Som mor til skolebarn, opplever jeg selv iblant små situasjoner med mine barn som forelder, som får meg til å tenke litt ekstra over hvor viktig det er med god kommunikasjon mellom skole og hjem.
For eksempel kom det ene barnet mitt hjem i går med en kul ved tinningen og fortalte at et annet barn hadde kastet stein mot barnet mitt. Det var ingen melding i meldeboka og jeg fikk ingen beskjed fra læreren heller.. Som mor ble jeg da sittende å lure.. hva hadde hendt før den episoden? gjorde mitt barn noe liknende tilbake, eller først (noe som selvsagt ikke ville blitt fortalt til meg ;-) ) ?
Etter en stund kom det frem at barnet som hadde gjort dette mot mitt barn også er det samme barnet som har slått, sparket, tømt ut sekken til, tatt ballen fra ol barnet mitt flere ganger tidligere.. I følge barnet mitt ihvertfall (Navnet kjente jeg raskt igjen).
Som lærer tenkte jeg da automatisk at barnet sikkert har en del utfordringer og at lærerne nok har en plan for oppfølging og evt sosial trening, for det er visstnok ( i følge mitt barn) mange andre som må "gjennomgå" ulike tilnærminger fra det impulsive barnet.
Men som forelder tenkte jeg da.. Når mitt barn har opplevd mange ubehageligheter og ulike negative tilnærminger fra det andre barnet - og har sagt fra til læreren sin hver gang.. Burde ikke vi som foreldre da ha fått en eller annen form for melding fra læreren til mitt barn om at læreren har sett eller hørt om det som har hendt, at de eventuelt har tenkt å ta det opp med det andre barnet eller har en strategi for hvordan man skal unngå at barn må oppleve slikt på skolen?
En ting jeg begynte tidlig med er å gi beskjed med en gang dersom noe dumt har hendt med en elev i klassen min. Jeg sender en skriftlig melding i kontaktboka, sender mail eller ringer foreldre om hva som er sett/hørt/fortalt av barnet, at jeg har snakket med de involverte og hva jeg tenker å gjøre med situasjonen og evt plan for videre oppfølging om det er et vedvarende problem.
Det er viktig å ikke glemme at enkelte barn har det vanskelig på skolen og må gjennomgå en del ting som vi voksne aldri ville funnet oss i. Og at selv om det ikke nødvendigvis passer inni Olweus sin definisjon av mobbing, betyr ikke det at ikke en situasjon kan oppleves veldig negativt av barnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar