torsdag 18. august 2011

"Hvor langt må jeg skrive???"


Hjemmelekse i 1. klasse. Her hjalp det å fortelle at hver setning kunne begynne med "Det er" da sønnen min skulle beskrive et bilde, og vips så kom setningene som perler på en snor. Artig å se :-)



Alle lærere har opplevd og kommer til å oppleve å ha elever som ikke liker eller får til friskrivningsoppgaver av typen "fortell om..", "skriv om.." eller liknende. Slike oppgaver kan virke vanskelige for enkelte fordi de trenger å ha noe litt mer konkret å forholde seg til.
Eksempeloppgaver kan med fordel gjøres sammen på tavla i klasserommet ved å skape tekster sammen, hele klassen. Jo oftere, jo bedre.

Personlig mener jeg at jeg forventer mye av elevene på de fleste områder, men på dette området er jeg usikker og tar jeg gjerne imot tips fra andre.
Til dem som jeg vet sliter med norsk skriving, konsentrasjon eller bare ikke orker å skrive så mye, tilbyr jeg et minstekrav for skrivingen. Men dette er de absolutte minstekravene de må skrive, og det blir bare tilbydt til dem som virkelig trenger det, (dem som gjerne sliter med andre ting i tillegg);

Absolutte minstekrav i norsk friskriving:
Etter påske på 1. trinn: 1 full setning
2. trinn (til de aller svakeste: etter jul på 2. trinn): 3 setninger
3. trinn: 5 setninger
4. trinn: 8 setninger
5. trinn: 10 setninger
6. trinn: 15 setninger
7. trinn: 20 setninger

Har dere andre noen tips/kommentarer om hvilken praksis dere bruker?
Målet mitt er ikke at de skal telle setninger, men få erfaring i å skrive en viss lengde. Elevene får selvsagt hjelp til å variere setningene og å tenke gjennom begynnelse, midtdel og slutt osv.
De elevene som blir tilbydt minstekrav i skriving får det samme tilbudet ved leksene. I så tilfelle blir foreldrene informert så de kan si det samme, eventuelt justerer vi på tallet -sammen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar