Adventskalender -jul i klasserommet?

Det begynner å nærme seg, julen altså :-)
Før man planlegger å gjøre for mye utav advents- og juleforberedelser er det lurt å snakke litt med rektor om hva som er tillatt og ikke på skolen man er tilsatt ved.
Noen skoler har strenge regler der det ikke tillates noen advents- eller juleforberedelser i det hele tatt pga elever med andre livssyn.
Noen skoler tillater det meste -men ikke stearinlys eller telys pga brannfaren.
Noen skoler er veldig strenge med at elevene/foreldrene ikke skal måtte betale noe for noe man gjør på skolen og vil derfor sette seg imot innsamlinger av ulike slag.

For min egen del synes jeg det er viktig å ha noen daglige rolige aktiviteter i desember måned. Både elever, foreldre og lærere stresser mye i julemåneden og da kan alle ha godt av å få roe seg litt og bare nyte vintermørket og ventetiden.. Få tid til å samle tankene litt og lade opp litt energi.

Her er noen ideer til hva man kan gjøre med elevene i klasserommet fremover mot den store norske høytiden og tradisjonen kalt jul:

• Boka "Julemysteriet" av Jostein Gaarder passer fint som høytlesning fra 9-10 år.
• Hei verden! har en "omvendt" julekalender (Les mer her ) man kan melde klassen sin på.
• Internasjonalt: Har klassen eventuelt en skole/klasse i et annet land som de støtter? Send julekort og tegninger og skriv og fortell hvorfor og hvordan man feirer jul i Norge.
• Ha en bakedag med klassen siste uka i november - Lag pepperkaker og heng dem opp i vinduet. (DU velger selv hvor mye du vil gjøre utav dem)  Elevene trekker en pepperkake hver dag. Lukter godt i klasserommet samtidig som matlaging, lesing av oppskrift, måling og veiing kan bli en del av temaet om deigen lages fra bunnen av. Flett eller tvinn tråder til å henge pepperkakene opp med. Dette klarer elever fra 1. trinn utmerket med lite hjelp.
• Noen lærere kjøper et plasttre som de setter i klasserommet. Elevene kan lage juletrepynt hjemme eller på skolen og så kan man 1. henge på en pynt for hver dag frem mot jul, eller 2. få med seg en julepynt hjem (trekke fra treet)
• Selv husker jeg en lærer vi hadde da jeg gikk på skolen som kjøpte flere bokser med pepperkaker og delte ut en pepperkake til hver av oss elever om morgenen mens hun leste en liten julehistorie. Det var veldig koselig. Selvsagt satt hun i en god stol fremme i det mørklagte klasserommet med et stearinlys ved siden av seg mens hun leste.. hver morgen i hele desember. Slik begynte vi hver morgen i adventstiden det året vi hadde henne som lærer.
• Elevene kan ta med seg en pakke hver -til en fastsatt verdi (Max 50 kroner) og så kan gavene leveres til Frelsesarmeen eller andre som distribuerer gaver ol til trengende.
• Lær elevene å si god jul, evt en liten julesang på et nytt språk hver dag.
• Å tenne adventslys i klasserommet kan være veldig koselig samtidig som man synger "Tenn lys" eller andre adventssanger.
• Juleevangeliet kan leses høyt og glem ikke å snakke om hvorfor man feirer advent.
• Det finnes mange flotte kalendere på markedet med små bøker i -f.eks. juleevangeliet, "A Christmas carol" eller andre julehistorier, fordelt på 24 små bøker. En til hver dag i adventstiden. Eventuelt finnes det flere bøker med samlinger av ulike julehistorierer fra kjente forfattere. Les litt hver dag.
• Elevene skriver små juledikt eller historier selv. Tekstene kan rulles sammen og få et bånd rundt seg og læreren kan trekke en hver dag og lese høyt for klassen.
• Med filt, evt rødrutete stoff kan man sy små hjerter til å henge opp i vinduet. Finest blir de om man fyller dem med bomull el.l (til nød kan man bruke avispapir) og så kan man trekke et hjerte hver dag.
• Ikke glem Luciafeiringen! Hvorfor feires Lucia? Det finnes flere alternativer til forklaringer -tilpasset ulike aldersnivå, men selv de eldste elevene vil nok finne det spennende med den mest utfyllende forklaringen/historien om Lucia, med ingredienser som kjærlighet, svik og død?
• Jeg hørte en gang om en lærer som hadde elever på mellomtrinnet. Hun lærte elevene kalligrafi (google ordet så finner du alfabeter og mye om ideer og utstyr), en bokstav eller to hver dag i adventstiden.
• En ide er å finne fremmedordboken og lære elevene ett nytt fremmedord hver dag og oppfordre dem til å bruke det. (Pepperkakebelønning til dem som klarer å bruke ordet naturlig i løpet av skoledagen) 
• Aktivitetshefte. Lag et juleaktivitetshefte med oppgaver elevene kan gjøre når de er ferdig med de andre oppgavene de skal gjøre. Samle sammen noe for enhver smak og la dem kose seg på egnehånd.
• I barnehager er det populært å ha besteforeldredag med juleverksted i løpet av adventstiden. Hvorfor ikke i skolen også? Da får man mange flere hjelpende hender til det man hadde tenkt å gjøre med elevene ;-) Brevet kan formuleres mer i retning av "voksne familiemedlemmer" slik at tanter, onkler el.l også kan ha mulighet til å komme. Ikke alle har besteforeldre i nærheten..
• En amerikansk lærer jeg leste om, inviterte foreldre og andre voksne, inkludert rektor til å komme til lunsj -en ny person hver dag i adventstiden, hvor de fortalte om sine beste juleminner, eventuelt leste og viste bilder fra sin barndom el.l, tilknyttet jul (OBS: Eller feiring av annen høytid om deres livssyn ikke var det samme som det dominerende livssynet der skolen var lokalisert)
• Bruk desember til en måned med fokus på omtanke, respekt og takknemlighet i form av vennlige ord og handlinger. Daglig forsterkning og samtaler om disse temaene kan gjøre elevene mer forståelsesfulle og tankefulle over sin egen personlighet og eventuelle forbedringer av denne.
• Tidligere mener jeg jeg har skrevet om takknemlighetsbok - hvor elevene hver dag kan skrive (penskriftsbok) og eventuelt tegne til, noe de er takknemlige for. La elevene dele med hverandre eller gi bort boka til de voksne hjemme til jul.
• Ligger skolen i nærheten av et eldresenter, sykehjem el.l kan det være flott å øve på julesanger, evt bake litt og ta med til de eldre og synge for dem. Vær imidlertid forberedt og snakk med elevene om hvordan enkelte eldre og syke mennesker kan oppfattes av barna. Mange barn i dag har liten kontakt med den eldre generasjonen og bør forberedes over at de kanskje ikke hører så godt, kanskje ikke har samme kroppslukt som de er vant til, kanskje ser annerledes ut etc
• Julenøtter: Gi elevene en hodebryoppgave daglig og gi dem litt tid til å gjøre den, evt et kryssord, labyrint. Dersom du googler Christmas puzzles eller jul kan du få opp sider du bare kan printe rett ut fra; som her -activity village og se evt tidligere innlegg om jul. Fargeleggingsoppgaver kan være fine også, som disse som også kan printes rett ut. Særlig mandalaene der er flotte for de litt eldre elevene.
• Og dersom foreldrekontaktene ønsker at klassen skal gjøre noe spesielt på juleavslutningen, ta kontakt med dem for å kunne begynne å forberede barna. Juleskuespill, sangkveld el.l krever litt øving i forkant og jo tidligere man begynner og jo mer forberedt man er, jo bedre og enklere går det ;-) Gi beskjed god tid i forveien, så snart dato er satt så foreldrene kan holde av den aktuelle kvelden.

Og ikke glem: Kos deg, du også! Smil :-)

Kommunikasjon med foreldre

Som mor til skolebarn, opplever jeg selv iblant små situasjoner med mine barn som forelder, som får meg til å tenke litt ekstra over hvor viktig det er med god kommunikasjon mellom skole og hjem.

For eksempel kom det ene barnet mitt hjem i går med en kul ved tinningen og fortalte at et annet barn hadde kastet stein mot barnet mitt. Det var ingen melding i meldeboka og jeg fikk ingen beskjed fra læreren heller.. Som mor ble jeg da sittende å lure.. hva hadde hendt før den episoden? gjorde mitt barn noe liknende tilbake, eller først (noe som selvsagt ikke ville blitt fortalt til meg ;-) ) ?

Etter en stund kom det frem at barnet som hadde gjort dette mot mitt barn også er det samme barnet som har slått, sparket, tømt ut sekken til, tatt ballen fra ol barnet mitt flere ganger tidligere.. I følge barnet mitt ihvertfall (Navnet kjente jeg raskt igjen).
Som lærer tenkte jeg da automatisk at barnet sikkert har en del utfordringer og at lærerne nok har en plan for oppfølging og evt sosial trening, for det er visstnok ( i følge mitt barn) mange andre som må "gjennomgå" ulike tilnærminger fra det impulsive barnet.
Men som forelder tenkte jeg da.. Når mitt barn har opplevd mange ubehageligheter og ulike negative tilnærminger fra det andre barnet - og har sagt fra til læreren sin hver gang.. Burde ikke vi som foreldre da ha fått en eller annen form for melding fra læreren til mitt barn om at læreren har sett eller hørt om det som har hendt, at de eventuelt har tenkt å ta det opp med det andre barnet eller har en strategi for hvordan man skal unngå at  barn må oppleve slikt på skolen?

En ting jeg begynte tidlig med er å gi beskjed med en gang dersom noe dumt har hendt med en elev i klassen min. Jeg sender en skriftlig melding i kontaktboka, sender mail eller ringer foreldre om hva som er sett/hørt/fortalt av barnet, at jeg har snakket med de involverte og hva jeg tenker å gjøre med situasjonen og evt plan for videre oppfølging om det er et vedvarende problem.

Det er viktig å ikke glemme at enkelte barn har det vanskelig på skolen og må gjennomgå en del ting som vi voksne aldri ville funnet oss i. Og at selv om det ikke nødvendigvis passer inni Olweus sin definisjon av mobbing, betyr ikke det at ikke en situasjon kan oppleves veldig negativt av barnet.

Elevens egen fremtid.. (for de litt eldre elevene)

Dette er en øvelse for de litt eldre elevene og kan brukes i alle fag og kan passe særlig fint for elever som har mistet fokuset og interessen for skole og skolearbeid. Også bra som en til en fokustrening
(Man kan enkelt variere om man vil legge vekt på skriving, tegning, kosthold, estetikk, tall/kostader el.l.)

Be elevene se for seg at de står foran en dør. (Om du vil kan de tegne den)
Fortell dem at det er deres dør, en gang i fremtiden (Kom gjerne med et tidsperspektiv som om 10-15 år)
Si at de står foran døren fordi de er kommet hjem.
Hvor har de kommet hjem fra? jobb? skole? butikken? ferie?
Følg opp med videre spørsmål som; hvor jobber du?/hvilken skole går du på?/ hvilken butikk har du handlet i?
Fortsett med spørsmål som (f.eks. om elevene valgte at de kom hjem fra jobb):
-Hvor jobber du?
-Liker du jobben din?
-Hvor mye penger tjener du?
-Hva kunne du tenkt deg å tjene?
-Hvor lenge har du jobbet der?
-Er det drømmejobben din?
-Hvordan fikk du jobben?
-Har du hatt lyst på jobben lenge før du begynte der?
-Hva har du gjort for å legge forholdene til rette for at du skal få drømmejobben?
-Måtte du gå på en bestemt skole før du begynte i jobben?
-Hva er det med jobben du liker?
-Er du flink i jobben din?
-Er dette jobben du ønsker å få om 10-15 år?
-Hvordan har du planlagt at du skal kunne få jobben?
-Er det noe du kan gjøre på skolen nå som kan hjelpe deg til å få det slik du vil om 10-15 år?
-Skriv ned en liste over hva du må gjøre for å kunne få det livet du vil ha om 10-15 år.
-Hvilke mål har du fremover? ...

Poenget er å få elevene til å reflektere over hvilke drømmer de har for fremtiden

og det at de er ansvarlig for mye av det som gjelder deres egen fremtid.

Økonomi er også en sentral ingrediens i fremtidsscenarioet.

Spørsmålene kan også utvides med spørsmål om familien deres (hvem venter innenfor døren (navn, alder, dyr etc)? Har dere det godt sammen? Hva gjør dere i fritiden sammen? Hva koster det? Hvordan tjener dere penger nok til å kunne gjøre det?..

Om de kommer fra shopping når de står foran døren sin.. Hvor har de handlet? Hva kjøpte de? Hva kostet det? Hadde de ønsket seg det lenge? Hvordan betaler de for det?

Om de kommer fra ferie.. Hvor har de vært? Hvor lenge var de der? Hvem dro de med? Hva gjorde de der? Har de spart penger lenge for å få råd til ferien? Hvordan har de fått råd til ferien?

Tips: Dette kan fint vinkles inn på mange ulike områder, alt etter som hvilket tema det jobbes med.
Selv i en historietime som en "deg selv i fortiden"- reflektering/innleveringsoppgave. (Om dere jobber med stendersamfunnet; Hva heter du? Hvor bor du? Har du familie? Hva jobber du med? Er du overklasse, middelklasse eller en lav klasse? Hvordan vet du hvilken klasse du tilhører? Hvem bestemmer hva du skal gjøre på jobben? Trives du i jobben? Hvilket forhold har du til myndighetene? Kan du si høyt det du mener om forskjellig ting i samfunnet? Er det noe du skulle ønske var annerledes?.. tilpass spørsmålene til hva som er viktig at elevene har fått med seg fra den historiske tidsperioden.

Ordklasser og skrivetrening

Noen ideer til undervisning av ulike områder i norskfaget:

• På tur med klassen: Ta med skrivbok og blyant. (På forhånd har elevene fått forklart hva som er forskjellen på verb, substantiv og adjektiv) Del en side i skriveboka i tre deler. Hver ordklasse får sin kolonne. Elevene kan enkeltvis eller i grupper skrive ned og plassere rett så mange ord for ting de ser på turen som mulig. Sjekk hvem som har funnet flest når dere kommer tilbake til klasserommet. Gruppene kan evt. samles i klasserommet og føre ordene sine over på et større ark som så blir vist som grupperesultat. (konkurranse)
• Ordklasser i gymtimene: Tre bøtter, en til hver ordklasse (subs., adj., og verb) og tre stk myke baller (skumgummi). Del klassen i grupper. Hver gruppe får en ball. Læreren sier et ord høyt og elevene skal så fort som mulig kaste ballen oppi den bøtten som representerer ordklassen de tror ordet tilhører. Eventuelt kan elevene stå på midten av en bane og basketstativene representerer to ulike ordklasser elevene kan velge mellom. Første elev med ballen i rett kurv får poeng til gruppen sin. Det å måtte gjøre noe fysisk for å vise forskjellen mellom ordklassene kan være en fin måte særlig for rastløse  og urolige elever som da får mulighet til å bevege seg i innlæringen.
• I lys av reportasjer fra utdanning ;-) : Fokus på skrivetrening. Gå systematisk gjennom oppbyggingen av en historie. Bruk gjerne flip over og skriv og tegn så klassen kan se tilbake på det senere. Del den i tre deler, begynnelse, midtdel og slutt. Les en historie, enten lærer leser høyt eller klassen får utlevert et eksemplar hver, eller to og to, og leser selv. Diskuter med elevene hva som var midtdelen og hva som var begynnelsen og slutten på den historien. Fin lekse også for elevene å lese en historie og å sette en strek mellom de ulike delene av historien.
• Skrivetrening fortsettelse: Elevene må få trening i å skrive sine egne begynnelser og midtdeler og avslutninger. Bruk alle norsktimene i minst ei uke til å bare skrive begynnelser/innledninger. Bruk bilder, felles opplevelser, tidligere leste historier, konkreter ol som utgangspunkt. På slutten av uka kan elevene så velge den de er mest fornøyd med og .. Enten lese høyt og få tilbakemelding på den fra de andre elevene, eller levere inn til læreren (som uten å si hvem som skrev dem) leser dem opp høyt og ber klassen om å tenke seg hvordan en historie med den innledningen eventuelt kan fortsette videre. (Eldre elever kan nok kommentere innledningene til hverandre men dette krever trygge elever som har øvet mye på å gi tilbakemeldinger.) De nye ideene kan gi forfatteren nye tanker om en fortsettelse og positiv selvfølelse ang. egne skriveferdigheter. Elevene som kommenterer kan også få lov til å spørre om det er noe som er uklart i innledningen, noe de ikke helt forstår eller om noe de mener mangler, men avslutt med at de får bruke fantasien i forbindelse med en eventuell fortsettelse. På denne måten kan en jobbe seg gjennom alle de ulike delene av en historie.
• Skrivetrening videre: Elevene kan få skrevet ned noen innledninger som andre elever  i klassen har laget, eventuelt midtdeler eller avslutninger, og så må de selv fylle ut og skrive sin fulle versjon av historien.
• Samle de beste historiene til hver elev i et lite hefte og la elevene få med seg et eksemplar hjem. Eventuelt legg dem ut på It's learning eller annen nettside som klassen disponerer.

Matpakker.. -for store og små

Matpakkespisevise:

Det er ikke morsomt å spise sin mat

når den ligger i pakke og ikke på fat.

Den øverste skiven var med syltetøy,

det satt fast på papiret som med vinden fløy.

Så skulle jeg starte med nummer to,

men den var spist fra før fordi den var så god.

I to halve hadde jeg delt skive tre,

da den ene var spist, var den andre falt ned.

Den fjerde var med majones og tomat,

majonesen var klemt ut, tomaten var flat.

Den osten jeg hadde på skiven til sist

satt fast under den forrige som jeg hadde spist.

Nei, det er ikke morsomt å spise sin mat

når den ligger i pakke og ikke på fat.

Inspirerende matpakker kan være et fint tema å ta opp på en foreldrekveld, eller bare et lite tips til de voksne. Det MÅ ikke være brød med pålegg i matpakka. De sunne alternativene er mange og det trenger ikke nødvendigvis ta lenger tid for foreldrene å pakke en spennende, anerledes matpakke enn de vanlig brødskivene med ost og syltetøy. Dette er et tema som kan være interessant for foreldre og gi en positiv effekt for elever som kanskje ikke er så glad i å spise vanlig matpakkemat. Eller som et eget tema i mat og helse?

Matpakken kan lages klar kvelden i forveien og legges i kjøleskapet.

Eller lages i helgen, fryses ned og så kan en ta opp enkeltporsjoner til matpakkene.

Her er en link til en kommersiell nettside. Man må ikke bestille varene på siden, men de har mange tips og ideer, samt bilder av inspirerende matpakker: http://www.laptoplunches.com/ 

Og her er en blogg (også kommersiell) men dog med ideer og noen oppskrifter på sunne alternative matpakker for store og små: http://bentoboks.blogspot.com/

Eller rett og slett et google søk på Bento box med inspirerende bilder: Google bildesøk av Bento box 

Nonverbal kommunikasjon mellom lærer og elev

De fleste lærere begynner å ha klart for seg hvordan de vil at det nye skolåret skal være, men et lite punkt som kan være viktig å ha være helt sikker på er hvordan kommunikasjonen mellom lærer og elev skal foregå i klasserommet. Her er det snakk om hvordan de skal "rekke opp hånda" ;-)

Ulike alternativer til hvordan elever kan påkalle seg lærers oppmerksomhet og få hjelp og veiledning:

• Elevene rekker en hånd opp og venter til læreren kommer bort og hjelper. Lærer må holde øye med hvem som rakk opp hånden først og sist og prøve å gå til elevene i samme rekkefølge så det ikke blir "urettferdig".
• "Spør 2" metoden": Dersom en elev lurer på noe eller trenger hjelp til noe er regelen at eleven først skal spørre to andre i klasserommet, elever, om det de lurer på. Ofte kan elever hjelpe hverandre da de forklarer ting på en litt annen måte enn læreren gjør. Dette frigjør tid til læreren (som skal spørres som nr 3) som kan gi ekstra tid til elever som kanskje trenger litt ekstra støtte og oppmerksomhet. Imidlertid kan du risikere at de elevene som blir spurt har misforstått og at eleven ender opp med feil forståelse av det de skulle gjøre.
• "Spør 2 på tavlen": En annen versjon av spør 2 metoden, men her har lærer litt mer kontroll  over at de som blir spurt kan svare rett. Når elevene får en oppgave de skal gjøre, går lærer rundt i klasserommet og ser hvordan elevene jobber. De to første elevene læreren ser som får det til og tenker rett, får navnet sitt skrevet opp på tavlen. Dersom noen lurer på noe er det disse eleven som skal spørres først.
• Fargekort: I de fleste klasser finnes det elever som er veldig sjenerte og kanskje ikke vil at alle de andre ser at de lurer på noe. Noen lærere bruker i så tilfelle fargekort. Enten i to eller tre farger. Hver elev får to eller tre kort på pulten sin (festes slik at de henger utenfor bordflaten). Elevene bruker så fargene til å vise om de får det til eller ønsker hjelp. Fargene er rødt og grønt (rødt betyr trenger hjelp) med to farger og eventuelt et ekstra kort i gult (litt lett, litt vanskelig) om man bruker tre kort.. Kortene kan brukes både som en metode for å påkalle seg lærers oppmerksomhet samt, om man har tre farger, en måte for elevene å vise og egenvurdere innsats, forståelse, om de trenger hjelp ol. Kortene henger slik at lærer ser dem uten at de andre nødvendigvis ser hva den enkelte svarer.
• Noen lærere foretrekker å sitte ved kateteret og la elevene komme frem og stille seg i en kø og ta med det de lurer på/trenger hjelp til. Det foregår stille, men kan gi mye dødtid da det kan bli en del venting i kø. Alle som står i kø får gjerne med seg det de andre spør om og lurer på. Imidlertid må jeg innrømme at da jeg hadde bekkenløsning i et av svangerskapene var dette metoden som fikk meg til å holde ut lenger i arbeid enn jeg ellers kunne gjort. Det samme har jeg sett med kolleger med f.eks. ryggproblemer el.l Mindre fysisk belastning for lærer -samt øvelse i å stå i kø. God køkultur skal ikke undervurderes det heller ;-)
• En variant av det samme er å la elevene skrive navnet sitt opp på tavlen (Så stryker de seg ut når de har fått hjelp og de som venter vet at de får hjelp i "rettferdig" rekkefølge. ) Da unngår man også en lang kø foran i klasserommet men læreren kan fremdeles sitte ved kateteret og la elevene komme frem en og en.

Det som imidlertid også kan være lurt å øve på med klassen er "Hva gjør elevene mens de venter på hjelp?" (Flere av alternativene innebærer jo en del venting..)
Noen lærere liker at elevene

• forsøker seg på neste oppgave i boka for å se om de får den til mens de venter.
• Ser tilbake til de sidene der kapittelet ble forklart for å se om de får noe hjelp der.
• Se tilbake på tidligere oppgaver som er gjort for å se om de kan likne litt og noen av metodene der kan brukes nå også
• ha alltid en skjønnlitterær bok liggende på pulten til slike ledige stunder. Elevene leser mens de venter.

I tilleg er det viktig å tenke gjennom hvordan elevene skal gå på toalettet..

• Skal de rekke opp hånden og spørre? Det kan  i verste fall ta tid før de får gå dersom mange foran lurer på oppgavene de skal gjøre og lærer ikke vet hvem som skal på toalettet og hvem som har mer faglige utfordringer..
• Får de lov til å gå når de trenger det, uten å si fra til lærer? Da slipper de venting, men man kan risikere at lærer mister oversikten over hvor lenge elevene har vært bort fra plassen sin og om det er pga toalettbesøket eller at de er på oppdagerferd.. I så fall må lærer holde godt øye med klokka samtidig
• Har elevene toalettsignal? F.eks en tommel opp (som haiking) så lærerne lett kan se forskjell på hvorfor elevene trenger hjelp.
• Skriver elevene navnet sitt på en "toalettliste" på tavla så alle ser hvem som er på toalettet og hvem som er neste i køen?

Det er mye å tenke på, men alle slike småting som er avklart på forhånd og som elevene blir opplært til vil hindre tap av undervisningstid og uro i klassen. Lykke til!

Og så var det høst igjen :-)

Denne tiden er, som de fleste erfarne lærere vet, særdeles viktig for hvordan skoleåret skal gå.
Planlegging til minste detalj av hvordan undervisningen skal foregå og hvilke rutiner og regler man vil ha i klasserommet sitt kan gjøre skoelåret veldig mye enklere og forutsigbart for læreren men særlig elevene.

Noen tips til de første dagene har jeg skrevet om i tidligere innlegg. Se bl.a.om hvordan man kan bruke tankekart for å sortere tema og organisere, samt forberede elevene på hva de skal lære det skoleåret.
Her er også noen ideer:

• De større elevene kan skrive beskrivelser av hverandre og så la læreren lese det opp. Elevene kan så gjette hvem i klassen det er skrevet om.
• Lag små gåter som handler om de ulike temaene de skal lære om i løpet av året og la elevene gjette hvilke tema de skal lære om.
• Skriv opp alle fagene klassen har, samt alle temaene og se om elevene klarer å sortere dem innen rett fag. Dette vil bevisstgjøre elevene om hva de skal gjennom og gi dem mulighet til å gjøre seg opp noen tanker om det og å få en oversikt over alt de skal lære på det klassetrinnet. Se hvem i klassen (del gjerne elevene inn i grupper) som klarer å plassere flest tema til rett fag.
• Noen lærere velger å gi elevene en prøve på begynnelsen av året som handler om litt av hvert fra de ulike fagene. Fortell elevene at det ikke er meningen at de skal klare å få så mange rette på prøven, men at de får nøyaktig samme prøve på slutten av året og da kan de helt sikkert svare på de fleste spørsmålene. Pass på at de virkelig får den samme prøven på slutten av året ;-)
• Er man ny lærer i en klasse, del en "hemmelighet" med elevene første gang du treffer dem. Et eller annet "som du aldri har fortalt til noen før og som de ikke må si videre".. noe uskyldig men kanskje litt flaut eller spennende som vil gjøre at elevene føler de får et bånd til deg med en gang.
• Husk for all del, første time med elevene å si hvor mye du har gledet deg til å treffe dem og å bli enda bedre kjent med dem. Jo mer de føler du er positiv mot dem, jo mer positivt innstilt vil de være til deg. Kanskje det er en selvfølge for mange, men det kan og være lett å glemme..
• Dersom man velger å fortelle om temaene man skal gjennom det skoleåret, bruk entusisasme -uansett hvor kjedelig du personlig måtte mene et spesielt tema er. Dersom du kan noen "fun facts" -smårare og interessante fakta om noen av temaene dere skal gjennom, presenter dem så elevene gleder seg til å høre mer om det.
• Ikke vær redd for å si fra til elevene om eventuelle tema det skoleåret som kan være vanskelige å lære. Det kan gjøre det lettere for elevene å akseptere at de kanskje ikke forstår alt med en gang. Presiser at dere skal klare det sammen og med litt øving er det ikke så vanskelig likevel..

Lykke til med det nye skoleåret! Kos deg! :-)

Sommeren er like om hjørnet :-)

Jeg er nok ikke den eneste som gleder meg til sommerferien. Bare ei uke igjen.. ;-)

--SOMMER--

Dette fikk meg til å tenke litt på elevene også..
og da lurte jeg på om noen andre deler ut feriebøker til elevene før ferien?
Ei bok der de kan tegne, skrive og fortelle fra ferien, eller bare skrive og tegne noe kreativt etter eget ønske?
Boka må tilbake på skolen etter ferien og så kan den brukes de første dagene, eventuelt ta ei bok hver samlingsstund, og la elevene få vise og fortelle noe de har gjort i ferien.
Resten av året kan boka brukes til "tid til overs?"-bok, til tegning eller skriving i et ledig øyeblikk.

Jeg vet noen lærere liker å ha sommerlesekonkurranse også.. For hver bok en elev leser i ferien, får han/hun et lodd til en trekning av premie etter sommerferien. Foreldreunderskrifter på at antall bøker er korrekt, kan anbefales ;-)

En annen idè er å dele ut sommerkort med en personlig sommerhilsen til elevene og noe sånt som hvor mye en gleder seg til å se dem igjen på neste klassetrinn.

Eller hva med et koselig sommerbrev til familiene med tips og ideer for sommeren, gjerne nettsteder elevene kan se på om de ønsker å forbedre seg eller for elever som trenger litt ekstra hjelp i noen fag og som helst burde øvet gjennom ferien?

Miniherbarium? En lærer jeg har jobbet med tidligere, lidenskapelig opptatt av naturen, gav ungene i lekse å plukke og presse 10 ulike blomster/planter og å finne ut og lære seg navnene på dem i løpet av sommerferien. Elevene hennes fikk den samme leksen hver sommer, men antallet økte for hvert år. I de yngste klassene ble det et familieprosjekt da barna trengte litt hjelp fra voksne. Kvalitetstid! Hun sa selv at familiene i klassen hennes gav positive tilbakemeldinger på oppgaven. Det bør kanskje legges til at skolen og elevene ikke bodde midt i en storby ;-)

Tips om innlegg på en annen blogg.

Likte veldig godt innlegget på bloggen til Ole!
Flotte videoer fra youtube om hvordan Rommen skole i praksis har sluttet seg til programmet "Early years".
Supert! Akkurat etter min smak. Ikke ofte man ser slikt fra norske skoler heller ;-)

"Early years" programmet ved Rommen skole

fotografering

En flott aktivitet på denne årstiden er å lære elevene hvordan de skal ta bra bilder.

Skolene har vanligvis minst ett kamera man kan låne for å ta bilder i skolesammenheng.

Vis eksempelbilder fra nettet -bilder med "feil", riktig komponerte bilder, merkelige bilder, og bilder av dagligdagse ting. Lag gjerne en powerpoint med bildene og diskuter hva som gjør hvert bilde bra eller dårlig.

Lær dem om hvor nært man kan gå for å få et bra detaljbilde, en kjapp innføring i zoom og litt om fokusering når man tar avstandsbilder.

Lag klasseprosjekt med temaer som

"nærmiljøet vårt",

"levende vesener",

"klassen vår",

"skolen vår",

"våren",

"grønne ting",

"hverdagsglede",

"ansikter",

"dører" etc.

Del elevene opp i grupper på gjerne fire elever og la dem samarbeide.

Gruppene går ut og tar bilder (hver elev bør få tatt flere) med kameraet.

• Elevene ser gjennom alle bildene gruppen har tatt og hver elev velger så ut ett av sine bilder (favorittbildet). Bruk bildene til tekstskaping.
• Lag overskrifter (for eksempel fragmenterte setninger)
• Skriv dikt
• Skriv en begrunnelse for hvorfor de liker bildet
• Lim bildet midt på et ark og lag en collage rundt bildet som passer til motivet
• Dersom de tar bilder av ulike dører, skriv tekster om hva som finnes bak døren -på den andre siden
• Forstørr bildene opp og ha en fotoutstilling for foreldre og andre klasser

Helord i tekstskaping m.m.

Hvilke ord elever bør kunne skrive korrekt på de ulik alderstrinnene virker å være veldig varierende og helt avhengig av om læreren eller lærebokforfatteren i det hele tatt tror på å bruke tid på helordslesning.

Selv har jeg begynt å basere elevenes basisord/helord som jeg forventer de bør kunne lese og skrive i løpet av et klassetrinn på "de XX mest vanlige ordene på norsk".

På 1. trinn fokuserer jeg på de 25 mest brukte ordene på norsk. Målet mitt er at alle elevene skal kunne lese, skrive og raskt kjenne dem igjen som helord.

På 2. trinn fokuserer jeg på de 100 mest brukte ordene.

På 3. trinn de 200 mest brukte ordene osv.

Listene finner jeg på nettet og ettersom det er flere varianter avhengig av om det er mest brukte ord på norsk, i barnebøker, ol velger jeg den listen som passer alderstrinnet og elevgruppen best.

I engelsk bruker jeg også samme type lister men med litt færre ord. På engelsk er det ofte lettere å finne ferdige lister med læreverket også -men ikke alltid.

Helordene får elevene i ukelekser å pugge (Førsteklassingene begynner ikke med helord -noen få i uka, før etter jul.) og de har ukeordsprøve hver fredag. Dersom none elever ikke har kommet så langt motorisk som til å kunne skrive bokstavene godt enda, kan de bruke magnetbokstaver og stave ordene for meg ved hjelp av dem.

-Ordene skrives opp på tykt papir med tack-it bakpå.

-Helordene henges på tavla og leses flere ganger daglig -sammen. (repetisjon gjør mester ;-))

-På flip-overen lager i setninger med helordene.

• Jeg har et eple, sa Frida.
• Jeg har en båt, sa Tore.

Der ordet "har" skal stå, henger vi opp helordet istedenfor å skrive det på flipoveren.

Senere kan vi ta bort arket med helordet har så det blir hull i setningen.

• Jeg     et eple, sa Frida.
• Jeg     en båt, sa Tore.

Et hvitt ark som er laminert og klippet i biter sånn ca på størrelse med helordet, kan festes der helordet var og så får elevene mulighet til å komme opp og skrive på det med whiteboard tusj (barnetusjene fra ikea funker fint) så setningen blir hel igjen.

Dersom det er øvet på flere helord samtidig kan elevene få de ulike lappene med ord og feste rett ord på rett plass i setningene. Tack-it bakpå, selvsagt ;-)

Hvordan ellers øve på helord -å lese dem fort?

- Dersom man har øvet på flere ord, si "Dersom det står "har" på denne lappen, rekk hendene i været" og så trekk ett ord opp om gangen. Før hvert nye kort, si et nytt ord det kan være.

- Flashcards. Vis fram ett kort om gangen og la elevene lese dem. Kan fint kombineres med å si bokstavene "har -H-A-R- har"

- Ha ordene synlig for elevene hele tiden. Les gjennom dem en gang om morgenen og en gang senere på dagen -Igjen, repetisjon, repetisjon, repetisjon..

Prøver.. for eldre elever 2 -flervalgsprøver

Ville bare melde tilbake om erfaringene med å bruke multiple choice prøve blant de eldre elevene.
Vi hadde en multiple choice prøve med fem svaralternativer til hvert spørsmål.
Elevene fikk ikke vite hvor mange av svarene som kunne være riktige.
Det varierte mellom ett, to, tre og fire rette svar per spørsmål.
Elevene svarte ved å krysse av på et svarark.
Spørsmålene ble mer detaljerte enn på åpne prøver siden svarene stod ved siden av.
Noen av de fiktive svarene ble lagt til som tullesvar mens andre fiktive svar var nærmest lik de rette, bare med ett ord eller to byttet ut -og som dermed gav svaret en annen betydning.

Vi laget en hullnøkkel som vi la oppå svararket og fikk da kjapt markert de riktige svarene på de ferdige prøvene.
Prøven tok noe lenger tid å lage enn en standard åpensvarsprøve. Hullnøkkelen tok litt tid å klippe til også.
Men prøvene var superkjappe å rette :-)

Vi støtte imidlertid på en utfordring. Hvordan skulle vi telle opp poengene for å få et rettferdig resultat?
En elev kunne jo krysse av på alle spørsmålene på arket og få alt rett?

Vi bestemte oss for å gi 1 poeng for hvert svar eleven hadde krysset rett og å trekke 1/2 poeng for hvert kryss de hadde satt feil. Dette informerte vi elevene om på forhånd også så de ikke skulle bli for overivrige i avkryssingen.

En elev som krysset a,b og e, og hvor rett svar var a og b ville da få 1 1/2 poeng.
2 poeng for de rette svarene men minus 1/2 for det de ikke kunne og som var feil.

Resultatene ble ikke helt slik vi forventet.
Elevene spredte seg ut på skalaen når det gjaldt poengsummer, slik de pleier, men
noen av de elevene som fikk flest rette var elever som ellers ikke får så gode resultater på prøver. Etter å ha snakket med dem, sa de at de på andre prøver var usikre på hvordan de skulle ordlegge seg, mens de nå så alternativene og visste hva som var rett med en gang. Veldig kjekt for midt på treet elevene å gå til topps :-)
Noen elever som ellers gjør det bra på prøver begynte å tvile på seg selv og krysset av på dem de var sikre på men unngikk dem de var usikre på -og tapte poeng på det.
En annen erfaring eller tanke vi gjorde oss etterpå var at selv om det ble veldig lettvint å rette prøvene etterpå, kan det å skulle lese spørsmål og svar på ett ark og så overføre kryssene sine til et annet ark ha vært problematisk for enkelte elever.

Tankene vi satt igjen med (prøven ble holdt i fire klasser på trinnet!) var at det var tidsbesparende å ha slike prøver. Vi vil nok prøve det igjen. Og om vi eventuelt fortsetter med det neste skoleår, bør vi kanskje vurdere å ha annenhver prøve åpensvarsprøve og flervalgsprøve.

"Spelling bee" - Stavekonkurranse

Etter å ha ryddet litt og sett gjennom utvalget vi har av gamle filmer -VHS ;-) , kom jeg over filmen "The Girl Who Spelled Freedom". Filmen handler om da en av døtrene i en flyktningfamilie vinner den nasjonale stavekonkurransen. Det finnes flere filmer som omhandler det samme temaet -stavekonkurranser, oftest Spelling Bee.

Noen av fordelene med rettskrivingskonkurranser kan man lese om på de offisielle sidene til  Scripps National Spelling Bee :

Our purpose is to help students improve their spelling, increase their vocabularies, learn concepts, and develop correct English usage that will help them all their lives.

Det burde absolutt være mulig å lage istand noe tilsvarende på norsk? På engelsk? Om ikke på nasjonalt nivå, så ihvertfall på klassetrinnsnivå? Skolenivå? Kommunenivå? Det går også an å ta klassetrinn mot klassetrinn ved å telle opp poeng i forhold til hvor mange runder elevene i en klasse klarte og å sammenlikne gjennomsnittet av det. Dette kan være en artig årlig begivenhet!

Regler:

1. En dommer sier ordet som skal staves.
2. Deltaker nr 1 sier ordet, staver det og gjentar ordet. (Respekt, R-E-S-P-E-K-T, Respekt)
3. Dersom deltakeren ønsker det kan dommeren på oppfordring fra deltakeren gjøre følgende:
1. Gjenta ordet
2. Definere ordet
3. Bruke ordet i en setning
4. Den som staver kan stoppe for å tenke seg om eller begynne å stave på nytt, men da må de samme bokstavene gjentas i rekkefølge denne gangen som den forrige. Deltakeren kan ikke rette opp sine egne feil.
5. Konkurransen deles inn i runder der hver deltaker får sjansen til å stave et ord. Om en staver feil, fullføres likevel runden, men på slutten av runden er de som stavet feil ute av konkurransen.
6. Når det er to igjen:
1. Fremdeles spilles det på runder.
2. Dersom første deltaker staver feil, får den andre deltakeren den første sitt ord og deretter et nytt. Klarer deltakeren å stave begge rett, har han/hun vunnet.
3. Dersom deltaker nr 2 ikke klarer å stave det første ordet rett heller, får deltaker nr en et nytt ord.
4. Dersom deltaker nr 2 klarer å stave rett den første deltakerens ord, men bommer på sitt andre ord, vil første deltaker få prøve seg på det feilstavete ordet og deretter et nytt. Klarer deltakeren dette er han/hun vinneren.

Vårlige fornemmelser :-) Plantetid!

Våren er på full frammarsj og jeg er sikkert ikke den eneste som forbinder det med blomster..?
Planteprosjekt pleier å være nokså vanlige i klasserom rundt om i landet og jeg kan tenke meg det er mange elever som har kommet hjem med karse til påske :-)

Jeg er helt for "learning by doing", som Dewey sa, og da selvsagt også å la elevene plante blomster.
Imidlertid synes jeg det virker som om mange planter fordi elevene skal se utviklingen fra frø til blomst.
Elevene får en stor nok mengde frø til å være sikker på at hver og en av dem opplever å få en ferdig blomst til slutt. Plantene står i vinduskarmen og blir vannet noen ganger i uka.

Flott! ..men det går an å gjøre det om til en enda større læringsopplevelse enn det.

• Hva om hver elev får nøyaktig samme antall frø og så ser man på forventet antall planter utifra spiringsprosenten? Har man 5 frø til hver og det er 80% spiringsgrad så kan dere se hvor mange som får nøyaktig fire blomster og hvor mange som får mer eller mindre enn det.
• Klipp en A5 bok i to og la eleven få bruke det som "Plantejournal" og skrive en setning eller to hver dag om eventuelle endringer på frøene.
• La elevene lage tegninger som beskriver hva de gjør og de ulike utviklingsnivåene plantene er på til enhver tid. Elevene kan lage en "bruksanvisning" der de limer bildene på et ark og skriver ca antall dager fra såing til første spire til første bladpar har spredt seg til eventuelt blomster kommer.
• Gi elevene ulike typer frø og sammenlikn utviklingen. Venndiagram?
• Gi hver elev ett frø hver og forklar at ikke alle planter vil klare seg selv om frøet blir sådd og får alt det trenger av stell og kjærlighet. Se hvor mange som får planter og hvor mange som ikke får. Lærer kan ha noen ekstra som elevene kan få med seg hjem om de skal det til slutt.
• Kan elevene kanskje gi bort plantene sine til eldre på et sykehjem eller aldershjem? Kanskje overrekkelse i forbindelse med sanginnslag eller egne dikt om planter/blomster?
• Lær om hvordan plantenes blader forteller hva slags klima de opprinnelig lever i.. Tykke blader/stengler der det er lite vann, spisse blader der det er for mye vann (så vannet skal renne av igjen) og liknende. Jungel, ørken, norske skoger..
• Hva med å plante matplanter? Lær om spiselige planter i alle former.
• Og om du virkelig er inspirert, hvorfor ikke høre med rektoer om du kan få etablere en skolehage? Se mer info her: skolehage.no
• Medisinplanter, urter og krydder? -Et spennende alternativ evt. utfylling av temaet?
• Se på viktigheten av plassering. Sett et likt antall frø fordelt på en vinduskarm, inne i et skap, i vann hele tiden, uten vann, i et kjøleskap ol. Se på hvordan plantene blir/ikke blir. Og utvid gjerne med å la planter som har vokst seg store og ser like sterke ut, bli fordelt på de samme stedene. Sammenlikn med hverandre og se også om det var likheter mellom frø og planter som var under samme forhold.
• Hvem får den høyeste solsikken i løpet av ferien?

Plant gjerne i tomme melkekartonger som elevene kan dekorere på utsiden om de vil.
Husk på å ha litt sand/småstein i bunnen.

Lykke til!

"Kjæledyr" i klasserommet?

En lokal barnehage har akkurat nå rugekasser på avdelingene og de forventer å få kyllinger i løpet av helgen eller begynnelsen av uka. Personlig synes jeg kyllinger er veldig søte, og skulle ønske min barnehage hadde det da jeg var liten. Dette fikk meg itl å tenke på det å ha "kjæledyr" i klasserommet.
Når jeg leser rundt på amerikanske og britiske lærerforum dukker temaet "class pet" opp og det å ha kjæledyr i klasserommet virker ikke helt uvanlig.

• ansvar
• empati
• positiv fysisk nærkontakt
• en venn å dele hemmelighetene sine med..
• Styrker klassefølelsen, vi-følelsen
• Og noen kan nok se på dem og drømme se bort til et rolig behagelig sted.. ;-)

Fordelene er mange, og særlig for de barna som ikke har mulighet til å ha kjæledyr hjemme.
Selvsagt bør man være sikker på at ingen i klassen er allergisk mot det aktuelle levende vesenet.
I tillegg bør man ha mulighet til å plassere dyret i helgene og feriene . (Noe som gjerne kan gå på rundgang hos de foreldrene og barna som ønsker det, evt kan lærer ha det hjemme).
Kaniner, marsvin og liknende kjæledyr tenker jeg personlig ville blitt stresset av for mye håndtering og flytting frem og tilbake? Jeg vet dessverre ikke så mye om kjæledyrhold på de områdene, men hva med disse?:

• Pinnedyr? Oppbevares i akvarium m/veldig finmasket netting over stick insects
• Maur? Oppbevares i akvarium med meget finmasket netting over eller kjøp en antfarm på nettet -enten med sand eller spesialgele. ant farm ant farm central
• Fisker/akvarium? akvaforum Akvarium kan imidlertid være vanskelig å flytte på.

Personlig synes jeg maur i antfarms virker artige og de er veldig lærerike for barna, samt økonomiske ;-)
Mon tro om jeg må høre med rektor om det er mulig å ha en slik en i klasserommet til høsten? Dollaren og pundet er jo gunstige å handle med akkurat nå også..

Men for all del -husk å ikke innføre dyrene fra utlandet. Pinnedyr og fisker har de fleste dyrebutikker, og maur.. vel, de finnes jo hvor som helst..

Hva gjør man med det valgte klassedyret?

• Studerer
• Lærer fakta
• Tegner
• Tar ansvar og mater
• Skriver historier
• Lager kunstverk
• Sammenlikner med andre insekter/dyr
• Temaarbeid
• Kunst og håndverk
• ...

Prøver.. for eldre elever

Sitter her og vurderer en større prøve (for de eldre elevene) som går over flere kapitler. Den siste tiden har det blitt for det meste prøver med åpne spørsmål. Selvsagt får en et godt overblikk over hva elevene kan og ikke kan, men det tar så enormt lang tid å rette.. I tillegg er jeg litt usikker på om tolkningsevnen min endrer seg i løpet av en lang retteseanse slik at tilbakemeldingene kan bli ulike, basert på om prøven blir rettet først eller sist. Er det slik at forventningene endrer seg i fohold til om de første prøvene en retter er gode eller dårlige? Nå tenker jeg ikke på matematikkprøver men gjerne fag som samfunnsfag, naturfag, norsk, engelsk osv..

Jeg har vært fascinert av "multiple choice" prøver, prøver med flere svaralternativer, og vurderer å bruke en slik. Kom til å tenke på førerprøven slik den var da jeg tok den.

Ett spørsmål -fem svaralternativer.

Hvor mange av svarene som er rette får du ikke vite noe om.

Slik kunne jeg tenkt meg å legge opp prøven:
Ser for meg et ark med spørsmål og svaralternativer og et annet ark hvor man skal registrere svarene (svarark). (Om du lurer på hvorfor jeg vil ha ulike ark, les lenger nede.)
Prøven kan bli gjort vanskelig ved at svarene er ganske like slik at man må ha fått med seg detaljer for å svare rett. Kanskje bare enkelte småord skiller svarene i svaralternativene.
Spørsmålene blir nummerert og svaralternativene får bokstavene A-E.
Svararket blir et rutenett med 6 kolonner der det står "spørsmål" i første kolonne og deretter de fem bokstavene i de resterende kolonnene.

I tillegg til flervalgsspørsmålene ser jeg for meg helt til slutt å ha en åpen oppgave der elevene kan skrive om et valgfritt emne fra kapitlene. Slik ser jeg for meg å kunne skille elevene - i tilfelle noen kun har gjettet og krysset av i tilfeldige ruter.. De kan ha vært heldige og tjent noen poeng på det selv om de ikke kan stoffet.

Kanskje noen lurer på hvorfor jeg vil ha ulike ark til spørsmål og svarregistrering?
En teknikk noen amerikanske lærere bruker er lik den jeg beskriver. Fasitarket til læreren er helt identisk med svararket. På fasitarket klippes det hull/en klipper bort de rutene som tilsvarer riktig svar og så er det bare å legge det oppå elevenes svarark og se om de har kryss i rutene det er hull i. Lærerne bruker markeringstusj og tusjer lett i hver av hullrutene slik at når arket taes bort igjen, har de vist eleven hva som var det rette svaret samt at de får et overblikk over eventuelle andre feilkryss.

Noen andre som har erfaring med multiple choice prøver?

Organisering i klasserommet

Det å ha vikartimer eller å fungere som assistent eller tolærer i andre klasserom kan være veldig spennende og lærerikt og denne uka har jeg fått muligheten til å bli bedre kjent med andre elever, klasserom og organiseringsmåter. Jeg har selvsagt værti andre klasserom tidligere, men nå har jeg hatt muligheten til å tilbringe lenger tid med klassene. Denne gangen har jeg lagt særlig merke til de ulike organiseringsmetodene som finnes i klasserommene.
Selvsagt spiller klasserommets størrelse en rolle i fht hvordan en organiserer det, men jammen er det mye ulik organisering man kan få ut av et lite klasserom også. Kanskje et slikt innlegg hadde passet best på begynnelsen av skoleåret? Tja, kanskje, men det går jo fint an å endre underveis også.

Her er noen observasjoner som jeg har gjort denne uka og i andre klasserom tidligere, i tilfelle andre er nysgjerrige på mulighetene. Eventuelle refleksjoner ble gjort utfra hva jeg så, men hvorvidt organiseringen fungerte bra eller ikke i den aktuelle klassen har selvsagt med flere variabler å gjøre, som elevers personligheter, lærers forventninger, undervisningsmetoder oa.:

• I en klasse sitter elevene i grupper på 6 og 5. Elevene sitter sidelengs ifht tavlen, noe som kunne vært et problem og ført til småirritasjon "Jeg kan ikke se for de sitter i veien for meg". Det virket som om det fungerte greit for læreren som gav elevene oppgaver og organiserte undervisningen ut fra at det var lov til å snakke med lave stemmer sammen mens man jobbet. Mye arbeidsplan og mindre del tavleundervisning i det klasserommet. Det var tydelig at elevene var vant med situasjonen, for de "fløt" rolig rundt i klasserommet og hentet det de trengte for å utføre oppgavene, lånte av hverandre og klarte å unngå å stoppe opp for å snakke med hverandre. Dette må de ha trent på! Litt imponert over at det var mulig, men jeg klarer ikke helt å se for meg at det ville fungert like bra i alle klasserom.. For meg personlig var det litt for mye bevegelese -til tross for at det foregikk stille. Jeg ville nok trengt ro i den form at jeg ikke hele tiden i øyekroken kunne se andre som beveget seg bort fra plassene sine.
• I en annen klasse var det litt bedre plass og organiseringen annerledes. Elevene var delt i fem rullerende grupper. Det var et stort gruppebord med 8 elever i midten av rommet. Også her satt elevene sidelengs mot tavlen. På den ene siden av gruppebordet var pultene satt sammen to og to bak hverandre. 8 elever satt der, fordelt på fire doble bord. På den andre siden av gruppebordet var det fire enkle pulter bak hverandre ved vinduet. Reglne var at på gruppebordet kunne man hviske med hverandre, De som satt ved et dobbeltbord kunne hviske sammen kun de to, mens de som satt på enkeltbord ikke fikk snakke med andre når de jobbet. Elevene rullerte på plasseringene -en uke alene, to uker på gruppebord, to uker med en sidemann og tilbake alene. Elevene visste forventningene som var til hver pultorganisering. Undervisningen foregikk hovedsaklig som tavleundervisning og medfølgende oppgaver etterpå. Elevene som satt alene hadde læreren som hjelp om de lurte på noe. De som ikke satt alene kunne hjelpe hverandre med å forklare -men ikke gi hverandre svarene på oppgavene. Læreren forklarte rulleringen med at alle trenger å lære seg å jobbe på ulike måter. Noen ganger er de alene om noe mens andre ganger kan de ta det opp med en eller flere andre og diskutere.
• Et klasserom hadde elevene sittende en og en på rekke og rad med ansiktet mot tavlen. Det ble litt trangt å gå rundt i rommet, men bortsett fra det virket det som om elevene hadde mulighet til å virkelig konsentrere seg med oppgavene de skulle gjøre. Her var det tavleundervisning og oppgaver etterpå -alt fra samme stolplass. Her skulle ikke elevene hviske sammen men det skulle vært helt stille når de jobbet. Tidligere har jeg likt at elevene sitter en og en, men nå er det en stund siden mine har gjort det og i dette klasserommet kom jeg på hvorfor. Av de klasserommene jeg har besøkt hittil denne uka var det faktisk mest støy og urolighet i det klasserommet der elevene ikke fikk samhandle med andre. Elevene gikk og spisset blyanter og "skulle bare hente noe" og endte opp med å snakke med noen andre elever mye oftere enn jeg så i de andre klasserommene. Mine tanker gikk da til at dette kunne ha noe med at det ble litt ensomt å sitte alene og at fokuset ble rettet mot det å være med andre istedenfor oppgavene de skulle gjøre, for å få litt nærkontakt. Og det er det samme jeg opplevde sist med klassen min også..
• I en mer aktiv klasse jeg har besøkt tidligere, satt elevene i hestesko. Det var generelt mye lyd i det klasserommet, mye pga sterke personligheter og bemerkelsesbehov hos elevene, men også pga at det passet best til undervisningsstilen hans. Læreren, som selv var en energisk mann, sa han etter å ha prøvd alt annet endte opp med hesteskoformasjon i den aktuelle klassen. Undervisningsmetodene fokuserte på presentasjoner og diskusjoner -mye muntlig, og da passet det best om det var plass til aktivitet og at alle kunne se hverandre når de snakket sammen. Det var mye bevegelser til det som ble sagt -og generelt mer fysisk undervisning og fokusering på "learning by doing" noe praktisk. Og da trengte de gulvplass.
• I et klasserom satt elevene en og en med ansiktet mot veggen, skillevegger eller vinduene. Noen elever hadde opphengt alfabet og liknende huskelapper som den aktuelle eleven trengte. Dette gjorde at det ble mye plass til oppbevaringsreoler og utstyr lagret midt i rommet. Foran tavlen var det benker i en hestesko. All instruksjon og undervisning foregikk i hesteskoen. Elevene gikk deretter til plassene sine for å jobbe alene. Det fungerte bedre i dette klasserommet enn i det andre der elevene satt en og en. Mine egne tanker gikk mot at kanskje de fikk tilfredsstilt behovet for fellesskap og nærhet ved å sitte på benkene sammen først? i tillegg måtte de fysisk bevege seg for å komme seg til pultene sine etterpå -noe som ble en liten pause og variasjon før arbeidet tok til på egenhånd? Elevene var aktive i hesteskoen og satt musestille ved pultene sine. Ikke dumt. Må prøve ut den en gang jeg og ;-)

Valentine's Day -søndag 14. februar!!

Neste uke er det morsdag og Valentine's Day på samme dag! En del skoler forkuserer på å ikke feire morsdag og farsdag fordi det blir trist for dem som ikke lenger har en mor eller far. Enda flere skoler velger å ikke fokusere på Valentine's Day som blir ansett å være diktet opp av kommersielle hensikter.

Uansett hva som ligger bak feiringen av en slik dag -så er det kanskje ikke så dumt å ha en dag eller uke der man fokuserer på dem man er glad i og det å være glad i noen? I skolesammenheng kan fokuset gjerne være på det å være glad i venner fremfor en "kjærestekjærlighet".

Om ikke selve Valentine's Day nevnes ved skolen din, kan man uansett ta en uke med fokus på temaet vennskap og kjærlighet.

• 
  
  Klipp, lim og lag et kort til en god venn i klassen (La gjerne elevene få utdelt navnet på en annen elev i klassen og la dem lage kort til den eleven)
• 
  
  Lær å si "Jeg elsker deg" på 20 ulike språk. Sammenlikn eller se på språklige ulikheter.
• 
  
  Snakk om forskjellen mellom å si "jeg elsker deg" på norsk og "I love you" på engelsk -den siste kan bli sagt til familie, venner og kjærester og betyr like mye "jeg liker deg veldig godt og bryr meg om deg" som at man er forelsket i noen.
• 
  
  Les kjærlighetshistorier eller fortellinger.
• 
  
  La elevene få tegne og skrive kjærlighetshistorier
• 
  
  Hva om elevene tar med musikk som handler om kjærlighet og så tegner historien som ligger bak?
• 
  
  Hva med å lage vafler? Vaffelhjerter ;-)
• 
  
  Hjerter i symmetrien?
• 
  
  Kjærlighetsdikt?
• 
  
  Se kjærlighetsfilmer.. Lady og landstrykeren, Titanic, Romeo og Juliet etc..
• 
  
  Se på kvinnesyn og kjønnsrollemønster før og nå.
• 
  
  Lag plakater med gode ord og vonde ord. Ord som er fine å si og høre og ord som ikke er det og bør unngås.
• 
  
  Hva med å fokusere på gode følelser man kan ha for hverandre? Hva som er ok å gjøre og ikke. At det er lov å si stopp når noen gjør noe mot en som en ikke liker eller vil.
• 
  
  Snakk om kjærlighet/vennskap og å støtte hverandre når noen trenger det
• 
  
  I kunst og håndverk er det mye fint man kan lage rundt temaet.
• 
  
  Skriv noe fint om hver elev i klassen og la eleven få alle kommentarene til slutt. Det å føle seg elsket og anerkjent er utorlig verdifullt for elevenes selvfølelse.
• Studie av menneskets hjerte og dets funksjon for kroppen?

For litt bakgrunnsinformasjon om Valentine's Day kan du bl.a se hva Wikipedia har skrevet om temaet.

Clipart finnes bl.a på http://valentines-day-clipart.com/

Gruppearbeid kan igangsettes ved matte- eller bokstavinnlæring

Par-/ gruppearbeid kan være kjekt og lærerikt for alle. Men det kan fortone seg som et fullstendig kaos også til tider ;-) Ikke vær redd for å gi alle gruppemedlemmene bestemte roller. Da kan gruppene bli bedre organiserte. Eksempel: En kan ta notater, en kan passe på at alle får si noe etter tur og ikke avbryter hverandre, en kan være ansvarlig for at alle har noe å gjøre hele tiden og en kan være ansvarlig for kommunikasjon med læreren.

For å dele inn i grupper kan man fint tenke bokstavinnlæring samtidig. Dersom læreren har bestemt hvem som skal være på grupper, istedenfor å si navnene på dem som skal være sammen, gå stille rundt i klasserommet og si (lavt) en bokstavlyd til hver elev. På et gitt klarsignal kan gruppene prøve å finne hverandre ved å si bokstavlyden de har fått. (De som skal være på gruppe har fått samme lyd tildelt)

Grupper kan også finne sammen ved at læreren istedenfor å si navnene på dem som er i gruppene for eksempel gir hver gruppemedlem et tall eller mattestykke som samsvarer. Dette kan fint brukes blant de eldre elevene også. (Dersom det er tre medlemmer på gruppe, kan en f.eks ha fått utdelt tallet 27, en har fått 9 x 3 og den siste har fått 87-60. Eventuelt trenger ingen av dem å ha fått ut kun et enkelt tall men ulike mattestykker..)

5 minutters matteaktivitet og muntlig aktivitet i matte

Tidligere har jeg nevnt norskaktiviteten som handler om å skrive et ord på tavlen og så la elevene få analysere det. Noenlunde det samme er kjekt å gjøre med tall. Skriv et tall på tavlen. La elevene få fortelle alt de vet om tallet; Er det primtall? oddetall? Hvor mange sifre? Men også; La elevene få komme med alle mulige typer regnestykker som får det valgte tallet som svar. Skriv alt opp på tavlen. Prøv å få minst ett regnestykke per elev i klassen og så mange varierte som mulig.

Muntlig aktivitet er en viktig del av alle fag, men ikke sjelden glemmes det litt i mattefaget siden det er resultatene man skriver på papir som teller på eksamen. Imidlertid er samtaler og muntlig aktivitet også  veldig viktige i det faget. Slik kan man lett få overblikk over forståelse -eller manglende sådan hos elevene.

--Når viktige regler blir nevnt, la elevene få gjenta dem muntlig til sidemannen.

--Be elevene diskutere sammen og se om de kan komme på når i den virkelige verden man har behov for den mattekunnskapen de jobber med akkurat da. Skriv ned resultatene.

--I de yngste klassene kan enkelte grunnleggende kunnskaper pugges ved å prate i kor. 1+1 er 2, 2+2 er 4 etc. Gå gjennom de viktigste enten det er pluss og minus eller gangetabellen. Rams sammen opp mattestykkene med svar, om morgenen, til lunsj og på ettermiddagen og snart kan elevene dem utenat.

--Lær tallene på tegnspråk!

--Ta muntlige regnefortellinger for å skjerpe tankegangen i matte.

--Ha et "ukas problem" -problemløsningsoppgave som klassen sammen kan løse -det å diskutere alternativer muntlig er en viktig arbeidsmetode.

--Gruppearbeid med vanskelige problemløsningsoppgaver? Konkurranse mellom gruppene om hvem som klarer å løse flest?

100th Day!

Neste uke en gang vil de fleste passere den 100. skoledagen dette skoleåret :-)

I Norge er det ingen tradisjon for å gjøre noe utav det, men i land som USA benyttes det som en anledning til å feire! Særlig småksoletrinnet gjør mye utav dagen men de eldre klassene kan fint ha 100 som tema en hel dag de også. Bøker er skrevet og et stort antall undervisningsplaner er laget for den spesielle dagen. Søk og du skal finne ;-)

På den 100. skoledagen skal en fokusere på tallet 100.

--Det er kjekt om elevene kan ta med en samling av noe de har 100 av. Om de ikke har en samling av noe spesielt kan det være 100 cheerios, fargeblyanter, klistremerker eller annet. Samlingene kan vises frem og man kan gjette hvilken samling som er tyngst, lettest etc. Lag gjerne diagrammer for å vise resultatene.

--Lag medaljer eller hatter med tallet 100 på som elevene kan ha hele dagen. Medaljene kan eventuelt overrekkes på slutten av dagen i en "høytidelig" seremoni der de etter tur gratuleres for vel overstått 100 dager på skolen.

--Skriv 100 ord som begynner på en bestemt bokstav

--Nonstop. Tell 100 nonstop og se etterpå hvor mange det er av hver farge -sorteres. Lag statistikk

--Trill en terning 100 ganger. Se hvilket tall som kommer flest ganger. Dersom flere elever gjør det samme, se om resultatene blir like.

--Tell til 100 forlengs og baklengs. Se hvem som teller raskest.

--Tell til 100 på engelsk eller et annet språk.

--Gjør prikk til prikk oppgaver fra 0-100.

--Tegn eller skriv om hvordan verden ser ut om 100 år

--Gjett og finn ut hvor langt 100 legoklosser vil rekke om de settes ved siden av hverandre.

--Spill bingo med tallene 0-100 ...

--100 steder klassen kunne tenkt seg å reise til

Se mange flotte aktiviteter for den 100. skoledagen andre steder på nettet:

Celebrate the 100th Day in 100 ways -EducationWorld

100th Day - AtoZteacherstuff

100th Day -med bilder fra aktiviteter

100th Day activities - Teachers first

Dette er bare en brøkdel av alt som finnes om temaet.

Årets lærer

Jeg leste på bloggen Ny skolehverdag og deretter på bt.no om Bergen kommunes forslag om å nominere "årets lærer". Elever skal kunne stemme på sin favorittlærer og vinneren vil få heder og et stipend.

Dette har visstnok møtt kraftig kritikk fra flere hold av personer både innen og utenfor skolevesenet.
Jeg forstår kritikken når det gjelder hvordan de har tenkt å komme frem til årets lærer -elevene nominerer.
Årets lærer blir utnevnt i andre land også, men der er det gjerne foreldrene som kan nominere og de nominerte lærerne blir deretter tatt nærmere i øyesyn av en egen komitè.

Her er eksempelvis noen kriterier fra Savannah-Chatham County i Georgia, USA ( For å se nærmere på dette eksempelet, se her) :

 The candidate for Teacher of the Year should be:

 An exceptionally dedicated, knowledgeable, and skilled teacher who is planning to continue in active teaching status

A teacher who inspires students of all backgrounds and abilities to learn

A teacher who has the respect and admiration of students, parents, and colleagues

A teacher who plays an active and useful role in the community as well as in the school

A teacher who is poised, articulate and possesses the energy to withstand a taxing schedule

A teacher who has a length of service of 3 or more years with current school as a teacher

Certification and credentials must be current and valid. Teachers with Provisional Certificates are not eligible.

Demonstrates high motivation, initiative, integrity, leadership skills, commitment, and exceptional judgment

Og her er kriteriene Bergen kommune har til årets lærer:

 Kriteriene som foreslås er delt opp i tre kategorier:

* Faglige: Kompetanse, god pedagog, god på å motivere til læring, gir elevene den opplæringen de har krav på og viser til gode læringsresultater.

* Sosialt: Skaper et trygt læringsmiljø, omsorgsfull, ser og hører hver elev, en som elevene føler de blir tatt på alvor av.
* Ellers: Forbilde med hensyn til verdier og holdninger, inngir tillit og trygghet, en som samarbeider godt med foreldrene.

Janteloven har nok også en del med kritikken å gjøre. Man skal ikke tro man er noe -og særlig ikke innen yrker som læreryrket der utøverne ofte forventes å ha hatt et kall for det å undervise før de i det hele tatt begynte på lærerskolen.

Dersom dette gjennomføres og årets lærer blir valgt, hvorfor kan ikke da den mottakende lærer få lov til å ta imot prisen uten dårlig samvittighet? Dersom kriteriene, standarden og utvelgelsen skjer på en profesjonell måte, synes jeg dette høres ut som et spennnende initiativ :-)
                                       Ville du sagt nei takk til prisen og stipendet om det ble tilelt DEG?

Nysgjerrigper 2010

Ikke glem nysgjerrigperkonkurransen for 1. - 7. trinn! Sjekk ut nysgjerrigper.no for mer info! Frist for innsendelse av elevenes/klassens prosjekter er 1. mai 2010.

Til de av dere som ønsker å delta i årets nysgjerrigperkonkurranse (Les mer her), vil jeg minne om at fristen for å søke om støtte fra nysgjerrigperfondet er 15. februar. Pengene kan gå til aktiviteter som er nødvendige for å få gjennomført prosjektet.

Arrangement for/med foreldre styrker skole-hjem samarbeidet!

Noen ganger i året forventes det at foreldre/søsken og evt besteforeldre skal få komme innom skolen.

Jeg husker det første året jeg jobbet som kontaktlærer. Jeg var ikke sikker på hva vi skulle invitere foreldrene til og foreldrekontaktene var også noe usikre og ønsket forslag. Da var det kjekt å ha gode kolleger som kom med noen av de aktivitetene de pleide å ha med foreldrene. Her er forslag til hva som kan være kjekt å gjøre (egne og gode tidligere kolleger sine forslag):

• 
  
  Spillkveld. Alle tar med et spill og så kan foreldre og barn spille sammen.
  
  
  
• 
  
  Sangkavalkade. Jeg tror det er ganske vanlig å ta en "sangkavalkade" for foreldrene. Sanger elevene har lært kan synges - inviter gjerne foreldrene til å bli med eller prøv å lære dem en av sangene. Særlig morsomt kan det være med bevegelsessanger. Kaffe/te og kaker etterpå.
  
  
  
• 
  
  Bakekurs/matlaging. Del foreldre og elever opp i grupper og la dem på rundtur få bake sammen -endes med å spise bakverket, selvsagt ;-) Dersom noen av elevene har en annen kulturell bakgrunn, la gjerne noen fra familien hans/hennes vise hvordan mat fra deres kultur lages. Vær i så fall oppmerksom på at minst en av rettene er noe som alle vil like -rundstykker, ris eller liknende så det blir en positiv opplevelse for familiene.
  
  
  
• 
  
  Quiz-kveld!  Inspirert av "Are you smarter than a fifth grader?" kan det være kjekt å på slutten av skoleåret ta en konkurranse. Elever mot foreldre i elevenes pensum for det skoleåret. (Her er det helt åpent for hvem som vinner -ofte har foreldrene glemt mye av de mest elementære kunnskapene) Ha gjerne en premieutdelig på slutten! Ha det gjerne som en årlig tilstelning.
  
  
  
• 
  
  Gå tur. Avtal å møtes for å gå tur et bestemt sted. Som lærer viser man ekstra engasjement og får positive tilbakemeldinger om man tar med seg sin egen familie på turen. Det viser at man føler seg som en del av klassen, bryr seg og ønsker å fortsette som lærer i klassen.
  
  
  
• 
  
  I første/andre klasse kan det om høsten være kjekt å invitere foreldre og elever på elevlaget grønnsakssuppe og refleksgjemsel. Be alle ta med lommelykt og refleks (evt bruk det som en anledning til å dele ut reflekser/refleksvester til elevene og snakke om ferdsel i trafikken) og gå ut og lek gjemsel i mørket. Forelder og barn kan godt være nødt til å holde hender elle noe som gjør at de må være sammen) Trygt for de mørkredde. Småskummelt for de som liker at det kiler i magen.
  
  
  
• 
  
  Julespill eller skuespill som avslutning om sommeren. Det finnes flere jule-/skuespill manuskripter på nettet. Vær obs på at noen historier og bøker av enkelte forfattere må man søke om å få lov til å sette opp dramatisering av.
  
  
  
• 
  
  Ønsk foresatte til temakveld. Etter å ha jobbet med et tema over en periode kan det være kjekt å lage utstilling og å forberede en liten presentasjon fra temaet. "Velkommen til vikingtiden!"
  
  
  
• 
  
  Poesiaften! Etter å ha jobbet med dikt en periode, hvorfor ikke invitere foreldrene på poesi aften? Gjør klar en barstol og legg gjerne et stoff over den -hvor dikterne skal sitte og lese diktene sine. Kjøp inn stearinlys og bruk plast champagneglass fylt med mozell. Server gjerne druer til. Øv godt på å lese med innelevelse!
  
  
  
• 
  
  Lesevake. Fra 1. klasse kan elevene overnatte på skolen og ha "lesevake". Elevene tar med soveposer og bøker de liker å lese. Frivillige foreldre kan være med og passe på. Bruk gjerne anledningen til å ha innsamling til en fadderlandsby eller et valgt godt formål. Å ha mål om å lese et visst antall sider i løpet av natten kan være en god ide og. Kanskje kombinert med leselystaksjonen? Pass på å avklare ifht alarmer på skolen og gjør det klart for elevene hvor de kan gå og ikke..
  
  
  
• 
  
  Grillfest! Flott og enkel måte å stelle istand et uformelt møte med familiene. Enten i skolegården eller på et annet avtalt sted -gjerne i skogen. :-)
  
  
  
• 
  
  Frilek. Bruk fotballer, strikk, ringspill og andre uteleker og inivter til lekekveld ute.
  
• Dersom klassesamholdet ikke er så bra, er vennegrupper/klasseklubb supre. Klassen deles på tvers av de vanlig konstellasjonene -4-5 på hver gruppe- og så skal hver familie etter tur invitere hjem elevene i sin klasseklubb. Foreldrene blir da bedre kjent med andre barn i klassen.
  
  
  

De fleste tilstelninger på kveldstid er det foreldrerepresentantene som er ansvarlig for, men det vil nok bli positivt mottatt om læreren kommer med froslag til noe klassen kan gjøre med/for foreldrene. Læreren må heller ikke møte opp på tilstelningene, men det vil bare være positivt om man gjør det. Jo bedre man kjenner foreldrene i en uformell setting, jo lettere vil det være å vite hvordan man skal forholde seg til dem og samtale og samarbeide videre med dem.

Bare ikke glem å ha system på hvem som tar med kaker og kaffe.

Er det jevn fordeling av kjønn, la guttene ta noe å spise og jentene kaffe/te -og husk å bytte neste gang!

Eller man kan lage liste hvor man deler klassen i to (gjerne i to alfabetisk) og bruk det som utgangspunkt.

Flashcards

Akkurat nå sitter jeg og lager flashcards til elevene.

Jeg har laget en tabell som jeg bruker til å skrive en definisjon/forklaring i hver rute.

Tanken er at elevene (mellomtrinn) skal klippe ut rutene, bruke bøkene sine til å finne ut hva det er definisjon på og så skrive ordet på baksiden. Deretter kan de bruke dem til å spørre seg selv og sjekke om de kan det skal kunne. De skal få litt tid til å spørre hverandre to og to også. I tillegg tenkte jeg å gi dem en blank tabell også med ruter på samme størrelse, hvor de kan klippe ut og skrive sine egne definisjoner eller viktige ting fra boka og et stikkord til å hjelpe dem å huske det.

Ser for meg at studieteknikk kan være greit å få inn så tidlig som mulig ;-)

Flashcards er enkle å lage og kan selvsagt lamineres så de bevares lenge.

Tidligere har jeg også laget flashcards

• 
  
  i norsk med ord som "vokaler" og "konsonanter" på ene siden og bokstavene på den andre.
  
  
  
• 
  
  med ord som kommma, utropstegn, kolon etc. og forklaring på når de brukes på andre siden
  
  
  
• 
  
  i matte med oppgaver som 5+ _=8 eller vanlige pluss, minus og gangestykker og det manglende tallet på baksiden
  
  
  
• 
  
  i fremmedspråk med norsk ord på ene siden og annet språk på den andre
  
  
  
• 
  
  i samfunnsfag med viktige personer eller datoer på en side og hva som hendte på den andre
  
  
  

På "blanke ark" brukte de også flashcards. Jeg har som regel latt elevene holde dem i hånden for å kunne snu dem og se på baksiden, men i programmet puttet elevene kortene inn i et hull som var laget øverst i en melkekartong. Bunnen av kartongen har de nok laget skrå for der var det en åpning som kortene kom ut igjen fra, med andre siden opp. Jeg har ikke prøvd det selv, men kan ikke se for meg at det skal være så vanskelig å få ordnet det? Bare husk å vaske melkekartongen godt først ;-)