ned.
Når et ord er ferdig stavet kan enten læreren si et nytt ord, eller den eleven som skulle si neste bokstav etter der ordet sluttet, kan få velge et nytt ord.
Leken fortsetter til kun en elev står.

"Jaktlek"
Du trenger to bamser el.l som representerer dyr. F.eks katt og hund.
Elevene sender katten rundt seg imellom -fra person til person.
Deretter settes hunden inn i leken.
Begge sendes rundt og det er om å gjøre at hunden fanger katten.

"Fire hjørner"
Klasserommets hjørner får et tall hver (fra 1-4).
En elev skal være den som har den og setter seg midt i klasserommet.
Den som har den lukker øynene og teller sakte til 10.
Imens går elevene stille og stiller seg i et av hjørnene i rommet.
Når den som har den har talt til ti, sier h*n et tall fra 1-4.
Dersom h*n sier tallet 4, må de elevene som valgte å stå i det hjørnet som er nr 4 gå og sette seg igjen.
De er da ute av spillet.
Den i midten, som har den, lukker øynene og teller igjen mens elevene som fremdeles er med, fordeler seg nok en gang på de fire hjørnene.
Spillet pågår til det bare er en igjen som står. Denne skal ha den neste runde.

Morderen
Elevene står i ring.
En elev går på gangen -politi.
Læreren går rundt (bak) elevene og "slår" dem forsiktig på ryggen.
En betyr ingenting, men dne som får to slag er morderen.(Ingen andre får vite hvem det er)
Nå kommer eleven fra gangen inn igjen og stiller seg midt i ringen.
Alle elevnee ser rundt sge for å prøve å finne ut hvem som er morderen og å unngå denne.
Den eleven som er morderen skal se på de andre og blunke med et øye til utvalgte elever som ser på ham/henne.
De som blir blunket til er drept og må sette seg ned (De kan gjerne gjøre en dramatisert versjon av det).
Den som er politi skal prøve å finne ut hvem som er morderen før morderen dreper alle i ringen.
Politiet får bare 3 gjett til å finne det ut.

fredag 28. august 2009

Observasjon av andre lærere

Etterutdanning er viktig.
Kvalifiserte lærere er viktig.
Gode fagkunnskaper er viktig.
Men det som er minst like viktig og kanskje enda mer avgjørende for lærere
er å lære av kolleger, observere hverandre
og å få utvidet sitt repertoar av praktisk metodiske ideer.

Jeg ble derfor veldig glad da jeg kom over denne :-)  :

http://papers.nber.org/papers/w15202

Hvordan kan dette gjøres?
-La lærere hospitere hos hverandre, være assistenter hos hverandre for å kunne resonnere og sammenlikne, betrakte og videreutvikle sine egne undervisningsmetoder. Fortrinnsvis kan det settes av tid til dette innad på trinnene.
-Sett opp kamera i klasserommene og vis små snutter av eksempler på godt lærerarbeid på fellesmøter eller i teamtid. Fin måte å få opp selvtilliten til lærerne også :-)
-Sett av tid, gjerne i teamene, til å diskutere undervisningsmetoder. Hva fungerer?
(Det som fungerer for en lærer trenger ikke fungere like godt for en annen lærer, men kanskje det kan tilpasses?.)

torsdag 27. august 2009

Begavede barn

I et hvert klasserom finnes de barna som kan mer enn de andre. Noen av dem er flittige elever som jobber bra og får resultater av det, mens andre er begavede. Disse elevene trenger rett stimulering for å ikke bli skoleleie.
Det som imidlertid er vanskelig er å vite nøyaktig hva man skal gjøre for disse barna. Det er ikke akkurat noe stort tema i lærerutdanningen heller -til tross for at tilpasset opplæring gjelder alle elever, ikke bare de svake.

Informasjon om hva som kjennetegner begavede barn vs skoleflinke barn kan du finne på denne siden: Lykkelige barn -Nettverket for foreldre med høyt begavede barn

På forumet Lykkelige barn, er det utallige skildringer av foreldre som føler barna deres ikke får undervisning tilpasset evnene deres. Det er også en tråd der som diskuterer hva skolen faktisk kan gjøre.
Her er noen av forslagene:
  • Undervisning i kjernefag legges på samme tid/dag for alle klassetrinn slik at de flinke og/eller begavede elevene kan følge undervisningen til høyere klassetrinn i de fagene de er sterke i. Dette vil fungere fint for de skoleflinke elevene, men vær obs på at begavede barn ikke barn vet mye men og lærer og tar til seg ny kunnskap raskere enn andre, så om ikke lenge kan de måtte flyttes enda høyere opp.
  • Faglærere som lærere i de ulike fagene. Faglærere med spisskompetanse kan lettere gi mer avanserte tilnærminger eller innhold til dem som finner den vanlige undervisningen for enkel.
  • Elevene kan arbeide utfra arbeidstid, ikke sidetall i bøkene, f.eks. matte. De som jobber raskt og blir ferdige med en bok kan jobbe videre i boka for neste klassetrinn. Skolen kan passe på elevenes bøker. Lærerne underviser grupper av elever som er på samme sted til samme tid, ellers forutsetter et slikt opplegg at læreren er aktiv i klasserommet og gir en til en undervisning til dem som er på andre nivåer.
  • Fordypning!! La disse elevene få anledning til å fordype seg i emnene klassen jobber med. De kan eventuelt presentere funnene for klassen eller læreren.
  • Høyere læringstrykk i klasserommet. Mye dødtid på de fleste områder. Alle elevene vil dra fordel av et høyere læringstrykk, ikke bare de sterke.
  • Individuell fordypning. Begavede barn kan få individuelle oppgaver/prosjekter. Drøftinger "for og imot", "gjør rede for", beskrive og eksemplifisere ordtak og fremmedord, "Lær 20 nye ting om ___"

onsdag 26. august 2009

Still spørsmål til klassen - og individuelle whiteboards

Se for deg at du for eksempel spør klassen om hva hovedstaden i Frankrike heter?
Sjansen er stor for at du vil få mange hender opp i været. Flere vil svare og du vet at de kan svaret..

Du kan

a) Velge en av dem og, la denne svare. La de andre elevene forbli tause om sine kunnskaper..

b) Velge en av dem, la denne svare og be alle de andre elevene som ville svart det samme klappe seg på skulderen så du ser at de visste det også..

c) Lag individuelle whiteboards, la elevene skrive svaret der og vise dem til deg samtidig ved å holde dem opp i været.

Lag individuelle whiteboards:
- Du trenger: ark, gjerne hvite, og lamineringmapper.
Lag dem gjerne i størrelse A5.
---Klipp et A4 ark i to og laminer hver del.

Bruk enten whiteboard tusjer, eller et billigere alternativ vil være å kjøpe tusjer på ikea (Måla tusjpenner -6stk for 8kr kan fint vaskes av igjen etter bruk.)
Kjøp også en stor svamp og del i småbiter, en til hver.

Individuelle whiteboards er fin til innøving av bokstaver (rett bokstavformasjon) og mye annet.

tirsdag 25. august 2009

Lærere på tv - 2 nye serier i høst

I høst kommer det flere interessante serier for lærere:

Blanke ark -TVN sin omdiskutalte dokumentarserie om elever som får hjelp med sine utfordringer.

TVNorge - Søndager klokka 21:30. Seriestart 6. september
----------
Lærerne - Serie på NRK om lærere og utfordringer i barneskolen. 5 episoder.

NRK - Onsdager klokka 21:40. Seriestart onsdag 26. august.
----------

Og her er en dokumentar om en nyutdannet lærer i en ungdomsskoleklasse. Dokumentarfilmen heter "Vikaren" og kan sees på NRK sine nettsider: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/530907

søndag 23. august 2009

En klasse full av forskere.. -tidlig stimulering er en morsom og inkluderende aktivitet for klassen

Gjentakelse fører til læring.. Dette vet alle lærere.
Hvorfor ikke introdusere kakediagrammer, søylediagrammer og liknende representert ved undersøkelser i klassen allerede fra 1. trinn?

En fin måte å få elevene til å lære på er ved å ta utgangspunkt i dem selv.
Hvorfor ikke ukentlig eller månedlig ha små "undersøkelser" i klassen;
-Hvordan kommer elevene seg til skolen (buss, gå, bli kjørt..)
-Hvor mange tenner har elevene mistet?
-Hvor mange søsken?
-Favorittfag?
-Kjæledyr?
-Farger på skolesekkene?
-Favorittårstid?
-Lag en hypotese utifra boka klassen leser/temaet klassen jobber med?
-Eller la klassen etter hvert selv bestemme noe dere skal finne ut av..

Slik kan det gjøres:
Finn et tema som du vil bruke i klassen.
Fortell klassen at idag skal dere finne ut f.eks. hvordan de fleste elevene kommer seg til skolen.
La klassen være med og gjette hvilket fremkomstmiddel de tror er mest representert. Skriv "Elevene i X trinn trur at flesteparten kommer til skolen ved (eks) buss".
Ha en avstemning og la hver elev få stemme. Hvor mange blir kjørt? Hvor mange går?..
Bruk tall, tellestreker som symboler, tegn bil eller buss for hver som sier de bruker det..
(Bruk ulike måter å skrive ned kunnskapen på. Slik blir elevene kjent med ulike formuleringer og måter å registrere data på og vil lære at de er likeverdige, om enn noen mer funksjonelle)
Her kan du fint stoppe. Skriv en konklusjon "Vi fant ut at det var flest elever i klassen som kom til skolen ved å gå"

Fordypning:
Lag diagrammer på tavlen etter hvert. F.eks. kakediagram.
Tegn en sirkel på tavla (Og ha gjerne en sirkel med like mange kakestykker som det er elever i klassen kopiert opp til elevene slik at de selv kan være med og skrive ned).
Fortell at sirkelen ("kaken") er klassen. (Eks 18 elever) Det er 18 kakestykker, et til hver elev.
Be elevene hjelpe med å lese informasjonen som er skrevet ned på tavla allerede. Er det 13 biler så sier du at "13 av de 18 elevene i klassen blir kjørt i bil for å komme til skolen. Fargelegg 13 av kakestykkene" Fortsett med de andre fremkomstmidlene.
Skriv gjerne svaret som brøk og til slutt. 13/18 (evt ved siden av bildet av en bil).

Når alle er ferdige, "les" informasjonen som er skrevet ned. Bruk gjerne formuleringer som "Først fant vi ut hvor mange som kjørte bil til skolen.. .." Les all informasjonen, inkludert hva klassen trodde på forhånd.

Etterpå er det flott om læreren skriver av informasjonen akkurat slik den stod på tavlen, enten på et A4 ark eller annet og heng det opp i klasserommet. Da kan elevene lese det selv om og om igjen om de ønsker det.

Elevene vil
-bli inspirert til å lese og tolke informasjon siden det handler om dem selv
-kunne lese/forstå informasjonen -uansett nivå på leseferdighetene
-minnes spenningen de følte da de holdt på med avstmmingen (=fellesskapsfølelse!!)
-lære og få oversikt over flere måter å skrive ned data på
-bli inspirert til å finne ut av ting på egenhånd også
-gutter blir gjerne mer inspirert til lesing av denne typen tekster og fremstillinger
-og det ser flott ut på veggen -et bevis på at klassen jobber og lærer!
(-foreldrene vil bli imponerte ;-) )

En slik aktivitet vil stimulere ordforrådet, gi stor grad av elevdeltakelse, inspirere til lesing og kan fint linkes til tema ved å stille spørsmål som gjør at temaet relateres til elevene -noe som vil gi dem bedre forståelse av hvordan temaet har med dem å gjøre)

Lykke til! Dette er moro! Og en flott forberedelse til å delta i Nysgjerrigper http://nysgjerrigper.no/

torsdag 20. august 2009

Modellerkitt/modellerleire

Inspirert av Montessori klipp fra youtube; et tips for geografiundervisningen.

Istedenfor å fargelegge og eventuelt kopiere verdensdeler eller land, la elevene, på et plastbrett,
bruke modellerleire til å forme landskapet. Elevene må da vise at de forstår at det blå er havet, det brune er høye fjell (som må formes), og kartet blir studert på en annen måte, kunnskapen må overføres fra flatt kart til modellform. Dette kan fint gjøres som felles gruppearbeid, evt i par.

Modellerkitt som materiale kan fint brukes i

kunst og håndverk (modellere hovedkonseptene/kopi av malerier eller skulpturer),

matte (lage egne enere, tiere og hundrere av modellerleire til å representere konkreter, forme konkrete sifre)

NSM (trykke mønstre fra grener og blad, forme dyr og annet fra naturen, hus, bygninger, solsystemet -henger sammen vha tannpirkere, frukt),

norsk (forme bokstaver og ord, lage lang pølse og forme løkkeskrift)

For de yngste: rulle, dra, forme, knipe, strekke,

Tidligere skrevet om Montessori på: http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=6248551994034922679&postID=6764431369352376168

Montessori -Hva går det egentlig ut på?

Montessori pedagogikken har mange fine ting ved seg. Elevene får jobbe i eget tempo med det de vil når de vil.. For en vanlig lærer høres det ut som det komplette kaos!

Hvordan får elevene lært det de skal? Og hva gjør lærerne?

For egen del ville jeg finne ut litt mer om Montessori da jeg ikke hadde så mye kunnskap om hvordan disse skolene skiller seg fra den vanlige offentlige skole i Norge.

Her er to videoer fra youtube om emnet. Kanskje noen får noen ideer til bruk i sitt eget klasserom? Maria Montessori begynte med å lage konkreter av ting hun hadde hjemme, så om noen føler kallet så kan man fint gjøre det selv. Hands on læringen er særlig flott for dem som arbeider utfra læringsstiler.

http://www.youtube.com/watch?v=OM1Gu9KXVkk&NR=1

http://www.youtube.com/watch?v=RTpAILazPnM

onsdag 19. august 2009

Ganging og deling - triks for å rekne kjapt

Gangetabell: Slik kan man lære 6, 7, 8 og 9 gangen!
Flott for elevene som trenger å bevege seg og føle for å lære!
http://www.youtube.com/watch?v=YL3PtlxYkZ4&feature=related

Hvordan gange tosifrede tall på få sekunder:
http://www.metacafe.com/watch/yt-9qQAYEYLCoU/trick_1_fast_math_to_multiply_numbers_2_digit_numbers/

Superrask måte å dele flersifret tall:
http://www.youtube.com/watch?v=IIwlBjNLpjI&feature=related

Jeg må vel ærlig innrømme at en ny verden åpnet seg da jeg oppdaget disse videoene..
Og om jeg underviste de eldre elevene ville jeg nok lært dem disse metodene.

Mental math -tren de små grå!

På engelsk kalles det gjerne mental math og det burde vært mer av det i norsk skole. Hoderegning -på godt norsk, er for mange "kunnskap fra en svunnen tid". Idag har elevene hjelpemidler til det meste. Kanskje det er på tide å fokusere på å trene de små grå i klasserommet også? La blyant og papir ligge og fokuser på å ha det gøy med matte!

--Du kan gi enkle mattestykker til hver elev.

--Du kan lage et langt reknestykke tilpasset elevenes nivå; 17+5 (spør nr 1), -12 (nr 2 svarer med nr1 sitt svar som utgangspunkt; 22-12=10), + det dobbelte (nr 3; 10 +20=30), osv...

--Gi dem hjernegymnastikk a la : Truls hadde tre sønner. Per var den eldste, Pål var den mellomste. Hva het den yngste datteren? (Svar: Truls hadde ingen døtre)

--kjeder med tall. Hver elev sier neste tall i rekken; 3 -6 - 9 - ? eller nedover; 72 - 69 - 66 - ? eller gi dem tallene 1 - 1 - 2 - 3 og så fortsette på dem..

-- Eller hva med de typiske buss-historiene.. En tom buss kjører fra busstasjonen. På første stopp kommer 5 personer på. På neste stopp kommer to menn og en dame på bussen, på neste stopp går ei jente og en gutt av bussen osv.. Hvor mange er det på bussen etter hvert? (Det blir vanskeligere om du varierer ordene mellom personer, gutter, jenter, menn, damer, ungdommer ol. og du kan også avansere med å spørre til slutt ikke bare hvor mange som var igjen på bussen men hvor mange ungdommer som totalt hadde gått av bussen den dagen..)

--Zipp-lek: Bestem et tall klassen ikke får si, eks. 7. Det betyr at alle tall med sifferet 7 samt alle tall som blir svar i 7 gangen ikke kan sies. Da sier man "zipp" isteden. Hver elev sier et tall i rekkefølge etter tur: 1-2-3-4-5-6-zipp-8-9-10-11-12-13-zipp-15-16-zipp etc

Her er en inspirerende artikkel om en lærer som bruker 10 minutter mental math i begynnelsen av hver mattetime, og ungene elsker det: http://news.minnesota.publicradio.org/features/200210/16_horwichj_math-m/

tirsdag 18. august 2009

Skolestart og tips om nettsted

Skolestart!
Endelig er skoleåret igang. Forventningene er store, planene mange, inspirasjonen på topp..
Lykke til! La dette bli det beste skoleåret noensinne! :-)

Et tips om en link som er grei å ha i tilfelle man skulle oppleve noe mindre hyggelig i løpet av skoleåret; Senter for krisepsykologi - Informasjon om barn i krise og katastrofer, barn i sorg og hvem man kan ta kontakt med.

http://www.krisepsyk.no/

mandag 17. august 2009

Morgenopprop

Om morgenen er det mange som liker å ha opprop av elevene for å lettere få sjekket hvem som er der og hvem som er borte, men morgenoppropet kan fint brukes som en del av ndervisningen og. Når læreren roper opp ett og ett barns navn, trenger de ikke å si "ja" eller "her".
Alternativer kan være
  • Syng hvert navn på ulike noter, toneleie eller melodi og eleven må svare med tilsvarende
  • Si til elevene at du vil de skal svare med f.eks. adjektiv, så når du sier"Per?" så svarer Per med et adjektiv (fint for repetisjon og styrking av grunnleggende kunnskap), f.eks "blå".
  • Elevene kan svare med å si sitt favoritt -et-eller-annet -f.eks. dyr, drømmedestinasjon el.l
  • Si "Per! 5 x 5?" og få gått gjennom gangetabellen med det samme.
  • Elevene kan svare med tall i stigende eller synkende rekkefølge, et tall om gangen. Eventuelt kan det samme gjøres med alfabetet.
  • Du kan si " Per, 8. bokstav i alfabetet" hvorpå han må si hvilken det er.
  • Lærer kan si "good morning, Per" og han må svare med "good morning, teacher!"
  • Eller så kan man jo selvsagt la vær å ha noe opprop og bare skrive det ned i boka for seg selv

Grunner til å ha et morgenopprop er å få elevene klare med en gang. De blir aktivt deltakende i egen læring og du er sikker på at hver elev får høre sitt navn minst en gang den dagen i en positiv setting. (elevene bør føle mestring ved å få spørsmål hve enkelt kan klare. En positiv start på dagen og videe læring.

torsdag 13. august 2009

Bokomtale -formet som tankekart?

Tankekart kan fint brukes som en bokomtale også.
Bokomtale formet som tankekart vil fungere best for de yngste -i et enkelt format, eller blant de eldste -som har lært seg å skrive smått ;-)

Generelt, fra 3./4. trinn, er det en god ide å bruke mer utfyllende bokomtaler enn de "vanlige" som spør etter tittel, forfatter, sidetall, kort hva boka handler om og om man anbefaler boka til andre. Slike bokomtaler får ikke elevene til å tenke på hva som ligger bak eller om forventninger. Man får mer igjen for å utvide spørsmålsområdet.

Liten repetisjon: Den midterste sirkelen i tankekart kalles ener.

De som går derfra kalles toere og de som går fra toerne kalles treere osv.

Her er en omfattende variant av bokomtale som de eldste elevene fint kan gjøre, enten det blir i tankekartformat (som her blir beskrevet) eller ikke:

Tittelen på boka er i midten. La gjerne eneren være formet som ei bok.

Toerne kan med fordel få navnene "før", "underveis" og "etter".

Treerne fra "før" handler om hvem, hva og hvor man trodde boka kom til å handle om utifra forside, tittel og å ha lest bakpå boka. Fylles ut før man åpner boka.

Treerne fra "underveis" kan fortelle om hva boka handler om så langt og hvordan man tror den slutter. Fylles ut etter ett eller to kapitler -etter innledningen i boka.

Treerne fra "etter" kan fortelle om bokas forside passet til innholdet, om hvorfor man tror forfatteren valgte akkurat den tittelen, og så de vanlige likte du boka, hvilket adjektiv beskriver boka best, hvem vil du anbefale boka til, og evt. terningkast. En tegning fra favoritthendelsen i boka vil være et dekorativt element.

En slik omfattende bokomtale har jeg selv brukt, men ikke i tankekartformat, fra 4. trinn og oppover. A4 arket hadde ruter på for- og baksiden hvor alle spørsmålene skulle besvares i.

Elevene jobbet i grupper hvor medlemmene i hver gruppe leste sammen i en bok og besvarte spørsmålene med hjelp av hverandre. De jobbet bra -og følelsen man får inni seg når man ser og hører elever som sitter og leser for hverandre og snakker engasjert sammen om innholdet i bøkene, den er ganske ubeskrivelig!

onsdag 12. august 2009

Tankekart -et must i undervisningen!

Tankekart for alle

Eksempler: http://www.mind-mapping.co.uk/mind-maps-examples.htm

I tankekart kan man bruke sirkler eller alle andre typer for former (bobler, trekanter, hus, blomster.. el.l) som man kan skrive inni.
Ikke glem å bruke symboler, tegninger, tall, nøkkelord el.l i tillegg til vanlige ord.

De yngste bruker nok flest tegninger og bilder i tankekartene mens de eldste vil bruke flere teknikker som bevisst utforming av boblene, nøkkelord, definisjoner ol. Dette er tilpasset opplæring!
__________________________________________________________


Det å organisere undervisningen og å gjøre det synlig for elevene hva de skal lære i løpet av et år vil gjøre timene mer forutsigbare samt gjøre det lettere for elevene å vite hva de egentlig holder på med. (Ja det er nok av de elevene som er tilstede fysisk i timene men kanskje ikke vet helt hva som foregår... sukk..)

Tankekart er ypperlige.
Lag tankekart med bokas tittel i midten (som ener).
Toerene (som stikker ut fra midten) er kapitlene
Eventuelle treere (som stikker ut fra toerne) kan være undertitler innad i kapitlene.

Hver elev får et tankekart over pensum.
Etter hvert som dere er ferdige med et kapittel, fargelegger elevene den "boblen".
Da vet de hva de har lært og hva de skal lære senere.
_______________________________________________________


Tankekart kan med fordel brukes i begynnelsen av hvert tema.
Skriv det nye temaet som ener.
La elevene på egenhånd fylle ut, som toere og treere alt de tror de vet om emnet.
Lag gjerne en felles gjennomgang på tavlen. Da vet du hva du skal jobbe utifra og får kartlagt kunnskap og eventuelle misforståelser med en gang.
Etter hvert som du jobber gjennom temaet kan du referere til det opprinnelige tankekartet deres -om hva de trodde.

På slutten av temaet lager dere et nytt tankekart felles på tavlen.
Etterpå går elevene tilbake til det opprinnelige tankekartet sitt og bruker en annen farge på penn og setter et enkelt kryss over det som var galt og legger til nye ting de har lært. Da ser man tydelig utviklingen de har hatt og eventuelle misforståelser oppklares.

Tips! Eventuelt kan elevens opprinnelige tankekart skrives på ark og samles inn av lærer.
På slutten av temaet leveres de samme tankekartene ut igjen, og etter enkel instruksjon om hvordan de skal lage ett enkelt kryss over det som de mener var feil og så fylle ut nye ting de har lært ved hjelp av en annen farge på pennen, får man et nytt tankekart som viser hva elevene har lært i forhold til utgangspunktet. (Du kan bl.a sjekke at de har fått med seg hovedlinjene i det de burde kunne og se hvem som trenger hjelp med forståelsen)
Dette blir et alternativ til en prøve og kan eventuelt også være fint å ha og vise på foreldresamtaler for hvor mye de lærer/eller ikke. Eventuelt legg det i mappa deres etterpå om det er mappevurdering. _______________________________________________________

Når elevene skal skrive en historie og planlegge den godt på forhånd kan man også fint bruke et tankekart. Gi elevene 5-10 minutter til å fylle ut: Hvem (som skal være med i historien), hva (som skal hende), hvor (det foregår -inne, ute, land el.l), når (på året, dagen el.l -for å kunne bruke ord på å beskrive det for leserne, utfordringer? (på veien mot høydepunkt?), slutten (hvordan slutter det og gjerne hvorfor). Eventuell overskrift (kan gjerne legges til på slutten for å være sikker på at overskriften passer til historien)

tirsdag 11. august 2009

Det å planlegge undervisningen.. -Noen gode råd

Nå er det sikkert mange som sitter hodestups i årets pensum og prøver å legge en slagplan for hvordan man skal få kommet seg gjennom stoffet før sommeren kommer.

Noen råd jeg fikk da jeg startet som lærer og noen som jeg vil gi videre etter egen erfaring:

-Planlegg å bli ferdig med pensum til påske

(Etter det begynner ungene å bli for aktive og fridagene mange i tillegg til "årets ditt og årets datt - enten det er fotballturneringer, sportsdager, overnattingsturer, avslutningsshow for foreldre, turdager, ekskursjoner eller "Det var så fint vær at vi tok med oss boka ut og leste under et tre-dager") Det skjer alltid noe som gjør at planene må endres eller forskyves litt.. og da er det godt å ha noe å gå på ;-)

- Få en oversikt over alle "store ting" som skjer på skolen i løpet av året, eventuelt faste happenings

(kanskje FN feires med festival, leselystaksjonen er alle med på, ingen feirer Halloween men det er julespill før jul som vises tidlig i desember og de siste to ukene før det går med til kun øving.. Har flere klassetrinn kor sammen på en bestemt ukedag?) Alle slike ting må på plass først -i tankene og planene.

- OBS: Ikke planlegg å gjøre noe som elevene ikke lærer noe av. Planlegg i denne rekkefølgen:


  1. Først finner du ut hva de skal lære. (Få en oversikt over pensum - sjekk overskrifter i pensumbøkene. Se eventuelt om noen av temaene i ulike fag kan slåes sammen til tverrfaglige tema. )

  2. Hvordan skal du få dem til å lære det? (Dette er tidspunktet å tenke på hvordan de ulike elevene lærer best. Prøv å tenke på varierte metoder som er tilpasset de ulike læringsstilene. Målet er at samtlige elever skal lære. Nå ser du også om noen av de "artige tingene du har såååå lyst å gjøre med elevene" faktisk lærer dem noe relevant -dersom ikke -la vær! )

  3. Hvordan skal du sjekke at de har lært det? (Prøve? Eller skal du lage en liste over alle målene for året og skrive datoen du ser beviset på at hver enkelt elev har nådd hvert mål?)

- Ha en vikarplan klar i klasserommet.

Å lage en vikarplan får deg til å tenke gjennom alle de små detaljene som gir kontinuitet og trygghet for elevene i klasserommet. Den skal alltid ligge på arbeidsplassen din eller pulten i klasserommet så du er sikker på at en eventuell vikar finner den. I vikarplanen bør det stå en klasseliste, oversikt over regler og rutiner i klasserommet og på eventuelle turer, evakueringsplan, timeplan, inspeksjonsoversikt ol.l. I tillegg kan det være lurt å alltid ha et eksemplar av ukeplanen liggende, samt kopieringsmal på denne. I de yngste klassene bør man ha tenkt gjennom og gjerne skrevet ned hvordan elevene skal flytte seg fra sted til sted, hvordan de skal komme inn og ut av klasserommet, lunsjrutiner, morgenrutiner, avslutningsrutiner, rutiner for å gå på toalettet, spisse blyanter, you name it..

Lykke til!